Bestemmelsen pålegger leger å gi legeerklæring om dødsfall og å melde til politiet ved mistanke om unaturlig dødsfall. Retten kan pålegge en lege å gi taushetsbelagte opplysninger for å avklare om døden er forvoldt ved en straffbar handling.

Formålet er at myndighetene skal få kjennskap til at et dødsfall har funnet sted, og at det kan iverksettes etterforskning dersom det foreligger unaturlig grunn for dødsfallet.

Første ledd

Første ledd første punktum pålegger leger å gi erklæring om dødsfall de blir kjent med i sin virksomhet. Bestemmelsen pålegger leger som blir tilkalt til en døende eller til en som er død å vurdere den døde for å utferdige melding om dødsfall.

Det er bare leger som kan stadfeste døden. For å kunne fylle ut dødsmeldingen på forskriftmessig måte (blant annet krav om at dødsårsaken skal oppgis), må legen selv syne liket. I Helsedirektoratets brev av 12. mars 2018 åpnes det for at syning av lik i visse situasjoner kan gjennomføres ved hjelp av elektronisk overføring av lyd og bilde. Helselovgivningens alminnelige regler for behandling av helse- og personopplysninger vil gjelde ved bruk av video-, lyd- og bildeopptak. Helsedirektoratet forutsetter at dersom syning av lik gjennomføres ved hjelp av elektronisk overføring av lyd og bilde, så vil hensynet til de pårørende bli ivaretatt. Videre forutsettes det at dødsmeldingen undertegnes av den lege som syner liket via den elektroniske overføringen.

Fra 1. januar 2022 er det obligatorisk for leger å melde inn dødsfall elektronisk. Den elektroniske innmeldingsløsningen sikrer at personopplysninger blir sendt Folkeregisteret, og person- og helseopplysninger blir sendt Dødsårsaksregisteret. Andre aktører som tingrett, kirkegårdsmyndigheter og NAV kan hente personopplysninger fra Folkeregisteret.    

Se mer informasjon om løsningen og veiledningsmateriell: Elektronisk melding om dødsfall og dødsårsak (nhn.no).

Etter første ledd andre punktum kan departementet gi forskrift om erklæringene. Slik forskrift er ikke gitt.

Andre ledd

Andre ledd pålegger legen plikt til å gi Dødsårsaksregisteret opplysninger om dødsårsaken. Plikten kan også omfatte leger som har ytt helsehjelp til pasienten rett forut for dødsfallet. Dette fordi disse kan besitte verdifull kunnskap om både pasienten og hendelsesforløpet. Det må forutsettes at dette er de tilfellene hvor andre leger ikke har de samme opplysningene om pasienten.

Dødsårsaksregisterforskriften gir bestemmelser om innsamling og annen behandling av dødsårsaker i det nasjonale helseregisteret Dødsårsaksregisteret.  

Se mer informasjon om løsningen og veiledningsmateriell: Elektronisk melding om dødsfall og dødsårsak (nhn.no).

Tredje ledd

Tredje ledd pålegger legen å melde fra til politiet om unaturlige dødsfall. Meldeplikten går foran taushetsplikten, men gjelder i første omgang bare det objektive faktum at legen har grunn til å tro at det foreligger et unaturlig dødsfall. Meldeplikten innebærer at politiet må varsles selv om legen har få opplysninger om dødsfallet. Legen er ikke pålagt å innhente ytterligere opplysninger til meldingen, men har rett til å supplere meldingen med flere opplysninger i etterkant. Legens plikt til å gi opplysninger er begrenset til faktaopplysninger. Legen har likevel rett til å gi politiet opplysninger som han mener har betydning for saken, og som vil kunne lette og påskynde oppklaring av saken. Dette kan også spare ham selv for å måtte møte til rettsmøte under sakens etterforskning.

Helsepersonellet skal ikke selv vurdere om det kan ha skjedd noe straffbart eller ikke – dette er en oppgave for politi og påtalemyndighet.

Hva som ligger i begrepet "unaturlig dødsfall" fremkommer av forskrift 21. desember 2000 nr. 1378 om leges melding til politiet om unaturlig dødsfall og lignende. Dødsfall anses unaturlig dersom det kan skyldes forlis, brann, skred, lynnedslag, drukning, fall, trafikkulykke og lignende.

Etter straffeprosessloven § 224 fjerde ledd har politiet etterforskningsplikt i alle tilfeller der en person under 18 år dør plutselig og uventet.

Fjerde ledd

Etter fjerde ledd har legen plikt til å gi retten opplysninger av betydning for saken, dersom etterforskning settes i gang. Plikten går lenger enn underretningsplikten til politiet etter tredje ledd, og den går foran taushetsplikten. Plikten utløses bare dersom retten krever opplysninger av legen, det er ikke legens plikt å ta initiativet. Legen plikter ikke å forklare seg til politiet etter denne bestemmelsen, men legen har rett til også å gi politiet slik forklaring, se kommentarene til tredje ledd.

Følgende forskrifter er gitt med hjemmel i § 36:

• Forskrift 21. desember 2000 nr. 1378 om leges melding til politiet om unaturlig dødsfall o.l.
• Forskrift 21.desember 2001 nr. 1476 om innsamling og behandling av helseopplysninger i Dødsårsaksregisteret (Dødsårsaksregisterforskriften)