6.4.1 Generelt om bestemmelsen

Bestemmelsen pålegger bevillingsmyndigheten å innhente uttalelse til søknaden fra politiet, avgiftsmyndighetene, skattemyndighetene, tollmyndighetene og Mattilsynet. Bestemmelsen tilsvarer regelen i § 1-7 annet ledd første punktum, men kretsen av instanser som skal uttale seg er en annen. 

Bestemmelsen er ikke ment å være uttømmende. Helsedirektoratet står fritt til å innhente opplysninger av betydning også fra andre etater. Har søker for eksempel kommunal salg- og/eller skjenkebevilling vil det være naturlig å innhente uttalelse fra kommunen som bevillingsmyndighet.

De nevnte myndigheter skal uttale seg om hvorvidt bevilling bør gis. De hensyn det skal legges vekt på i vurderingen fremgår av bestemmelsen i § 6-2.

Politiet skal i sin uttalelse ikke bare legge vekt på forhold som knytter seg til alkohollovgivningen, men også brudd på den lovgivning som for øvrig er nevnt i § 6-2 nr. 1. Politiet kan ta hensyn til forhold som ikke framkommer av politiattestene, jf. politiregisterloven kapittel 7. Uttalelsen kan også knytte seg til personer med store interesser i søkerselskapet.

Helsedirektoratet har ikke de samme mulighetene til å innhente opplysninger fra utenlandske myndigheter som fra norske, og er derfor i større grad enn ellers henvist til å basere seg på søkers egen dokumentasjon for vandel.

Er bevillingssøker et utenlandsk selskap eller sentrale personer bosatt i utlandet, kan høringsuttalelser i praksis innhentes fra norske myndigheter dersom vedkommende har vært bosatt i Norge tidligere. Tilsvarende gjelder dersom selskapet eller personen driver eller har drevet noen form for virksomhet i Norge.

Innhenting av høringsuttalelser er ikke obligatorisk når søker er uten tidligere tilknytning til Norge.

I samsvar med forvaltningsloven § 17 skal uttalelser fra andre myndigheter eventuelt forelegges søkeren til uttalelse før vedtak om bevilling fattes.