Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere
Den enkelte apotekansatte må selv vurdere konkret om den enkelte handlingen:
Dersom det er tilfellet, vil det foreligge dokumentasjonspliktig helsehjelp. I dette kapittelet finner du konkrete eksempler på hva som faller innenfor/utenfor dokumentasjonspliktig helsehjelp
Apoteket anbefaler etter legekontakt at pasienten tar opphold i annen pågående behandling for å unngå at interaksjon oppstår (for eksempel statiner og kortvarig antibiotikakur).
Som hovedregel vil denne veiledningen ikke anses som helsehjelp da den vil anses som en generell veiledning om interaksjoner. Her kan det imidlertid være gråsoner opp mot veiledning som kan anses som individuelt tilpasset, av handlingsrettet karakter og basert på informasjon som pasienten gir fra seg. Dette må vurderes konkret.
Apoteket utleverer varer der det er viktig for pasientsikkerheten at utlevering er i henhold til rekvirering, og hvor informasjon om bruksmåte/bruksrettledning er viktig for pasientbehandlingen, for eksempel medisinsk forbruksmateriell eller utlevering av næringsmidler til spesielle medisinske formål, jf. blåreseptforskriften §§ 5 og 6.
Rutinemessig veiledning om riktig bruk av utstyr og bruk av legemidler ved utlevering anses ikke som helsehjelp. Slik veiledning vil ha samme utgangspunkt for alle som bruker produktet eller utstyret. Tjenesten vil primært anses som veiledning i bruk av produkter og utstyr i henhold til bruksanvisningen (produktinformasjon).
Dersom veiledningen er individuelt tilpasset, av handlingsrettet karakter og den er basert på informasjon som pasienten gir fra seg, kan veiledningen anses som helsehjelp. Utlevering av varer etter for eksempel blåreseptforskriften medfører imidlertid ikke i seg selv en dokumentasjonsplikt.
Formidling av offentlig helserelatert informasjon, som for eksempel nytten av å ta folat under svangerskap, vil heller ikke anses som helsehjelp, da dette er informasjon rettet mot en større ubestemt kundekrets.
Veiledning ved bruk av inhalasjonsmedisin gis til pasienter med astma eller kols for riktig bruk av inhalasjonsmedisinen.
Det kan også gis veiledning om når de ulike medisinene skal tas, og om forskjellen på for eksempel anfallsmedisin og forebyggende medisin.
Det å gi en generell informasjon om bruk av inhalator er ikke helsehjelp. Når veiledningen er generell, og ikke baserer seg på informasjon om pasientens konkrete helsetilstand, vil ikke veiledningen anses som helsehjelp. Dette gjelder også selv om det kan være noe individuell tilpasning til den enkelte bruker på grunn av individuelle forskjeller i den fysiske forutsetning den enkelte har for å inhalere medisinen.
Det apotekpersonalet gjør når det gis slik veiledning, er å gi opplæring og råd om bruk og vedlikehold av et teknisk apparat (inhalator) for at legemidlet skal tas på riktig måte og dermed fungere etter hensikten, det vil si standardisert opplæring i bruk.
Rekvirering av vaksine skal utføres av provisorfarmasøyter og reseptarfarmasøyter og anses som helsehjelp. Rekvireringen vil være individuelt tilpasset, av handlingsrettet karakter og basert på informasjon om pasienten. Opplysningene vil være relevante og nødvendige for helsehjelpen til pasienten, og er derfor dokumentasjonspliktige.
Utgangspunktet er at dette må baseres på en konkret vurdering. I noen tilfeller vil sårpleie/bandasjering anses som helsehjelp, i andre tilfeller ikke. Hva som kvalifiseres som helsehjelp må baseres på en konkret vurdering, hvor for eksempel momenter som hvor stort hjelpebehovet er, kan ha betydning. Dersom det er et lite skrubbsår der det settes på plaster, vil sårpleien ikke anses som helsehjelp. Dersom det er et større sår som krever mer omfattende behandling og hvor det også gis individuelle råd, kan det tilsi at det anses som helsehjelp. Behandlingen vil i slike tilfeller være individuelt tilpasset, av handlingsrettet karakter og basert på informasjon om pasienten, og vil derfor være helsehjelp. Opplysningene vil være relevante og nødvendige for helsehjelpen til pasienten, og vil derfor være dokumentasjonspliktige.
Dersom apoteket ikke får informasjon om identiteten til pasienten, skal det ikke etableres en fiktiv journal.
Førstehjelp utført av tilfeldige forbipasserende, anses ikke som helsehjelp. Men førstehjelp på et apotek av apotekansatte vil som hovedregel anses som dokumentasjonspliktig helsehjelp. Behandlingen vil være individuelt tilpasset, av handlingsrettet karakter og basert på informasjon om pasienten. Opplysningene vil være relevante og nødvendige for helsehjelpen til pasienten, og vil derfor normalt være dokumentasjonspliktige. Dersom apoteket ikke får informasjon om identiteten til pasienten, skal det ikke etableres en fiktiv journal.
Dersom den apotekansatte bistår annet helsepersonell, for eksempel legevakt eller ambulansepersonell, etter instruksjon eller rettledning, bortfaller journalføringsplikten, jf. helsepersonelloven § 39 første ledd andre setning.
En pasient som bruker SGLT 2-hemmer får en soppinfeksjon. Apoteket veileder pasienten.
Som hovedregel vil denne veiledningen ikke anses som helsehjelp da den vil anses som en generell veiledning om bivirkninger. Her kan det imidlertid være gråsoner opp mot veiledning som kan anses som individuelt tilpasset, av handlingsrettet karakter og basert på informasjon som pasienten gir fra seg. Dette må vurderes konkret.
Medisinstart er en tjeneste apotekene tilbyr til pasienter som blant annet skal starte med hjertemedisin. Pasienten får i samtalen svar på spørsmål om medisinen, praktiske rutiner og råd i vanskelige situasjoner.
Tjenesten Medisinstart anses som helsehjelp. Når farmasøyten tilbyr tjenesten Medisinstart vil farmasøyten gi individuell oppfølging av pasienten for bedre etterlevelse av bruk av ordinert legemiddel og rådgivningen vil som hovedregel være individuelt tilpasset. Farmasøyten skal gi faglig forsvarlig veiledning slik at pasienten følger legemiddelbehandlingen som legen har ordinert, samt skape trygghet og motivasjon ved oppstart med et nytt legemiddel. Denne rådgivningen vil være individuelt tilpasset, av handlingsrettet karakter og basert på informasjon om pasienten, og vil derfor anses som helsehjelp. Det må vurderes konkret hvilke opplysninger fra samtalen som er relevante og nødvendige for helsehjelpen til pasienten og som er dokumentasjonspliktige.
Dersom målingen er en del av en individuelt rettet oppfølgning av pasienten, vil dette anses som helsehjelp. De opplysningene som er relevante og nødvendige for helsehjelpen til pasienten, vil være dokumentasjonspliktige.
Veiledning om homeopatiske midler anses ikke som helsehjelp.
Utgangspunktet er at de fleste som kjøper reseptbelagte legemidler til røykeslutt vil ha fått veiledning om røykeslutt hos lege. Se også Nasjonal faglig retningslinje for røykeavvenning.
Utlevering av reseptbelagte legemidler til røykeavvenning anses som helsehjelp. Dersom det gis generell informasjon om riktig bruk av reseptpliktig eller reseptfrie legemidler foreligger ikke dokumentasjonsplikt.
Ofte gis det her kun generell og uforpliktende helserådgivning til kunden. Det kan imidlertid tenkes situasjoner hvor det gis konkrete, individrettede råd.
Et eksempel på en situasjon hvor det ikke vil kunne føres journal på grunn av manglende identitet, er hvor det gis råd i forbindelse med at en jente kjøper 4 pakker «angrepille» hver mandag, eller hvor det gis veiledning til en svært tynn kunde som jevnlig kjøper største pakning avføringstabletter.
Når det gis råd og veiledning som er individuelt tilpasset, handlingsrettet, og basert på informasjon om pasienten, skal det i utgangspunktet føres journal dersom opplysningene er relevante og nødvendige for den helsehjelpen som ytes. I tilfeller hvor pasientens identitet er ukjent, vil det imidlertid ikke være mulig å journalføre opplysninger, med mindre pasienten frivillig oppgir sin identitet. Les mer om utlevering av resepter, oppbevaring og dokumentasjon.
Pasienten bruker 200 mg metoprolol og skal starte opp med escitalopram. Farmasøyten tar kontakt med lege, interaksjonen er vurdert som ok og doseringen endres ikke. Farmasøyten orienterer om hvilke symptomer pasienten skal være oppmerksom på.
Her gjøres det ingen endringer ved utleveringen, men det kan være av betydning å dokumentere at farmasøyten har kontrollert at interaksjonen er vurdert av lege. Denne oppfølgingen vil som hovedregel anses som individuelt tilpasset, av handlingsrettet karakter og basert på informasjon om pasienten, og vil derfor anses som helsehjelp. Denne typen opplysninger kan være opplysninger som er relevante og nødvendige for helsehjelpen til pasienten, og vil da være dokumentasjonspliktige.
Farmasøyten ekspederer resept på zopiklon. Pasienten spør om han kan bruke johannesurt, da han føler seg litt deprimert. Farmasøyten finner at johannesurt interagerer ved behandling med zopiklon og fraråder samtidig bruk på grunn av at det kan nedsette effekten av zopiklon. Farmasøyten råder pasienten til å snakke med legen sin om symptomene.
Utgangspunktet er at generell veiledning om legemidler og produkter og som vil gjelde for mange, ikke anses som helsehjelp. Det vil imidlertid i tilfeller som dette være en konkret vurdering og en gråsone mellom generell veiledning og helsehjelp. Dersom det anses som helsehjelp i det enkelte tilfellet, må det videre være en konkret vurdering om dette er opplysninger som anses relevante og nødvendige for helsehjelpen til pasienten slik at det skal dokumenteres.
Siste faglige endring: 16. mai 2023