3. Ansattes og virksomhetens fotografering, filming og lydopptak

Ansatte kan som andre ta bilder, film og lydopptak av sine omgivelser, også på arbeidsplassen. Dersom det skal tas bilder, film- eller lydopptak av identifiserbare pasienter, brukere eller pårørende, og dette materialet skal oppbevares for publisering på sosiale medier eller annen deling, kreves imidlertid samtykke både til fritak fra taushetsplikten og til behandling av personopplysninger. Samtykket bør angi konkret den planlagte bruken, og tidspunkt for sletting. For å vise hensyn og skape trygghet og forutsigbarhet i situasjonen, bør det også bes om samtykke til selve fotograferingen eller filmingen med videre før denne skjer.
 
Etter personvernregelverket er det kun den registrerte selv som kan avgi et gyldig samtykke; det vil si at nærmeste pårørende ikke kan gi samtykke på vegne av en myndig person som mangler samtykkekompetanse.
 
Det er viktig å være oppmerksom på at pasienter, brukere og pårørende kan oppleve å være i et avhengighetsforhold til helsepersonellet eller tjenesteyteren, noe som kan gjøre det usikkert om et samtykke er fullt ut frivillig. Dette må det tas hensyn til i vurderingen av om filming eller fotografering eller lydopptak av identifiserbare pasienter, brukere eller pårørende er nødvendig.
 
Det påhviler ansatte i helse- og omsorgstjenesten et stort ansvar for alltid å behandle pasienter og brukere med verdighet og respekt. Selv om det foreligger et gyldig samtykke, kan derfor faglig eller etisk forsvarlighet tilsi at den ansatte likevel ikke bør ta eller publisere bilder, film og lydopptak som pasienter er med på. Dette må alltid vurderes.

Hvis virksomheten som ledd i driften filmer, fotograferer eller tar lydopptak slik at enkeltpersoner kan identifiseres, for eksempel for å reklamere for eller informere om seg selv, vil både fotografering, filming, lagring og publisering i tillegg kreve et behandlingsgrunnlag etter personvernforordningen art. 6 og ev. 9. Det aktuelle behandlingsgrunnlaget her er samtykke, se Samtykke til behandling av personopplysninger i kapittel 2. Merk at etter personvernregelverket er det kun personen selv som kan avgi et gyldig samtykke. Nærmeste pårørende kan ikke gi samtykke på vegne av en myndig person som mangler samtykkekompetanse.
 
Det er viktig å være oppmerksom på at pasienter, brukere og pårørende kan oppleve å være i et avhengighetsforhold til virksomheten, noe som kan gjøre det usikkert om et samtykke er fullt ut frivillig. Dette må det tas hensyn til i vurderingen av om filming, fotografering eller lydopptak av identifiserbare pasienter, brukere eller pårørende er nødvendig.
 
Det påhviler virksomheter i helse- og omsorgstjeneste et stort ansvar for alltid å behandle pasienter og brukere med verdighet og respekt. Selv om det foreligger et gyldig samtykke, kan derfor faglig eller etisk forsvarlighet tilsi at virksomheten likevel ikke bør ta eller publisere bilder, film og lydopptak som pasienter er med på. Dette må alltid vurderes.
 
Om tilrettelegging for ivaretakelse av taushetsplikten og forsvarlighetskravet se særlig kapittel om rettslige rammer.