Vedlegg 13 til § 5-4 - Fastlegeavtalen

Sist endret 01.07.2004.

Del I Generelle bestemmelser

1.1 Forankring

Denne avtalen er inngått under henvisning til kommunehelsetjenesteloven §§ 1-3, 1-3a, 2-1a, 4-1, 4-2 og 5-1 og spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 med tilhørende forskrifter.

1.2 Virkeområde

Denne avtalen omfatter økonomiske vilkår for leger i fastlegeordningen, bestemmelser om listeregulering, tilskudd til leger i særskilte kommuner og bestemmelser om godtgjøring i kommuner der fastlegeordningen er suspendert.

Avtalen omfatter også bestemmelser om driftstilskudd for legespesialister med avtalepraksis med de regionale helseforetakene.

Avtalen omfatter bestemmelser om honorartakster for allmennleger og for legespesialister med avtalepraksis med de regionale helseforetakene.

1.3 Partsforhold

Parter i denne avtalen er staten ved Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Kommunenes Sentralforbund og NAVO/de regionale helseforetakene på den ene siden og Den norske lægeforening på den andre siden.

1.4 Andre avtaler

Det er inngått rammeavtale mellom Kommunenes Sentralforbund og Den norske lægeforening om drift av allmennpraksis i fastlegeordningen i kommunene (kommuneavtalen). Avtale er også inngått mellom Oslo kommune og Den norske lægeforening. Det er også inngått tariffavtale for allmennleger innenfor fastlegeordningen som har ansettelsesforhold i kommunen. Det er inngått rammeavtale mellom NAVO/de regionale helseforetakene og Den norske lægeforening om avtalepraksis for legespesialister. Denne avtale og sentral kommuneavtale skal ved senere revisjon søkes forhandlet og tatt stilling til samlet, med mindre partene er enige om å fravike dette.

1.5 Varighet mm

Denne avtalen gjelder fra 1. juli 2004 til 30. juni 2005.

Det vises for øvrig til forhandlingsprotokoller av 21. juni 2004.

Del II Allmennleger

2.1 Basistilskudd for allmennleger

Kommunen utbetaler allmennlegene basistilskudd per registrert person på legens liste. Fra 1. juli 2004 er basistilskuddet kroner 311,- per år per person.

2.2 Basistilskudd i kommuner med under 5000 innbyggere

I kommuner med mindre enn 5 000 innbyggere skal det i tillegg til basistilskudd etter punkt 2.1, gis et utjamningstilskudd til fastleger dersom gjennomsnittlig listelengde i kommunen er lavere enn 1 200 personer. Utjamningstilskuddet skal svare til differansen mellom basistilskudd for referanselisten på 1 200 personer og gjennomsnittlig listelengde for antall opprettede fastlegestillinger eller hjemler i kommunen. Utjamningstilskuddet er likt for alle fastlegene i kommunen uavhengig av den enkeltes listelengde.

2.3 Listeregulering

2.3.1. Eventuell endring av listetak som kan pålegges etter § 12 a i fastlegeforskriften

Kommunen kan stille vilkår om at den enkelte fastlege påtar seg ansvar for et nærmere bestemt antall personer. Det antall personer kommunen kan pålegge er fastsatt i fastlegeforskriften § 12 a. Fra innføringen av fastlegeordningen er antallet fastsatt til 1 500 ved fulltids kurativt årsverk.

Dersom det etter innføringen av reformen er behov for endringer av denne bestemmelsen skal partene drøfte alternative løsninger. Basert på drøftelsen med partene kan departementet foreta endringer i forskriften etter ordinær høring. Ved vurdering av om tallet skal endres skal det bl. a. legges vekt på endringer i helsetjenesten, spesielt oppgaveoverføring til fastleger, arbeidsvolum og omfanget av de arbeidsoppgaver som er eller vil bli tillagt fastlegen.

Protokolltilførsel: Fra statens side legges det til grunn at eventuelle endringer i fastlegeforskriften § 12 a, ikke vil bli gjort uten at Den norske lægeforening og Kommunenes Sentralforbund gir sin tilslutning.

2.3.2. Åpning av lukkede lister

Lister som er lukket, åpnes automatisk når antallet på listen faller til 20 under det tak som er satt for praksisen. Legen skal få melding når listen lukkes eller åpnes.

2.3.3. Tilgang til lukkede lister

Selv om listen er lukket har likevel følgende rett til å bli tatt inn på listen:

1.      Barn under 16 år av allerede tilmeldte

2.      Tidligere tilmeldt som flytter tilbake til kommunen etter midlertidig flytting til en annen kommune i en periode som ikke overstiger tre år.

2.3.4. Samlet husstand ved listereduksjon

Ved listereduksjon holdes familie registrert bosatt i samme husstand samlet på en liste.

2.4 Godtgjørelse til leger ved suspensjon av fastlegeordningen

Leger i kommuner der fastlegeordningen er suspendert godtgjøres med et tilskudd fra kommunen på kroner 480.100,- per år for fullt kurativt årsverk. Tilskuddet avkortes i forhold til eventuelt redusert kurativt arbeidstid. Leger som ved suspensjon er fastlege i kommunen skal likevel ikke ha lavere tilskudd per måned enn gjennomsnittlig basistilskudd de siste tre månedene før suspensjon. For øvrig kan legen kreve honorartakster i henhold til punkt 4.1 i denne avtalen.

For å få kommunalt tilskudd må legen ha avtale med kommunen. Avtalen mellom Kommunenes Sentralforbund og Den norske lægeforening om drift av fastlegepraksis skal gjelde så langt det passer.

Del III Spesialister med avtalepraksis

3.1 Driftstilskudd for leger med driftsavtale med de regionale helseforetakene

De regionale helseforetakene yter driftstilskudd til leger med avtale om avtalepraksis, jf avtale mellom de regionale helseforetakene og Den norske lægeforening om avtalepraksis for legespesialister.

Driftstilskuddet betales etter følgende skala:

Plassering i klasse baseres på den enkelte spesialists behov for rom, teknisk utstyr og hjelpepersonell. Plasseringen skjer etter lokale forhandlinger mellom de regionale helseforetakene og den enkelte spesialist.

Driftstilskuddet utbetales forholdsmessig etter legens avtalte tid for behandlende virksomhet i privat praksis. Det kan ikke inngås driftstilskuddsavtaler som utgjør mindre enn 1/5 av fullt driftstilskudd. Nærmere bestemmelser i forbindelse med driftstilskuddet er gitt i avtale mellom NAVO/de regionale helseforetakene og Den norske lægeforening om avtalepraksis for legespesialister.

Når de regionale helseforetakene setter som vilkår at avtalepraksisen skal utøves fra flere kontorsteder, fastsettes kompensasjonen for dokumenterte merkostnader etter drøftinger mellom foretaket og den enkelte spesialist.

Del IV Honorartakster og tilskudd til fellesformål

4.1 Honorartakster

Leger med fastlegeavtale og legespesialister med avtalepraksis med de regionale helseforetakene kan kreve honorarer i henhold til den avtalte Normaltariff for Den norske lægeforening gjeldende fra 1. juli 2004, jfr. vedlegg.

Merknad: Partene viser til Forskrift om prisopplysning ved legetjenester m.m av 1. januar 1994 nr 66.

Forskriften pålegger legene å ha oppslag som viser prisene for de enkelte tjenester, på venteværelse eller annet sted som er lett synlig for pasienten. Men pris menes i forskriften den egenandel pasienten selv skal betale. I henhold til forskriften skal pasientene uoppfordret gis kvittering hvor prisene på de enkelte tjenester er spesifisert.

4.2 Tillegg for leger med særlig høy husleie

Leger som i henhold til tidligere avtale om driftstilskudd og takster har fått tilskudd for særlig høy husleie, beholder tilskuddet som en personlig ordning så lenge legen fortsatt driver fra samme lokaler. Ved flytting til andre lokaler bortfaller tilskuddet. Høyt tilskudd utgjør kr 25 000 per år og lavt tilskudd utgjør kr 15 000 per år. Tilskuddet reguleres ikke.

4.3 Tilskudd til fellesformål

Folketrygden yter i perioden 1.7. 2004—30.6. 2005 1,8 millioner kroner til Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger, 35,4 millioner kroner til Fondet for legers videre- og etterutdanning, 29,4 millioner kroner til Fond for fremme av allment praktiserende legers videre- og etterutdannelse og privatpraktiserende spesialisters etterutdannelse, 25,5 millioner kroner til Fond for sykehuslegers videre- og etterutdannelse, 6,1 millioner kroner til Fond for kvalitetssikring for legetjenester utenfor sykehus, 4,6 millioner kroner til Fond for standardisering og kvalitetssikring i spesialisttjenesten, 22,7 millioner kroner til Fond for kvalitetssikring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus.

Protokoll

I tiden 11. mai — 21. juni 2004 er det holdt forhandlinger mellom staten, Kommunenes Sentralforbund og de regionale helseforetakene på den ene siden og Den norske lægeforening på den andre siden om revisjon av statsavtalen om basistilskudd for allmennleger, driftstilskudd for spesialister og takster for perioden 1. juli 2004 - 30. juni 2005.

Til stede:

Den norske lægeforening: Hans Kristian Bakke, Anne Mathilde Hanstad, Kjell Maartmann-Moe, Harald Guldsten, Ove A. Mortensen, Truls Disen, Jan Emil Kristoffersen, Ernst Horgen, Øyvind Sæbø, Odvar Brænden, Arvid Mikelsen og Frode Solberg.

Staten/KS/RHF: Roger Nordhagen, Arne Norum, Edvard Andreassen, Atle Grøhn, Lars Fjell Hansson, Helga Festøy, Anne Selstad, Anne Holter-Sørensen, Kari Rød og Ole-Bent Grooss.

Partene ble 21. juni 2004 enige om vedlagte avtale (statsavtalen) om basistilskudd for allmennleger, driftstilskudd for spesialister, takster og fondsavsetninger m.v. for perioden 1. juli 2004 — 30. juni 2005. Hovedpunktene i avtalen er følgende:

1.      basistilskudd økes med 3,9 prosent fra 1. juli 2004

2.      kommunens tilskudd til leger i kommuner der fastlegeordningen er suspendert økes med 3,9 prosent fra 1. juli 2004

3.      driftstilskudd for legespesialister økes med 3,9 prosent og i tillegg tilføres driftstilskuddene 100 mill. kroner fra honorartakster fra 1. juli 2004

4.      honorartakster for allmennleger, herunder legevakt, økes innenfor en ramme på 3,9 prosent fra 1. juli 2004

5.      honorartakstene for legespesialister videreføres med en omfordeling fra takster til driftstilskudd på samlet 100 mill. kroner, jf. punkt 3.

6.      fondsavsetninger økes innenfor en økonomisk ramme på 3,9 prosent fra 1. juli 2004.

Det er lagt til grunn en kostnadsvekst på 1,9 prosent og en inntektsvekst på 3 prosent fra 2003 til 2004.

Det er gjort følgende protokolltilførsler:

1.      Partene er enige om gjennomgå den samlede inntektsutviklingen for legene de seneste årene. Utviklingen i honorarinntekt, nettoinntekt og kostnader skal gjennomgås på bakgrunn av de forutsetninger som har blitt lagt til grunn ved takstoppgjørene, og ses i lys av endringer i arbeidstid, egenandelsnivå, takstbruk, produktivitet, helsepolitiske og medisinsk tekniske og faglige forhold, herunder endringer i oppgavefordelingen mellom nivåene. Til grunn for analysen legges tilgjengelige takstbruksundersøkelser, inntekts- og kostnadsundersøkelser herunder undersøkelsen som vil foreligge høsten 2004. For allmennlegene analyseres utviklingen siden innføringen av fastlegeordningen og for spesialistene for perioden 1998/1999 — 2003/2004. Arbeidet skal være sluttført innen 15. februar 2005.

Fra Den norske lægeforening:

2.      Legeforeningen viser til protokoll fra forhandlingene 2003 vedrørende helsenett. Legeforeningen har i året som er gått arbeidet for å klargjøre de økonomiske forhold i tilknytning til bruk av helsenett. Etter Legeforeningen mening er det i hovedsak enighet mellom Legeforeningen og Sosial- og helsedirektoratet om beregningene. Det er et mål for Legeforeningen å bidra til en effektiv og rask tilkobling til helsenett fra allmennlegens side. Legeforeningen beklager at staten anser at driftsøkonomien for helsenettilknytningen ikke er forhandlingstema. Det er fare for at legers bruk av helsenett, og dermed meldingsutvekslingen i helse- og trygdevesenet kan bli sterkt forsinket på grunn av dette.