Utarbeidet av Rikstrygdeverket v/ Helsetjenestekontoret 12. oktober 2004.
Revidert i sin helhet av Helsedirektoratet 15. mars 2017. Sist oppdatert 1. februar 2024.
Kort om folketrygdloven § 5-24
Folketrygdloven § 5-24 med tilhørende forskrifter gir hjemmel til å dekke medlemmers nødvendige utgifter til helsetjenester i utlandet. For å vurdere stønad etter § 5-24, skal det i hovedsak ses hen til de nasjonale vilkårene som gjelder for den aktuelle helsetjenesten (legemidler, tannbehandling, legehjelp osv.). Utgangspunktet er at vurderingen skal skje som om helsehjelpen var mottatt i Norge.
Bestemmelsen gir rett til stønad til helsetjenester i utlandet. Bestemmelsen gjelder derfor helsetjenester som mottas på en annen stats territorium.
Det er gitt nærmere bestemmelser i følgende forskrifter:
- forskrift om stønad til dekning av utgifter til helsetjenester i utlandet (forskrift om ordinær stønad), av 30. april 1997 nr. 390
- forskrift om utvidet stønad til helsetjenester under opphold i utlandet (forskrift om utvidet stønad), av 30. april 1997 nr. 391
- forskrift om bortfall av rett til dekning av utgifter til helsetjenester mv. på grunn av gjensidighetsavtale med annet land (avskjæringsforskriften), av 15. april 1997 nr. 316
- forskrift om unntak fra forskrift om bortfall av rett til dekning av utgifter til helsetjenester mv. på grunn av gjensidighetsavtale med annet land (forskrift om unntak fra avskjæring), av 8. juni 2007 nr. 587
I tillegg er det viktig å ha kjennskap til de ulike trygdeavtalene som Norge har inngått med andre land, se punkt 3.2.