For å vurdere om en kundekontakt og tjeneste i et apotek er handlinger som anses som helsehjelp, må personellet foreta en konkret vurdering av tjenesten som gis.
For at tjenester skal anses som helsehjelp må de være basert på konkret kunnskap og konkrete opplysninger om den aktuelle pasienten, for eksempel opplysninger pasienten selv gir i forbindelse med en konsultasjon, eller ved innsyn i apotekets journal om pasienten. For eksempel vil helseopplysninger fra pasienten i forbindelse med ekspedisjon av legemidler gi den ansatte konkret kunnskap om pasientens helse.
For at apotekpersonellets tjenester kan anses som helsehjelp må handlingene være basert på en konkret helsefaglig vurdering av pasienten og være handlingsrettet på en kvalifisert måte.
For at individuelt tilpasset rådgivning skal anses som helsehjelp, må den gå ut på noe annet og inneholde noe mer enn generell informasjon om bruk av et legemiddel eller utstyr for inntak av legemiddel. Veiledningen må være direkte rettet mot den konkrete pasienten, med utgangspunkt i pasientens lidelse eller helseforhold. Det må være veiledning eller vurderinger som er basert på konkrete opplysninger om pasientens helse for at det skal kunne kvalifisere som helsehjelp. Det kan være informasjon om diagnose, symptomer, undersøkelser og overveielser pasientens lege har gjort. Det kan også være beslutninger om behandling, herunder rekvirerte legemidler, med videre.
Veiledning, råd og informasjon om bruk av legemidler som gis i forbindelse med ekspedering er derfor helsehjelp i den grad veiledningen og informasjonen er basert på informasjon fra pasienten, individuelt tilpasset og av handlingsrettet karakter.
Dersom rådene som gis er av en mer generell og uforpliktende karakter, ikke tilpasset den enkelte person, men som for eksempel vil gjelde for en større gruppe mennesker, vil ikke dette være helsehjelp etter definisjonen.
Den apotekansatte gir veiledning og råd både ved utlevering av legemidler på resept, og ved utlevering av legemidler/varer uten resept. Som regel vil det være en langt høyere terskel for å anse veiledning og informasjon om legemidler/varer uten resept som individrettet, fordi den ansatte i langt mindre grad kjenner pasientens helsetilstand. Vurderingene vil derfor ikke være basert på individuelle opplysninger om pasienten. Det enkelte personellet må gjøre en konkret vurdering av om veiledningen og rådene som gis er basert på en konkret, helsefaglig vurdering av den enkelte pasient