Paragraf 52 gjelder rett til godkjenning som følge av internasjonale avtaler.

Bestemmelsen fastslår at internasjonale avtaler kan være et rettslig grunnlag for utstedelse av autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning og for å få rett til midlertidig tjenesteyting. Videre er bestemmelsen hjemmel for å gi forskrift som er nødvendig for å oppfylle internasjonale avtaler.

Bestemmelser i direktiv 2005/36/EF (yrkeskvalifikasjonsdirektivet) er tatt inn som del av norsk rett i forbindelse med Norges tilslutning til EØS-avtalen. Se forskrift om helsepersonell fra EØS-land og Sveits.

Første ledd 

Bestemmelsen fastslår at autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning kan gis på bakgrunn av utenlandsk utdanning etter internasjonal avtale om gjensidig godkjenning av helsepersonell. Dette er også regulert i bestemmelsen om autorisasjon, jf. helsepersonelloven § 48 a første ledd bokstav b, og om lisens, jf. § 49 andre ledd og i bestemmelsen om spesialistgodkjenning i spesialistforskriften § 33 andre ledd.

Bestemmelsen fastslår også at helsepersonell som utøver yrket sitt i et annet EØS-land, kan ha rett til å tilby tjenester innen samme yrket under midlertidig opphold i Norge uten norsk autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning. Det er her snakk om helsepersonell som er lovlig etablert for å utøve yrket sitt i et EØS-land, og som i begrensede perioder tilbyr helsehjelp i Norge. «Lovlig etablert» er definert som at yrkesutøveren oppfyller alle vilkårene for å utøve et yrke og ikke har fått forbud mot eller begrensninger i retten til å utøve et yrke i en EØS-stat eller Sveits (departementets høringsnotat om gjennomføring av endringer i yrkeskvalifikasjonsdirektivet, forslag til endring i forskriften). Vilkårene for midlertidig tjenesteyting er nærmere regulert i forskrift om helsepersonell fra EØS-land og Sveits kapittel 4. Denne ordningen blir i praksis nesten ikke benyttet i Norge, da direktoratet i stedet gir autorisasjon eller lisens når vilkårene for dette er oppfylt. Dette er en løsning som er mer gunstig for yrkesutøverne.

Andre ledd er hjemmel for å i forskrift fastsette særskilte krav for å oppfylle internasjonale avtaler, se forskrift om helsepersonell fra EØS-land og Sveits. Forskriften gjelder rett til autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning for søkere som har tilegnet seg yrkeskvalifikasjoner i et annet EØS-land og som gir rett til å benytte bestemt tittel i Norge. Forskriften gjelder også rett til midlertidig tjenesteyting i Norge.