Bakgrunn og formål
Norske myndigheter har over mange år gitt føringer om styrket samarbeid mellom helse- og omsorgstjenestene og frivilligheten. Noen nyere eksempler: Meld. St. 24 Lindrende behandling og omsorg (2019 - 2020), Meld. St. 15 (2022-2023) Folkehelsemeldingen, Meld. St. 24 (2022-2023) Fellesskap og meistring. Bo trygt heime, Meld. St. 9 (2023-2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024 - 2027 (regjeringen.no)
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten har en plikt til å legge til rette for samarbeid med brukergruppenes organisasjoner og med frivillige organisasjoner som arbeider med de samme oppgaver som helse- og omsorgstjenesten, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-10 (lovdata.no). Spesialisthelsetjenesten er ikke pålagt en tilsvarende plikt.
Frivilligheten har en viktig rolle i samfunnet. De fleste kommuner har en frivilligsentral. Frivilligsentralene skal stimulere til frivillig innsats, være åpne møteplasser for befolkningen og være et bindeledd mellom kommunen og frivillig sektor (Forskrift om tilskudd til Frivilligsentraler (lovdata.no). Kommuner og sykehusene kan også ansette egne frivillighetskoordinatorer.
I kommunene foregår frivillig innsats innenfor et bredt spekter av oppgaver, som idrett, kultur, helse og omsorg og på folkehelseområdet med temaer som inkludering, møteplasser og fellesaktiviteter. Eksempler på frivillig innsats i kommuner er besøks- og aktivitetsvenner, turgrupper, kulturelle aktivitetstilbud som musikk og underholdning og trivselstiltak for å forebygge ensomhet. Frivillige bidrar med transport til og fra aktiviteter og venner, og som trenere og assistenter ved deltakelse i fritidsaktiviteter innenfor for eksempel idrett eller musikk.
Selv om spesialisthelsetjenesten ikke har en lovfestet plikt til å legge til rette for samarbeid med frivilligheten, er det likevel mange sykehus som har et samarbeid med pasientorganisasjoner, frivillige organisasjoner og frivillige enkeltpersoner. Et vanlig eksempel er ordningen med frivillige sykehusverter. Sykehusvertene hjelper pasienter og pårørende med å finne frem på sykehuset, og tilbyr for eksempel følge til riktig avdeling eller poliklinikk.
Parallelt med føringene om styrket samarbeid med frivilligheten har Helsedirektoratet fått henvendelser både fra frivilligheten og fra helse- og omsorgstjenestene. Det har kommet ulike spørsmål knyttet til hvilke regler som gjelder for samarbeidet. Spørsmålene gjelder særlig samarbeid mellom den kommunale helse- og omsorgstjenesten og frivilligheten. Samlet viser henvendelsene at det er mye usikkerhet om regelverket når helse- og omsorgstjenesten samarbeider med frivilligheten.
Når frivillige tilbud og bistand gis som et supplement til kommunens eller sykehusets tjenestetilbud, må brukermedvirkning, forsvarlighet, pasientsikkerhet og personvern ivaretas. Helsedirektoratet ønsker gjennom rundskrivet å bidra til god overholdelse av regelverket i samarbeidet med frivilligheten. Rundskrivet beskriver og klargjør de rettslige rammene for samarbeidet og gir et grunnlag for utarbeidelse av lokale rutiner i kommuner og sykehus.
Ved samarbeid på helse- og omsorgstjenestenes område, og særlig der pasienten eller brukeren har alvorlig demens eller andre omfattende hjelpebehov, kan forholdet til regelverket bli utfordret. Eksempler på situasjoner som må unngås er:
- at tjenesten overlater oppgaver de selv har plikt til å yte til frivillige
- mangelfull involvering av pasienter, brukere og pårørende, med begrenset mulighet til å takke ja eller nei til frivillige tilbud
- deling av opplysninger i strid med taushetsplikten, ved at frivillige får tilgang på taushetsbelagte opplysninger uten at det er samtykket til dette
- at tjenestenes bruk av frivillige utfordrer pasientsikkerheten i tilfeller der pasient eller bruker har redusert evne til å ivareta egne interesser (for eksempel der pasient eller bruker har demens eller utviklingshemming)
Situasjoner beskrevet over vil være uheldig også for frivilligheten selv. Potensielt alvorlige hendelser som kan følge av slike mulige brudd på regelverket, vil kunne skade frivillighetens omdømme og svekke dens viktige rolle i samfunnet. Videre vil det kunne gjøre det vanskeligere for kommunen å samarbeide med frivillige organisasjoner. God overholdelse av regelverket er derfor en viktig forutsetning for samarbeidet mellom helse- og omsorgstjenesten og frivilligheten.
Målgruppe
Målgruppen for rundskrivet er:
- virksomheter og ledere i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten
- private tjenesteytere, herunder frivillige og ideelle organisasjoner, som yter helse- og omsorgstjenester etter avtale med kommunen eller regionalt helseforetak, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 siste ledd og spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a 7. ledd (lovdata.no)
Virksomhetsledere har ansvar for å utarbeide nødvendige rutiner og gi nødvendig opplæring om roller, taushetsplikt mv. til ansatte som skal samhandle med frivillige på arbeidsplassen.
Rettslige rammer
De viktigste rettslige rammene på området består av:
- lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)
- lov om helsepersonell mv. (helsepersonelloven)
- lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven)
- lov om spesialisthelsetjenesten mm. (spesialisthelsetjenesteloven)
Rundskrivet beskriver de konkrete bestemmelsene med særlig betydning for samarbeidet mellom helse- og omsorgstjenestene og frivilligheten.
Virkeområde og avgrensninger
Rundskrivet omhandler samarbeidet mellom helse- og omsorgstjenesten og frivillige organisasjoner, lag, foreninger og frivillige enkeltpersoner.
I rundskrivet forstås «frivillige» som personer som bidrar med sin tid, innsats og engasjement uten økonomisk vederlag, til beste for andre enn nære slektninger. Hvis en som er pårørende til en pasient eller bruker på et sykehjem hjelper også andre pasienter eller brukere mens vedkommende er til stede på sykehjemmet, kommer reglene for samarbeid med frivillige til anvendelse også overfor ham heller henne.
Rundskrivet omhandler ikke helse- og omsorgstjenestens samarbeid med frivillige akutthjelpere. For veiledning om de rettslige rammene for dette samarbeidet, se nasjonal veileder: Etablering av akutthjelperordningen – Helsedirektoratet.
Samarbeid med frivilligheten på folkehelseområdet reiser få problemstillinger opp mot helselovgivningen. Slikt samarbeid faller derfor utenfor rammene for dette rundskrivet. Rundskrivet omhandler heller ikke samarbeid med frivilligheten innenfor andre samfunnsområder.