Bestemmelsen fastslår at Helsedirektoratet og toll- og avgiftsmyndighetene kan kreve å få fremlagt dokumentasjon på at den alkoholholdige drikken er til personlig bruk, dersom det er grunn til å anta at varene ikke er til personlig bruk.

Bestemmelsen vil kunne komme til anvendelse ved import av store kvanta hvor det kan stilles spørsmål ved om den alkoholholdige drikken faktisk er til personlig bruk, dette vil for eksempel kunne være innførsel av et stort parti alkoholholdig drikk til eget bryllup eller til annet selskap av privat karakter. I slike tilfeller må privatpersonen på forespørsel framlegge dokumentasjon som kan bekrefter at innførselen er til personlig bruk. Dersom slik dokumentasjon ikke gis vil ikke varene kunne innføres uten bevilling eller rett til engrossalg jf. alkoholloven § 2-1.

Hva som er tilstrekkelig dokumentasjon for å godtgjøre at den innførte alkoholholdige drikken er til personlig bruk vil kunne variere og bero på en konkret vurdering i den enkelte situasjon.

Privatinnførsel er innførsel foretatt av privatpersoner til personlig bruk i motsetning til næringsimport som er underlagt andre reguleringer. For at innførselen skal anses som privatinnførsel må privatpersoner på egen hånd importere alkoholholdig drikk og stå som importør både formelt og reelt.

For eksempel vil det ikke anses som privat innførsel dersom flere private går sammen om å organisere en felles innførsel hvor en person står for bestillingen. Det er heller ikke å anse som personlig bruk hvis vedkommende som mottar alkoholdrikken, som en annen privatperson har innført, betaler for den eller yter andre tjenester i gjengjeld.

Enhver form for involvering i salgsarrangementet fra aktører i Norge vil være i strid med alkoholloven. Det er ingen andre enn kjøper, salgsledd i utlandet og en uavhengig transportør, som ikke har noen interesse i salget, som kan involveres i salgs- og utleveringsprosessen. At den private selv tar hånd om kjøpet i forhold til selger og ikke bistås av andre aktører i Norge, er et viktig premiss for å anse innførselen som privat innførsel.

Det kan være mange ulike måter å involvere seg i salgsprosessen på, både direkte og indirekte. Aktøren kan for eksempel ha en rolle som mellommann mellom kjøper og selger eller involvere seg i salgsarrangementet i form av samarbeidsavtaler med selger om felles levering av varer. Videre kan den profitten aktøren oppnår ved å delta i salgsarrangementet både være åpenbart økonomisk (bestillingsgebyr) og mer skjult for eksempel ved at det oppnås en konkurransefordel ved salg av andre varer når disse leveres ut sammen med den alkoholholdige drikken (bruke levering av alkoholdrikker som lokkemiddel for å øke annet salg). Det kan også være situasjoner hvor det ikke kan påvises noen fordelssituasjon for den norske aktøren, men hvor det likevel foreligger en involvering i salgsarrangementet. Det har ingen betydning hvorvidt det kan påvises noen fordelssituasjon for vedkommende. I det noen bidrar til salgsarrangementet i Norge, vil importen ikke lenger være å anse som privatimport. For at alkoholdrikken skal kunne sies å være kjøpt i utlandet, må både bestilling og betaling foretas av kjøper direkte til utenlandsk aktør og ikke via mellommenn i Norge.