Bestemmelsen oppstiller et forbud mot å gi salgsbevilling til to typer utsalgssteder, det vil si bensinstasjon og kiosk. I henhold til forarbeidene (Innst. O. nr. 57 (1988-1989)) er bestemmelsens formål å begrense tilgjengeligheten til alkohol, ved å begrense antall steder forbrukerne kan få tilgang til å kjøpe alkohol.

Bevillingsmyndigheten må foreta en helhetsvurdering av det enkelte utsalgssted ved behandling av bevilling for salg av alkoholholdig drikk gruppe 1.

Med bensinstasjon forstås et utsalgssted som i det vesentlige selger varer som er nødvendig for drift og vedlikehold av motorkjøretøy og motorbåter. Bensin og olje er eksempler på varer som tilsier at utsalgsstedet er en bensinstasjon. At en bensinstasjons hylleareal i stor utstrekning benyttes til et utvalg dagligvarer, fritidsutstyr og annet er ikke avgjørende. Det sentrale er hvilke varer som rent faktisk omsettes. Erfaringsmessig vil ulike produkter som ikke er bil- eller båtrelaterte kunne ta forholdsvis stor plass, uten at disse nødvendigvis utgjør en vesentlig del av omsetningen.

Med kiosk forstås et utsalgssted som i det vesentligste selger kioskvarer, jf. § 3-4. Begrepet "kioskvarer” har ingen entydig definisjon, men produkttypen vil gjerne bestå av kaffe, tobakk og snus, aviser, blader og tidsskrifter, bøker, toalettartikler, hygieniske artikler, sukker- og sjokoladeprodukter, iskrem, baker- og konditorvarer, frimerker, mineralvann, frukt, suvenirer, gaveartikler o.l.

Som kiosk regnes også utsalgssteder som hovedsakelig selger typiske "pølsebod- eller gatekjøkkenvarer" som pølser, hamburgere, kebab, pommes frites eller andre liknende varer, som er beregnet for fortæring på stedet.

Hverken eksemplene på kioskvarer eller dagligvarer kan ses som uttømmende og er heller ikke til hinder for at begrepene kan omfatte andre varer.

I mange praktiske tilfeller vil et aktuelt vurderingstema være vurderingen av kiosk kontra dagligvarebutikk. Som dagligvarer regnes matvarer og andre nærings- og nytelsesmidler, dyrefor, vaske- og rengjøringsmidler, toalettartikler, husholdningsvarer m.m.

I tillegg til vurderingen av hvilke vareslag bruttoomsetningen er knyttet til må bevillingsmyndigheten foreta en helhetsvurdering av hva slags type virksomhet utsalgsstedet fremstår som.

Selv om bestemmelsen oppstiller et forbud mot å tildele salgsbevilling til kiosk og bensinstasjon er ikke dette til hinder for at slike steder kan være hente-/utleveringspunkt for alkoholholdig drikk bestilt via nettbutikker med salgsbevilling for alkohol. Slike hentepunkter kan være i egne lokaler eller skje i lokalene til andre typer virksomheter som for eksempel bensinstasjoner. Se merknadene til alkoholloven § 3-1, pkt. 3.1.3.5