Folketrygdloven § 5-1 – helsetjenester det gis stønad til
Helsedirektoratets kommentarer
Som hovedregel er alle som er bosatt i Norge, medlem i folketrygden. Reglene om medlemskap reguleres av folketrygdloven kapittel 2.
Hvilke helsetjenester det gis stønad til, fremgår av den enkelte bestemmelsen i folketrygdloven kapittel 5:
- § 5-3 – utgiftstak for egenandeler
- § 5-4 – legehjelp
- § 5-5 – private laboratorier og røntgeninstitutter
- § 5-6 – tannlegehjelp
- § 5-6 a – tannpleierhjelp
- § 5-7 – psykologhjelp
- § 5-8 – fysioterapi
- § 5-9 – behandling hos kiropraktor
- § 5-10 – behandling hos logoped og audiopedagog
- § 5-10 a – behandling hos ortoptist
- § 5-12 – jordmorhjelp
- § 5-13 – stønad ved fødsel utenfor institusjon
- § 5-14 – viktige legemidler og spesielt medisinsk utstyr m.m.
- § 5-21 – fastlønnstilskudd
- § 5-24 – stønad til helsetjenester i utlandet
- § 5-24 a – stønad til helsetjenester i et annet EØS-land
- § 5-25 – stønad ved yrkesskade
- § 5-26 – stønad ved sykdom som har oppstått i tidsrom uten stønadsrett
Se utdypende vilkår for stønad i hver enkelt bestemmelse i folketrygdloven kapittel 5 (lovdata.no), og i tilhørende forskrifter gitt av Helse- og omsorgsdepartementet og rundskriv gitt av Helsedirektoratet.
Helsedirektoratet har delegert forvaltningsoppgaver etter dette kapittelet til Helfo, som er Helsedirektoratets ytre etat.
Folketrygdloven § 5-22 gir hjemmel for at det kan gis bidrag til dekning av utgifter til nærmere fastsatte helsetjenester som ikke dekkes etter andre bestemmelser i folketrygdloven eller andre lover. Helsedirektoratet fastsetter nærmere retningslinjer for ytelse av bidrag, jf. forskrift om bidrag til visse helsetjenester. Rundskriv til folketrygdloven § 5-22 – bidrag til spesielle formål gir uttømmende retningslinjer.