Helsepersonells taushetsplikt er avgjørende for tilliten til helse- og omsorgstjenestene. Taushetsplikten gjelder også overfor frivillige organisasjoner og hjelpere jf. helsepersonelloven § 21 (lovdata.no). Helsepersonell kan ikke dele taushetsbelagte opplysninger med frivillige uten at det foreligger samtykke eller et unntak fra taushetsplikten.
Å overholde taushetsplikten er først og fremst det enkelte helsepersonellet sitt ansvar, men sykehjem, sykehus og andre helse- og omsorgstjenester skal tilrettelegge for at de ansatte kan oppfylle dette ansvaret. Tjenestene må organiseres slik at det er praktisk mulig å overholde taushetsplikten og utføre tjenester uten å røpe taushetsbelagte opplysninger til andre, herunder frivillige. Godt tilrettelagte bygninger og arealer kan gjøre det enklere å overholde taushetsplikten. Når det er frivillige til stede i fellesarealer, må ansatte være bevisste på å ikke dele taushetsbelagt informasjon. Hvis dagligstuen er det eneste aktuelle fellesrommet på institusjonen, må virksomheten vurdere konkret om frivillige kan oppholde seg her av hensyn til taushetsplikten. Det må også vurderes hvordan taushetsplikten kan overholdes ved besøk av frivillige på pasientrom der det ligger flere pasienter.
Med samtykke fra pasienten eller brukeren kan helsepersonell videreformidle nødvendige taushetsbelagte opplysninger til en frivillig hjelper. Hvis pasienten eller brukeren ikke har samtykkekompetanse i spørsmålet om å videreformidle taushetsbelagte opplysninger, kan nærmeste pårørende samtykke til videreformidling. Samtykke skal dokumenteres i pasientjournalen.
Selv om det foreligger gyldig samtykke, er det viktig å begrense informasjonen til det som er nødvendig for utførelsen av oppgavene. Det er enklere å vurdere hvilke opplysninger den frivillige trenger, hvis den frivillige har klart definerte oppgaver. Deling av unødvendige taushetsbelagt informasjon må unngås. Ansatte kan snakke om generelle temaer som ikke bryter taushetsplikten, for eksempel trivsel, aktiviteter, eller daglige rutiner. Ansatte må unngå å diskutere pasienten eller brukerens helsestatus, diagnoser, behandlingsplaner eller andre sensitive opplysninger med frivillige.
De fleste frivillige organisasjoner og mange kommuner og sykehus har en ordninger de den frivillige skriver under på en taushetsavtale eller taushetserklæring. I tilfeller der pasienten eller brukeren eller nærmeste pårørende gir samtykke til at helsepersonell aktivt kan videreformidle taushetsbelagte opplysninger, bør også den aktuelle virksomheten vurdere å inngå taushetsavtale med den frivillige.
Gjennom taushetsavtalen forplikter den frivillige seg til å ikke videreformidle opplysninger om pasienter, brukere og pårørende som vedkommende blir kjent med eller erfarer i forbindelse med frivillig arbeid. Avtalen omfatter også det å ta og eventuelt dele bilder/video.
En taushetsavtale er noe annet enn helsepersonellets lovpålagte taushetsplikt og må ikke forveksles med denne. Taushetsavtalen med den frivillige fritar ikke helsepersonellet fra deres taushetsplikt overfor den frivillige. Videreformidling av taushetsbelagte opplysninger til en frivillig uten samtykke, innebærer brudd på taushetsplikten.
Besøk av større grupper frivillige i fellesarealer, som for eksempel et kor eller en barnehage krever normalt ikke skriftlig taushetserklæring fra kordeltakerne eller barnehagebarna. Koret bør uansett orienteres om at de av respekt for pasienter og brukere ikke deler det de observerer. Barna bør få alderstilpasset informasjon om hvordan vi tar hensyn til de som er på for eksempel sykehuset, sykehjemmet eller dagsenteret.
Se mer informasjon om den helserettslige taushetsplikten i rundskriv til helsepersonelloven (helsedirektoratet.no).