Alle mennesker har en ukrenkelig egenverdi. Alle enkeltmennesker har derfor rett til personvern, det vil si til en privat sfære som vi selv kontrollerer, hvor vi kan handle fritt uten tvang eller innblanding fra staten eller andre mennesker. Personvernet omfatter også retten til opplysninger som gjelder en selv.
Retten til personvern er blant annet forankret i den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), og kommer til uttrykk gjennom blant annet legalitetsprinsippet, straffelovens vern av den personlige frihet og fred, personopplysningsvernet, åndsverkloven § 104 om retten til eget bilde mv. I helseretten er personvernet ivaretatt gjennom blant annet regler om taushetsplikt, rett til samtykke og medvirkning, rett til forsvarlige tjenester og rettssikkerhet ved bruk av tvang.
Personopplysningsvernet, som i Norge kalles personvern, er nedfelt i personopplysningsloven og personvernforordningen (GDPR). Personvernregelverkets saklige virkeområde er avgrenset mot behandling av personopplysninger som utføres av en fysisk person som ledd i rent personlige eller familiemessige aktiviteter. Hvor denne grensen går er omtalt slik i litteraturen :
"Ved vurderingen av om unntaket for private eller familiemessige aktiviteter kommer til anvendelse, vil det være relevant å legge vekt på om de registrerte er i familie eller del av den private omgangskretsen til den som behandler personopplysninger (…). Jo svakere tilknytning det er mellom behandleren og den registrerte, desto vanskeligere er det å hevde at behandlingsaktiviteten er personlig og rent familiemessig." (Personopplysningsloven og personvernforordningen (GDPR) – Kommentarutgave, Skullerud m.fl., Universitetsforlaget 2019 s.142 og 143)".
Videre er det relevant å vurdere i hvilken grad behandlingen har negative konsekvenser for de registrerte privatliv, herunder hvorvidt behandlingen medfører at personopplysninger spres utenfor den private sfæren, bestående av egen familie og omgangskrets. Dersom personopplysninger spres til et større eller udefinert antall personer, for eksempel publiseres på det åpne internettet, kan det neppe hevdes at behandlingen skjer for personlige eller familiemessige aktiviteter.
Ved behandling av personopplysninger for journalistiske formål, er det unntak fra GDPR (Datatilsynet.no) så langt det er nødvendig for utøvelsen av retten til ytrings- og informasjonsfrihet. I vurderingen av om personvernregelverket skal gjelde, skal det hensyn til samfunnets interesse i behandlingen av opplysningene og til konsekvensene for den som får sine opplysninger spredd. Herunder skal det vurderes om personen har et særskilt behov for vern.