Om ansvar og organisering av spesialisthelsetjenesten
De regionale helseforetakene skal sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted innen helseregionen tilbys spesialisthelsetjeneste i og utenfor institusjon, se spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a (lovdata.no). Dette omfatter blant annet sykehustjenester, akuttmedisinsk beredskap, tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet mv. Somatisk spesialisthelsetjeneste og psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) dekker primært alderen 0 – 18 år, men påbegynt behandling i PHBU før 18 år kan videreføres til 23 år.
Behandling i spesialisthelsetjenesten kan være akutt eller planlagt behandling. Det kan være dag- eller døgnbehandling, ambulant behandling, og/eller langvarig behandling med eller uten innleggelse i sykehus.
Helseinstitusjoner som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven skal i nødvendig utstrekning ha barneansvarlig personell jf. spesialisthelsetjenesteloven § 3-7 a (lovdata.no). Barneansvarlig personell skal ha ansvar for å fremme og koordinere helsepersonells oppfølging av mindreårige som er pårørende barn eller søsken av psykisk syke, rusmiddelavhengige og alvorlig somatisk syke eller skadde pasienter, eller er etterlatte barn eller søsken etter slike pasienter. Barneansvarlig personell er en støttefunksjon for helsepersonell og ledere i arbeidet med å gi barn og unge informasjon og nødvendig oppfølging når foreldre eller søsken er syke eller dør. Les mer her: Helseforetak skal ha barneansvarlig personell
De regionale helseforetakene har etablert funksjonen barnevernansvarlig i psykisk helsevern for barn og unge, for å ivareta samarbeid med barneverninstitusjoner.
Etablering av barnevernansvarlig i psykisk helsevern barn og unge må ses i sammenheng med at det er innført helseansvarlig ved alle barneverninstitusjoner. Dette vil være en naturlig samarbeidspartner for barnevernansvarlig i psykisk helsevern for barn og unge. Les mer i nasjonale faglig råd om Barnevernansvarlig i psykisk helsevern for barn og unge
Alle tjenester i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling organiseres som nasjonale pasientforløp. Se nasjonalt pasientforløp om virksomhetsledelsens ansvar.
I kapittelet om henvisning til spesialisthelsetjenesten i pasientforløpet beskrives grunnlag for å henvise barn og unge til psykisk helsevern ved ett eller flere symptomer på moderat til alvorlig psykisk lidelse som fører til nedsatt funksjon. Det gis videre råd om at det kan henvises til kommunens psykiske helsetjeneste ved milde til moderate psykiske plager, begynnende rusmiddelproblemer og reaksjoner på belastende livshendelser (se anbefaling i veileder om psykisk helsearbeid, barn og unge).
Ved behov for øyeblikkelig hjelp skal det henvises til akutte tilbud.
Ved behov for spesialisthelsetjeneste for barn og unge med samtidige psykiske lidelser og rusmiddelproblematikk, skal dette i hovedsak ivaretas av psykisk helsevern for barn og unge. Se prioriteringsveileder: Psykisk helsevern for barn og unge. Det meste av behandling i PHBU skjer poliklinisk eller ambulant. For unge med psykiske lidelser og rusmiddelproblematikk, kan det være behov for et tett samarbeid mellom PHBU og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) for å sikre nødvendig kompetanse ved behandling av alvorlige rusmiddelproblemer.
Utøvelse av vold, seksuell vold og skadelig seksuell adferd er områder der tidlig identifisering og tidlig innsats er av betydning for å kunne hjelpe barn og unge. Nye behandlingstilbud er under etablering.
Les mer om rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten i rundskriv til pasient- og brukerrettighetsloven.
Rett til øyeblikkelig hjelp fra spesialisthelsetjenesten
Barn og unge har rett til øyeblikkelig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, jf. pasient- og brukerettighetsloven § 2-2 første ledd (lovdata.no) og spesialisthelsetjenesteloven § 3-1 (lovdata.no), se rundskriv til pasient- og brukerrettighetsloven. Dette gjelder psykisk helsevern, somatisk spesialisthelsetjeneste og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelbruk.
Spesialisthelsetjenesten har plikt til å yte helsehjelp når hjelpen er påtrengende nødvendig. Vurderingen av hva som er påtrengende nødvendig må avgjøres ut fra forsvarlig medisinsk skjønn i hvert enkelt tilfelle. Helseforetakene har døgnbaserte tilbud for å ivareta barn og unge i akutte situasjoner. Det er spesialisthelsetjenesten som avgjør om det foreligger en øyeblikkelig hjelp-situasjon, slik at barnet eller ungdommen må mottas straks ved utpekt ansvarlig institusjon.
For psykisk helsevern er øyeblikkelig hjelp-plikten nærmere utdypet i psykisk helsevernforskriften (lovdata.no). I § 1 andre ledd a) - d) angis nærmere hvilke tilstander som kan gi grunnlag for øyeblikkelig hjelp. Det fremgår her at plikten til å yte øyeblikkelig hjelp blant annet omfatter "psykiske tilstander hos barn og ungdom som omsorgspersonene ikke kan mestre, og der hjelp fra det psykiske helsevernet er påtrengende nødvendig".
Dette innebærer at barnets eller den unges behov for øyeblikkelig hjelp også må ses i sammenheng med familie- og omsorgssituasjonen. Det vil likevel skilles mellom kriser på grunn av omsorgsproblemer og akutte behov som følge av rusmiddelproblemer eller psykisk helsebehov. Det avgjørende for om øyeblikkelig hjelp-plikten inntrer etter denne bestemmelsen er at det foreligger en tilstand hos barnet/ungdommen som gjør det absolutt påkrevet med hjelp fra det psykiske helsevernet eller tverrfaglig spesialisert behandlingstilbud.
Henvisning til spesialisthelsetjenesten
Dersom barn har behov for helsehjelp i form av utredning eller behandling fra spesialisthelsetjenesten må barnet henvises til sykehus eller annen spesialisthelsetjeneste.
Det finnes mer informasjon om henvisning til spesialisthelsetjenesten i Helsedirektoratets veileder om prioritering i pasient- og brukerrettighetsloven og prioriteringsforskriften. Nasjonalt forløp for barnevern gir veiledning om oppstart av helsehjelp til barnet.
Det vanlige er at leger henviser, men også andre kan henvise. Barnevernsleder i kommunal barnevernstjeneste kan henvise til psykisk helsevern for barn og unge. Les mer om hva som kan gi grunnlag for å henvise og hva som bør gjøres før henvisning sendes i Nasjonalt pasientforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern, barn og unge.
Rett til vurdering og rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten
Når det er sendt en henvisning til spesialisthelsetjenesten har barn og unge rett til vurdering av om pasienten har rett til nødvendig helsehjelp innen 10 virkedager etter at spesialisthelsetjenesten har mottatt henvisningen. Vurderingen skjer på grunnlag av henvisningen. Ved mistanke om alvorlig eller livstruende sykdom, har pasienten rett til raskere vurdering. Se rundskriv til pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2 a med kommentarer.
Helseforetaket vurderer om barnet har rett til nødvendig helsehjelp i henhold til pasient -og brukerrettighetsloven § 2-2 (lovdata) og prioriteringsforskriften (lovdata.no). Som beslutningsstøtte til helseforetakene, og for å sikre ensartet og riktig prioritering, er det utgitt prioriteringsveiledere for en rekke områder innenfor spesialisthelsetjenesten, herunder for psykisk helsevern for barn og unge, barnesykdommer, barnekirurgi og habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten. Se prioriteringsveiledere på Helsedirektoratets nettsider. Også andre enn helseforetak kan ha adgang/være gitt myndighet til å vurdere om pasienter har rett til nødvendig helsehjelp.
Det skal foretas en individuell vurdering av behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. I prioriteringsveilederen for psykisk helsevern for barn og unge påpekes at tiltak fra barnevernet kan få betydning for fastsettelse av behandlingsfrist da en sårbar omsorgssituasjon som påvirker barnets psykiske helsetilstand negativt vil styrke vilkåret om alvorlighet i rettighetsvurderingen.
Videre fremheves at spesialisthelsetjenesten sammen med den kommunale helse og omsorgstjenesten bør ha spesiell oppmerksomhet overfor sårbare grupper som har økt risiko for å utvikle psykiske vansker og lidelser. Som eksempel vises det her til barn med tiltak fra barnevernstjenesten.
Barn med tiltak fra barnevernet kan være i en uavklart eller midlertidig omsorgssituasjon. Dette er ikke i seg selv avgjørende for spørsmålet om barnet skal gis rett til nødvendig helsehjelp fra PHBU, det er den psykiske tilstanden og behovet for helsehjelp som er relevant. Derimot vil barnets rammebetingelser og eventuelle midlertidige plassering få betydning for hvordan helsehjelpen forsvarlig kan innrettes. Dette er det naturlig at helsetjenesten samarbeider med barnevernstjenesten om.
Hvis det gis rett til nødvendig helsehjelp, skal det i vurderingsperioden fastsettes et tidspunkt for oppstart av helsehjelpen og en frist for når helsehjelpen senest skal være påbegynt. For barn og unge under 23 år med psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet kan fristen maksimalt settes til 65 virkedager, jf. prioriteringsforskriften § 4a (lovdata.no). Fristen regnes fra den dato det er vurdert at pasienten har rett til nødvendig helsehjelp. For barn og unge innenfor andre deler av spesialisthelsetjenesten, settes fristen basert på en helhetlig vurdering av forsvarlighet og prioriteringskriteriene i prioriteringsforskriften § 2 (lovdata.no).
Det skal gis informasjon til pasienten og henviser om det er gitt rett til nødvendig helsehjelp, det fastsatte tidspunkt for oppstart av helsehjelpen og den fastsatte tidsfristen for når helsehjelpen senest skal være påbegynt. Det skal også opplyses om klageadgang, klagefrist og den nærmere fremgangsmåten ved klage, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2 a (lovdata.no).
Dersom fristen brytes har pasienten rett til oppfyllelse av nødvendig helsehjelp uten opphold, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2 b (lovdata.no). Spesialisthelsetjenesten skal umiddelbart kontakte Helfo dersom den ikke finner et tilbud til pasienten innen den individuelle behandlingsfristen. Helfo pasientformidling skal bistå ved fristbrudd. Nærmere informasjon om rettigheter ved fristbrudd finnes på helsenorge.no.
Det er helsetjenesten som tar stilling til hvilken helsehjelp som er nødvendig, herunder omfang og nivå. Det avgjørende vil være pasientens behov ut fra en helsefaglig vurdering. I mange tilfeller vil det i første omgang bli gitt et tilbud om utredning innenfor en poliklinisk ramme. Dette vil i mange tilfeller også være nødvendig for å avklare om det foreligger behov for behandling eller oppfølging som gis ved innleggelse/døgnopphold.
Om døgnopphold i psykisk helsevern for barn og unge
Psykisk helsevern for barn og unge vurderer om det er behov for døgnbasert tilbud i det psykiske helsevernet og tar dette opp med pasienten og/eller foreldre/barneverntjenesten. Det grunnleggende forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4 (lovdata.no) og spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 (lovdata.no) styrer prioriteringen av pasienter som er i et forløp.
Om barnevernsleder er henviser skal henvisning sendes PHBU, og ikke direkte til enheter som tilbyr døgnbasert utredning og behandling.
I psykisk helsevern for barn og unge er det sjeldent at et døgntilbud har et så langt tidsperspektiv som ved plasseringer etter barnevernsloven. Formålet med et døgnopphold i det psykiske helsevernet vil være spesialisert utredning og behandling for psykiske lidelser, og dermed mer avgrenset. Etter at slik døgnbasert utredning og behandling er gjennomført skal barnet utskrives og vil trenge en omsorgsbase enten hos foreldre eller under barnevernets ansvar i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon.
Selv om formålet med døgnopphold er spesialisert utredning og behandling knyttet til psykisk helse, vil man likefullt ha ansvar for å ivareta og utøve den daglige omsorgen for barnet i den perioden døgnoppholdet varer. Det vil si å sikre at barnet får nødvendig stimulering, trygghet, pleie og stell under oppholdet, uavhengig av døgnoppholdets varighet.
Psykisk helsevern kan under et pågående utrednings- eller behandlingsløp vurdere at et barns omsorgssituasjon eller atferd er så alvorlig at helsetjenesten må melde fra til barnevernstjenesten, slik at barnevernstjenesten kan vurdere om det er behov for plassering etter reglene i barnevernsloven. Barnevernstjenesten på sin side kan vurdere at barnet har behov for et døgnbasert tilbud i det psykiske helsevernet. I slike situasjoner er det nødvendig at de to tjenestene samarbeider om å identifisere hjelpebehov og gjennomføring av nødvendige tiltak. Som regel vil det være behov for tiltak både fra barnevern og psykisk helsevern. I samarbeidet må også mulighet for ambulante løsninger avklares, fremfor en innleggelse i helseinstitusjon. Etablerte samarbeidsavtaler vil gjøre samarbeide i slike situasjoner enklere. Se kapittel om samarbeidsavtaler mv.
