§ 6 første ledd: tilstander omfattet av blåreseptforskriften § 6
Det ytes stønad til næringsmidler ved:
Sykelige prosesser som affiserer munn, svelg og spiserør og som hindrer tilførsel av vanlig mat.Sykelige prosesser som affiserer mage eller tarm, og som hindrer opptak av viktige næringsstoffer.Stoffskiftesykdom (metabolsk sykdom).Behandlingsrefraktær epilepsi (ketogen diett).
Laktose-, melkeproteinintoleranse eller -allergi hos barn under 10 år.
Fenylketonuri (Føllings sykdom).
Behandling av kreft/immunsvikt eller annen sykdom som medfører så sterk svekkelse at næringstilskudd er påkrevd.
Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. (blåreseptforskriften) § 6 første ledd
Kilde: lovdata.no
Helsedirektoratets kommentarer
Det er vurderingen av pasientens ernæringsbehov som skal ligge til grunn for stønad til næringsmidler. Det gis stønad til pasienter som
har begrenset, nedsatt eller forstyrret evne til å innta, fordøye, oppta, omdanne eller utskille enten vanlige næringsmidler, enkeltnæringsstoffer eller visse stoffskifteprodukter
eller
har andre medisinsk diagnostiserte ernæringsbehov som ikke kan dekkes ved endring av pasientens normale kosthold
For at det skal gis stønad til næringsmidler på grunn av annen sykdom som gir så sterk svekkelse at næringstilskudd er påkrevd, må svekkelsen være en direkte konsekvens av sykdommen. Manglende matlyst eller kresenhet alene er eksempler på tilstander som ikke gir rett til stønad.
Før det kan gis stønad til næringsmidler, skal kostholdstiltak i tråd med de fire første trinnene i ernæringstrappen være forsøkt uten tilstrekkelig effekt. Dette innebærer behandling av eventuelle underliggende faktorer som påvirker matinntaket, blant annet en vurdering av det totale måltids- og mattilbudet. Ved behov skal kostholdet justeres ved for eksempel beriking, mellommåltider eller mosing av mat. Hvis de fire første trinnene i ernæringstrappen ikke er forsøkt, må det oppgis en medisinsk begrunnelse for hvorfor dette ikke er gjort.
Det er ikke krav om at kostholdstiltak er forsøkt ved følgende tilstander:
tilstander som er omfattet av blåreseptforskriften § 6 punkt 2
medfødte metabolske sykdommer
behandlingsrefraktær epilepsi med behov for ketogen diett
svangerskapsrelaterte lidelser
svelgparese og alvorlige svelgvansker
behov for langvarig sondeernæring
behandling med cytostatika (cellegift) eller ved strålebehandling
andre tungtveiende medisinske hensyn som tilsier at kostholdstiltak ikke kan gjennomføres eller er hensiktsmessig
Legen må oppgi en medisinsk begrunnelse for hvorfor pasienten har behov for næringsmidler. Kravet gjelder ikke ved søknad om stønad ved kreft/immunsvikt.
§ 6 første ledd punkt 1 og 4: underernæring og ernæringsmessig risiko
Det kan gis stønad til næringsmidler ved moderat til alvorlig underernæring (ICD-10: E43.00 og E44.0). Minst ett av følgende kriterier skal være oppfylt:
ufrivillig vekttap > 10 % siste 3-6 måneder eller > 5 % siste 2 måneder
KMI < 18.5 kg/m2 (> 70 år: KMI < 20)
KMI < 20,5 kg/m2 (> 70 år: KMI < 22) og samtidig ufrivillig vekttap > 5 % siste 6 måneder
PG-SGA grad B
Det kan gis stønad til næringsmidler ved ernæringsmessig risiko (ICD-10: E46.00). Minst ett av følgende kriterier skal være oppfylt:
§ 6 første ledd punkt 1: stoffskiftesykdom (Metabolsk sykdom)
Metabolske sykdommer (stoffskiftesykdom) er en fellesbetegnelse for sykdommer som skyldes opphoping av unormale mengder av kjemiske forbindelser som dannes under stoffskiftet, og de skal i denne sammenheng gis en vid betydning. Tilstandene skal vurderes etter kriteriene for moderat til alvorlig underernæring eller ernæringsmessig risiko.
Medfødte stoffskiftesykdommer er arvelige monogene sykdommer som vanligvis skyldes defekt av enzymer i metabolismen, og som medfører behov for kostbehandling.
Ved medfødt metabolsk sykdom kan det gis stønad til kostbehandling med aminosyrer og proteiner.
§ 6 første ledd punkt 1: behandlingsrefraktær epilepsi (ketogen diett)
Pasienter med behandlingsrefraktær epilepsi (epilepsi der legemiddelbehandling ikke gir tilfredsstillende effekt) kan få stønad til næringsmidler brukt i
Diett med høyt innhold av fett og lavt innhold av karbohydrater som gjør at kroppen produserer ketoner. Dietten virker anfallsdempende.
.
Ved medfødt behandlingsrefraktær epilepsi kan det også gis stønad til kostbehandling med aminosyrer og proteiner.
§ 6 første ledd punkt 1 og 4: barn under 18 uten tilfredsstillende vekst og utvikling
Det kan gis stønad til næringsmidler når
barnet har varig risiko for underernæring på grunn av alvorlig sykdom som påvirker inntak og opptak av ernæring (ICD-10: E44)
barnet er underernært i en slik grad at dette anses som sykdom (ICD-10: E43, E45)
Den søkende legen må bekrefte at
kostholdstiltak er forsøkt
barnet ikke har hatt tilfredsstillende vekst og utvikling over tid (3–6 måneder)
§ 6 første ledd punkt 1 og 4: svangerskapsrelatert sykdom/lidelse
Ved sykdom i svangerskapet har Helse- og omsorgsdepartementet gjort unntak fra kravet til langvarig sykdom og langvarig behandling. Det stilles heller ikke krav til at man må ha gjennomført tiltak i tråd med de første fire trinnene i ernæringstrappen uten tilstrekkelig effekt.
§ 6 første ledd punkt 1 og 4: premature og dysmature barn
Det kan gis stønad hvis barnet har en lidelse eller en sykdom med behov for spesialernæring over lengre tid, for eksempel medfødte misdannelser. Er barnet friskt og trenger ekstra næring de første månedene av livet bare på grunn av lav fødselsvekt, vil ikke det omfattes av regelverket.
Fødselsvekten til barnet skal være under 1500 gram. Hvis fødselsvekten til barnet er over 1500 gram, skal behandlingen begrunnes med andre tungtveiende medisinske hensyn til at kostbehandlingen er nødvendig.
I begrunnelsen skal følgende oppgis:
svangerskapsalder
fødselsvekt
vektnedgang
sykdom/tilstand hos barnet som påvirker inntak/opptak av næring (for eksempel medfødte misdannelser)
om barnet har en tilstand som fører til kaloritap (for eksempel oppkast eller diare)
om barnet har en tilstand som fører til økt energiforbruk (for eksempel infeksjon eller kramper)
§ 6 første ledd punkt 1 og 4: andre tilstander
Stønad kan også vurderes når kostbehandling er nødvendig for å opprettholde eller vedlikeholde fysiologisk funksjon, eller for bedring av pasientens tilstand (for eksempel for tilheling av sår). Det er da viktig at søknaden inneholder opplysninger om pasientens ernærings- og allmenntilstand.
Eksempler på opplysninger som kan være med i søknaden:
pasientens KMI og/ eller opplysninger om ufrivillig vekttap i prosent eller kilo de siste 3–6 månedene
tilleggsdiagnoser som påvirker inntak/opptak og behov for næring
beskrivelse av hvilke tiltak som er forsøkt jf. ernæringstrappen
§ 6 første ledd punkt 2: laktoseintoleranse, melkeproteinallergi/-intoleranse
Det kan gis stønad til næringsmidler ved laktoseintoleranse, melkeproteinallergi eller melkeintoleranse hos barn under 10 år.
Melkeerstatninger basert på hydrolysert melkeprotein skal som hovedregel være førstevalg i behandlingen. Det kan bare gis stønad til melkeerstatninger basert på frie aminosyrer eller andre proteinkilder når en lege har vurdert at dette er nødvendig.
Det stilles som hovedregel krav til at dette skal være påvist med eliminasjons-/provokasjonstest, eller andre relevante tester.
Andre tester kan være gentest som påviser arvelig laktoseintoleranse. Funksjonstester som laktosebelastning eller hydrogen/pusteprøve kan påvise andre former.
Det må foreligge tungtveiende medisinske hensyn til at en slik test ikke kan utføres.
§ 6 første ledd punkt 3: Fenylketonuri
Det kan gis stønad til næringsmidlene som står oppført i produkt- og prislisten når behandlingen og bruken av spesialkosten er under hyppig kontroll av spesialavdeling eller spesialpoliklinikk.