10. Inndragning av salgs- og skjenkebevillinger

10.1.1 Virkeområde

Forskriften §§ 10-1 til 10-6 gir nærmere bestemmelser om inndragning av bevillinger etter alkoholloven § 1-8 første og annet ledd, herunder saksbehandlingsregler og standardiserte reaksjoner for ulike typer overtredelser. Alkoholforskriften § 10-7 avgrenser adgangen til å inndra bevillinger som følge av at bevillingen ikke er benyttet i løpet av det siste året, jf. alkoholloven § 1-8 fjerde ledd. Bestemmelsene er hjemlet i alkoholloven § 1-8 tredje og fjerde ledd.

Bestemmelsene om prikktildeling og inndragning i §§ 10-2 til 10-6 gjelder der innehaver av kommunal salgs- eller skjenkebevilling ikke har oppfylt sine plikter etter alkoholloven, bestemmelser gitt i medhold av alkoholloven, bestemmelser i lov eller i medhold av lov som har sammenheng med alkohollovens formål, eller plikter som følger av vilkår i bevillingsvedtaket.

Reglene utgjør til sammen et prikktildelingssystem, som gir retningslinjer for når en bevilling skal inndras, hvilken reaksjon som normalt skal velges og saksbehandlingen knyttet til dette. Reglene innebærer at ulike typer brudd blir tildelt et visst antall prikker. Dersom det i løpet av to år blir tildelt 12 prikker, fører dette til en standardreaksjon på inndragning i én uke. Bruken av prikker innebærer en normering av overtredelsenes alvorlighetsgrad, som gjør det enkelt å differensiere mellom ulike typer overtredelser, samt å vekte ulike typer overtredelser i kombinasjon.

Ordningen er obligatorisk, og kommunen er forpliktet til å følge de anvisninger som følger av forskriften. 

Ordningen gjelder ikke for statlige skjenkebevillinger. Bevilling for en enkelt bestemt anledning og ambulerende bevilling omfattes ikke av ordningen. Overtredelser knyttet til utøvelsen av slike bevillinger kan imidlertid vektlegges ved fremtidige søknader om bevilling.

Prikktildelingssystemet omfatter blant annet overtredelser av alkoholloven og alkoholforskriften, som salg/skjenking til mindreårige og til åpenbart påvirkede, brudd på tidsbestemmelser mv., samt brudd på vilkår for bevillingen, se § 10-3. Videre omfatter det gjentatt narkotikaomsetning og gjentatt diskriminering på skjenkesteder, jf. alkoholloven § 1-8 andre ledd.

Ved brudd på vilkår for bevillingen, må det skilles mellom vilkår som er forutsetninger for bevillingen og vilkår som innebærer forpliktelser for bevillingshaver, jf. alkoholloven §§ 3-2 og 4-3. Et skjenkested kan for eksempel ha søkt om bevilling for et bestemt driftskonsept, som at skjenkestedet skal være en restaurant. Dersom bevillingshaver endrer konsept fra restaurant til pub, vil dette kunne anses som et brudd på de forutsetningene som lå til grunn for at bevillingen ble gitt. Den naturlige reaksjonen vil da være å vurdere endring av bevillingsvedtaket eller tilbakekall av bevillingen etter forvaltningsloven § 35, ikke midlertidig inndragning. Et vilkår om at bevillingshaver skal ha en aldersgrense for adgang til lokalet, eller at de ansatte forbys å drikke alkohol i arbeidstiden, innebærer derimot en forpliktelse for bevillingshaver og vil derfor falle inn under reglene om prikktildeling.

Brudd på vandelskrav etter § 1-7b er ikke omfattet av prikktildelingssystemet, selv om dette omfattes av inndragningsgrunnene i § 1-8. I tilfeller hvor vandelskravet ikke lenger er oppfylt, vil det ikke være riktig å inndra bevillingen for en kortere periode, da det er et lovkrav at vandelskravet skal være oppfylt til enhver tid, jf. alkoholloven § 1-7b. Dersom vandelskravet ikke er oppfylt, er forutsetningene for bevillingen ikke lenger til stede, og riktig framgangsmåte er å inndra bevillingen ut perioden.

Inndragning etter alkoholloven § 1-8 fjerde ledd, det vil si inndragning fordi bevillingen ikke brukes, omfattes heller ikke av systemet.

10.1.2 Grunnlag for prikktildeling

Prikker kan kun tildeles på bakgrunn av kontroll gjennomført i henhold til alkoholforskriften kapittel 9 eller rapport fra andre myndigheter.

I henhold til alkoholforskriften § 9-1 har kommunen ansvar for kontroll med utøvelsen av kommunale salgs- og skjenkebevillinger. Slik kontroll kan utføres ved stedlig kontroll i salgs- og skjenkestedenes lokaler eller ved dokumenttilsyn, jf. alkoholloven § 1-9 tredje ledd. Under dokumenttilsyn kan kommunen for eksempel avdekke at omsetningsoppgave ikke er levert, at omsetningsgebyr ikke er betalt eller at internkontrollsystemet er mangelfullt. Tilsyn med salgs- og skjenkestedets nettsider eller profiler i sosiale medier anses også som dokumenttilsyn, og kan gi grunnlag for tildeling av prikker.

Kommunikasjon mellom kommunen og personer knyttet til salgs- og skjenkestedet som ikke foretas i kontrollsammenheng, danner ikke grunnlag for prikktildeling. Formålet med denne begrensningen er å sikre at kommunene skal kunne gi salgs- og skjenkestedene god veiledning om regelverket og hva stedene kan gjøre for å overholde det. For å oppnå dette må det legges til rette for en fri og åpen dialog mellom kommune og bransje. Dette innebærer blant annet at veiledende dialog og veiledningsbesøk på stedene ikke skal danne grunnlag for prikker.

Rapporter fra andre myndigheter kan også danne grunnlag for prikktildeling. Dette kan for eksempel være rapporter fra politiet etter bruk av stengningsadgangen, jf. alkoholloven § 1-8 a, eller rapport om skjenking eller salg til mindreårige, om narkotikaomsetning på stedet, jf. alkoholloven § 1-8 andre ledd.

10.2.1 Bestemt antall prikker

Ved overtredelser som nevnt i § 10-3 skal kommunen tildele bevillingshaver et bestemt antall prikker. Antall prikker som skal gis knytter seg til overtredelsens alvorlighetsgrad. I § 10-3 er det fastsatt hvor mange prikker den enkelte overtredelse i utgangspunktet skal medføre. Normalområdet til den enkelte overtredelse er vidt definert, og det har i utgangspunktet ikke betydning om det foreligger skjerpende eller formildende omstendigheter. Kommunen vil i disse tilfellene være forpliktet til å tildele det fastsatte antallet prikker.

Dersom det derimot foreligger «svært skjerpende» eller «helt spesielle og svært formildende» omstendigheter, kan kommunen velge å justere antallet prikker opp eller ned eller øke inndragningslengden, les mer under merknadene til § 10-4. Kommunen er ikke forpliktet til å bruke denne skjønnsadgangen, selv om vilkårene er oppfylt.

10.2.2 Likeartede overtredelser

Likeartede brudd avdekket ved samme kontroll skal anses som ett enkelt brudd. Med likeartede brudd menes flere brudd på samme bestemmelse i alkoholloven og alkoholforskriften eller samme vilkår i bevillingsvedtaket. Det skal altså ikke foretas noen skjønnsmessig vurdering av hvorvidt overtredelsene fremstår som likeartede.

Bestemmelsen innebærer at antall prikker som er angitt for overtredelse av en bestemt bestemmelse, skal legges til grunn uavhengig av om man finner ett eller flere brudd på den aktuelle bestemmelsen i samme kontroll. Flere brudd medfører altså ikke en økning i antall prikker. To tilfeller av skjenking til en person som er åpenbart påvirket av rusmidler, jf. alkoholforskriften § 4-2 første ledd, skal etter dette medføre fire prikker, jf. § 10-3 andre ledd første strekpunkt. På den annen side vil ett tilfelle av skjenking til en person som er åpenbart påvirket av rusmidler, jf. alkoholforskriften § 4-2 første ledd, og ett tilfelle av at det gis adgang til lokalet til person som er åpenbart påvirket av rusmidler, jf. alkoholforskriften § 4-1, ikke anses som likeartede overtredelser og medføre til sammen 6 prikker, jf. § 10-3 annet og tredje ledd.

Det kan imidlertid tenkes situasjoner hvor flere likeartede overtredelser fremstår som en svært skjerpende omstendighet, jf. § 10-4 eller får betydning ved vurderingen av hvorvidt det foreligger brudd på kravet om forsvarlig drift, jf. § 10-3 første ledd tredje strekpunkt, jf. alkoholloven § 3-9 og § 4-7. Se merknader nedenfor.

10.2.3 Innslagspunkt for inndragning

Dersom bevillingshaver i løpet av en periode på to år er tildelt til sammen 12 prikker, skal kommunestyret inndra bevillingen for et tidsrom på én uke.

Det enkelte brudd skal som utgangspunkt gi åtte, fire, to eller én prikk. Ett enkelt brudd vil derfor normalt ikke alene kunne føre til inndragning. Dersom det avdekkes flere brudd i løpet av en kontroll som til sammen gir tolv prikker eller mer vil dette imidlertid føre til inndragning, se merknader til § 10-4.

Dersom det foreligger svært skjerpende omstendigheter ved bruddet vil det også kunne tildeles flere prikker etter unntaksbestemmelsen i § 10-4, noe som etter omstendighetene vil kunne føre til inndragning grunnet ett enkelt forhold.

10.2.4 Opptjeningsperioden

Dersom bevillingshaver i løpet av en periode på to år er tildelt til sammen 12 prikker, skal kommunestyret inndra bevillingen for et tidsrom på én uke.

Hvert salgs- og skjenkested skal kontrolleres minst én gang i året, jf. alkoholforskriften § 9-7. Kommunen skal årlig utføre minst tre ganger så mange kontroller som de har salgs- og skjenkesteder og fordelingen av kontrollene skal skje på bakgrunn av behov og risiko. For eksempel vil det normalt være behov for flere kontroller på en nattklubb enn ved et sykehjem. En opptjeningstid på to år sikrer at alle bevillingssteder blir kontrollert minst to ganger i løpet av opptjeningstiden.

Ved beregning av toårsperioden skal overtredelsestidspunktet legges til grunn, dvs. tidspunktet da handlingen eller unnlatelsen fant sted.

I det antallet prikker overstiger 12, skal kommunen sende ut et forhåndsvarsel om tildeling av prikker som danner grunnlag for inndragning, jf. § 10-6. Ny opptjeningsperiode begynner da å løpe etter siste overtredelsestidspunkt som omfattes av inndragningssaken. 

I noen tilfeller kan overtredelsen anses å være pågående, for eksempel ved manglende innlevering av omsetningsoppgave/betaling av omsetningsgebyr, se § 10-3. Overtredelsestidspunktet anses da å starte ved utløpet av kommunens frist og vare inntil leverings-/betalingstidspunkt. Dersom kommunen velger å foreta inndragning på dette grunnlaget før leverings-/betalingstidspunktet, vil overtredelsen anses som avsluttet på inndragningstidspunktet.

Forskriften trådte i kraft 1. januar 2016. Forskriften gjelder overtredelser begått fra og med denne dato.

Toårsperioden gjelder uavhengig av om bevillingen er fornyet i løpet av perioden, jf. alkoholloven § 1-6. I de fleste tilfeller vil en ny bevillingsperiode i realiteten innebære en fornyelse av den allerede gitte bevillingen.

Ved overdragelse av virksomheten begynner ny periode på overdragelsestidspunktet, jf. alkoholloven § 1-10 første ledd. At den nye bevillingshaveren driver på tidligere eiers bevilling i en periode før kommunen eventuelt innvilger den nye eierens søknad om bevilling har ikke betydning.

Dersom forhåndsvarsel om inndragning er sendt ut før overdragelsestidpunktet, kan iverksettelse av inndragning finne sted etter overdragelsestidspunktet.  Dersom tidligere eier ikke har opplyst om at kommunen har sendt et forhåndsvarsel om inndragning, er dette å anse som et privatrettslig forhold mellom disse partene.

Det presiseres at tildelte prikker og opptjeningstiden for disse ikke er ment å innebære en begrensning i de hensyn som kan vektlegges ved søknadsbehandling, jf. alkoholloven §§ 1-7a, 1-7b og 1-7c ved. Opptjente prikker kan tas med i vurderingen av hvorvidt en bevilling skal fornyes.  Også dersom en bevillingshaver søker om ny bevilling til et nytt sted/lokale, kan kommunen se hen til ilagte prikker i vurderingen av hvorvidt bevilling skal gis, på samme måte som andre forhold kommunen måtte kjenne til som påvirker søkers vandel. Dette gjelder også på tvers av kommunegrenser, dersom kommunen har kunnskap om at bevillingshaveren er tildelt prikker i en annen kommune.

10.2.5 Standardreaksjon

Dersom bevillingshaver i løpet av en periode på to år er tildelt til sammen 12 prikker, skal kommunestyret inndra bevillingen for et tidsrom på én uke.

Standardreaksjonen skal i utgangspunktet brukes i de tilfellene hvor det er tolv prikker som ligger til grunn for inndragningen. Er det mer enn tolv prikker som ligger til grunn, skal inndragningslengden «økes tilsvarende». 12 ekstra prikker skal dermed medføre at inndragningslengden økes med én uke. Av praktiske hensyn og for å sikre at ordningen blir enklest mulig, skal kommunen utmåle inndragningslengden etter følgende skjema:

Standardreaksjonen er videre ment å være utgangspunktet i de tilfellene overtredelsene anses å ligge innenfor normalområdet til hver overtredelsestype som ligger til grunn for inndragningen. I disse tilfellene er kommunen forpliktet til å bruke standardreaksjonen, og det er verken anledning til å forkorte eller forlenge inndragningslengden. Normalområdet til hver enkelt overtredelse er vidt definert og omfatter i utgangspunktet både skjerpende og formildende omstendigheter. Dette følger blant annet av at antallet prikker ikke kan justeres opp eller ned med mindre det foreligger "svært skjerpende" eller "helt spesielle og svært formildende omstendigheter", jf. § 10-4. Les mer om normalområdet til den enkelte overtredelse under merknadene til § 10-3.

10.3.1 Vurdering av overtredelsenes alvorlighet. Normaltilfeller

De ulike overtredelsene er kategorisert etter graden av vurdert alvorlighet.

Ved vurderingen er det tatt utgangspunkt i et ”normaltilfelle” av den enkelte overtredelsen. Åtte prikker vil være det høyeste antallet prikker som kan tildeles i et normaltilfelle. Normalområdet til hver enkelt overtredelse er vidt definert og omfatter i utgangspunktet både overtredelser hvor det foreligger skjerpende og formildende omstendigheter. Dersom det derimot foreligger «helt spesielle og svært formildende" omstendigheter eller «svært" skjerpende omstendigheter, kan det etter en vurdering skje en tildeling av prikker som avviker fra utgangspunktet, se § 10-4.

10.3.2 Overtredelser som skal tildeles åtte prikker

10.3.2.1 Salg og skjenking til mindreårige

Normaltilfellene vil omfatte de tilfellene hvor serveringspersonalet direkte serverer den mindreårige, men også de tilfellene hvor den mindreårige får overlevert alkoholholdig drikk fra en annen gjest. Begrunnelsen for dette er at bevillingshavers ansvar ikke bare omfatter selve serveringen, men også det som skjer på skjenkestedet. Det er stedets ansvar å ha gode internkontrollrutiner for å forebygge at dette skjer. Skjenking eller salg som følge av at det har blitt brukt falsk eller lånt legitimasjon vil også falle inn under normalområdet til overtredelsen. Generelt bør det også legges til grunn at dersom en kontrollør kan avdekke at det benyttes lånt eller falsk legitimasjon, så burde også bevillingshaveren ha avdekket dette.

Normaltilfellet vil i utgangspunktet omfatte skjenking til alle mindreårige, uansett alder. Det kan imidlertid vurderes som en "svært skjerpende omstendighet", jf. § 10-4, dersom det fremstår som åpenbart at den mindreårige er langt yngre enn alderskravet.

10.3.2.2 Brudd på bistandsplikten

Konsekvensene ved brudd på bistandsplikten kan være svært alvorlige. Når en person er i en hjelpeløs tilstand, er skadepotensialet svært høyt og kan gi alvorlige følger, av og til fatale. En hjelpeløs tilstand forutsetter at den aktuelle personen er i en situasjon som representerer fare for liv, legeme eller helbred. Sannsynligheten for at bruddet skal medføre slik skade behøver ikke å være særlig stor for at tilfellet skal vurderes som et normaltilfelle. Et typisk tilfelle vil være at en person er påvirket av rusmidler i en slik grad at vedkommende er ute av stand til å ta vare på seg selv, og vedkommende blir vist ut av skjenkestedet uten annen oppfølging.

10.3.2.3 Brudd på kravet om forsvarlig drift

Utøvelsen av bevillingen skal til enhver tid være forsvarlig, jf. alkoholloven §§ 3-9 og 4-7. Disse bestemmelsene rammer både enkelthendelser hvor driften er uforsvarlig og at utøvelsen i sin helhet og over tid ikke er forsvarlig.

Ileggelse av prikker for uforsvarlig drift vil kunne gjøres på bakgrunn av kontrollrapport skrevet etter en enkelt kontroll. Det er situasjonen på kontrolltidspunktet som da legges til grunn. Eksempler på normaltilfeller av brudd om kravet om forsvarlig drift kan være at bevillingshaver har mistet kontrollen med skjenkingen av alkohol en aktuell kveld, at ansatte konsumerer alkohol i arbeidstiden, at det er for få ansatte på jobb i forhold til antallet gjester eller at de ansatte forlater lokalet i åpningstiden. Det kan også dreie seg om stengte brannveier, dårlig fysisk sikring dersom stedet har en farlig plassering eller manglende vakthold der dette anses påkrevd.

Tilfeller hvor politiet har benyttet sin stengningsadgang, jf. alkoholloven § 1-8 a, vil også kunne falle inn under uforsvarlig drift, dersom politirapporten tilsier en slik vurdering. Det samme vil gjelde ved alvorlige brudd på brannforskriftene, i henhold til rapporter fra brannvesenet.

Dersom forholdene kan tildeles prikker etter andre bestemmelser, kan kommunen velge om den vil tildele prikker for hvert enkelt forhold, eller samlet for uforsvarlig drift. Forhold som er avdekket ved en enkelt kontroll kan ikke samtidig tildeles prikker for uforsvarlig drift og de enkeltforhold som konklusjonen om uforsvarlig drift bygger på.

Dersom det for eksempel ved en enkelt kontroll avdekkes mange tilfeller av skjenking til åpenbart eller kraftig påvirkede personer, kan dette etter omstendighetene vurderes som uforsvarlig drift. Kommunen kan da velge mellom:

• å tildele prikker for likeartede forhold, eventuelt med tilleggsprikker for svært skjerpende omstendigheter, jf. § 10-4.
• å tildele åtte prikker for uforsvarlig drift på samme grunnlag, eventuelt med tilleggsprikker for svært skjerpende omstendigheter, jf. § 10-4, dersom antallet overtredelser eller de enkelte overtredelsenes grovhet tilsier det.

Dersom driften fremstår som uforsvarlig i sin helhet, vil dette typisk være en «svært skjerpende omstendighet", jf. § 10-4, som i ytterste konsekvens kan medføre inndragning av bevillingen ut perioden. Dette kan for eksempel tenkes ved gjentatte enkelttilfeller av uforsvarlig drift, eller tilfeller hvor salget/skjenkingen er organisert på en måte som ikke er egnet til å overholde regelverket, for eksempel ved alvorlig grad av underbemanning.   

10.3.2.4 Hindring av kontroll

Eksempler på normaltilfeller vil være at stedet vanskeliggjør kontrollen slik at den tar lengre tid enn den normalt ville gjort, eller ikke gjør det mulig å kontrollere alle forholdene som skal kontrolleres. 

Dersom hindringen må anses å være motivert av et ønske om å skjule andre overtredelser eller forhold, vil dette kunne være en svært skjerpende omstendighet, jf. § 10-4.

10.3.3 Overtredelser som skal tildeles fire prikker

10.3.3.1 Salg og skjenking til åpenbart påvirket

Salg og skjenking til personer som er åpenbart påvirket av rusmidler er nevnt i alkoholforskriften § 9-4 som ett av de områder salgs- og skjenkekontroller særlig skal omfatte. Normaltilfellene vil omfatte de tilfellene hvor serveringspersonalet direkte serverer en åpenbart påvirket person, men også de tilfellene hvor den åpenbart påvirkede får overlevert alkoholholdig drikk fra en annen gjest. Begrunnelsen for dette er at bevillingshavers ansvar ikke bare omfatter selve serveringen, men også det som skjer på skjenkestedet. Det er stedets ansvar å ha gode internkontrollrutiner for å forebygge at dette skjer. Salg eller skjenking til kraftig påvirkede personer ligger i utgangspunktet også innenfor normaltilfellets område, men kan for eksempel få betydning dersom øvrige kontrollfunn tilsier en vurdering opp mot kravet om forsvarlig drift, jf. alkoholloven §§ 3-9 og 4-7, eller som "svært skjerpende omstendigheter", jf. § 10-4.

Salg eller skjenking til personer som etter alkoholforskriften § 4-1 annet ledd er omfattet av bistandsplikten, vil derimot i seg selv kunne vurderes som en "svært skjerpende omstendighet", jf. § 10-4, eventuelt som et enkelttilfelle av uforsvarlig drift, jf. alkoholloven §§ 3-9 og 4-7.

10.3.3.2 Brudd på salgs- og skjenketidene

Kontroll av salgs- og skjenketidene er et område som salgs- og skjenkekontrollene særlig skal omfatte, jf. alkoholforskriften § 9-4. Normaltilfellet vil omfatte de fleste overtredelser som det er naturlig å avdekke ved regulær kontrollvirksomhet, for eksempel overtredelser i relativ nær tilknytning til de fastsatte salgs- og skjenketidene.

10.3.3.3 Skjenking av alkoholholdig drikk med mer enn 22 volumprosent alkohol til personer mellom 18 og 20 år

Aldersgrensene for drikk med over og under 22 volumprosent alkohol er fastsatt ut fra skadepotensial. Det legges likevel til grunn at salg og skjenking av alkohol med mer enn 22 volumprosent til personer på 18 og 19 år ikke kan likestilles med skjenking til personer under den nedre aldersgrensen på 18 år, som medfører åtte prikker. Det er lagt vekt på at personer på 18 og 19 år har adgang til å konsumere alkoholholdig drikk med lavere enn 22 volumprosent alkohol. Normaltilfellet vil omfatte hele aldersgruppen mellom 18 og 20 år.

10.3.3.4 Brudd på alderskravet til den som selger, utleverer eller skjenker alkoholholdig drikk

Alderskrav for den som selger og skjenker alkoholholdig drikk reflekterer alderskrav for omsetning og respekten for denne bestemmelsen er nært knyttet til respekten for aldersgrensene generelt.

10.3.4 Overtredelser som skal tildeles to prikker

10.3.4.1 Det gis adgang til lokalet til person som er åpenbart påvirket av rusmidler, eller bevillingshaver sørger ikke for at person som er åpenbart påvirket av rusmidler forlater stedet

Normaltilfellet vil omfatte enhver person som er åpenbart eller kraftig påvirket og som befinner seg i lokalet. Bestemmelsen må imidlertid sees i sammenheng med bistandsplikten, jf. alkoholforskriften § 4-1 annet ledd. Dersom personen er ute av stand til å ta vare på seg selv, vil det kunne utgjøre et brudd på bistandsplikten å be vedkommende forlate stedet uten videre oppfølgning. Unnlatelse av å foreta seg noe i en slik situasjon vil også kunne falle inn under denne bestemmelsen og medføre tildeling av åtte prikker, jf. punkt 10.3.2.2.

10.3.4.2 Mangler ved bevillingshavers internkontrollsystem

Mangler ved bevillingshavers internkontrollsystem kan være av svært varierende karakter. Normaltilfellene vil vanligvis være knyttet til manglende beskrivelser av internkontrollsystem- og rutiner, manglende kjennskap til viktige rutiner hos ansatte, manglende opplæring om rutiner mv.

Ved fullstendig fravær av system og rutiner for å overholde regelverket, vil det være naturlig å vurdere dette opp mot kravet om forsvarlig drift, jf. alkoholloven §§ 3-9 og 4-7, se punkt. 10.3.2.3.

10.3.4.3 Manglende levering av omsetningsoppgave innen kommunens fastsatte frist og manglende betaling innen kommunens fastsatte frist

Bevillingsgebyret er et viktig inntektsgrunnlag for kommunen og det er en forutsetning for å kunne utøve bevillingen at man leverer omsetningsoppgave og betaler omsetningsgebyr.

Normaltilfellet vil typisk være at bevillingshaver ikke leverer eller betaler innenfor første frist kommunen har fastsatt. Dersom bevillingshaver fortsatt ikke leverer etter at prikker har blitt tildelt, vil dette kunne anses som en "svært skjerpende omstendighet", jf. § 10-4. Kommunen kan for eksempel velge å sende ut forhåndsvarsel om prikktildeling sammen med første purring og samtidig gi informasjon om at brudd på neste frist vil kunne medføre ytterligere prikker. Denne fremgangsmåten kan gjentas inntil oppgave/betaling er mottatt.

10.3.4.4 Brudd på regler om styrer og stedfortreder

Kravet om at det skal godkjennes en styrer og en stedfortreder for hver bevilling, skal sikre at en bestemt person har ansvaret for alkoholhåndteringen ved stedet.

Normaltilfellet vil typisk være at stedets styrer eller stedfortreder har sluttet uten at stedet har søkt om godkjenning for en ny person. Dersom det har gått svært lang tid uten at bevillingshaver har gjort tilstrekkelige grep for å erstatte vedkommende, vil dette kunne utgjøre en "særlig skjerpende omstendighet", jf. § 10-4, især dersom dette gjelder stedets styrer. Dette vil også kunne ha betydning ved en eventuell vurdering av hvorvidt utøvelsen av bevillingen er forsvarlig, jf. § 10-3 første ledd.

10.3.4.5 Gjentatt narkotikaomsetning og diskriminering

For narkotikaomsetning vil normaltilfellene i utgangspunktet omfatte både tilfeller hvor stedet kjenner til at det foregår narkotikaomsetning og tilfeller hvor stedet ikke kjenner til dette. I utgangpunktet har det heller ikke betydning om stedet har iverksatt tiltak for å få bukt med problemet. Se imidlertid merknader til § 10-4.

Normaltilfellet ved diskriminering vil i utgangpunktet være nekting av inngang eller servering.

Begrepet "gjentatt" medfører at det må foreligge minst to tilfeller før prikktildeling er aktuelt. Det skal da tildeles to prikker for de samlede forhold.  

10.3.5 Overtredelser som skal tildeles én prikk

10.3.5.1 Brudd på reklameforbudet

Tilsyn med salgs- og skjenkesteders overholdelse av reklameforbudet omfattes av kommunenes kontrollansvar.

Normaltilfeller: overtredelser knyttet til adgangen til å informere om priser og produkter inne på salgs- eller skjenkestedet, produkt- og prisopplysninger på sosiale medier, ikke lik eksponering av hele vareutvalget på hjemmesider, opplysning om rabatt, alkoholpositiv omtale mv. Grove og bevisste brudd kan etter omstendighetene vurderes som "svært skjerpende omstendigheter", jf. § 10-4.

10.3.5.2 Alkohol tatt med ut av lokalet/ konsum av medbrakt alkohol

Når det gjelder medbrakt alkoholholdig drikk foreligger det en overtredelse først når en gjest konsumerer alkoholen inne på skjenkearealet. Det at en gjest har med seg alkohol inn på et skjenkested, for eksempel i en veske, er således ikke en overtredelse hvis det ikke konsumeres. Alt konsum av medbrakt alkohol inne i skjenkelokalet er å anse som et normaltilfelle, uavhengig av om det gjøres i det skjulte, for eksempel på stedets toaletter.  Det er viktig å bemerke at bevillingshaveren må foreta et kontinuerlig tilsyn med sine gjester. Et skjenkested må etablere rutiner for å sikre at gjester ikke medtar og konsumerer alkohol inne på stedet eller at gjester tar med alkoholholdig drikk ut av lokalet. For å minimere risiko for konsum av medbrakt kan et skjenkested nekte sine gjester å ta med alkohol inn på et skjenkested.

10.4.1 Generelt

Dersom det foreligger helt spesielle og svært formildende, eller svært skjerpende omstendigheter knyttet til overtredelser, kan kommunen tildele færre eller flere prikker enn det som følger av § 10-3.

Bestemmelsen er ment å sikre at prikktildelingssystemet fanger opp overtredelser som avviker fra det som er å betegne som «normaltilfeller» av ulike overtredelser. For at bestemmelsen skal komme til anvendelse, må det foreligge omstendigheter som gjør at tilfellet klart ligger utenfor en normal variasjon av de ulike typetilfellene. Dette kan for eksempel være knyttet til bevillingshavers klanderverdighet, overtredelsens grovhet og hva bevillingshaver har gjort for å rette opp forholdet.

Slike omstendigheter vil sjeldent oppstå, og bestemmelsen er således ment å fungere som en sikkerhetsventil.

Kommunen er ikke forpliktet til å anvende bestemmelsen, selv om vilkårene er oppfylt, jf. bruk av begrepet "kan".

10.4.2. Helt spesielle og svært formildende omstendigheter-adgang til å tildele færre prikker

Det fremgår av bestemmelsens første ledd at kommunen kan tildele færre prikker enn det som følger av § 10-3 dersom det foreligger «helt spesielle og svært formildende omstendigheter» knyttet til overtredelsen. Ordlyden er bevisst valgt for å signalisere at adgangen til å tildele færre prikker er mer begrenset enn adgangen til å tildele flere prikker.   Adgangen til å legge vekt på formildende omstendigheter skal være svært snever.

Det er lagt vekt på at alkohollovens utgangspunkt er objektivt ansvar. Dette innebærer at det ikke er noe krav til at det skal foreligge skyld for at overtredelsen skal føre til ileggelse av prikker og inndragning. Unntaksvis kan det imidlertid tenkes situasjoner der handlingen eller unnlatelsen fra bevillingshaver framstår som så unnskyldelig at det vil framstå som urimelig å foreta inndragning eller ilegge det antallet prikker som et normaltilfelle av overtredelsen i utgangspunktet vil medføre. I denne vurderingen vil det blant annet kunne legges vekt på om overtredelsen skyldes forhold som bevillingshaver vanskelig kan kontrollere eller om bevillingshaver har foretatt grep for å rette opp i forholdet.

Adgangen til å tildele færre prikker er betinget av to kumulative vilkår, dvs. at begge vilkår må være oppfylt. Det må foreligge både helt spesielle og svært formildende omstendigheter knyttet til overtredelsen. Dersom disse vilkårene foreligger, kan kommunen nedjustere antallet prikker.

10.4.2.1. Helt spesielle og svært formildende omstendigheter knyttet til alkohollovens alderskrav – falsk og lånt legitimasjon

Det skal mye til for at unntaksbestemmelsen kommer til anvendelse. Det kan imidlertid tenkes situasjoner hvor flere forhold tilsammen tilsier at det foreligger svært formildende og spesielle omstendigheter, For eksempel kan personen ha brukt falsk legitimasjon av svært god kvalitet, personen ser mye eldre ut enn personer på tilsvarende alder, han/hun har kommet sammen med mye eldre venner og stedet har gode rutiner for alderskontroll.

10.4.2.2 Helt spesielle og svært formildende omstendigheter- omsetning av narkotika

Dersom det observeres omsetning av narkotika kan det at bevillingshaver har iverksatt forbyggende tiltak og etablert et samarbeid med politiet, være en helt spesiell og svært formildende omstendighet. Det vil i denne vurderingen være sentralt om bevillingshaver har iverksatt tiltak for å hindre at omsetning av narkotika finner sted. Tiltak for å hindre omsetning av narkotika kan være økt vakthold, endret utforming av lokalet, økt belysning og aktivt samarbeid med politiet.

Dersom det er stedet selv som har tilkalt politiet pga. mistanke eller observasjon av narkotikaomsetning, kan dette etter omstendighetene være «helt spesielle og svært formildende omstendigheter", jf. § 10-4.

10.4.2.3 Helt spesielle og svært formildende omstendigheter- krav til styrer og stedfortreder

Dersom stedet umiddelbart og på eget initiativ har meldt i fra om endringer av styrer/stedfortreder til kommunen, og kan dokumentere at de aktivt har forsøkt å få tilsatt en ny styrer/stedfortreder, kan dette etter omstendighetene anses som en spesiell og svært formildende omstendighet, jf. 10-4.

10.4.3 Svært skjerpende omstendigheter- adgang til å tildele flere prikker

Det fremgår av bestemmelsens annet ledd at kommunen kan oppjustere antall prikker dersom det foreligger «svært skjerpende omstendigheter». Antall prikker som skal ilegges den enkelte overtredelse etter § 10-3 kan likevel ikke dobles.

«Svært» indikerer at det må noe mer til enn det som vil være innenfor det som er å betrakte som en normal variasjon av typetilfellene. Dette innebærer at det vil være en høy terskel for å benytte unntaksbestemmelsen. Adgangen er likevel ikke ment å være like snever som adgangen til å tildele av færre prikker.

Objektivt ansvar er tilstrekkelig for at overtredelsen omfattes av alkohollovens og -forskriftens bestemmelser. Normaltilfellene i forskriftens § 10-3 har imidlertid et vidt nedslagsområde, hva gjelder variasjon i handlingsmåter og beskrivelse av faktum, og vil etter omstendighetene også omfatte tilfeller hvor det foreligger uaktsomhet. For at det skal være "svært skjerpende " omstendigheter må det i utgangspunktet foreligge grov uaktsomhet eller forsettet betydelig antall likeartede overtredelser, eller at overtredelsens karakter anses klart mer alvorlig enn normaltilfellene. Bevillingshavers klanderverdighet kan også ha betydning ved vurderingen, for eksempel dersom bevillingshaver ikke har foretatt seg noe for å avhjelpe bruddet eller konsekvensene av det.

Særlig om likeartede brudd/flere overtredelser av lik art
Ved funn av flere overtredelser av samme bestemmelse (likeartede brudd) på samme kontroll, skal antall prikker ikke ganges med antall overtredelser, jf. § 10-2 første ledd. Imidlertid vil et betydelig antall likeartede brudd være et eksempel på omstendigheter som kan anses som «svært skjerpende», slik at salgs- eller skjenkestedet ilegges flere prikker.

Dersom en eller flere av de likeartede overtredelsene er av så alvorlig karakter at det foreligger «svært skjerpende omstendigheter», jf. 10-4 andre ledd, kan kommunen også velge å tildele flere prikker for den enkelte overtredelsen. Det kan etter dette tenkes tilfeller der kommunen først tildeler flere prikker for den enkelte overtredelsen og dernest vurderer at det bør tildeles flere prikker som følge av at det er flere overtredelser.

10.4.3.1 Svært skjerpende omstendigheter knyttet til krav til alder

Personens alder har betydning for vurdering av overtredelsens grovhet, og er således en omstendighet som kan vurderes som svært skjerpende. Normaltilfellet favner imidlertid et stort aldersspenn. Men er den mindreåriges alder svært lav, kan dette være et moment i vurderingen av om det foreligger svært skjerpende omstendigheter.

Mengde solgt eller utskjenket alkohol kan også være et moment i vurderingen. Dersom bevillingshaver for eksempel bevisst selger/skjenker betydelige mengder alkohol til en mindreårig kan dette være en svært skjerpende omstendighet.

Hva slags alkoholholdig drikk som har blitt solgt eller skjenket til mindreårige er også en omstendighet som sammen med andre forhold kan innebære at det foreligger svært skjerpende omstendigheter. Skjenking av alkoholholdig drikk med høy volumprosent innebærer et økt aktsomhetskrav hos bevillingshaver.

10.4.3.2 Svært skjerpende omstendigheter knyttet til salg og skjenking til åpenbart påvirkede

Når det gjelder forbud mot salg og skjenking til personer som er åpenbart påvirket av rusmidler og forbudet mot å la slike personer oppholde seg inne på skjenkestedet, kan grad av beruselse være relevant. Graden av beruselse må imidlertid ligge betydelig over grensen for "åpenbart påvirket" for at det ikke skal vurderes som et normaltilfelle. På den annen side vil s det være klart at salg eller skjenking til personer som etter alkoholforskriften § 4-1 annet ledd er omfattet av bistandsplikten, kan vurderes som en "svært skjerpende omstendighet", jf. § 10-4.

Mengde solgt eller utskjenket alkohol kan også være et moment i vurderingen. Det kan for eksempel være en svært skjerpende omstendighet dersom bevillingshaver bevisst skjenker betydelige mengder alkohol til en person som er åpenbart påvirket av rusmidler.

10.4.3.3 Svært skjerpende omstendigheter knyttet til skjenketid/ konsumtid/salgstid

Hvor langt tid det er siden salgs-, skjenke- eller konsumtiden utløp har betydning i vurdering av overtredelsens grovhet. Normaltilfellet vil omfatte de fleste overtredelser som det er naturlig å avdekke ved regulær kontrollvirksomhet, for eksempel overtredelser i relativ nær tilknytning til de fastsatte salgs- og skjenketidene. Dersom det derimot har gått svært langt tid siden salgs-, skjenke- og konsumtidens utløp, kan dette være en svært skjerpende omstendighet.

10.4.3.4 Svært skjerpende omstendigheter knyttet til hindring av kontroll

Bevillingsmyndigheten kan når som helst kreve tilgang til salgs- og skjenkestedets lokaler.. I hvilken grad en kontrollør blir nektet å utføre salgs- eller skjenkekontroll kan være et moment i vurderingen av hvorvidt det foreligger svært skjerpende omstendigheter. Dersom kontrollørene nektes inngang til stedet ved bruk av trusler eller fysisk makt, kan dette være en svært skjerpende omstendighet. Dersom hindringen må anses å være motivert av et ønske om å skjule andre overtredelser eller forhold, vil også dette kunne være en svært skjerpende omstendighet. Dette kan for eksempel være tilfellet dersom bevillingshaver holder igjen kontrollører midlertidig og i mellomtiden fjerner personer fra lokalet som er åpenbart påvirket av rusmidler eller som ikke oppfyller alderskravet.

10.4.3.5 Svært skjerpende omstendigheter knyttet til brudd på kravet til forsvarlig drift

Det kan tenkes tilfeller der driften er så uforsvarlig at det foreligger svært skjerpende omstendigheter.  Det kan for eksempel være omstendigheter som er knyttet til at bevillingshavers klanderverdighet, for eksempel ved at bevillingshaver ikke griper inn for å stoppe overtredelser, eller for å avhjelpe alvorlige konsekvenser ved regelbrudd.  

Dersom driften fremstår som uforsvarlig i sin helhet, vil dette også typisk være en «svært skjerpende omstendighet, jf. § 10-4.  Eksempler på at utøvelsen i sin helhet framstår som uforsvarlig, kan være at det har blitt avdekket et betydelig antall overtredelser ved stedet. Et annet eksempel er at bevillingshavers kontroll med salget eller skjenkingen er totalt fraværende, eller at det gjennomgående er for få ansatte ved skjenkestedet over tid.

Dersom det foreligger «svært skjerpende omstendigheter», jf. § 10-4, kan kommunen velge å øke lengden på inndragningen etter en skjønnsmessig vurdering, i ytterste konsekvens ut bevillingsperioden, jf. annet ledd siste punktum. For at det siste skal være aktuelt, må det foreligge så skjerpende omstendigheter at driften ved stedet i sin helhet anses uforsvarlig, se omtalen av brudd på forsvarlig drift i merknadene til § 10-3.

Dersom stedet har blitt tildelt åtte prikker for uforsvarlig drift etter en enkelt kontroll og det ved neste kontroll viser seg at situasjonen ikke har forbedret seg, kan også dette tyde på at utøvelsen i sin helhet er uforsvarlig. Dersom driften er av en slik art kan kommunen øke lengden på inndragningen utover en uke, se § 10-4. Dersom driften er av svært kritikkverdig karakter, vil det i mange tilfeller være hensiktsmessig at inndragningen settes til å gjelde ut perioden. Ved vurderingen av inndragningens lengde på et slikt grunnlag, vil kommunen ha et vidt skjønnsrom. Tilsvarende kan være aktuelt dersom kontrollørene avdekker et svært høyt antall likeartede overtredelser av alvorlig karakter.

10.4.3.6 Svært skjerpende omstendigheter knyttet til budd på reklameforbudet

Dersom det foreligger et betydelig antall klare og grove brudd på reklameforbudet i utadrettede medier, for eksempel i sosiale medier kan dette være svært skjerpende omstendigheter. Videre kan det være en svært skjerpende omstendighet dersom det foreligger gjentatte brudd etter veiledning fra kommunen.

10.4.4 Kommunens adgang til å øke lengden på inndragningen utover det som følger av § 10-2

Dersom det ilegges flere prikker på grunn av at det foreligger svært skjerpende omstendigheter, kan kommunen øke lengden på inndragningen utover det som følger av § 10-2. For de alvorligste tilfellene kan bevillingen inndras for en periode utover det som følger av § 10-2 og maksimalt ut bevillingsperioden.

10.4.5 Saksbehandlingen

Det stilles særlige krav til saksbehandlingen dersom kommunen benytter seg av adgangen til å ilegge færre eller flere prikker på bakgrunn av helt spesielle og svært formildende eller svært skjerpende omstendigheter. Det fremgår av bestemmelsens tredje ledd at kommunen har plikt til å begrunne dette særskilt i vedtaket.

Kravet om begrunnelse har til formål å sikre en mest mulig lik praksis med hensyn til reaksjonsnivå i kommunen.. En annen viktig grunn er hensynet til prøvbarhet og forutsigbarhet. Det skal framstå som klart hva som har vært vektlagt av kommunen ved vurderingen av hvorvidt det foreligger svært skjerpende omstendigheter eller helt spesielle og svært formildende omstendigheter.

Et resultat av at kommunen kan ilegge flere prikker enn det som følger av hovedbestemmelsen er at det kan fattes vedtak om inndragning grunnet ett enkelt forhold dersom det foreligger svært skjerpende omstendigheter knyttet til forholdet.

10.5.1 Enkeltveddtak

Ileggelse av prikker behandles som enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav b. Dette gjelder selv om prikktildelingen ikke fører til inndragning av bevillingen.

Adgangen til å fatte vedtak om tildeling av prikker er i utgangspunktet lagt til kommunestyret. Dersom det i kommunestyret er foretatt en generell delegasjon av myndighet i bevillingsaker til formannskap, byråd eller faste utvalg i henhold til kommuneloven, vil dette i utgangspunktet også omfatte adgangen til å tildele prikker.

Bevillingshaver skal orienteres om mulige konsekvenser ved ytterligere prikktildelinger.

10.5.2 Oversendelse av kontrollrapport

Dersom overtredelser avdekkes under kontroll, skal kontrollrapporten sendes til bevillingshaver innen én uke. Bevillingshaver skal gis adgang til å uttale seg innen to uker, jf. alkoholforskriften § 9-6. Ved overtredelser som blir avdekket på annen måte skal dokumentasjon sendes til bevillingshaver. Dette kan for eksempel være innrapporterte forhold fra andre myndigheter.

10.5.3 Forhåndsvarsel

Dersom kommunen vurderer at det foreligger grunnlag for tildeling av prikker, skal kommunen sende ut et forhåndsvarsel, jf. forvaltningsloven § 16. Dersom kommunen finner det hensiktsmessig kan forhåndsvarsel sendes sammen med kontrollrapporten innen fristen som følger av § 9-6 første ledd.

10.5.4 Klageadgang

Bevillingshavers klageadgang er presisert i bestemmelsens tredje ledd. Kommunens tildeling av prikker kan påklages etter forvaltningslovens regler.

Manglende bruk av klageadgangen avskjærer ikke bevillingshavers rett til å påklage ilagte prikker i forbindelse med et senere inndragningsvedtak hvor tildelingen av disse prikkene inngår som grunnlag. Bevillingshaver kan dermed vente med å fremsette en klage til et eventuelt inndragningsvedtak foreligger.

10.5.5 Beviskrav

Beviskravet i inndragningsaker er, i tråd med forvaltningsrettens hovedregel, alminnelig sannsynlighetsovervekt (se også Prop. 58 L (2014-2015) punkt 4.7.2).Kommunen har bevisbyrden og har dermed ansvaret for å føre bevis for det faktiske grunnlaget for vedtak om prikktildeling.

10.6.1 Enkeltvedtak

Midlertidig inndragning på grunnlag av prikker er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav b. Forvaltningslovens regler om saksbehandling og klageadgang gjelder.

Adgangen til å fatte vedtak om inndragning av bevilling på grunnlag av tildeling av prikker er i utgangspunktet lagt til kommunestyret. Dersom det i kommunestyret er foretatt en generell delegasjon av myndighet i bevillingsaker til formannskap, byråd eller faste utvalg i henhold til kommuneloven, vil dette i utgangspunktet også omfatte adgangen til å inndra bevillingen.

Dersom inndragningsvedtaket bygger på flere prikktildelinger, må begrunnelsen omfatte alle disse. Bevillingshavers klageadgang gjelder alle forhold inndragningsvedtaket bygger på. Dette omfatter også forhold som tidligere er påklaget og hvor statsforvalteren har gitt kommunen medhold.  

10.6.2 Forhåndsvarsel

Dersom en tildeling av prikker medfører at innslagspunktet for inndragning er nådd, følger det av bestemmelsen at kommunen skal sende ut forhåndsvarsel om inndragning av bevillingen i henhold til forvaltningslovens regler. I forhåndsvarselet må kommunen redegjøre for hele grunnlaget for inndragningsvedtaket, inkludert tidligere prikktildelinger.

10.6.3 Iverksettelse av inndragning

Det fremgår av bestemmelsens fjerde ledd at kommunen bør iverksette vedtak om inndragning innen fire uker etter vedtakelsesdato.

Bestemmelsen tydeliggjør at det er ønskelig med rask iverksettelse av vedtak om inndragning.

10.7.1 Inndragning grunnet ikke-bruk

En bevilling kan inndras dersom det har gått ett år siden denne sist ble utøvet, jf. første ledd. Likeledes kan bevillingen inndras etter ett år dersom virksomheten aldri har startet opp. Unntak fra denne regelen fremgår av andre ledd.

10.7.2 Hindring utenfor bevillingshavers kontroll

Unntaket i andre ledd innebærer at bevillingen likevel ikke kan inndras dersom det foreligger en hindring utenfor bevillingshavers kontroll som han ikke med rimelighet kunne unngå eller overvinne følgene av. En forutsetning for at unntaket kommer til anvendelse er at det er rimelig å anta at driften kan gjenopptas innen overskuelig fremtid. Hvis ikke, kan bevillingen inndras.

Nærmere om vilkårene for at unntaket i andre ledd skal komme til anvendelse:

Brann, vannskader og naturkatastrofer er eksempler på hindringer som omfattes av bestemmelsen. En hindring kan også skyldes en annen part, for eksempel streik. For personlige bevillingshavere vil også sykdom kunne innebære en hindring.

En noe spesiell type hindring er offentlige reguleringer. Dersom driften må stanse en viss tid på grunn av offentlige reguleringer, kan bevillingen ikke inndras. Dette gjelder derimot ikke dersom offentlige reguleringer hindrer driften permanent eller for svært lang tid.

Hindringen må ligge utenfor bevillingshavers kontroll. Dersom hindringen er forårsaket av bevillingshaver selv, eller på annen måte skyldes bevillingshavers egne, klanderverdige forhold, vil bevillingen kunnenndragning, jf. alkoholloven § 1-8. inndras som følge av driftsstansen. Eksempelvis vil brudd på brannforskriftene kunne gi et selvstendig grunnlag for i

Bevillingshaver må aktivt forsøke å overvinne hindringen ved å sette i verk rimelige tiltak. Dette innebærer for eksempel at bevillingshaver må starte gjenoppbygging o.l. så snart som mulig.