Barnevernstjenesten har plikt til sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid, jf. barnevernsloven § 1-1 (lovdata.no).
Når barnevernstjenesten åpner en undersøkelsessak etter barnevernsloven § 2-2 (lovdata.no) skal tjenesten være oppmerksom på at barnet eller ungdommen også kan ha behov for hjelp fra andre velferdstjenester.
Det er viktig at barnevernstjenesten, når den undersøker et barns omsorgssituasjon eller atferdsvansker, også er opptatt av barnets helse. Det kan være viktig å få klargjort om barnets atferd og utvikling er en reaksjon på omsorgssvikt eller overgrep, og/eller er knyttet til helseutfordringer hos barnet. Å være oppmerksom på barnets helse er også viktig for å bidra til at barn som har behov for det, får nødvendig helsehjelp til rett tid. Hvis barnevernstjenesten i undersøkelsesfasen finner grunn til å tro at barnet har behov for helsehjelp, og barnet/foreldrene samtykker, skal barnevernstjenesten kontakte helse- og omsorgstjenesten. Det er helsetjenesten som skal utføre kartleggingen som Nasjonalt forløp- Barnevern.
Barnevernstjenesten skal også utover undersøkelsesfasen vurdere behov for å starte nasjonalt forløp for barnevern, der det er indikasjon på at barnet/ungdommen kan ha behov for helsehjelp. Hvis barnet bor i barnevernsinstitusjon eller fosterhjem, bør barnevernsinstitusjonen eller fosterhjemmet kontakte den kommunale barnevernstjenesten for å ta initiativ til å starte eller reaktivere nasjonalt forløp for barnevern ved behov.
For barn som bor sammen med foreldrene og mottar hjelpetiltak fra barnevernstjenesten, forutsetter henvisning til helsehjelp og gjennomføring av utredning/behandling at det foreligger et samtykke enten fra barnet selv eller foreldrene i henhold til reglene i helselovgivningen.
Det er viktig at barnevernstjenesten har kunnskap om regler om samtykke til helsehjelp, se omtale i kapittelet om barn og unges pasient- og brukerrettigheter.
