10.1.1 Virkeområde

Forskriften §§ 10-1 til 10-6 gir nærmere bestemmelser om inndragning av bevillinger etter alkoholloven § 1-8 første og annet ledd, herunder saksbehandlingsregler og standardiserte reaksjoner for ulike typer overtredelser. Alkoholforskriften § 10-7 avgrenser adgangen til å inndra bevillinger som følge av at bevillingen ikke er benyttet i løpet av det siste året, jf. alkoholloven § 1-8 fjerde ledd. Bestemmelsene er hjemlet i alkoholloven § 1-8 tredje og fjerde ledd.

Bestemmelsene om prikktildeling og inndragning i §§ 10-2 til 10-6 gjelder der innehaver av kommunal salgs- eller skjenkebevilling ikke har oppfylt sine plikter etter alkoholloven, bestemmelser gitt i medhold av alkoholloven, bestemmelser i lov eller i medhold av lov som har sammenheng med alkohollovens formål, eller plikter som følger av vilkår i bevillingsvedtaket.

Reglene utgjør til sammen et prikktildelingssystem, som gir retningslinjer for når en bevilling skal inndras, hvilken reaksjon som normalt skal velges og saksbehandlingen knyttet til dette. Reglene innebærer at ulike typer brudd blir tildelt et visst antall prikker. Dersom det i løpet av to år blir tildelt 12 prikker, fører dette til en standardreaksjon på inndragning i én uke. Bruken av prikker innebærer en normering av overtredelsenes alvorlighetsgrad, som gjør det enkelt å differensiere mellom ulike typer overtredelser, samt å vekte ulike typer overtredelser i kombinasjon.

Ordningen er obligatorisk, og kommunen er forpliktet til å følge de anvisninger som følger av forskriften. 

Ordningen gjelder ikke for statlige skjenkebevillinger. Bevilling for en enkelt bestemt anledning og ambulerende bevilling omfattes ikke av ordningen. Overtredelser knyttet til utøvelsen av slike bevillinger kan imidlertid vektlegges ved fremtidige søknader om bevilling.

Prikktildelingssystemet omfatter blant annet overtredelser av alkoholloven og alkoholforskriften, som salg/skjenking til mindreårige og til åpenbart påvirkede, brudd på tidsbestemmelser mv., samt brudd på vilkår for bevillingen, se § 10-3. Videre omfatter det gjentatt narkotikaomsetning og gjentatt diskriminering på skjenkesteder, jf. alkoholloven § 1-8 andre ledd.

Ved brudd på vilkår for bevillingen, må det skilles mellom vilkår som er forutsetninger for bevillingen og vilkår som innebærer forpliktelser for bevillingshaver, jf. alkoholloven §§ 3-2 og 4-3. Et skjenkested kan for eksempel ha søkt om bevilling for et bestemt driftskonsept, som at skjenkestedet skal være en restaurant. Dersom bevillingshaver endrer konsept fra restaurant til pub, vil dette kunne anses som et brudd på de forutsetningene som lå til grunn for at bevillingen ble gitt. Den naturlige reaksjonen vil da være å vurdere endring av bevillingsvedtaket eller tilbakekall av bevillingen etter forvaltningsloven § 35, ikke midlertidig inndragning. Et vilkår om at bevillingshaver skal ha en aldersgrense for adgang til lokalet, eller at de ansatte forbys å drikke alkohol i arbeidstiden, innebærer derimot en forpliktelse for bevillingshaver og vil derfor falle inn under reglene om prikktildeling.

Brudd på vandelskrav etter § 1-7b er ikke omfattet av prikktildelingssystemet, selv om dette omfattes av inndragningsgrunnene i § 1-8. I tilfeller hvor vandelskravet ikke lenger er oppfylt, vil det ikke være riktig å inndra bevillingen for en kortere periode, da det er et lovkrav at vandelskravet skal være oppfylt til enhver tid, jf. alkoholloven § 1-7b. Dersom vandelskravet ikke er oppfylt, er forutsetningene for bevillingen ikke lenger til stede, og riktig framgangsmåte er å inndra bevillingen ut perioden.

Inndragning etter alkoholloven § 1-8 fjerde ledd, det vil si inndragning fordi bevillingen ikke brukes, omfattes heller ikke av systemet.

10.1.2 Grunnlag for prikktildeling

Prikker kan kun tildeles på bakgrunn av kontroll gjennomført i henhold til alkoholforskriften kapittel 9 eller rapport fra andre myndigheter.

I henhold til alkoholforskriften § 9-1 har kommunen ansvar for kontroll med utøvelsen av kommunale salgs- og skjenkebevillinger. Slik kontroll kan utføres ved stedlig kontroll i salgs- og skjenkestedenes lokaler eller ved dokumenttilsyn, jf. alkoholloven § 1-9 tredje ledd. Under dokumenttilsyn kan kommunen for eksempel avdekke at omsetningsoppgave ikke er levert, at omsetningsgebyr ikke er betalt eller at internkontrollsystemet er mangelfullt. Tilsyn med salgs- og skjenkestedets nettsider eller profiler i sosiale medier anses også som dokumenttilsyn, og kan gi grunnlag for tildeling av prikker.

Kommunikasjon mellom kommunen og personer knyttet til salgs- og skjenkestedet som ikke foretas i kontrollsammenheng, danner ikke grunnlag for prikktildeling. Formålet med denne begrensningen er å sikre at kommunene skal kunne gi salgs- og skjenkestedene god veiledning om regelverket og hva stedene kan gjøre for å overholde det. For å oppnå dette må det legges til rette for en fri og åpen dialog mellom kommune og bransje. Dette innebærer blant annet at veiledende dialog og veiledningsbesøk på stedene ikke skal danne grunnlag for prikker.

Rapporter fra andre myndigheter kan også danne grunnlag for prikktildeling. Dette kan for eksempel være rapporter fra politiet etter bruk av stengningsadgangen, jf. alkoholloven § 1-8 a, eller rapport om skjenking eller salg til mindreårige, om narkotikaomsetning på stedet, jf. alkoholloven § 1-8 andre ledd.