4.2.1 Generelt om bestemmelsen

Bestemmelsen regulerer hvilke grupper alkoholholdig drikk en skjenkebevilling kan omfatte, jf. første ledd (se punkt 4.2.2.) Videre gis det regler om at bevillingen kan være alminnelig eller begrenses til å omfatte deltakere i sluttet selskap, jf. andre ledd (se punkt 4.2.3). Ordningen med tillatelse til innførsel eller tilvirkning av alkoholholdig drikk for skjenking i egen virksomhet etter tredje ledd omtales under punkt 4.2.4. Fjerde ledd regulerer skjenkestedets areal og karakter (se punktene 4.2.5, 4.2.6 og 4.2.7).

4.2.2 Grupper alkoholholdig drikk en skjenkebevilling kan omfatte

I henhold til § 4-2 første ledd kan en skjenkebevilling omfatte følgende tre alternativer når det gjelder type alkoholholdig drikk:

1. Bevillingen kan gjelde alkoholholdig drikk gruppe Bevillingen vil omfatte alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent.
2. Bevillingen kan omfatte alkoholholdig drikk gruppe 1 og Bevillingen vil omfatte alkoholdig drikk med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent
3. Bevillingen kan gjelde all alkoholholdig drikk. Bevillingen vil omfatte alkoholholdig drikk opp til 60 volumprosent.

Dette betyr at det ikke kan gis bevilling til gruppe 3 uten at det også gis til gruppe 2 og 1, eller til gruppe 2 og ikke gruppe 1.

Volumprosentgrensene relaterer seg til alkoholstyrken på produktets originalemballasje, dvs. den emballasjen produktet leveres i til skjenkestedet. Alkoholinnholdet i den enkelte (evt. utblandede) drink som skjenkes, er således uten betydning for denne grensedragningen. Alternativ 1 og 2 gir dermed ikke anledning til å skjenke utblandede drinker basert på produkter som i originalemballasjen inneholdt over 4,7, evt. 22 volumprosent alkohol eller mer. Se også merknadene til § 1-5.

4.2.3 Alminnelig bevilling – bevilling til sluttet selskap

En alminnelig bevilling gir adgang til å skjenke til alle gjester som oppfyller lovens krav om aldersgrenser mv.

Bevillingen kan innskrenkes til bare å gjelde deltakere i sluttet selskap ved å tildele bevilling for en enkelt bestemt anledning, jf. § 1-6 andre ledd eller ambulerende bevilling, jf. § 4-5.

Med «sluttet selskap» menes at det allerede, og før skjenkingen begynner, er dannet en sluttet krets av personer, som samles for et bestemt formål i et bestemt lokale, f. eks. til bryllup, konfirmasjon, jubileum osv. Se mer om ambulerende bevilling og «sluttet selskap» i merknadene til § 4-5.

Alkoholloven er ikke til hinder for servering til flere «sluttede selskap» i de samme lokalene på samme tid. Hvert av selskapene må oppfylle lovens vilkår til sluttet selskap. Selskapslokalet som virksomhet må imidlertid drives slik at det er mulig å kontrollere at gjestene virkelig tilhører to «sluttede selskap». Dette vil for eksempel kunne være at et selskapslokale har to parallelle, men uavhengige selskap (et bryllup og et 70-års lag) i hver sin del av lokalet.

4.2.4 Innførsel eller tilvirkning av alkoholholdig drikk for skjenking i egen virksomhet - utvidet kommunal skjenkebevilling

Innledning
Hovedregelen er at all tilvirkning av alkoholholdig drikk krever statlig tilvirkningsbevilling, jf. alkoholloven § 6-1. Alkoholloven § 4-2 tredje ledd første punktum inneholder imidlertid et unntak fra dette. Bestemmelsen fastsetter at en kommunal skjenkebevilling kan utvides til å omfatte tilvirkning av alkoholholdig drikk som skal skjenkes i egen virksomhet. Det kan kun gis slik utvidet bevilling dersom visse vilkår er oppfylt, jf. § 1-7e.

En kommunal skjenkebevilling kan også utvides til å omfatte innførsel av alkoholholdig drikk som skal skjenkes i egen virksomhet. Se også § 2-1 første ledd om retten til innførsel av alkoholholdig drikk.

Helsedirektoratet er bevillingsmyndighet for statlig tilvirkningsbevilling. Det er kommunen som er bevillingsmyndighet for utvidet kommunal salgs- eller skjenkebevilling med rett til innførsel og/eller tilvirkning. Den enkelte kommune har anledning til å beslutte hvorvidt og i hvilket omfang den ønsker slike utvidede skjenkebevillinger i sin kommune.

Det eksisterer en parallell ordning for tillatelse til innførsel og tilvirkning for salg i egen virksomhet, se merknadene til § 3-1b første ledd.

 Regelverket for innførselsordningen og tilvirkningsordningen er, så langt som mulig, like.

4.2.4.1 Ordningenes hovedelementer

Bevillingsmyndigheten kan etter en skjønnsmessig vurdering utvide en skjenkebevilling til også å omfatte rett til innførsel av alkoholholdig drikk eller tilvirkning av alkoholholdig drikk som ikke er brennevin, til skjenking i egen virksomhet. Slik utvidet bevilling kan gis enten samtidig med eller som tillegg til en allerede eksisterende skjenkebevilling.

Felles for begge ordningene er at alkoholholdig drikk som innføres eller tilvirkes i henhold til utvidet skjenkebevilling, kun kan skjenkes ved det skjenkested som har den skjenkebevillingen som tillatelsen er knyttet til. Drikken kan ikke omsettes på annen måte.

For ordens skyld presiseres det at bevillingsmyndigheten kan velge å begrense tillatelsen til å omfatte kun alkoholholdig drikk i gruppe 1 eller kun alkoholholdig drikk i gruppe 1 og 2, selv om den aktuelle skjenkebevillingen omfatter annen alkoholholdig drikk. Det kan imidlertid ikke gis tillatelse som omfatter kun alkoholholdig drikk i gruppe 2, da en tillatelse alltid må omfatte alkoholholdig drikk i gruppe 1. Dette betyr at dersom det gis rett til innførsel/tilvirkning av alkoholholdig drikk i gruppe 2, så gis det også rett til alkoholholdig drikk i gruppe 1.

Innførsel for skjenking i egen virksomhet
Innførselsordningen omfatter både kommunale og statlige skjenkebevillinger. Utvidelse til innførsel kan kun omfatte den alkoholholdige drikk som skjenkebevillingen omfatter. Tillatelse til innførsel kan ikke gis til skjenkebevilling for en bestemt del av året, en enkelt bestemt anledning, jf. § 1-6, eller til ambulerende skjenkebevilling, jf. § 4-5.

Det er ikke tilsvarende krav om helhetlig tilbud og karakter for å kunne få utvidet bevilling til å omfatte innførsel, slik det er for ordningen for tilvirkning i egen virksomhet. Dette innebærer imidlertid ikke at innehavere av salgs- eller skjenkebevilling automatisk vil få rett til å få utvidet sin bevilling til også å omfatte innførsel til egen virksomhet.

Tilvirkning for skjenking i egen virksomhet
Tilvirkningsordningen omfatter kun kommunale skjenkebevillinger og er begrenset til alminnelig bevilling, bevilling for en bestemt del av året eller for en enkelt bestemt anledning, jf. § 1-6.

Tilvirkningstillatelse knyttet til skjenkebevilling gitt for en enkelt bestemt anledning kan være aktuell for enkelte virksomheter. Dette kan for eksempel gjelde gårder som har turisme og selskapsarrangementer som bigeskjeft og kun trenger skjenkebevilling ved det enkelte arrangement, for eksempel bryllup, og som ved slike anledninger serverer eget brygg. Det går frem av § 4-5 at en ambulerende bevilling ikke kan utvides.

En skjenkebevilling kan kun utvides til å omfatte tilvirkning av de samme alkoholholdige drikkene som kan skjenkes, unntatt brennevin. Tilvirkningen kan altså ikke omfatte produkter som består av eller er tilsatt brennevin. Enhver drikk som inneholder 22 volumprosent alkohol eller mer, regnes som brennevin jf. definisjonen i § 1-3.

Ordningen åpner ikke for at statlige skjenkebevillinger etter kapittel 5 kan utvides med tillatelse til tilvirkning.

Vilkår om helhetlig karakter og serveringstilbud
En utvidelse av bevilling etter § 4-2 tredje ledd kan bare gis dersom tilvirkningen inngår som en del av skjenkestedets helhetlige tilbud og karakter og dersom tilvirkningen skal skje ved skjenkestedet, jf. § 1-7e.

Bestemmelsen må ses i lys av at bakgrunnen for ordningen primært er et ønske om å fremme potensialet som ligger i kombinasjonen lokale tradisjoner og næringsutvikling generelt, og forholdet lokal mat, drikk og turisme spesielt

Hvorvidt kravet om at tilvirkningen og skjenkingen må utgjøre en del av stedets "helhetlige karakter og serveringstilbud” er oppfylt, må vurderes konkret i den enkelte sak. Det vil ikke være tilstrekkelig i seg selv at produksjonen og skjenkingen av den alkoholholdige drikken kan skje på samme sted. Ordningen er ikke ment å omfatte barer/restauranter hvor bevillingshaver ønsker å starte tilvirkning av alkoholholdig drikk for å tilby sine gjester eget "brygg”, uten at dette inngår i et bredere og mer sammensatt serveringstilbud.

Ved vurderingen av om vilkåret er oppfylt, kan bevillingsmyndigheten for eksempel legge vekt på hensynet til lokale tradisjoner. Dette vil bl.a. kunne fremme lokal kultur og turisme. Det stilles ikke krav om at råvarene til tilvirkningen av drikk er egenprodusert, for eksempel at produksjon av sider må foregå med egen dyrket frukt, men dette vil også være et moment ved vurderingen av helheten i tilbudet.

Det kan videre legges vekt på om det er en historisk og kulturell sammenheng mellom tilvirkning, anvendelse og serveringsstedets øvrige tilbud. Videre vil det være viktig å vurdere om stedet serverer både mat og drikke. Det kan også legges vekt på om tilbudet omfatter mer enn servering, for eksempel kulturelle aktiviteter, gjestenes mulighet til deltakelse i innhøsting og produksjon mv. Lokal tilvirkning av alkoholholdig drikk vil, sammen med mat, produksjon og servering, serveringsstedets karakter, omgivelsene for øvrig og muligheten til å være tilstede under produksjonen, kunne være et sentralt element i en totalopplevelse. Denne opplistingen av vurderingsmomenter er ikke uttømmende.

Tilvirkningen skal skje ved skjenkestedet
Utvidelsen skal knyttes til det samme lokalet som skjenkebevillingen. Tilvirkning etter den foreslåtte ordningen kan derfor bare skje i tilvirkningslokaler som ligger i samme lokaler som, eller i naturlig forbindelse med, skjenkestedet. Det typiske eksempel på slik naturlig forbindelse er kjeller eller eget bryggerhus på en gård. Av hensyn til at det skal være mulig å kontrollere tilvirkning og skjenking under ett, og å kontrollere at alt det som tilvirkes faktisk skjenkes i samsvar med tillatelsen, må det være nærhet mellom tilvirkningssted og skjenkested. Det er ikke tilstrekkelig at skjenkested og tilvirkningssted ligger i samme tettsted, grend eller bygd. Det er ikke adgang til at flere skjenkesteder går sammen om felles tilvirkningssted.

Dette innebærer at en slik utvidet skjenkebevilling ikke kan gjelde utenfor tilvirkningsstedet, og kan således ikke utvides for en enkelt bestemt anledning på arrangementer som finner sted andre steder, som for eksempel markeder, festivaler, messer osv. Dette gjelder både tilvirkningen og skjenkingen av den egenproduserte alkoholen. Skal det tilvirkes alkohol for skjenking utenfor produksjonsstedet må det foreligge statlig tilvirkningsbevilling, jf. alkoholloven § 6-1 og kommunal skjenkebevilling, jf. alkoholloven § 1-6.

Vilkåret om at tilvirkningen skal skje ved skjenkestedet må ses i sammenheng med vilkåret om at tilvirkning og skjenking skal inngå i en helhetlig totalopplevelse. Jo større fysisk avstand det er mellom tilvirkning og skjenking, desto mindre vil det ha preg av å være en del av det samme helhetlige tilbudet.

4.2.4.2 Tillatelsens lengde, inndragning og fornyelse

Tillatelsen til innførsel/tilvirkning er knyttet til skjenkebevillingen. Det betyr bl.a. at den vil følge skjenkebevillingen ut bevillingsperioden, med mindre kommunen bestemmer noe annet i vedtaket.

Utvidet kommunal bevilling med rett til innførsel og tilvirkning for skjenking av alkoholholdig drikk følger de alminnelige bestemmelsene om kommunale bevillingers varighet, jf. § 1-6. Dvs. at bevilling kan gis for perioder på inntil 4 år, og med opphør senest 30. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer, jf. alkoholloven § 1-6 andre ledd.

Videre betyr det at inndragning av en skjenkebevilling uavhengig av årsak også vil omfatte en eventuell tillatelse til innførsel/ tilvirkning. Overtredelser av alkoholloven eller annen lovgivning i forbindelse med innførselen/tilvirkningen må med andre ord vurderes i forhold til bestemmelsene i § 1-8 om inndragning av skjenkebevilling og eventuelt sanksjoneres med slik inndragning, jf. alkoholforskriften kapittel 10.

Det ligger videre i alkohollovens system at kommunen, etter utløpet av bevillingsperioden, kan foreta en ny vurdering av den del av bevillingen som gjelder innførsel/tilvirkning i forbindelse med fornyelsen, jf. § 1-6. Det er ingen automatikk i at en virksomhet som har fått utvidet bevilling til innførsel/tilvirkning i en periode, også får dette innvilget i den neste perioden.

4.2.4.3 Vandelskrav mv.

Det er ingen særskilte vandelskrav i forbindelse med kommunens behandling av søknader om tillatelse til innførsel/tilvirkning. En søknad om tillatelse til innførsel/tilvirkning som ikke mottas samtidig med søknad om skjenkebevilling, kan være en god anledning for bevillingsmyndigheten til å foreta en ny undersøkelse og vurdering av om vandelskrav mv. er oppfylt. Det henvises for øvrig til merknadene til § 1-7b om vandelskravet.

4.2.4.4 Generelt om bevillingsmyndighetens saksbehandling av søknad

Ved behandling av en søknad om tillatelse til innførsel/tilvirkning i tilknytning til en skjenkebevilling skal kommunen på vanlig måte vurdere de alkoholpolitiske sidene. Kommunen må ta stilling til om den ønsker at skjenkebevillingen skal utvides til å omfatte innførsel/tilvirkning. Avslag skal alltid begrunnes.

Dette innebærer at søkere som oppfyller de absolutte kravene for å få innførsels-/tilvirkningstillatelse, ikke vil få en automatisk rett til å få utvidet sin bevilling. Bevillingsmyndighetens handlerom og frie skjønn er den samme for denne type bevillinger som når de behandler søknader om ordinær skjenkebevilling.

Det stilles ikke krav til at innførselen skal skje som ledd i virksomhetens helhetlige karakter og tilbud slik det er for den parallelle ordningen for tilvirkning for skjenking. Bevillingsmyndigheten kan likevel vektlegge dette og andre skjønnstemaer, som er lovlige hensyn etter alkoholloven, i vurderingen når søknaden om bevilling utvidet til å omfatte innførsel behandles.

Den enkelte kommune står fritt til å ha en bevillingspolitikk som, grunnet alkoholpolitiske hensyn, innskrenker adgangen til å få utvidet skjenkebevilling til også å omfatte innførsel/tilvirkning til skjenking i egen virksomhet. Eksempelvis vil det kunne vedtas et eget "tak" for antall utvidede skjenkebevillinger eller besluttes at søknader som ikke kan knyttes til konkrete planer om tilvirkning, ikke vil bli innvilget. Av alkoholpolitiske grunner, vil en kommune også kunne vedta at det ikke skal gis utvidede bevillinger overhode.

4.2.4.5 Kontroll

Kommunen er kontrollmyndighet for ordningen med utvidede skjenkebevillinger for innførsel og tilvirkning. De samme bestemmelsene som gjelder for kommunens kontroll av andre skjenkebevillinger, gjelder også for utvidete skjenkebevillinger.

4.2.4.6 Gebyr

Det er ikke knyttet særskilte gebyrer til utvidede skjenkebevillinger for innførsel og tilvirkning. Særavgift skal betales etter vanlige regler til avgiftsmyndighetene. Skjenking av alkoholholdig drikk som er innført eller tilvirket etter ordningen, vil på vanlig måte inngå i beregningsgrunnlaget for bevillingsgebyr etter alkoholloven § 7-1.

4.2.4.7 Forholdet til statlig tilvirkningsbevilling og rett til engrossalg

Tilvirknings- og innførselsordningen er ment å gi små virksomheter mulighet til å få innførsels-/ tilvirkningstillatelse på en måte som er enklere å administrere og forholde seg til enn statlig tilvirkningsbevilling, jf. kapittel 6, og registrering som importør etter særavgiftsforskriften, jf. alkoholloven §1-4c. Dette kan være særlig aktuelt hvor det er en bestemt type alkoholholdig drikk det kan være vanskelig å få tak i gjennom de ellers vanlige salgskanalene, eller av økonomiske hensyn.

Tilvirkningsordningen er ikke ment for virksomheter som allerede har statlig tilvirkningsbevilling. Dette gjelder selv om deler av produksjonen skjenkes ut ved eget skjenkested i umiddelbar nærhet til tilvirkningsanlegget. Videre tilsier kontrollhensyn at det ikke kan være mer enn én bevilling knyttet til et produksjonsanlegg, jf. § 4-2 femte ledd.

Tilvirknings- og innførselsordningen representerer heller ingen begrensning i innehavere av skjenkebevillingers rett til å søke om statlig tilvirkningsbevilling etter alkoholloven kapittel 6 eller om å bli registrert som importør etter særavgiftsforskriften § 5-1. En bevilling etter denne ordningen vil kunne utøves i påvente av at søknad om statlig tilvirkningsbevilling behandles. Når vedtak om statlig tilvirkningsbevilling foreligger og tas i bruk, må den utvidede kommunale skjenkebevillingen med rett til tilvirkning, endres til ordinær skjenkebevilling uten rett til tilvirkning. 

Å inneha en statlig tilvirkningsbevilling eller å bli registrert som grossist/importør etter særavgiftsforskriften vil fortsatt være det mest aktuelle alternativet for de fleste tilvirkere/importører av alkoholholdig drikk, ettersom det for ordningen etter alkoholloven 4-2 tredje ledd stilles krav om at de tilvirkede/innførte varene kun kan skjenkes i virksomheten og i henhold til virksomhetens skjenkebevilling.

4.2.4.8 Forholdet til annet regelverk og andre etater

I tillegg til alkohollovgivningen er viktige regelverk på området, er for eksempel avgiftslovgivningen med dens bestemmelser om særavgift, registreringsplikt og sikkerhetsgaranti.

Også lover og forskrifter innen næringsmiddelområdet vil komme til anvendelse for virksomheter som får kommunal tillatelse til tilvirkning av alkoholholdig drikk som tillegg til en skjenkebevilling.

4.2.5 Bestemt lokale

Etter fjerde ledd må skjenkebevillinger knyttes til et bestemt angitt lokale. Med “et bestemt lokale” menes det at arealet hvor skjenkingen skal foregå, må være klart avgrenset og fremstå som ett skjenkested. Skjenking kan bare skje i de lokalene som er omfattet av bevillingen. I praksis må bevillingshaver derfor fremlegge en arealbeskrivelse som kan legges til grunn for søknadsbehandlingen og fastsettelse av skjenkearealet. Dette arealet bør også fremgå av bevillingsvedtaket.

En skjenkebevilling er både knyttet til bevillingshaver og et bestemt lokale. Hvis virksomheten ikke lenger drives i de samme lokalene som da bevillingen ble gitt, bortfaller bevillingen. Dette vil for eksempel også være tilfelle dersom virksomheten flyttes fra en etasje til en annen eller mellom lokaler i samme bygg, så lenge ingen del av de opprinnelige lokalene benyttes. Det er uten betydning om virksomheten beholder samme gårds- og bruksnummer.

Også betydelige utvidelser av lokalene krever ny bevillingssøknad. Eventuelt avslag vil likevel bare gjelde utvidelsen søknaden gjelder. Ved mindre innskrenkninger eller utvidelser av lokalene til tilstøtende lokaler vil dette anses som samme lokale og endringen kan skje uten ny bevillingssøknad.

En bevilling kan unntaksvis omfatte lokaler som er atskilt. Det avgjørende vil være i hvilken grad bevillingsmyndigheten etter omstendighetene finner det rimelig å betrakte de atskilte lokalene som én og samme skjenkevirksomhet og om bevillingshaveren vil være i stand til å føre nødvendig og forsvarlig tilsyn med skjenkingen i lokalene. Dette kan ikke avgjøres på generelt grunnlag, men må vurderes av bevillingsmyndighetene ut fra omstendighetene i den enkelte sak.

4.2.6 Bestemt type virksomhet/driftskonsept

Det følger videre av bestemmelsens fjerde ledd at bevillingen gjelder for en bestemt type virksomhet. Med “en bestemt type virksomhet” menes at bevillingen må knyttes til et driftskonsept. Dette innebærer at det må være klart hva slags type skjenkevirksomhet som skal drives innenfor det aktuelle arealet. Bevillingsmyndigheten bør kreve at søker legger frem en konseptbeskrivelse i søknaden. Det bør beskrives i bevillingsvedtaket hva slags type virksomhet man gir bevilling til. Et driftskonsept kan for eksempel være diskotek/dansested, restaurant, kafé eller pub.

Driftskonseptet som er lagt til grunn ved tildeling av bevillingen, vil også være gjenstand for senere kontroller. Dette innebærer at dersom et skjenkested endrer karakter, vil bevillingen falle bort. Som eksempel kan nevnes at en restaurant omgjøres til diskotek/dansested eller en ren bar.

En endring av driftskonsept blir ofte synliggjort gjennom skifte av innredning, for eksempel fra restaurant til diskotek/dansested. Det at stedets målgruppe forandrer seg, for eksempel ved at det lages et dansegulv eller at kjøkkenets åpningstid endres, er ikke nødvendigvis driftsendringer av en slik karakter at bevillingen faller bort.

Hvis bevillingshaver starter opp annen virksomhet i tilknytning til skjenkestedet, som innebærer at stedet skifter karakter, vil det derimot være en driftsendring som krever ny bevilling, for eksempel dersom en ren spiserestaurant starter bowling, en kafé åpner ungdomsklubb eller et hotell starter flyktningmottak eller leirskole for barn og unge. Et annet eksempel er dersom et skjenkested, i bevillingsperioden, innreder deler av lokalet med spilleautomater. Dette vil være en endring som fører til at bevillingen faller bort.

Innenfor den rammen som bevillingsvedtaket og den underliggende søknaden gir, kan bevillingshaver foreta mindre endringer som ikke endrer stedets karakter og som må antas å være uten alkoholpolitisk betydning. Eksempel på slike endringer kan være kortere tid for matservering eller vanlig oppussing og vedlikehold.

Det presiseres likevel at spørsmålet om en endring medfører at bevillingen bortfaller, må avgjøres etter en konkret vurdering i hver enkelt sak. Retningsgivende for kommunens vurderinger vil være om endringene kan tenkes å medføre endringer i de alkoholpolitiske og andre lovlige vurderinger som ligger til grunn for vurdering av bevillingssøknader.

4.2.7 Utvidelse for en enkelt anledning

Bevillingsmyndigheten kan for en enkelt anledning tillate at skjenkebevillingen utvides til å omfatte et større areal enn det bestemte skjenkearealet som bevillingen gjelder for. Videre kan bevillingen utvides til også å gjelde et areal utenfor skjenkestedet eller i andre lokaler. Et eksempel på dette kan være at et skjenkested får utvidet sin bevilling for å drive skjenkevirksomhet på et markedsarrangement, festival eller liknende.  Skjenkestedets varebeholdning og ansatte kan ved slike utvidelser benyttes. Det er bevillingshaver som er ansvarlig for utøvelsen av bevillingen under arrangementet.

Dersom det avdekkes overtredelser i forbindelse med en utvidet bevilling for en enkelt bestemt anledning, vil dette kunne få konsekvenser for den ordinære bevillingen. Bevillingshaver kan få ilagt prikker knyttet til den ordinære bevillingen for hendelser avdekket under et arrangement hvor bevillingen var utvidet for en enkelt bestemt anledning.

Regelen om at en bevilling kan gjelde utenfor skjenkelokalet for en enkelt anledning, vil ikke kunne anvendes på skjenkebevillinger utvidet med rett til innførsel og/eller tilvirkning for skjenking i egen virksomhet, se pkt. 4.2.4. Virksomheter som ønsker å produsere alkohol for å skjenke dette utenfor tilvirkningslokalet, må ha statlig tilvirkningsbevilling, jf. kapittel 6, rett til engrossalg, jf. § 1-4c og skjenkebevilling for det aktuelle arrangementet/stedet.

Det er opp til bevillingsmyndighetens frie skjønn å vurdere hvorvidt søknad om utvidelse skal innvilges. Bevillingshavers mulighet for å føre kontroll både på det permanente og det midlertidige skjenkestedet bør tillegges betydelig vekt.