Definisjon av rituell omskjæring av gutter

Rituell omskjæring av gutter er et kirurgisk inngrep hvor forhud rundt penis fjernes helt eller delvis, og hvor formålet er religiøst begrunnet1. Det foreligger ingen medisinsk indikasjon for rituell omskjæring. I Norge er slike inngrep ikke begrunnet i at det har noen helsegevinst for barn. Omskjæring som utføres av medisinske årsaker som eksempelvis trang forhud, infeksjoner eller skader omfattes ikke av lov om rituell omskjæring av gutter.

Rituell omskjæring av gutter regnes ikke som helsehjelp, men helsepersonell som utfører inngrepet vil som hovedregel være underlagt helselovgivningen. Helsepersonelloven og pasient- og brukerrettighetsloven gjelder så langt de passer ved utførelse av rituell omskjæring av gutter2. Det innebærer at helsepersonellovens bestemmelser om forsvarlighet (både knyttet til selve inngrepet og når det gjelder smertelindring og smitteverntiltak), taushetsplikt og dokumentasjon gjelder.

En rekke av pasient- og brukerrettighetslovens bestemmelser som informasjon, samtykke, klageadgang og rett til innsyn i journal gjelder. Pasientskadeloven gjelder ved utførelse av rituell omskjæring.

Henvisning og rettighetsvurdering

Det er ikke nødvendig med henvisning, og foreldrene/gutten selv kan henvende seg direkte til spesialisthelsetjenesten med spørsmål om å få utført rituell omskjæring. Det skal ikke foretas en rettighetsvurdering.

Pasientbetaling

Pasienten har ikke rett til dekning av utgifter til pasientreise3.
Pasientbetaling er fastsatt til 4.000 kroner4. Rituell omskjæring av gutter inngår ikke i frikortordningen til HELFO.

Hvem har adgang til å utføre rituell omskjæring av gutter?

Rituell omskjæring av gutter skal normalt utføres av lege5. Hvilket helsepersonell som kan assistere legen i forbindelse med inngrepet vil bero på en konkret forsvarlighetsvurdering6.

Rituell omskjæring kan også utføres av andre, eksempelvis en mohel7, dersom en lege er til stede og står ansvarlig for inngrepet. Det er et absolutt krav at legen er fysisk til stede under omskjæringen. Det er ikke tilstrekkelig at en lege har gitt instruksjoner på forhånd, og at hun/han ellers kan kontaktes ved behov.

Krav til gjennomføring av inngrepet

Rituell omskjæring av gutter må skje på en forsvarlig måte, jf. helsepersonelloven § 4. Rituell omskjæring av gutter kan bare utføres dersom det gis nødvendig smertelindring. Nødvendig smertelindring skal gis forut for, under og etter inngrepet8. Før inngrepet kan utføres må det foreligge nødvendig samtykke og det må være gitt informasjon om inngrepet. Rituell omskjæring kan ikke utføres mot guttens vilje.

Dersom rituell omskjæring utføres av andre enn legen, er legen ansvarlig for at inngrepet skjer i samsvar med de krav som følger av lov om rituell omskjæring av gutter. Det innebærer at legen må forsikre seg om at inngrepet skjer på en forsvarlig måte og at gutten får nødvendig smertelindring. Legen har også plikt til å sikre at det er innhentet nødvendig samtykke, at det er gitt informasjon om inngrepet og at det ikke foreligger nektelse fra gutten.

Informasjon og samtykke

Det skal gis informasjon i samsvar med helsepersonelloven § 109. Det innebærer blant annet informasjon om hvordan det kirurgiske inngrepet skal utføres, hvilke smerter inngrepet vil medføre, hvilken smertelindring som skal gis, samt risikoen for komplikasjoner ved inngrepet.

Dersom gutten som skal omskjæres har nådd en alder og modenhet som skal til for å forstå informasjonen om inngrepet, skal gutten selv få informasjon. For å understreke viktigheten av at tilstrekkelig informasjon blir gitt, er det et krav om å dokumentere i journalen at slik informasjon er gitt10. Dette gjelder også overfor lege som står ansvarlig for rituell omskjæring som utføres av en annen person som ikke er lege.

Rituell omskjæring av gutter under 18 år kan bare utføres etter samtykke fra den eller de som har foreldreansvar11 for gutten. Inngrepet er av en slik art (irreversibelt, uten medisinsk indikasjon, forbundet med en viss risiko) at begge foreldrene, hvis de har felles foreldreansvar, må samtykke til at det utføres rituell omskjæring. Gutter som er fylt 18 år avgjør selv om de skal omskjæres.

Gutter som er i stand til å danne seg egne synspunkter skal ha rett til informasjon om inngrepet og gis anledning til å si sin mening. Guttens mening skal tillegges vekt i samsvar med guttens alder og modenhet. Det er forbudt å utføre rituell omskjæring mot guttens vilje. Dersom gutten har nådd en slik alder at han kan redegjøre for sin oppfatning for eller mot inngrepet, må helsepersonell forsikre seg om at guttens innstilling til inngrepet er kjent.

Regionale helseforetaks ansvar

Regionale helseforetak skal organisere spesialisthelsetjenesten slik at de som ønsker det innen helseregionen, kan få utført rituell omskjæring av gutter på en forsvarlig måte.12 Ansvaret kan ivaretas enten ved å ha tilbud på egne helseforetak eller gjennom avtaler med andre leverandører.

Det er ikke innført noen lovfestet rett for helsepersonell til å reservere seg mot å utføre eller assistere ved rituell omskjæring av gutter. Men i den grad det ikke hindrer et forsvarlig tilbud, skal det tas hensyn til helsepersonell som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å utføre eller assistere ved slike inngrep.13

Konsekvenser av brudd på lovgivningen

Formålet med lov om rituell omskjæring av gutter er å sikre at det kirurgiske inngrepet utføres på en forsvarlig måte. Omskjæring er et inngrep som potensielt kan påføre gutten skade eller risiko for skade og rituell omskjæring må derfor skje i samsvar med de krav som følger av loven. En lege som forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer bestemmelser i loven eller i medhold av loven, kan straffes med bøter eller fengsel i inntil tre måneder14. Dette omfatter blant annet brudd på forsvarlighetskravet, knyttet til eksempelvis utførelse og smertelindring, at inngrepet utføres mot guttens uttrykte vilje, eller der legen ikke var til stede under inngrep som ble utført av andre.

Lov om rituell omskjæring av gutter skal også bidra til å hindre at omskjæring utføres av andre personer enn de som etter loven har adgang til å utføre slikt inngrep. Av hensyn til barna kreves det at inngrepet skal utføres av lege eller med en lege som ansvarlig og tilstede for å sikre at inngrepet blir utført på en forsvarlig måte.

Den som uten å være lege forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer bestemmelser i loven eller i medhold av loven straffes med bøter eller fengsel i inntil to år.

Referanser

  1. Se lov om rituell omskjæring av gutter § 2
  2. Se lov om rituell omskjæring av gutter § 3 andre ledd
  3. Se lov om rituell omskjæring av gutter § 3 hvor det fremgår at pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 2 ikke kommer til anvendelse.
  4. Pr. 1. november 2016. Egenandelen fastsettes av Stortinget i forbindelse med det årlige statsbudsjettet.
  5. Se lov om rituell omskjæring av gutter § 5.
  6. Jf. helsepersonelloven § 4 og spesialisthelsetjenesteloven § 2-2.
  7. Person med spesialutdannelse i rituell omskjæring
  8. Se lov om rituell omskjæring av gutter § 6.
  9. Se lov om rituell omskjæring av gutter § 7 og 8.
  10. Se lov om rituell omskjæring av gutter § 7 andre ledd: Opplysning om den informasjon som er gitt, skal nedtegnes i journal som nevnt i helsepersonelloven § 39. Helsepersonell skal i en journal for den enkelte pasient dokumentere opplysninger i samsvar med god yrkesskikk og journalen skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, jf. helsepersonelloven §§ 39 og 40.
  11. Gifte foreldre har felles foreldreansvar for barna de har sammen. Fra 1. januar 2006 har samboende foreldre automatisk felles foreldreansvar for barn født etter denne datoen. Når foreldrene ikke er gift eller bor sammen når farskapet blir etablert, har moren foreldreansvaret alene. Foreldrene kan avtale at de skal ha felles foreldreansvar, eller at far skal ha foreldreansvaret alene. Avtalen må sendes til skattekontoret for å være gyldig.
  12. Se lov om rituell omskjæring av gutter § 4
  13. Se lov om rituell omskjæring av gutter § 4
  14. Se lov om rituell omskjæring av gutter § 9, som tilsvarer den straffebestemmelsen som allerede følger av helsepersonelloven § 67 første ledd.

Sist faglig oppdatert: 8. mai 2017