Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester
Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester fremgår av helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 3 (lovdata.no). Alle barn og unge har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunens helse- og omsorgstjeneste, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 (lovdata.no) og helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 (lovdata.no). Dette innebærer også en rett til å få øyeblikkelig hjelp, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 første ledd (lovdata.no) og helse- og omsorgstjenesteloven § 3-5 (lovdata.no). Kommunen har også ansvar for tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige etter lovens kapittel 10 (lovdata.no).
Kommunen har et overordnet ansvar for å sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Dette gjelder også barn som oppholder seg i kommunen og er plassert utenfor hjemmet etter barnevernsloven. Dette er presisert i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-9 b. (lovdata.no). Så lenge et barn oppholder seg i en kommune og omsorgen for barnet blir ivaretatt i et fosterhjem, en institusjon, et omsorgssenter for mindreårige eller et annet plasseringsalternativ etter barnevernsloven som ligger i kommunen, så ligger ansvaret for å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester til denne kommunen.
Begrepet «nødvendige helse- og omsorgstjenester» skal tolkes slik at det gir rettskrav på nødvendig hjelp med en forsvarlig standard, basert på en individuell helse- og omsorgsfaglig vurdering av behov, se rundskrivet til pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1.
Sentrale aktører i den kommunale helse- og omsorgstjenesten
Sentrale aktører i den kommunale helse- og omsorgstjenesten for barn og unge er først og fremst fastlegen og helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Enhver som er bosatt i en norsk kommune har rett til å stå på liste hos en fastlege jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 c (lovdata.no), og fastlegen har ansvar for alle allmennlegeoppgaver innen somatikk, psykisk helse og rus for innbyggerne på listen jf. fastlegeforskriften § 10 (lovdata.no). Helsestasjon for barn og ungdom og skolehelsetjenesten er lovpålagte helsetjenester som skal ivareta det helhetlige helsefremmende og forebyggende arbeidet rettet mot barn og unge i aldersgruppen 0–20 år. Tjenesten er tilgjengelig og har flere faste møtepunkter for barn og ungdom og bidrar til tidlig hjelp eller kontakt med riktige behandlingsinstanser.
Kommunen har også ansvar for en rekke andre helse- og omsorgstjenester som blant annet legevakt, habiliterings- og rehabiliteringstjenester, helsetjenester i hjemmet og tilbud om personlig assistanse herunder praktisk bistand, opplæring og støttekontakt, se helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 (lovdata.no).
Innhold i kommunale helse- og omsorgstjenester
I nasjonal veileder-psykisk helsearbeid barn og unge kapittel 4, beskrives kommunens ansvar for å sørge for tilgjengelig og tverrfaglig psykisk helsetjeneste som gir tidlig hjelp og behandling til barn og unge med psykiske plager, begynnende rusmiddelproblemer og reaksjoner på belastende livshendelser. Tjenestetilbudet skal være kommunens psykiske helsetjeneste til barn og unge og komme i tillegg til andre helse- og omsorgstjenester som helsestasjon- og skolehelsetjenesten og fastlegeordningen. Det er variasjon i hvordan kommunene har organisert psykisk helsearbeid for barn og unge. Noen kommuner har valgt å organisere tilbudet til barn og unge i en egen tjeneste for psykisk helsearbeid, og andre har etablert psykisk helsetilbud som et team eller enhet inn i integrerte kommunale tjenester for barn og unge, som kan være i form av «familiens hus» eller «barn og familietjenesten".
Når barn har svært alvorlige funksjonsnedsettelser, herunder psykiske vansker og lidelser, kan det være behov for et bo- og omsorgstiltak utenfor foreldrehjemmet. Kommunen har da plikt til å yte heldøgns helse- og omsorgstjenester i institusjon i medhold av reglene i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c (lovdata.no) og forskrift om helse- og omsorgsinstitusjon § 1 første ledd bokstav a (lovdata.no). Dersom barnet skal bo fast utenfor foreldrehjemmet gis et slikt tilbud i en barnebolig. Gjelder det avlastningstiltak i en bolig som kommunen regelmessig benytter til slikt formål, kalles dette en avlastningsbolig.
Barnebolig er en heldøgns helse- og omsorgstjeneste som ytes etter helse- og omsorgstjenesteloven. Det er helse- og omsorgstjenesten som har myndighet til å vurdere om barnet har behov for hjelp etter helse- og omsorgstjenestelovgivningen og fatte vedtak om rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester. Ved søknad om helse- og omsorgstjenester i form av barnebolig, følger det av helse- og omsorgstjenesteloven § 3-9 b (lovdata.no) at det er den kommunen der barnet oppholder seg som har ansvar for å vurdere, tilby og yte nødvendig og forsvarlige helse- og omsorgstjenester, herunder barnebolig, dersom kommunen vurderer at barnet oppfyller retten til det.
Barnevernets oppgave ved behov for helse- og omsorgstjenester
Hvis barnevernstjenesten vurderer at et barn som bor i fosterhjem eller i en barnevernsinstitusjon, som følge av endrede forhold, har behov for et plasseringsalternativ som hjemles i helselovgivningen, må barnevernstjenesten og helsetjenesten innlede et samarbeide for å identifisere barnets hjelpebehov og avklare hvilke tiltak/tjeneste som er nødvendig for å dekke barnets behov.
Barnevernstjenesten må søke helse- og omsorgstjenesten i den kommunen barnet oppholder seg hvis de vurderer at barnet som følge av endret helsesituasjon har behov for helse- og omsorgstjenester i form av en barnebolig. Dette følger av den alminnelige ansvarsfordelingen mellom tjenestene. Det er barnevernstjenesten som kan beslutte å flytte et barn i medhold av barnevernsloven § 5-5 (lovdata.no) dersom endrede forhold gjør det nødvendig eller dersom det må anses til beste for barnet.
Barnebolig er en heldøgns helse- og omsorgstjeneste hvor den daglige omsorgen for barnet ivaretas av barneboligen, på vegne av barnevernstjenesten dersom de har overtatt omsorgen for barnet. Oppholdet er som regel på permanent basis, da barnas faste bopel er i barneboligen. Barnevernstjenesten har imidlertid et oppfølgingsansvar for barn under omsorg, og et hovedansvar for å sikre at barnet får et tilstrekkelig samordnet og helhetlig hjelpetilbud, jf. barnevernsloven §§ 8-3 (lovdata.no) og § 15-8. Dette er omtalt i Helsedirektoratets brev om ansvarsforholdet mellom helse og barnevern.
