Første ledd: I § 25 annet ledd er det gjort unntak fra kravet om at faglig ansvarlig skal treffe vedtak om tvangsmidler. I akutt nødsituasjon kan dette gjøres av ansvarshavende ved avdelingen.

Denne type vedtak kan ikke treffes av faglig ansvarlig som er psykologspesialist.

Annet ledd: Vedtak om bruk av korttidsvirkende legemidler treffes av lege. Dersom faglig ansvarlig er lege vil det være naturlig at det er vedkommende som treffer vedtak om også denne type tvangsmidler.

Tredje ledd: Pasient og nærmeste pårørende skal underrettes om vedtaket så snart som mulig. Underretning skal i utgangspunktet gis skriftlig, det vil i praksis si i form av en kopi av vedtaket. Underretningen må opplyse om vedtaket og begrunnelsen for dette. Det skal videre gis opplysninger om klageadgang, klagefrist, klageinstans og den nærmere fremgangsmåten ved klage.

Bestemmelsen presiserer at pasienten kan motsette seg at nærmeste pårørende informeres om vedtak etter dette kapittelet (forskriften kapittel 3). Forskriften kapittel 3 omfatter tiltakene skjerming, undersøkelse og behandling uten eget samtykke og tvangsmidler, men den samme reservasjonsretten må antas å gjelde andre tiltak etter lovens kapittel 4 (bortsett fra vedtak om overføring i psykisk helsevernloven § 4-10).

Selv om pasienten motsetter seg at nærmeste pårørende får underretning om vedtak etter kapittel 4, vil nærmeste pårørende likevel ha rett til informasjon om pasienten helsetilstand og den helsehjelpen som følger av vedtaket dersom forholdene tilsier det eller pasienten åpenbart ikke kan ivareta sine interesser på grunn av sin psykiske forstyrrelse (pasient og brukerrettighetsloven § 3-3 første og andre ledd). Informasjonen er viktig for at pårørende skal kunne ivareta pasientens rettigheter, særlig medvirkning til valg av behandling (pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1) og klagerettighetene. Det kan etter direktoratets syn ikke ha vært hensikten at forskriften § 27 skal avskjære den rettsikkerhetsgarantien som ligger i at nærmeste pårørende blir informert og kan støtte opp om pasientens rett til helsehjelp, så vel som verne mot mulige ulovlige inngrep, der pasienten ikke selv kan ivareta sine interesser, dvs. når pasienten ikke har samtykkekompetanse ift. helsehjelpen. Dette er særlig aktuelt merke seg i relasjon til vedtak om behandling uten eget samtykke (§ 4-4). I disse sakene vil pasienten mangle samtykkekompetanse - og presumptivt være ute av stand til å ivareta sine egne interesser i relasjon til helsehjelpen - dersom han/hun er underlagt tvang på grunnlag av behandlingsvilkåret (§ 3-3 nr. 3 bokstav a)).

Fjerde ledd: Det må fortløpende tas stilling til om vedtak skal opprettholdes. Bestemmelsen er et utslag av det generelle forsvarlighetskravet nedfelt i helsepersonelloven § 4. I vurderingen skal det tas hensyn til pasientens syn på saken, jf. forskriften § 15. Dersom det foretas vesentlige endringer i behandlingsopplegget skal det treffes nytt vedtak.

Se også Helsedirektoratets fortolkning 18/15694-3 om informasjon til pårørende (PDF).