2.1.1 Nærmere om første ledd

Alkoholholdig drikk kan i utgangspunktet bare innføres fra utlandet av den som kan drive engrossalg, har tilvirkningsbevilling, kommunal salgsbevilling utvidet til å gjelde innførsel for salg i egen virksomhet, eller har kommunal eller statlig skjenkebevilling utvidet til å omfatte innførsel for skjenking i egen virksomhet. Det er en forutsetning at bevillingen eller registreringen omfatter den gruppe alkoholholdig drikk som innføres.

En vare anses som innført til Norge fra det tidspunkt den fysisk er brakt inn i landet. Bevillings- og registreringsplikten omfatter derfor både varer som blir tollekspedert umiddelbart etter ankomst fra utlandet, og varer som legges inn på ulike typer tollager godkjent av tolletaten. Begrunnelsen for dette er at regelverket skal sikre kontroll av varen fra det tidspunkt den fysisk er brakt inn i landet.

Se også merknader til kapittel 6 om tilvirkningsbevilling.

2.1.2 Nærmere om andre ledd

I bestemmelsens andre ledd er det gjort unntak fra bevillings- og registreringsplikten når alkoholholdig drikk innføres av AS Vinmonopolet jf. alkoholforskriften § 15-3. Slik innførsel kan også foretas uten registrering eller bevilling av fremmede makters representasjoner i Norge til tjenestebruk, når det skjer avgiftsfritt eller etter forskrifter gitt av departementet.

Unntatt fra registrerings- og bevillingsplikten er også alkoholholdig drikk som innføres avgiftsfritt av NATO og styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred, jf. Stortingets vedtak om avgift på alkohol. Se nærmere under merknadene til alkoholforskriften kapittel 15 om innførsel.

Alkohol som ankommer til Norge ombord i fartøyer (fly og skip), og som skal brukes ombord som proviant og/eller utføres fra Norge i samme fartøy jf. tolloven kapittel 5 faller utenfor bevillings- og registreringsplikten. Det samme gjelder transport av alkohol fra et land til et annet via Norge som skjer med hjemmel i internasjonale avtaler.

2.1.3 Nærmere om tredje ledd

I bestemmelsen tredje ledd er det gjort unntak fra bevillings- og registreringsplikten når alkoholholdig drikk innføres til personlig bruk.

Det er kun privatpersoners innførsel til personlig bruk som tillates uten bevilling (privat innførsel). Ved innførsel som ikke er privat innførsel, må importøren ha bevilling eller være registrert i henhold til alkoholloven § 2-1 første ledd.

Med privat innførsel menes at det er privatpersonen selv som må stå for innførselen. Dette kan skje på to måter:

1. Privatpersonen frakter selv drikkevarene over grensen, for eksempel i forbindelse med en feriereise.
2. Privatpersonen ber andre, for eksempel et transportselskap, om å frakte drikkevarene for seg, for eksempel i forbindelse med flytting, internettkjøp fra utlandet eller i forbindelse med en feriereise der det ikke er ønskelig å medbringe varene hjem selv som reisegods, dvs. at den alkoholholdige drikken innføres som en forsendelse.

Det regnes ikke som privat innførsel dersom andre personer involverer seg i salgsarrangementet, for eksempel i form av en bestillingstjeneste. Det vil ikke være tillatt å etablere ordninger som er i konkurranse med Vinmonopolets enerett til detaljsalg i Norge. Det er kun salgsledd i utlandet, kjøper i Norge og en uavhengig transportør/utleverer som kan være involvert i salgs- og utleveringsprosessen.

Med personlig bruk menes at den importerte alkoholholdige drikken må være ment for bruk i privat sammenheng, for eksempel til eget eller familiens bruk. Det vil også anses som personlig bruk hvis drikken gis bort i gave eller serveres i private sammenhenger for privatpersonens egen regning. Den innførte alkoholholdige drikken må ikke være ment for salg eller annen ervervsmessig bruk.

Etter § 2-1 tredje ledd annet punktum kan det i forskrifter fastsettes nærmere bestemmelser om hvilke krav som skal være oppfylt for at en innførsel skal anses som privat innførsel. Slik forskrift er gitt i alkoholforskriften kapittel 15. Se mer om hvilke kriterier som stilles til privat innførsel i forskriften § 15-2.