2.6.1 Nærmere om første ledd

Det følger av første ledd at Helsedirektoratet skal føre tilsyn med at bestemmelsene om privat innførsel fastsatt i eller i medhold av alkoholloven overholdes. Blant oppgavene som følger med dette er å føre tilsyn med utleverere av alkoholholdig drikk og med at det ikke opprettes ordninger som gir seg ut for å være privatimport, men som i realiteten er næringsvirksomhet i strid med detaljsalgsmonopolet og bevillingsordninger. Helsedirektoratet står fritt til å vurdere tilsynets innretning og omfang, herunder etablere samarbeid med andre tilsynsmyndigheter, for eksempel Tolletaten og Skatteetaten.

De forhold som det skal føres tilsyn med i forbindelse med ordningen med privat innførsel av alkoholholdig drikk, vil hovedsakelig være:

• at det ikke foreligger næringsvirksomhet i strid med monopolordningen og bevillingssystemet
• at det er privatpersoner som reelt og formelt står som importør
• at det som innføres er til personlig bruk
• at avgifter betales (ansvaret ligger hos skatteetaten)
• at kun utleverere som er registrert for oppgaven, utleverer alkoholholdig drikk
• at utleverer som er registrert, oppfyller kravene i regelverket, herunder utleveringsbetingelser som alderskontroll
• at reklameforbudet ikke brytes

Ved vurdering av tilsynsomfang og -form legger Helsedirektoratet vekt på de kontrollene som gjennomføres av tolletaten og skatteetaten og vurderer fortløpende om det er nødvendig med ytterligere kontroll i regi av Helsedirektoratet, eller om de tiltak tolletaten har, for eksempel i vurderingen av om innført alkoholholdig drikk er til personlig bruk, er tilstrekkelige. Helsedirektoratet vurderer som tilsynsmyndighet dette fortløpende.

I tillegg er Helsedirektoratet ansvarlig myndighet for registrering av utleverere og skal i den forbindelse nekte og/ eller trekke tilbake registreringer.

2.6.2 Nærmere om andre ledd

Bestemmelsens andre ledd slår fast at enhver har plikt til å gi Helsedirektoratet de opplysninger som er nødvendige for å gjennomføre deres tilsyn av alle sider av privatimportordningen.  Dette innebærer at direktoratet har rett til å be om dokumenter og andre opplysninger som er relevante i forhold til disse oppgavene, og at enhver plikter å gi direktoratet slike opplysninger. Direktoratet kan be om informasjon også fra personer, virksomheter og andre myndigheter som det ikke vurderer å reagere overfor, men som likevel antas å ha relevante opplysninger.