6.2.1 Generelt om bestemmelsen

Bestemmelsen stiller en rekke krav til bevillingssøker. Bakgrunnen er å sikre at virksomheten drives på en forsvarlig måte. Kriteriene er objektive i den forstand at bevilling skal gis dersom vilkårene er oppfylt. Det er med andre ord ingen begrensinger i antallet bevillingshavere. Søker må dokumentere at kravene for å få bevilling er oppfylt, jf. § 6-3.

6.2.2 Vilkår for tildeling av bevilling

6.2.1. Vandelskrav

§ 6-2 første ledd nr. 1 stiller krav om uklanderlig vandel i forhold til lovgivning som anses relevant for utøvelsen av en tilvirkningsbevilling for alkoholholdig drikk. Uklanderlig vandel er et objektivt vilkår i den forstand at spørsmålet er om søker har forbrutt seg mot relevant lovgivning. Ved siden av alkoholloven er blant annet toll-, skatte-, avgifts-, regnskaps-, selskaps- og næringsmiddellovgivningen relevant.

I bestemmelsens forarbeider (Ot. prp. nr. 51 (199-1995)) fremgår det at det er opp til bevillingsmyndigheten å avgjøre hvor mye vekt det skal legges på et eventuelt regelbrudd. Det må foretas en skjønnsmessig vurdering av hvorvidt tidligere lovbrudd kan indikere at søker ikke vil oppfylle sine forpliktelser etter alkoholloven. Man bør se bort fra ubetydelige, enkeltstående regelbrudd som ligger langt tilbake i tid. Summen av flere mindre forhold kan imidlertid tilsi at vandelskravet ikke anses for å være oppfylt. Det avgjørende må være om overtredelse av lovgivningen kan antas å være et indisium på at søker ikke vil oppfylle sine forpliktelser som innehaver av tilvirkningsbevilling. Etter praksis vektlegges ikke forhold som er eldre enn 10 år.

Saker som er under behandling i andre forvaltningsorganer eller ved domstolene, kan også tas i betraktning ved søknadsbehandlingen. Bevillingsmyndigheten kan i slike tilfeller selv vurdere søkerens forhold opp mot den aktuelle lovgivningen eller velge å utsette behandlingen inntil saken er ferdigbehandlet i vedkommende organ.

Selv om en sak har ført til frifinnelse for domstolen, eller en klager har fått medhold i sin klage fra andre forvaltningsorganer, skal bevillingsmyndigheten foreta en selvstendig vurdering av de aktuelle forholdenes betydning. Dersom det likevel er tvil om bevillingssøker vil oppfylle sine plikter etter alkoholloven, kan Helsedirektoratet avslå bevillingssøknaden.

Vandelskravet retter seg mot det selskap eller virksomhet som søker om bevilling. Er det et selskap som søker om bevilling, må også ledelsen i selskapet og de personene som har vesentlige økonomiske interesser eller dominerende innflytelse i virksomheten, oppfylle kravet om uklanderlig vandel. Bakenforliggende eierselskaper og eierne av disse selskapene kan også måtte vurderes.  Ved vurderingen av hvem som har økonomisk interesse og innflytelse i selskapet, er det de underliggende forholdene som er avgjørende, ikke hvordan selskapets eierstruktur og ledelse fremstår i det ytre. Dersom forholdene tilsier det, kan direktoratet vurdere vandelen til flere personer enn de som er oppgitt som sentrale personer i søknaden.

Er søker et selskap eller virksomhet i annet land enn Norge, vil kravet om uklanderlig vandel måtte ses i relasjon til vedkommende lands lovgivning. Avgjørende da vil være hvorvidt søker har gjort seg skyldig i overtredelse av den lovgivning som regulerer næringsvirksomhet og alkoholomsetning i vedkommende land.

Bevillingsmyndighetens mulighet for å kontrollere opplysninger framlagt i søknaden om forhold til andre lands lovgivning vil være begrenset. I den grad kontroll ikke lar seg gjennomføre, må det stilles strengere krav med hensyn til hva søker må framlegge av dokumenterte opplysninger og attester enn hva som gjelder for forhold knyttet til norsk lovgivning. Slike attester vil for eksempel kunne være politiattest og skatteattest.

Dersom selskapet eller virksomheten i tillegg driver, eller har dervet virksomhet i Norge, vil forholdet til norsk lovgivning også være avgjørende.

6.2.2.2 Sikkerhet for alkoholavgiften

Etter første ledd nr. 2 må bevillingssøker stille tilfredsstillende sikkerhet for oppfyllelsen av krav på alkoholavgift, se engrosforskriften kapittel 1.

Etter praksis holder det å vise til at man har kontaktet Skatteetaten ettersom Skatteetaten ikke utsteder bevis for sikkerhetsstillelse før tilvirkningsbevilling foreligger. Ved tildeling av bevilling forutsettes det at kravet om sikkerhetsstillelse er oppfylt. Det er imidlertid ikke adgang til å igangsette tilvirkning før sikkerhetsstillelsen er i orden. Plikten til å betale alkoholavgift følger for øvrig av kapittel 3-2 i særavgiftsforskriften, jf. Stortingets årlige budsjettvedtak.

6.2.2.3 Sikring av varelager

Første ledd nr. 3 stiller krav om at bevillingssøkers varelager skal være tilfredsstillende sikret.

Med varelager forstås her lager utenfor eller på annen adresse enn tilvirkningsanlegget som bevillingshaver skal benytte i sin virksomhet. Sikring av tilvirkningsanlegget følger direkte av § 6-1 andre ledd.

Varelager vil kunne omfatte lager for varer som det er betalt særavgift for og tollager hvor ufortollede varer kan lagres. Varelageret skal være utstyrt, innredet og sikret, samt ha en beliggenhet som bevillingsmyndigheten mener egner seg til formålet. Varelager skal til enhver tid være forsvarlig låst og sikret mot innbrudd  samt være i god orden og gi adgang for bevillingsmyndigheten i kontrolløyemed.

Kravet om tilfredsstillende sikring av tilvirkningsanlegg og varelager er nærmere presisert i engrosforskriften kapittel 2 uten å være uttømmende. 

Mellomlagring, dvs. midlertidig og kortvarig oppbevaring av alkohol som ledd i distribusjon når slik oppbevaring av ulike grunner er hensiktsmessig eller nødvendig før varene transporteres videre til endelig bestemmelsessted, omfattes ikke av alkohollovens krav til sikring av varelager. Bevillingshaver har imidlertid et helhetlig ansvar for at varene distribueres i betryggende former, selv om distribusjonen er overlatt til andre.

6.2.2.4 Annen uforenlig virksomhet

I henhold til bestemmelsens første ledd nr. 4 må bevillingssøker ikke drive annen virksomhet som er uforenlig med tilvirkning av alkoholholdig drikk. Som regel vil det være uproblematisk, men det kan tenkes tilfeller der denne virksomheten må anses å være uforenelig med tilvirkning av alkohol. Som for eksempel at en idrettsforening eller skole søker om tilvirkningsbevilling.

Det følger av bestemmelsens andre ledd at departementet kan gi forskrifter til utfylling av denne paragrafen. Slik forskrift er gitt, se engrosforskriften Del 1.