Helsepersonelloven pålegger helsepersonell som yter helsehjelp å nedtegne opplysninger om pasienten og helsehjelpen i en pasientjournal, se helsepersonelloven § 39 og § 40. Journalen skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger. Nærmere regler om krav til journalens innhold, oppbevaring av opplysningene og videre håndtering av opplysningene fremgår i pasientjournalloven og pasientjournalforskriften.
Hvem som er å anse som helsepersonell fremgår av helsepersonelloven § 3. Det fremgår her at både personell med autorisasjon, som for eksempel apotektekniker, og reseptar- og provisorfarmasøyt, jf. § 48, og annet personell uten slik autorisasjon i apotek som yter helsehjelp er å anse som helsepersonell. Disse er omfattet av journalføringsplikten i helsepersonelloven § 39.
Hva som anses som helsehjelp, er definert i helsepersonelloven § 3 tredje ledd:
«Med helsehjelp menes enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål og som utføres av helsepersonell.»
Under begrepet «handling» går undersøkelse, behandling, utredning og vurdering, samt pleie- og omsorgstiltak. Grensen mellom helsehjelp i tradisjonell forstand og helserådgivning kan være uklar. For at noe skal framstå som helsehjelp må rådgivningen være:
- individuelt tilpasset
- av handlingsrettet karakter og
- basert på informasjon fra pasienten
Dersom det ytes helsehjelp, er det et krav at tjenestene som ytes er forsvarlige, og at helsepersonellovens plikter vedrørende informasjon, journalføring med videre overholdes av helsepersonellet.
Se mer om begrepene helsehjelp og helsepersonell i rundskriv om helsepersonelloven.