Bestemmelsen gir helsepersonell en hjemmel til å dele opplysninger som er underlagt taushetsplikt etter helsepersonelloven § 21 med medlemmene i en klinisk etikkomité, når vilkårene i første ledd er oppfylt. Bestemmelsen gir ikke hjemmel til å gjøre tilgjengelig direkte personidentifiserbare opplysninger som for eksempel navn eller fødselsnummer.

Første ledd

Bestemmelsen gjør unntak fra taushetsplikten for å gjøre opplysninger tilgjengelige for en klinisk etikkomité. Bestemmelser oppstiller flere vilkår for å kunne gjøre unntak fra taushetsplikten.

For det første må de taushetsbelagte opplysningene være nødvendige for at komiteen skal kunne bistå helsepersonellet med råd eller drøftelse av etiske utfordringer i et konkret tilfelle. Helsepersonellet må vurdere hva som er nødvendig å dele for å få belyst og drøftet de etiske utfordringene på en tilstrekkelig og god måte.

For det andre må det være behov for råd eller drøftelse av etiske utfordringer. Helsepersonellet må vurdere om det foreligger en etisk utfordring som det er behov for å drøfte.

Videre er det et vilkår om at det ikke er praktisk mulig eller klart uhensiktsmessig å innhente samtykke fra pasienten. Hovedregelen etter helsepersonelloven § 22 er krav om samtykke til å gi opplysninger til andre. Kravet om at det ikke er praktisk mulig å innhente samtykke kan være tilfelle for eksempel der pasienten ikke er fysisk eller psykisk i stand til å vurdere konsekvensene av et samtykke eller der det ikke er mulig å innhente samtykke fra andre som har kompetanse til å gi samtykke på pasientens vegne. Kravet om at det er klart uhensiktsmessig å innhente samtykke kan være tilfelle for eksempel ved konflikt mellom helsepersonellet og pasienten eller der det gjelder forhold som pasienten ikke ville ønske å få informasjon om eller som vil skape stor unødvendig usikkerhet eller utrygghet hos pasienten.

Tilgjengeliggjøring av opplysningene kan bare skje dersom pasienten ikke har motsatt seg tilgjengeliggjøring, hensynet til pasientens integritet og velferd er ivaretatt, og det ikke dreier seg om direkte personidentifiserbare opplysninger som for eksempel navn eller fødselsnummer.

Årsaken til at samtykke ikke er innhentet skal registreres i pasientjournalen.

Andre ledd

Personidentifikasjon skal ikke skje i større grad enn nødvendig for det aktuelle formålet. Det betyr at helsepersonellet kun skal dele pasientopplysninger som er relevant og nødvendig for å belyse den etiske problemstillingen i saken.

Mottakere av opplysningene i den kliniske etikkomiteen vil ha taushetsplikt etter helsepersonelloven § 21.