Ytringsfriheten innebærer at enhver har rett til å uttrykke sine meninger, til å motta, utveksle og dele informasjon og tanker. Ytringsfriheten omfatter også frihet til å la være å ytre seg (den negative ytringsfriheten). Ytringsfriheten anses som en grunnleggende menneskerettighet og har et sterkt vern både i nasjonalt regelverk (blant annet Grunnloven) og i EMK. Ytringsfriheten er viktig for å fremme og realisere andre menneskerettigheter, og kan bare begrenses med hjemmel i lov, og innenfor de rammene som er fastsatt i Grunnloven og EMK.
Adgangen til fotografering, filming og lydopptak av sine opplevelser og av omgivelsene er en del av ytringsfriheten. Utgangspunktet, også i helse- og omsorgstjenesten, er at dette er lovlige aktiviteter. Det er viktig at helse- og omsorgstjenesten legger til rette for at det kan tas bilder, film og lydopptak, både fordi pasienter, brukere og pårørende kan ha behov for å dokumentere forhold i tjenestene og fordi samfunnet ellers kan ha behov for innsyn i tjenestene.
Også pressefriheten er en del av ytringsfriheten, og kan beskrives som medienes rett til å informere, omtale og kontrollere eget medium uten noen form for forhåndssensur. Videre omfatter pressefriheten en rett til å innhente eller motta informasjon som er av allmenn interesse. Pressefriheten må sees i sammenheng med Grunnloven § 100 sjette ledd, hvor det står at det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.
Ettersom mediene har en spesiell funksjon som kontrollør av makthavere, har medienes rett til å motta informasjon et særlig vern. Det offentlige har derfor plikt til å tilrettelegge for at mediene får gjort jobben sin, også i vanskelige situasjoner eller kriser. Medienes viktige rolle i demokratiske samfunn innebærer at det skal mer til for at et inngrep mot mediene er nødvendig og forholdsmessig enn tilsvarende inngrep mot andre.