Paragraf 53 regulerer myndigheten til å gi eller nekte autorisasjon, lisens, og spesialistgodkjenning, rett til midlertidig yrkesutøvelse og til å gi pålegg om sakkyndig undersøkelse. Videre gir bestemmelsen hjemmel for i forskrift å pålegge utdanningsinstitusjoner å gi autorisasjon.

Første ledd

Gir Helsedirektoratet myndighet til å gi autorisasjon, lisens og spesialist-godkjenning, samt til å gi rett til å utøve yrke som helsepersonell midlertidig i Norge uten norsk autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning. Helsedirektoratet kan delegere denne myndigheten til underliggende organ. Myndigheten er ikke delegert.

Bestemmelsen gir hjemmel for å kreve gebyr ved alle søknader om autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning. Dersom helsepersonell søker ny autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning innen samme eller ny profesjon, kreves også gebyr.

Bestemmelsens annet punktum presiserer at Helsedirektoratet, eller den det bemyndiger, gir rett til midlertidig tjenesteyting uten norsk autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning. Rett til midlertidig tjenesteyting kan gis på grunnlag av folkerettslige forpliktelser, jf. helsepersonelloven § 52 og EØS-forskriften.

Bestemmelsens tredje punktum er hjemmel for at departementet i forskrift kan pålegge utdanningsinstitusjoner og andre med ansvar for utdanning, å gi autorisasjon. Hjemmelen omfatter ikke utdanninger der det er krav om praktisk tjeneste for å få autorisasjon, jf. helsepersonelloven § 48 andre ledd bokstav b. Det er ikke gitt slik forskrift.

Andre ledd

Helsedirektoratet kan nekte helsepersonell autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning eller rett til å utøve yrke midlertidig uten norsk autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning dersom det foreligger forhold som ville gitt anledning til å kalle tilbake en autorisasjon etter § 57. Tilbakekallsgrunner etter § 57 foreligger dersom helsepersonellet er uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig på grunn av alvorlig sinnslidelse, psykisk eller fysisk svekkelse, langt fravær fra yrket, bruk av alkohol, narkotika eller midler med lignende virkning, grov mangel på faglig innsikt, uforsvarlig virksomhet, grove pliktbrudd etter helsepersonelloven eller bestemmelser gitt i medhold av den, eller på grunn av atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen, se kommentarene til § 57. I likhet med § 57 er § 53 en kan-bestemmelse, dvs. at autorisasjon mv. kan nektes dersom dette er formålstjenlig.

Tredje ledd

Fastslår at vedtak om å nekte helsepersonell autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning eller midlertidig tjenesteyting er enkeltvedtak etter forvaltningsloven og kan påklages til Statens helsepersonellnemnd, jf. helsepersonelloven § 68 andre ledd. Dette gjelder uansett hvilken begrunnelse som er gitt for å nekte autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning eller midlertidig tjenesteyting.

Fjerde ledd

Helsedirektoratet pålegge søkere å underkaste seg medisinsk, herunder psykiatrisk, eller psykologisk undersøkelse av sakkyndige dersom det er grunn til å tro at tilbakekallsgrunn foreligger (se kommentarene til § 60).