Det kan gis stønad til tannbehandling ved alvorlig patologisk tap av tannsubstans ved attrisjon/erosjon. Med alvorlig menes her tilstander som er av vesentlig betydning for både funksjon og estetikk, og som har gitt vesentlig nedsatt tannhelse.
Følgende må dokumenteres i pasientjournalen før behandlingen påbegynnes:
- tilstandens alvorlighetsgrad
- medførte skader vurdert opp mot pasientens alder
Behandlingen skal planlegges ut fra sykdommens aktivitet og langtidsprognose. Behandlingen skal være mest mulig vevsbesparende.
Plastisk materiale er førstevalget.
Hvis behandleren likevel vurderer at kroneterapi er nødvendig, må begrunnelsen for dette journalføres. Behandleren må også journalføre vurderingen av hvorfor kroneterapi vil føre til en vesentlig funksjonsforbedring sammenliknet med annen behandling.
Det kan bare gis stønad til protetisk behandling for tapte tenner i de tilfellene der den tapte tannen er rotfrakturert som følge av attrisjon.
Det kan også gis stønad ved tilsvarende alvorlig patologisk slitasje av protetisk materiale.
Utgiftene dekkes etter refusjonstakstene.