[Sist endret 09/24]
Til bruk i sårbehandling av kroniske og alvorlige sår og fistler, som arterielle sår, venøse sår, kreftsår, trykksår og diabetiske fotsår, kan det gis bidrag til dekning av nødvendige utgifter til
- bandasjemateriell
- medisinsk forbruksmateriell
- reseptfrie legemidler
- kompresjonsstrømper
- bomullshansker (ved brannskader)
Materiellet må være kjøpt på et apotek eller i en bandasjistforretning, og behovet for materiellet må vare i minst tre måneder i løpet av et år.
Det kan ikke gis bidrag til bandasjemateriell, medisinsk forbruksmateriell og reseptfrie legemidler hvis sårbehandlingen blir utført av kommunens helse- og omsorgstjeneste, jf. helse- og omsorgstjenesteloven.
Hvis sårstellet er fordelt mellom pasienten/pårørende og kommunens helse- og omsorgstjeneste, kan det gis bidrag til materiellet som pasienten/pårørende kjøper og benytter i sårbehandlingen. Når kommunens helse- og omsorgstjeneste utfører sårstellet, er de ansvarlig for å dekke utgiftene til bandasjemateriellet, det medisinske forbruksmateriellet og de reseptfrie legemidlene.
Ved oppstart av behandling, og deretter hvert tredje år, skal behovet godtgjøres av en lege. Legeerklæringen skal inneholde sårdiagnose (etiologisk), sårets tilstand, lokalisering av såret, begrunnelse for varighet av behandlingen og sårprosedyre. Legen skal også informere om hvem som utfører sårstellet.
Det kan gis bidrag med 90 prosent over et minstebeløp på 2151 kroner (2024).