Nødvendig med gyldig samtykke før mediene gis tilgang til taushetsbelagt informasjon
For at helsepersonell lovlig skal kunne gi utenforstående tilgang til taushetsbelagt informasjon, som for eksempel at en person er syk eller skadet og i behov for helsehjelp, må det skje basert på et unntak fra taushetsplikten; her i form av et samtykke fra pasienten, brukeren eller – der personen selv ikke kan på grunn av redusert samtykkekompetanse – dennes nærmeste pårørende. Dette samtykket må foreligge før det gis tilgang til den taushetsbelagte informasjonen. Dette innebærer at helsetjenesten ikke kan inngå et samarbeid med mediene som gjør at journalister eller filmteam får kjennskap til taushetsbelagte opplysninger uten at det foreligger et gyldig samtykke i forkant. Et taushetsløfte fra journalisten eller produksjonsmedarbeideren, eller et etterfølgende samtykke fra pasient eller nærmeste pårørende, kan ikke reparere manglende samtykke.
Pasienter og pårørende som oppsøker psykiatrisk legevakt, ringer etter ambulanse eller på andre måter har behov for akutt helsehjelp, vil kunne oppleve det som belastende og integritetskrenkende å bli møtt av et kamerateam eller en journalist, uavhengig av hvor skånsomt disse blir introdusert og forsøker å opptre. Dersom helsetjenesten inngår i et samarbeid med mediene som innebærer at pasienter og pårørende på denne måten blir eksponert for utenforstående uten at de på forhånd har samtykket, vil dette utfordre både forsvarlighetskravet og taushetspliktens begrunnelse, og kan gjøre at personene senere unnlater å oppsøke hjelp. Når helsetjenesten skal vurdere hvordan et samarbeid med mediene om for eksempel en filmproduksjon skal innrettes, må det derfor vurderes om det er risiko for at pasienter eller pårørende vil bli ufrivillig eksponert, og legge til rette for å unngå dette.
Kan helsepersonell bære kamera på kroppen?
Det har vært stilt spørsmål om filmopptak kan skje ved at helsepersonellet bærer et kamera på kroppen, som de utleverer til produksjonsteamet etter at det er innhentet nødvendige samtykke til dette. En slik framgangsmåte utfordrer i mindre grad taushetsplikten, men vil innebære at helsepersonellet på samme tid som helsehjelpen skal
ytes, også skal samle inn informasjon på vegne av mediene. Plikten til omsorgsfull hjelp, som innebærer å gi helsehjelpen på en måte som yter pasienten omtanke og respekt og ikke krenker vedkommendes personlige integritet, blir utfordret når helsepersonell påtar seg og skal ivareta en annen rolle enn å yte nødvendig helsehjelp. Det vil også innebære at pasienter blir filmet på en måte som kan være mer integritetskrenkende enn om et produksjonsteam oppholder seg og filmer situasjonen på noe avstand, og på en måte som gjør at pasientens identitet og personlige opplysninger i mindre grad blir eksponert.
Mediene har rett til å dokumentere og rapportere fra et ulykkessted
I mange tilfeller vil mediene ha fått kjennskap til ulykker via andre kanaler. Taushetsplikten er ikke til hinder for at mediene og eventuelt andre på eget initiativ er på stedet og fotograferer eller filmer hendelsen. Helsepersonell som er til stede og yter helsehjelp har imidlertid taushetsplikt på vanlig måte, og mediene og andre utenforstående bør ta hensyn til både personvern og helsepersonellets arbeidsforhold der det ytes akutt helsehjelp.