Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere
Bestemmelsen innebærer et begrenset unntak fra hovedregelen om at salg og skjenking ikke kan skje i samme lokale, jf. § 1-7g. Se punkt 1.7.g.1. Innføringen av unntaket er nærmere omhandlet i Prop. 88L (2019-2020).
Unntaket er knyttet til de situasjonene der det foregår skjenking i tilknytning til tilvirkningen, og det er ønskelig at kunden også skal kunne kjøpe med seg en smaksprøve. For eksempel kan dette skje når kunden oppsøker stedet på grunn av stedets egenproduksjon eller at drikken ikke er allment tilgjengelig i alkoholutsalg.
Unntaket i bestemmelsens første ledd fastslår at kommunal salgsbevilling for egenprodusert alkoholholdig drikk i gruppe 1 kan gis i samme lokaler som skjenkebevilling dersom enkelte vilkår er oppfylt.
Første ledd bokstav a til c stiller opp kumulative vilkår som alle må være oppfylt for at unntaket skal kunne anvendes. Oppfyllelse av vilkårene vil imidlertid ikke gi rettskrav på salgs- og skjenkebevilling for samme lokale, jf. forholdet til det lokale selvstyret. Det vises til alkohollovens bestemmelser om kommunens skjønnsfrihet til å vurdere om en kommunal bevilling skal gis, jf. § 1-7a.
Dersom vilkårene er oppfylt, kan det gis kommunal salgsbevilling avgrenset til å gjelde salg av egenprodusert alkoholholdig drikk i gruppe 1 og kommunal skjenkebevilling for samme lokale.
Unntaket innebærer en mulighet for at tilvirkere kan forestå salg og skjenking i forbindelse med sin tilvirkningsvirksomhet, selv om de har begrenset plass til rådighet der hvor tilvirkningen skjer. Dersom virksomheten har tilgang til andre lokaler eller andre eiendommer i nærheten av der tilvirkningen skjer, vil behovet for eller ønsket om samlokalisert salg og skjenking ikke skille seg fra andre aktørers behov for dette. Av hensyn til likebehandling med andre aktører som har salgs- og/eller skjenkebevillinger uten tilknytning til tilvirkning, vil det ikke være aktuelt å åpne for samlokalisering av salg og skjenking i slike tilfeller.
Vilkårene som må være oppfylt for at det skal kunne gis salgsbevilling til samme lokale som skjenkebevilling er:
Vilkåret i bokstav a innebærer at bevillingshaver må ha rett til å tilvirke alkoholholdig drikk. Vilkårene for rett til tilvirkning går fram av alkoholloven §§ 3-1b, 4-2 og 6-1.
Det må være en tilknytning mellom tilvirkningslokalet og salgs- og skjenkelokalet. Begrepet «ved tilvirkningsstedet» skal forstås på samme måte som i Ot.prp. nr. 42 (2001–2002), Prop. 48 L (2010–2011) og Prop. 116 L (2015–2016). Tilvirkning i forbindelse med dette unntaket, kan derfor bare skje i tilvirkningslokaler som ligger i samme lokaler som, eller i naturlig forbindelse med, skjenkestedet. Eksempel på en slik naturlig forbindelse er kjeller eller eget bryggerhus på en gård.
Typiske eksempler hvor unntaket kan innvilges vil være der et produksjonslokale med tilvirkningsbevilling opptar deler av et industribygg, og det opprettes et lokale for salg og skjenking i et rom ved siden av der tilvirkningen foregår. Et annet eksempel kan være der et mindre bryggeri holder til i kjelleren eller bakgården på en bygård, og man kan se for seg at salg og skjenking kan skje fra bygårdens første etasje.
I kommunens vurdering av om ordningen skal innvilges skal det legges vekt på om det er en naturlig forbindelse til tilvirkningsstedet. Kravet om tilknytning til en tilvirkningsbevilling, innebærer at det må være samme bevillingshaver for både tilvirkning, salg og skjenking. Bevillingshaver må således være samme juridiske person.
Bevillingen skal kun gjelde for et mindre lokale hvor det ikke er praktisk gjennomførbart med separate lokaler for salg og skjenking. Begrepet «mindre lokale», skal tolkes strengt. Vilkåret er ment å gi en klar begrensing på størrelsen uten at det er gitt en eksakt kvadratmeterbegrensing eller størrelse for hva dette innebærer.
Kravet om at «det ikke er praktisk gjennomførbart med separate lokaler for salg og skjenking» innebærer at det i tillegg til en vurdering av om lokalet er lite, må foretas en konkret vurdering av om det ville være mulig å gi to bevillinger for ulike deler av det aktuelle lokalet, en for salg og en for skjenking. Med praktisk gjennomførbart menes både at det skal være håndterbart for bevillingshaver, og at det skal være kontrollerbart for kommunen som tilsynsmyndighet.
Begrensningen framgår gjennom at loven fastsetter skjønnsmessige kriterier. Dette for å kunne ivareta særlige forhold ved det enkelte tilvirkningssteds lokaler. Dersom vilkårene i bokstav a til c er oppfylt, kan det gis kommunal salgsbevilling avgrenset til å gjelde salg av egenprodusert drikk og kommunal skjenkebevilling for samme lokale.
De aktuelle bevillingene kan være alminnelige, gitt for en bestemt del av året eller en enkelt anledning jf. §1-6, andre ledd. Dette følger ikke direkte av § 3-1c, men av lovens alminnelige system.
Det følger av bestemmelsens annet ledd at salgsbevillingen kan innebære rett til salg av enkelte drikker i gruppe 2, dersom vilkårene i § 1-7f annet ledd er oppfylt.
Når det gjelder gruppe 2, er det gjort et begrenset unntak for nærmere bestemte typer drikker dersom enkelte vilkår er oppfylt. Se § 1-7f og 3-1b og merknadene til ordningen under punkt 3.1b.2.2
I bestemmelsens siste ledd er det inntatt en forskriftshjemmel. Slik forskrift er ikke gitt.