Grunnleggende om vanedannende legemidlerhttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=1663Grunnleggende om vanedannende legemidlerVanedannende legemidlerRetningslinjeseksjon0TrueVanedannende legemidler<h3>Forord</h3><p>Vanedannende legemidler, som benzodiazepiner, z-hypnotika og opioider, brukes i behandlingen av pasienter både med somatiske og psykiske lidelser. Brukt på en riktig måte kan de være til stor nytte. På den annen side er det godt dokumentert at de kan føre til avhengighet og at de også til dels brukes i rusøyemed, også i kombinasjon med alkohol og illegale rusmidler.</p><p>Denne veilederen er en revisjon av Statens helsetilsyns Veileder «Vanedannende legemidler – forskrivning og forsvarlighet» fra 2001. Ny fagkunnskap har kommet til siden den gang. I helsevesenet har det skjedd organisatoriske forandringer med betydning for <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/vanedannende-legemidler/seksjon?Tittel=definisjoner-5787">rekvirenter (se definisjon)</a>: fastlegeordningen er etablert, E-resept er innført, og det har kommet nye førerkortforskrifter. men de faglige rådene knyttet til bruk av benzodiazepiner og z-hypnotika har ikke endret seg vesentlig fra tidligere. Opioider i behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter er gradvis blitt akseptert blant annet gjennom at det kan gis refusjon. Helsedirektoratet arbeider med veileder om bruk opioider i behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter.</p><p>Hovedmålgruppen for denne veilederen er helsepersonell med rekvireringsrett (omtales senere i dokumentet som rekvirenter), i første rekke allmennleger, som står for 80-90% av all rekvirering av vanedannende legemidler i Norge. Rekvireringsrådene gjelder også tannleger. I veilederen er det et eget kapitel i for apotekpersonell. Veilederen kan også være til nytte for annet helsepersonell. Det er viktig at alt helsepersonell i sitt møte aktuelle pasienter har god kunnskap og forståelse om bruk av vanedannende legemidler og deres virkninger og bivirkninger.</p><p>For å øke brukervennligheten av veilederen blir den kun publisert på nett i tråd med Helsedirektoratets satsning på bruk av digitale medier.</p><p>Hensikten med veilederen er å gi rekvirenter nødvendig kunnskap for riktig bruk av vanedannende legemidler. Veilederen har også som formål å hindre at pasienter blir avhengige av vanedannende legemidler og at det ytes god hjelp til dem som bør trappe ned og slutte.</p><p>Helsedirektoratet takker arbeidsgruppa ledet av Trine Bjørner, dr.med, spesialist i allmennmedisin for deres innsats og engasjement for å få laget denne veilederen.</p><h3>Bakgrunn </h3><p>Oppdraget om utarbeiding av veileder for vanedannende legemidler er forankret i Prop. 1 S (2010-2011), samt i oppdragsbrev til Helsedirektoratet for 2011, 2012 og 2013.</p><p>Helsedirektoratet ga i 1990 ut veileder om forskrivning av vanedannende legemidler (Helsedirektoratet, 1990). Siste revisjon ble gjort av Helsetilsynet i 2001.</p><p>Helsedirektoratet avholdt rådslag 25. mars 2011, hvor nasjonale fagmiljø ble invitert til å gi råd om videre arbeid rekvirering og bruk av vanedannende legemidler. </p><p>Mandat for revisjon av veilederen ble godkjent av Helsedirektøren i juni 2011.<br>Arbeidsgruppe ble konstituert september 2011.</p><h3>Målgrupper </h3><h4>Primær målgruppe </h4><ul><li>Allmennleger </li></ul><h4>Sekundær målgruppe</h4><ul><li>Andre rekvirenter </li><li>Apotekfarmasøyter</li><li>Andre interessenter som annet helsepersonell, pasienter og befolkning</li></ul><h3>Mål </h3><p>Hensikten med veilederen er å sikre riktig rekvirering og bruk av vanedannende legemidler. Rekvirering skal skje i tråd med anerkjente, kunnskapsbaserte metoder. Med veilederen skal det settes en faglig, felles standard for å styrke kvaliteten og harmonisere behandlingstilbudet i hele landet. </p><h3>Avgrensninger </h3><p>Veilederen skal ikke:</p><ul><li>gi generelle behandlingsretningslinjer for søvn-, angst- og smertelidelser. </li><li>gi retningslinjer for avrusning av benzodiazepiner ved samtidig bruk av LAR-legemidler og/eller rusmidler – <a href="https://helsedirektoratet.no/nasjonal-faglig-retningslinje-for-avrusing-fra-rusmidler-og-vanedannende-legemidler">se egen nasjonal retningslinje</a>.</li><li>omtale andre legemiddelgrupper enn benzodiazepiner, z-hypnotika og opioider. </li></ul><p>Andre legemidler som kunne være aktuelt å omtale i denne veilederen er sentralstimulerende midler, antidepressiva, GABAerge midler, antipsykotika, loperamid og xylometazolin. </p><p>Sentralstimulerende midler omtales i nasjonal veileder om behandling av ADHD. Antidepressiva kan gi seponeringsbivirkninger, men er ikke ansett som vanedannende (<a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24047687">Nielsen M et al, 2013</a>).</p><p>Det finnes kasuistikker på skadelig bruk og forskjellige legemidler som pregabalin (<a href="http://tidsskriftet.no/article/2009166">Bramness JG, 2010</a>), antipsykotika (<a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20980151">Evans A, 2011</a>), og loperamid. </p><p>Siden opioider ved bruk i behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter blir omtalt i IS-2077, omtales de i begrenset grad i denne veilederen.</p><h3>Kunnskapshåndtering </h3><p>Veilederen baserer seg på flere kunnskapskilder: vitenskapelige artikler, kunnskapsoppsummeringer, andre lands retningslinjer og veiledere og på arbeidsgruppens samlede erfaring. Det foreligger et solid erfaringsbasert kunnskapsgrunnlag idet legemidlene har vært i klinisk bruk over 50 år. Det foreligger en omfattende faglitteratur, men få kontrollerte studier.</p><p>Søk etter systematiske oversiktsartikler er gjort i Pubmed, Embase og Psycinfo. Det er også søkt etter retningslinjer, veiledere, samt oppsummeringer i Uptodate og Best Practice. Disse er lest og vurdert av arbeidsgruppen. </p><p>For hver av de viktigste anbefalingene er det angitt forankring av kunnskapsgrunnlag utover tilhørende tekst i hvert underkapitel. Beskrivelse av kunnskapsgrunnlaget er kortfattet og til dels overordnet.</p><h3>Utforming</h3><p>Veilederen er utarbeidet som et elektronisk oppslagsverk til bruk i klinisk praksis. I utformingen er det lagt vekt på at veilederen skal være et praktisk verktøy som er søkbart og enkelt å bruke for rekvirerende leger. Det er lagt inn en rekke lenker, både internt i veilederen og til eksterne kilder slik at den rekvirerende legen raskt kan komme frem til relevant informasjon. </p><h3>Implementering </h3><p>Et implementeringsarbeid vil bli iverksatt fra ferdigstillelse av veilederen for å sikre at veilederen og anbefalingene i den blir godt kjent for rekvirenter og for de fagmiljøene som er aktuelle. </p><h3>Revisjon </h3><p>Helsedirektoratet vil etter hvert som ny kunnskap kommer på fagfeltet vurdere behovet for revidering av veilederen. <br></p><h3>Evaluering </h3><p>Helsedirektoratet vil følge med på legenes rekvireringsmønster og på epidemiologisk forskning knyttet til rekvirering og bruk av vanedannende legemidler. </p><h3>Arbeidsgruppen </h3><p>Arbeidsgruppen som har utarbeidet revisjonsforslaget har bestått av:</p><ul><li>Leder: Trine Bjørner, Dr. med. Spesialist i allmennmedisin. Fastlege Majorstuhuset legegruppe, og 1.amanuensis Institutt for helse og samfunn, avdeling for allmennmedisin Universitetet i Oslo</li><li>Tove Ytterbø, Cand.mag. Farmasøyt og leder av Norges Farmaceutiske Forening</li><li>Hilde Nicolaisen, Rusmisbrukernes interesseorganisasjon</li><li>Jørg Mørland, Professor emeritus, dr. med., Divisjon for rettsmedisinske fag, Nasjonalt folkehelseinstitutt</li><li>Svein Skjøtskift, Spesialist i psykiatri, Ass. avdelingsdirektør, Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus</li><li>Jørgen Bramness, Professor, dr.med., Forskningsdirektør ved Senter for rus og avhengighetsforskning ved Universitet i Oslo og seniorforsker ved Avdeling for legemiddelepidemiologi Nasjonalt folkehelseinstitutt</li><li>Steinar Madsen, Medisinsk fagdirektør, avdeling for legemiddelinformasjon, Statens legemiddelverk</li><li>Roar Dyrkorn, Spesialist i allmennmedisin og klinisk farmakologi. Fastlege og overlege ved Avd. for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital. Har i arbeidsgruppen representert Den norske legeforening.</li><li>Svein Zander Bratland, spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin. Fastlege og Seniorrådgiver, Statens helsetilsyn.</li></ul><h3>Habilitet</h3><p>Arbeidsgruppens deltakere har vurdert sin egen habilitet og ingen har vurdert seg som inhabil for utarbeidelse av veilederen.</p><p>For Helsedirektoratet har avdeling medisinsk utstyr og legemider og avdeling psykisk helsevern og rus hatt hovedansvaret.</p><h3>Andre tekstbidrag</h3><h4>Graviditet og amming </h4><ul><li>Hedvig Nordeng, Professor, dr. philos. Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo</li><li>Kirsten Myhr, Spesialrådgiver, Cand. pharm, Spesialist i sykehusfarmasi, Master i folkehelse, RELIS Sør-Øst, Oslo universitetssykehus HF</li></ul><p>Legemiddeloverforbruks hodepine </p><ul><li>Espen Saxhaug Kristoffersen, lege i spesialisering allmennmedisin. Stipendiat. Avdeling for allmennmedisin, Universitetet i Oslo</li></ul><h3>Annen involvering </h3><ul><li>Stormøte 19. januar 2012 </li><li>Intern høring i Helsedirektoratet avsluttet 10. mai 2013</li><li>Ekstern høring avsluttet 30. september 2013</li></ul><h3>Vurdering av administrative og økonomiske konsekvenser </h3><p>Det vurderes at veilederens overordnede og viktigste anbefalinger ikke vil innebære ekstra økonomiske ressurser for samfunn eller målgruppen, og at det vil være innenfor rammen av det som er forsvarlige helsetjenester.</p><h2>Rettslig grunnlag for god legemiddelbehandling</h2><p>Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale faglige retningslinjer og veiledere som understøtter de mål som er satt for helse- og omsorgstjenesten. Retningslinjer og veiledere skal baseres på kunnskap om god praksis og skal bidra til kontinuerlig forbedring av virksomhet og tjenester (<a href="http://lovdata.no/lov/1999-07-02-61/%C2%A77-3" target="_blank"><u>Spesialisthelsetjenesteloven §7-3</u></a>, <u><a href="http://lovdata.no/lov/2011-06-24-30/%C2%A712-5" target="_blank">Helse- og omsorgstjenesteloven §12-5</a>)</u>.</p><p>Helsedirektoratets faglige retningslinjer og veiledere er ikke rettslig bindende for tjenesteyterne, men beskriver nasjonale helsemyndigheters oppfatning av for eksempel hva som er god faglig praksis, hvordan relevant regelverk skal tolkes, og hvilke prioriteringer mv. som er i samsvar med vedtatt politikk på helse- og omsorgstjenesteområdet. (<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/prop/2010-2011/prop-91-l-20102011/47.html?id=639424" target="_blank"><u>Prop 91 L (2010-2011)</u></a>)</p><p>En rekke lover og forskrifter gir rettslig grunnlag for god legemiddelbehandling. Lovverket inneholder bestemmelser om pasientenes rettigheter, helsepersonellets plikter og ansvar og krav til helseinstitusjoner på systemnivå. De viktigste lover og forskrifter som berører rekvirering, utlevering og bruk av vanedannende legemidler:</p><h3>Lover</h3><p><a href="http://www.lovdata.no/for/sf/ho/to-197806300008-0.html" target="_blank"><strong><u data-redactor-tag="u">Pasient og brukerrettighetsloven</u></strong></a><br>Lovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet ved å gi pasienter og brukere rettigheter overfor helse- og omsorgstjenesten.</p><p>Lovens bestemmelser skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og bruker og helse- og omsorgstjenesten, fremme sosial trygghet og ivareta respekten for den enkelte pasients og brukers liv, integritet og menneskeverd. Loven hjemler pasient og brukers rett til nødvendig helsehjelp fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten og fra spesialisthelsetjenesten. Den omhandler også pasientenes rett til all nødvendig og relevant informasjon og rett til å medvirke til gjennomføringen av helse- og omsorgstjenester.</p><p><strong><a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64"><u>Lov om helsepersonell</u></a></strong><br>Helsepersonelloven regulerer yrkesutøvelsen til helsepersonell. Lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helsetjenesten samt sikre befolkningens tillit til helsepersonell og helsetjenesten. Helsepersonells plikt til å opptre faglig forsvarlig er hjemlet i loven.</p><p><br></p>/retningslinjer/vanedannende-legemidler/seksjon?Tittel=grunnleggende-om-vanedannende-legemidler-5785
Utfordrende situasjoner og tilstander ved rekvirering av vanedannende legemidlerhttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=1679Utfordrende situasjoner og tilstander ved rekvirering av vanedannende legemidlerVanedannende legemidlerRetningslinjeseksjon0TrueVanedannende legemidler<h3>Forord</h3><p>Vanedannende legemidler, som benzodiazepiner, z-hypnotika og opioider, brukes i behandlingen av pasienter både med somatiske og psykiske lidelser. Brukt på en riktig måte kan de være til stor nytte. På den annen side er det godt dokumentert at de kan føre til avhengighet og at de også til dels brukes i rusøyemed, også i kombinasjon med alkohol og illegale rusmidler.</p><p>Denne veilederen er en revisjon av Statens helsetilsyns Veileder «Vanedannende legemidler – forskrivning og forsvarlighet» fra 2001. Ny fagkunnskap har kommet til siden den gang. I helsevesenet har det skjedd organisatoriske forandringer med betydning for <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/vanedannende-legemidler/seksjon?Tittel=definisjoner-5787">rekvirenter (se definisjon)</a>: fastlegeordningen er etablert, E-resept er innført, og det har kommet nye førerkortforskrifter. men de faglige rådene knyttet til bruk av benzodiazepiner og z-hypnotika har ikke endret seg vesentlig fra tidligere. Opioider i behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter er gradvis blitt akseptert blant annet gjennom at det kan gis refusjon. Helsedirektoratet arbeider med veileder om bruk opioider i behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter.</p><p>Hovedmålgruppen for denne veilederen er helsepersonell med rekvireringsrett (omtales senere i dokumentet som rekvirenter), i første rekke allmennleger, som står for 80-90% av all rekvirering av vanedannende legemidler i Norge. Rekvireringsrådene gjelder også tannleger. I veilederen er det et eget kapitel i for apotekpersonell. Veilederen kan også være til nytte for annet helsepersonell. Det er viktig at alt helsepersonell i sitt møte aktuelle pasienter har god kunnskap og forståelse om bruk av vanedannende legemidler og deres virkninger og bivirkninger.</p><p>For å øke brukervennligheten av veilederen blir den kun publisert på nett i tråd med Helsedirektoratets satsning på bruk av digitale medier.</p><p>Hensikten med veilederen er å gi rekvirenter nødvendig kunnskap for riktig bruk av vanedannende legemidler. Veilederen har også som formål å hindre at pasienter blir avhengige av vanedannende legemidler og at det ytes god hjelp til dem som bør trappe ned og slutte.</p><p>Helsedirektoratet takker arbeidsgruppa ledet av Trine Bjørner, dr.med, spesialist i allmennmedisin for deres innsats og engasjement for å få laget denne veilederen.</p><h3>Bakgrunn </h3><p>Oppdraget om utarbeiding av veileder for vanedannende legemidler er forankret i Prop. 1 S (2010-2011), samt i oppdragsbrev til Helsedirektoratet for 2011, 2012 og 2013.</p><p>Helsedirektoratet ga i 1990 ut veileder om forskrivning av vanedannende legemidler (Helsedirektoratet, 1990). Siste revisjon ble gjort av Helsetilsynet i 2001.</p><p>Helsedirektoratet avholdt rådslag 25. mars 2011, hvor nasjonale fagmiljø ble invitert til å gi råd om videre arbeid rekvirering og bruk av vanedannende legemidler. </p><p>Mandat for revisjon av veilederen ble godkjent av Helsedirektøren i juni 2011.<br>Arbeidsgruppe ble konstituert september 2011.</p><h3>Målgrupper </h3><h4>Primær målgruppe </h4><ul><li>Allmennleger </li></ul><h4>Sekundær målgruppe</h4><ul><li>Andre rekvirenter </li><li>Apotekfarmasøyter</li><li>Andre interessenter som annet helsepersonell, pasienter og befolkning</li></ul><h3>Mål </h3><p>Hensikten med veilederen er å sikre riktig rekvirering og bruk av vanedannende legemidler. Rekvirering skal skje i tråd med anerkjente, kunnskapsbaserte metoder. Med veilederen skal det settes en faglig, felles standard for å styrke kvaliteten og harmonisere behandlingstilbudet i hele landet. </p><h3>Avgrensninger </h3><p>Veilederen skal ikke:</p><ul><li>gi generelle behandlingsretningslinjer for søvn-, angst- og smertelidelser. </li><li>gi retningslinjer for avrusning av benzodiazepiner ved samtidig bruk av LAR-legemidler og/eller rusmidler – <a href="https://helsedirektoratet.no/nasjonal-faglig-retningslinje-for-avrusing-fra-rusmidler-og-vanedannende-legemidler">se egen nasjonal retningslinje</a>.</li><li>omtale andre legemiddelgrupper enn benzodiazepiner, z-hypnotika og opioider. </li></ul><p>Andre legemidler som kunne være aktuelt å omtale i denne veilederen er sentralstimulerende midler, antidepressiva, GABAerge midler, antipsykotika, loperamid og xylometazolin. </p><p>Sentralstimulerende midler omtales i nasjonal veileder om behandling av ADHD. Antidepressiva kan gi seponeringsbivirkninger, men er ikke ansett som vanedannende (<a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24047687">Nielsen M et al, 2013</a>).</p><p>Det finnes kasuistikker på skadelig bruk og forskjellige legemidler som pregabalin (<a href="http://tidsskriftet.no/article/2009166">Bramness JG, 2010</a>), antipsykotika (<a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20980151">Evans A, 2011</a>), og loperamid. </p><p>Siden opioider ved bruk i behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter blir omtalt i IS-2077, omtales de i begrenset grad i denne veilederen.</p><h3>Kunnskapshåndtering </h3><p>Veilederen baserer seg på flere kunnskapskilder: vitenskapelige artikler, kunnskapsoppsummeringer, andre lands retningslinjer og veiledere og på arbeidsgruppens samlede erfaring. Det foreligger et solid erfaringsbasert kunnskapsgrunnlag idet legemidlene har vært i klinisk bruk over 50 år. Det foreligger en omfattende faglitteratur, men få kontrollerte studier.</p><p>Søk etter systematiske oversiktsartikler er gjort i Pubmed, Embase og Psycinfo. Det er også søkt etter retningslinjer, veiledere, samt oppsummeringer i Uptodate og Best Practice. Disse er lest og vurdert av arbeidsgruppen. </p><p>For hver av de viktigste anbefalingene er det angitt forankring av kunnskapsgrunnlag utover tilhørende tekst i hvert underkapitel. Beskrivelse av kunnskapsgrunnlaget er kortfattet og til dels overordnet.</p><h3>Utforming</h3><p>Veilederen er utarbeidet som et elektronisk oppslagsverk til bruk i klinisk praksis. I utformingen er det lagt vekt på at veilederen skal være et praktisk verktøy som er søkbart og enkelt å bruke for rekvirerende leger. Det er lagt inn en rekke lenker, både internt i veilederen og til eksterne kilder slik at den rekvirerende legen raskt kan komme frem til relevant informasjon. </p><h3>Implementering </h3><p>Et implementeringsarbeid vil bli iverksatt fra ferdigstillelse av veilederen for å sikre at veilederen og anbefalingene i den blir godt kjent for rekvirenter og for de fagmiljøene som er aktuelle. </p><h3>Revisjon </h3><p>Helsedirektoratet vil etter hvert som ny kunnskap kommer på fagfeltet vurdere behovet for revidering av veilederen. <br></p><h3>Evaluering </h3><p>Helsedirektoratet vil følge med på legenes rekvireringsmønster og på epidemiologisk forskning knyttet til rekvirering og bruk av vanedannende legemidler. </p><h3>Arbeidsgruppen </h3><p>Arbeidsgruppen som har utarbeidet revisjonsforslaget har bestått av:</p><ul><li>Leder: Trine Bjørner, Dr. med. Spesialist i allmennmedisin. Fastlege Majorstuhuset legegruppe, og 1.amanuensis Institutt for helse og samfunn, avdeling for allmennmedisin Universitetet i Oslo</li><li>Tove Ytterbø, Cand.mag. Farmasøyt og leder av Norges Farmaceutiske Forening</li><li>Hilde Nicolaisen, Rusmisbrukernes interesseorganisasjon</li><li>Jørg Mørland, Professor emeritus, dr. med., Divisjon for rettsmedisinske fag, Nasjonalt folkehelseinstitutt</li><li>Svein Skjøtskift, Spesialist i psykiatri, Ass. avdelingsdirektør, Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus</li><li>Jørgen Bramness, Professor, dr.med., Forskningsdirektør ved Senter for rus og avhengighetsforskning ved Universitet i Oslo og seniorforsker ved Avdeling for legemiddelepidemiologi Nasjonalt folkehelseinstitutt</li><li>Steinar Madsen, Medisinsk fagdirektør, avdeling for legemiddelinformasjon, Statens legemiddelverk</li><li>Roar Dyrkorn, Spesialist i allmennmedisin og klinisk farmakologi. Fastlege og overlege ved Avd. for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital. Har i arbeidsgruppen representert Den norske legeforening.</li><li>Svein Zander Bratland, spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin. Fastlege og Seniorrådgiver, Statens helsetilsyn.</li></ul><h3>Habilitet</h3><p>Arbeidsgruppens deltakere har vurdert sin egen habilitet og ingen har vurdert seg som inhabil for utarbeidelse av veilederen.</p><p>For Helsedirektoratet har avdeling medisinsk utstyr og legemider og avdeling psykisk helsevern og rus hatt hovedansvaret.</p><h3>Andre tekstbidrag</h3><h4>Graviditet og amming </h4><ul><li>Hedvig Nordeng, Professor, dr. philos. Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo</li><li>Kirsten Myhr, Spesialrådgiver, Cand. pharm, Spesialist i sykehusfarmasi, Master i folkehelse, RELIS Sør-Øst, Oslo universitetssykehus HF</li></ul><p>Legemiddeloverforbruks hodepine </p><ul><li>Espen Saxhaug Kristoffersen, lege i spesialisering allmennmedisin. Stipendiat. Avdeling for allmennmedisin, Universitetet i Oslo</li></ul><h3>Annen involvering </h3><ul><li>Stormøte 19. januar 2012 </li><li>Intern høring i Helsedirektoratet avsluttet 10. mai 2013</li><li>Ekstern høring avsluttet 30. september 2013</li></ul><h3>Vurdering av administrative og økonomiske konsekvenser </h3><p>Det vurderes at veilederens overordnede og viktigste anbefalinger ikke vil innebære ekstra økonomiske ressurser for samfunn eller målgruppen, og at det vil være innenfor rammen av det som er forsvarlige helsetjenester.</p><h2>Rettslig grunnlag for god legemiddelbehandling</h2><p>Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale faglige retningslinjer og veiledere som understøtter de mål som er satt for helse- og omsorgstjenesten. Retningslinjer og veiledere skal baseres på kunnskap om god praksis og skal bidra til kontinuerlig forbedring av virksomhet og tjenester (<a href="http://lovdata.no/lov/1999-07-02-61/%C2%A77-3" target="_blank"><u>Spesialisthelsetjenesteloven §7-3</u></a>, <u><a href="http://lovdata.no/lov/2011-06-24-30/%C2%A712-5" target="_blank">Helse- og omsorgstjenesteloven §12-5</a>)</u>.</p><p>Helsedirektoratets faglige retningslinjer og veiledere er ikke rettslig bindende for tjenesteyterne, men beskriver nasjonale helsemyndigheters oppfatning av for eksempel hva som er god faglig praksis, hvordan relevant regelverk skal tolkes, og hvilke prioriteringer mv. som er i samsvar med vedtatt politikk på helse- og omsorgstjenesteområdet. (<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/prop/2010-2011/prop-91-l-20102011/47.html?id=639424" target="_blank"><u>Prop 91 L (2010-2011)</u></a>)</p><p>En rekke lover og forskrifter gir rettslig grunnlag for god legemiddelbehandling. Lovverket inneholder bestemmelser om pasientenes rettigheter, helsepersonellets plikter og ansvar og krav til helseinstitusjoner på systemnivå. De viktigste lover og forskrifter som berører rekvirering, utlevering og bruk av vanedannende legemidler:</p><h3>Lover</h3><p><a href="http://www.lovdata.no/for/sf/ho/to-197806300008-0.html" target="_blank"><strong><u data-redactor-tag="u">Pasient og brukerrettighetsloven</u></strong></a><br>Lovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet ved å gi pasienter og brukere rettigheter overfor helse- og omsorgstjenesten.</p><p>Lovens bestemmelser skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og bruker og helse- og omsorgstjenesten, fremme sosial trygghet og ivareta respekten for den enkelte pasients og brukers liv, integritet og menneskeverd. Loven hjemler pasient og brukers rett til nødvendig helsehjelp fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten og fra spesialisthelsetjenesten. Den omhandler også pasientenes rett til all nødvendig og relevant informasjon og rett til å medvirke til gjennomføringen av helse- og omsorgstjenester.</p><p><strong><a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64"><u>Lov om helsepersonell</u></a></strong><br>Helsepersonelloven regulerer yrkesutøvelsen til helsepersonell. Lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helsetjenesten samt sikre befolkningens tillit til helsepersonell og helsetjenesten. Helsepersonells plikt til å opptre faglig forsvarlig er hjemlet i loven.</p><p><br></p>/retningslinjer/vanedannende-legemidler/seksjon?Tittel=utfordrende-situasjoner-og-tilstander-5804
Råd til allmennlegen og nedtrapping av vanedannende legemidlerhttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=1702Råd til allmennlegen og nedtrapping av vanedannende legemidlerVanedannende legemidlerRetningslinjeseksjon0TrueVanedannende legemidler<h3>Forord</h3><p>Vanedannende legemidler, som benzodiazepiner, z-hypnotika og opioider, brukes i behandlingen av pasienter både med somatiske og psykiske lidelser. Brukt på en riktig måte kan de være til stor nytte. På den annen side er det godt dokumentert at de kan føre til avhengighet og at de også til dels brukes i rusøyemed, også i kombinasjon med alkohol og illegale rusmidler.</p><p>Denne veilederen er en revisjon av Statens helsetilsyns Veileder «Vanedannende legemidler – forskrivning og forsvarlighet» fra 2001. Ny fagkunnskap har kommet til siden den gang. I helsevesenet har det skjedd organisatoriske forandringer med betydning for <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/vanedannende-legemidler/seksjon?Tittel=definisjoner-5787">rekvirenter (se definisjon)</a>: fastlegeordningen er etablert, E-resept er innført, og det har kommet nye førerkortforskrifter. men de faglige rådene knyttet til bruk av benzodiazepiner og z-hypnotika har ikke endret seg vesentlig fra tidligere. Opioider i behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter er gradvis blitt akseptert blant annet gjennom at det kan gis refusjon. Helsedirektoratet arbeider med veileder om bruk opioider i behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter.</p><p>Hovedmålgruppen for denne veilederen er helsepersonell med rekvireringsrett (omtales senere i dokumentet som rekvirenter), i første rekke allmennleger, som står for 80-90% av all rekvirering av vanedannende legemidler i Norge. Rekvireringsrådene gjelder også tannleger. I veilederen er det et eget kapitel i for apotekpersonell. Veilederen kan også være til nytte for annet helsepersonell. Det er viktig at alt helsepersonell i sitt møte aktuelle pasienter har god kunnskap og forståelse om bruk av vanedannende legemidler og deres virkninger og bivirkninger.</p><p>For å øke brukervennligheten av veilederen blir den kun publisert på nett i tråd med Helsedirektoratets satsning på bruk av digitale medier.</p><p>Hensikten med veilederen er å gi rekvirenter nødvendig kunnskap for riktig bruk av vanedannende legemidler. Veilederen har også som formål å hindre at pasienter blir avhengige av vanedannende legemidler og at det ytes god hjelp til dem som bør trappe ned og slutte.</p><p>Helsedirektoratet takker arbeidsgruppa ledet av Trine Bjørner, dr.med, spesialist i allmennmedisin for deres innsats og engasjement for å få laget denne veilederen.</p><h3>Bakgrunn </h3><p>Oppdraget om utarbeiding av veileder for vanedannende legemidler er forankret i Prop. 1 S (2010-2011), samt i oppdragsbrev til Helsedirektoratet for 2011, 2012 og 2013.</p><p>Helsedirektoratet ga i 1990 ut veileder om forskrivning av vanedannende legemidler (Helsedirektoratet, 1990). Siste revisjon ble gjort av Helsetilsynet i 2001.</p><p>Helsedirektoratet avholdt rådslag 25. mars 2011, hvor nasjonale fagmiljø ble invitert til å gi råd om videre arbeid rekvirering og bruk av vanedannende legemidler. </p><p>Mandat for revisjon av veilederen ble godkjent av Helsedirektøren i juni 2011.<br>Arbeidsgruppe ble konstituert september 2011.</p><h3>Målgrupper </h3><h4>Primær målgruppe </h4><ul><li>Allmennleger </li></ul><h4>Sekundær målgruppe</h4><ul><li>Andre rekvirenter </li><li>Apotekfarmasøyter</li><li>Andre interessenter som annet helsepersonell, pasienter og befolkning</li></ul><h3>Mål </h3><p>Hensikten med veilederen er å sikre riktig rekvirering og bruk av vanedannende legemidler. Rekvirering skal skje i tråd med anerkjente, kunnskapsbaserte metoder. Med veilederen skal det settes en faglig, felles standard for å styrke kvaliteten og harmonisere behandlingstilbudet i hele landet. </p><h3>Avgrensninger </h3><p>Veilederen skal ikke:</p><ul><li>gi generelle behandlingsretningslinjer for søvn-, angst- og smertelidelser. </li><li>gi retningslinjer for avrusning av benzodiazepiner ved samtidig bruk av LAR-legemidler og/eller rusmidler – <a href="https://helsedirektoratet.no/nasjonal-faglig-retningslinje-for-avrusing-fra-rusmidler-og-vanedannende-legemidler">se egen nasjonal retningslinje</a>.</li><li>omtale andre legemiddelgrupper enn benzodiazepiner, z-hypnotika og opioider. </li></ul><p>Andre legemidler som kunne være aktuelt å omtale i denne veilederen er sentralstimulerende midler, antidepressiva, GABAerge midler, antipsykotika, loperamid og xylometazolin. </p><p>Sentralstimulerende midler omtales i nasjonal veileder om behandling av ADHD. Antidepressiva kan gi seponeringsbivirkninger, men er ikke ansett som vanedannende (<a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24047687">Nielsen M et al, 2013</a>).</p><p>Det finnes kasuistikker på skadelig bruk og forskjellige legemidler som pregabalin (<a href="http://tidsskriftet.no/article/2009166">Bramness JG, 2010</a>), antipsykotika (<a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20980151">Evans A, 2011</a>), og loperamid. </p><p>Siden opioider ved bruk i behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter blir omtalt i IS-2077, omtales de i begrenset grad i denne veilederen.</p><h3>Kunnskapshåndtering </h3><p>Veilederen baserer seg på flere kunnskapskilder: vitenskapelige artikler, kunnskapsoppsummeringer, andre lands retningslinjer og veiledere og på arbeidsgruppens samlede erfaring. Det foreligger et solid erfaringsbasert kunnskapsgrunnlag idet legemidlene har vært i klinisk bruk over 50 år. Det foreligger en omfattende faglitteratur, men få kontrollerte studier.</p><p>Søk etter systematiske oversiktsartikler er gjort i Pubmed, Embase og Psycinfo. Det er også søkt etter retningslinjer, veiledere, samt oppsummeringer i Uptodate og Best Practice. Disse er lest og vurdert av arbeidsgruppen. </p><p>For hver av de viktigste anbefalingene er det angitt forankring av kunnskapsgrunnlag utover tilhørende tekst i hvert underkapitel. Beskrivelse av kunnskapsgrunnlaget er kortfattet og til dels overordnet.</p><h3>Utforming</h3><p>Veilederen er utarbeidet som et elektronisk oppslagsverk til bruk i klinisk praksis. I utformingen er det lagt vekt på at veilederen skal være et praktisk verktøy som er søkbart og enkelt å bruke for rekvirerende leger. Det er lagt inn en rekke lenker, både internt i veilederen og til eksterne kilder slik at den rekvirerende legen raskt kan komme frem til relevant informasjon. </p><h3>Implementering </h3><p>Et implementeringsarbeid vil bli iverksatt fra ferdigstillelse av veilederen for å sikre at veilederen og anbefalingene i den blir godt kjent for rekvirenter og for de fagmiljøene som er aktuelle. </p><h3>Revisjon </h3><p>Helsedirektoratet vil etter hvert som ny kunnskap kommer på fagfeltet vurdere behovet for revidering av veilederen. <br></p><h3>Evaluering </h3><p>Helsedirektoratet vil følge med på legenes rekvireringsmønster og på epidemiologisk forskning knyttet til rekvirering og bruk av vanedannende legemidler. </p><h3>Arbeidsgruppen </h3><p>Arbeidsgruppen som har utarbeidet revisjonsforslaget har bestått av:</p><ul><li>Leder: Trine Bjørner, Dr. med. Spesialist i allmennmedisin. Fastlege Majorstuhuset legegruppe, og 1.amanuensis Institutt for helse og samfunn, avdeling for allmennmedisin Universitetet i Oslo</li><li>Tove Ytterbø, Cand.mag. Farmasøyt og leder av Norges Farmaceutiske Forening</li><li>Hilde Nicolaisen, Rusmisbrukernes interesseorganisasjon</li><li>Jørg Mørland, Professor emeritus, dr. med., Divisjon for rettsmedisinske fag, Nasjonalt folkehelseinstitutt</li><li>Svein Skjøtskift, Spesialist i psykiatri, Ass. avdelingsdirektør, Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus</li><li>Jørgen Bramness, Professor, dr.med., Forskningsdirektør ved Senter for rus og avhengighetsforskning ved Universitet i Oslo og seniorforsker ved Avdeling for legemiddelepidemiologi Nasjonalt folkehelseinstitutt</li><li>Steinar Madsen, Medisinsk fagdirektør, avdeling for legemiddelinformasjon, Statens legemiddelverk</li><li>Roar Dyrkorn, Spesialist i allmennmedisin og klinisk farmakologi. Fastlege og overlege ved Avd. for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital. Har i arbeidsgruppen representert Den norske legeforening.</li><li>Svein Zander Bratland, spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin. Fastlege og Seniorrådgiver, Statens helsetilsyn.</li></ul><h3>Habilitet</h3><p>Arbeidsgruppens deltakere har vurdert sin egen habilitet og ingen har vurdert seg som inhabil for utarbeidelse av veilederen.</p><p>For Helsedirektoratet har avdeling medisinsk utstyr og legemider og avdeling psykisk helsevern og rus hatt hovedansvaret.</p><h3>Andre tekstbidrag</h3><h4>Graviditet og amming </h4><ul><li>Hedvig Nordeng, Professor, dr. philos. Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo</li><li>Kirsten Myhr, Spesialrådgiver, Cand. pharm, Spesialist i sykehusfarmasi, Master i folkehelse, RELIS Sør-Øst, Oslo universitetssykehus HF</li></ul><p>Legemiddeloverforbruks hodepine </p><ul><li>Espen Saxhaug Kristoffersen, lege i spesialisering allmennmedisin. Stipendiat. Avdeling for allmennmedisin, Universitetet i Oslo</li></ul><h3>Annen involvering </h3><ul><li>Stormøte 19. januar 2012 </li><li>Intern høring i Helsedirektoratet avsluttet 10. mai 2013</li><li>Ekstern høring avsluttet 30. september 2013</li></ul><h3>Vurdering av administrative og økonomiske konsekvenser </h3><p>Det vurderes at veilederens overordnede og viktigste anbefalinger ikke vil innebære ekstra økonomiske ressurser for samfunn eller målgruppen, og at det vil være innenfor rammen av det som er forsvarlige helsetjenester.</p><h2>Rettslig grunnlag for god legemiddelbehandling</h2><p>Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale faglige retningslinjer og veiledere som understøtter de mål som er satt for helse- og omsorgstjenesten. Retningslinjer og veiledere skal baseres på kunnskap om god praksis og skal bidra til kontinuerlig forbedring av virksomhet og tjenester (<a href="http://lovdata.no/lov/1999-07-02-61/%C2%A77-3" target="_blank"><u>Spesialisthelsetjenesteloven §7-3</u></a>, <u><a href="http://lovdata.no/lov/2011-06-24-30/%C2%A712-5" target="_blank">Helse- og omsorgstjenesteloven §12-5</a>)</u>.</p><p>Helsedirektoratets faglige retningslinjer og veiledere er ikke rettslig bindende for tjenesteyterne, men beskriver nasjonale helsemyndigheters oppfatning av for eksempel hva som er god faglig praksis, hvordan relevant regelverk skal tolkes, og hvilke prioriteringer mv. som er i samsvar med vedtatt politikk på helse- og omsorgstjenesteområdet. (<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/prop/2010-2011/prop-91-l-20102011/47.html?id=639424" target="_blank"><u>Prop 91 L (2010-2011)</u></a>)</p><p>En rekke lover og forskrifter gir rettslig grunnlag for god legemiddelbehandling. Lovverket inneholder bestemmelser om pasientenes rettigheter, helsepersonellets plikter og ansvar og krav til helseinstitusjoner på systemnivå. De viktigste lover og forskrifter som berører rekvirering, utlevering og bruk av vanedannende legemidler:</p><h3>Lover</h3><p><a href="http://www.lovdata.no/for/sf/ho/to-197806300008-0.html" target="_blank"><strong><u data-redactor-tag="u">Pasient og brukerrettighetsloven</u></strong></a><br>Lovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet ved å gi pasienter og brukere rettigheter overfor helse- og omsorgstjenesten.</p><p>Lovens bestemmelser skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og bruker og helse- og omsorgstjenesten, fremme sosial trygghet og ivareta respekten for den enkelte pasients og brukers liv, integritet og menneskeverd. Loven hjemler pasient og brukers rett til nødvendig helsehjelp fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten og fra spesialisthelsetjenesten. Den omhandler også pasientenes rett til all nødvendig og relevant informasjon og rett til å medvirke til gjennomføringen av helse- og omsorgstjenester.</p><p><strong><a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64"><u>Lov om helsepersonell</u></a></strong><br>Helsepersonelloven regulerer yrkesutøvelsen til helsepersonell. Lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helsetjenesten samt sikre befolkningens tillit til helsepersonell og helsetjenesten. Helsepersonells plikt til å opptre faglig forsvarlig er hjemlet i loven.</p><p><br></p>/retningslinjer/vanedannende-legemidler/seksjon?Tittel=rad-til-allmennlegen-og-5826
Henvisning og samarbeidhttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=1711Henvisning og samarbeidVanedannende legemidlerRetningslinjeseksjon0TrueVanedannende legemidler<h3>Forord</h3><p>Vanedannende legemidler, som benzodiazepiner, z-hypnotika og opioider, brukes i behandlingen av pasienter både med somatiske og psykiske lidelser. Brukt på en riktig måte kan de være til stor nytte. På den annen side er det godt dokumentert at de kan føre til avhengighet og at de også til dels brukes i rusøyemed, også i kombinasjon med alkohol og illegale rusmidler.</p><p>Denne veilederen er en revisjon av Statens helsetilsyns Veileder «Vanedannende legemidler – forskrivning og forsvarlighet» fra 2001. Ny fagkunnskap har kommet til siden den gang. I helsevesenet har det skjedd organisatoriske forandringer med betydning for <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/vanedannende-legemidler/seksjon?Tittel=definisjoner-5787">rekvirenter (se definisjon)</a>: fastlegeordningen er etablert, E-resept er innført, og det har kommet nye førerkortforskrifter. men de faglige rådene knyttet til bruk av benzodiazepiner og z-hypnotika har ikke endret seg vesentlig fra tidligere. Opioider i behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter er gradvis blitt akseptert blant annet gjennom at det kan gis refusjon. Helsedirektoratet arbeider med veileder om bruk opioider i behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter.</p><p>Hovedmålgruppen for denne veilederen er helsepersonell med rekvireringsrett (omtales senere i dokumentet som rekvirenter), i første rekke allmennleger, som står for 80-90% av all rekvirering av vanedannende legemidler i Norge. Rekvireringsrådene gjelder også tannleger. I veilederen er det et eget kapitel i for apotekpersonell. Veilederen kan også være til nytte for annet helsepersonell. Det er viktig at alt helsepersonell i sitt møte aktuelle pasienter har god kunnskap og forståelse om bruk av vanedannende legemidler og deres virkninger og bivirkninger.</p><p>For å øke brukervennligheten av veilederen blir den kun publisert på nett i tråd med Helsedirektoratets satsning på bruk av digitale medier.</p><p>Hensikten med veilederen er å gi rekvirenter nødvendig kunnskap for riktig bruk av vanedannende legemidler. Veilederen har også som formål å hindre at pasienter blir avhengige av vanedannende legemidler og at det ytes god hjelp til dem som bør trappe ned og slutte.</p><p>Helsedirektoratet takker arbeidsgruppa ledet av Trine Bjørner, dr.med, spesialist i allmennmedisin for deres innsats og engasjement for å få laget denne veilederen.</p><h3>Bakgrunn </h3><p>Oppdraget om utarbeiding av veileder for vanedannende legemidler er forankret i Prop. 1 S (2010-2011), samt i oppdragsbrev til Helsedirektoratet for 2011, 2012 og 2013.</p><p>Helsedirektoratet ga i 1990 ut veileder om forskrivning av vanedannende legemidler (Helsedirektoratet, 1990). Siste revisjon ble gjort av Helsetilsynet i 2001.</p><p>Helsedirektoratet avholdt rådslag 25. mars 2011, hvor nasjonale fagmiljø ble invitert til å gi råd om videre arbeid rekvirering og bruk av vanedannende legemidler. </p><p>Mandat for revisjon av veilederen ble godkjent av Helsedirektøren i juni 2011.<br>Arbeidsgruppe ble konstituert september 2011.</p><h3>Målgrupper </h3><h4>Primær målgruppe </h4><ul><li>Allmennleger </li></ul><h4>Sekundær målgruppe</h4><ul><li>Andre rekvirenter </li><li>Apotekfarmasøyter</li><li>Andre interessenter som annet helsepersonell, pasienter og befolkning</li></ul><h3>Mål </h3><p>Hensikten med veilederen er å sikre riktig rekvirering og bruk av vanedannende legemidler. Rekvirering skal skje i tråd med anerkjente, kunnskapsbaserte metoder. Med veilederen skal det settes en faglig, felles standard for å styrke kvaliteten og harmonisere behandlingstilbudet i hele landet. </p><h3>Avgrensninger </h3><p>Veilederen skal ikke:</p><ul><li>gi generelle behandlingsretningslinjer for søvn-, angst- og smertelidelser. </li><li>gi retningslinjer for avrusning av benzodiazepiner ved samtidig bruk av LAR-legemidler og/eller rusmidler – <a href="https://helsedirektoratet.no/nasjonal-faglig-retningslinje-for-avrusing-fra-rusmidler-og-vanedannende-legemidler">se egen nasjonal retningslinje</a>.</li><li>omtale andre legemiddelgrupper enn benzodiazepiner, z-hypnotika og opioider. </li></ul><p>Andre legemidler som kunne være aktuelt å omtale i denne veilederen er sentralstimulerende midler, antidepressiva, GABAerge midler, antipsykotika, loperamid og xylometazolin. </p><p>Sentralstimulerende midler omtales i nasjonal veileder om behandling av ADHD. Antidepressiva kan gi seponeringsbivirkninger, men er ikke ansett som vanedannende (<a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24047687">Nielsen M et al, 2013</a>).</p><p>Det finnes kasuistikker på skadelig bruk og forskjellige legemidler som pregabalin (<a href="http://tidsskriftet.no/article/2009166">Bramness JG, 2010</a>), antipsykotika (<a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20980151">Evans A, 2011</a>), og loperamid. </p><p>Siden opioider ved bruk i behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter blir omtalt i IS-2077, omtales de i begrenset grad i denne veilederen.</p><h3>Kunnskapshåndtering </h3><p>Veilederen baserer seg på flere kunnskapskilder: vitenskapelige artikler, kunnskapsoppsummeringer, andre lands retningslinjer og veiledere og på arbeidsgruppens samlede erfaring. Det foreligger et solid erfaringsbasert kunnskapsgrunnlag idet legemidlene har vært i klinisk bruk over 50 år. Det foreligger en omfattende faglitteratur, men få kontrollerte studier.</p><p>Søk etter systematiske oversiktsartikler er gjort i Pubmed, Embase og Psycinfo. Det er også søkt etter retningslinjer, veiledere, samt oppsummeringer i Uptodate og Best Practice. Disse er lest og vurdert av arbeidsgruppen. </p><p>For hver av de viktigste anbefalingene er det angitt forankring av kunnskapsgrunnlag utover tilhørende tekst i hvert underkapitel. Beskrivelse av kunnskapsgrunnlaget er kortfattet og til dels overordnet.</p><h3>Utforming</h3><p>Veilederen er utarbeidet som et elektronisk oppslagsverk til bruk i klinisk praksis. I utformingen er det lagt vekt på at veilederen skal være et praktisk verktøy som er søkbart og enkelt å bruke for rekvirerende leger. Det er lagt inn en rekke lenker, både internt i veilederen og til eksterne kilder slik at den rekvirerende legen raskt kan komme frem til relevant informasjon. </p><h3>Implementering </h3><p>Et implementeringsarbeid vil bli iverksatt fra ferdigstillelse av veilederen for å sikre at veilederen og anbefalingene i den blir godt kjent for rekvirenter og for de fagmiljøene som er aktuelle. </p><h3>Revisjon </h3><p>Helsedirektoratet vil etter hvert som ny kunnskap kommer på fagfeltet vurdere behovet for revidering av veilederen. <br></p><h3>Evaluering </h3><p>Helsedirektoratet vil følge med på legenes rekvireringsmønster og på epidemiologisk forskning knyttet til rekvirering og bruk av vanedannende legemidler. </p><h3>Arbeidsgruppen </h3><p>Arbeidsgruppen som har utarbeidet revisjonsforslaget har bestått av:</p><ul><li>Leder: Trine Bjørner, Dr. med. Spesialist i allmennmedisin. Fastlege Majorstuhuset legegruppe, og 1.amanuensis Institutt for helse og samfunn, avdeling for allmennmedisin Universitetet i Oslo</li><li>Tove Ytterbø, Cand.mag. Farmasøyt og leder av Norges Farmaceutiske Forening</li><li>Hilde Nicolaisen, Rusmisbrukernes interesseorganisasjon</li><li>Jørg Mørland, Professor emeritus, dr. med., Divisjon for rettsmedisinske fag, Nasjonalt folkehelseinstitutt</li><li>Svein Skjøtskift, Spesialist i psykiatri, Ass. avdelingsdirektør, Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus</li><li>Jørgen Bramness, Professor, dr.med., Forskningsdirektør ved Senter for rus og avhengighetsforskning ved Universitet i Oslo og seniorforsker ved Avdeling for legemiddelepidemiologi Nasjonalt folkehelseinstitutt</li><li>Steinar Madsen, Medisinsk fagdirektør, avdeling for legemiddelinformasjon, Statens legemiddelverk</li><li>Roar Dyrkorn, Spesialist i allmennmedisin og klinisk farmakologi. Fastlege og overlege ved Avd. for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital. Har i arbeidsgruppen representert Den norske legeforening.</li><li>Svein Zander Bratland, spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin. Fastlege og Seniorrådgiver, Statens helsetilsyn.</li></ul><h3>Habilitet</h3><p>Arbeidsgruppens deltakere har vurdert sin egen habilitet og ingen har vurdert seg som inhabil for utarbeidelse av veilederen.</p><p>For Helsedirektoratet har avdeling medisinsk utstyr og legemider og avdeling psykisk helsevern og rus hatt hovedansvaret.</p><h3>Andre tekstbidrag</h3><h4>Graviditet og amming </h4><ul><li>Hedvig Nordeng, Professor, dr. philos. Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo</li><li>Kirsten Myhr, Spesialrådgiver, Cand. pharm, Spesialist i sykehusfarmasi, Master i folkehelse, RELIS Sør-Øst, Oslo universitetssykehus HF</li></ul><p>Legemiddeloverforbruks hodepine </p><ul><li>Espen Saxhaug Kristoffersen, lege i spesialisering allmennmedisin. Stipendiat. Avdeling for allmennmedisin, Universitetet i Oslo</li></ul><h3>Annen involvering </h3><ul><li>Stormøte 19. januar 2012 </li><li>Intern høring i Helsedirektoratet avsluttet 10. mai 2013</li><li>Ekstern høring avsluttet 30. september 2013</li></ul><h3>Vurdering av administrative og økonomiske konsekvenser </h3><p>Det vurderes at veilederens overordnede og viktigste anbefalinger ikke vil innebære ekstra økonomiske ressurser for samfunn eller målgruppen, og at det vil være innenfor rammen av det som er forsvarlige helsetjenester.</p><h2>Rettslig grunnlag for god legemiddelbehandling</h2><p>Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale faglige retningslinjer og veiledere som understøtter de mål som er satt for helse- og omsorgstjenesten. Retningslinjer og veiledere skal baseres på kunnskap om god praksis og skal bidra til kontinuerlig forbedring av virksomhet og tjenester (<a href="http://lovdata.no/lov/1999-07-02-61/%C2%A77-3" target="_blank"><u>Spesialisthelsetjenesteloven §7-3</u></a>, <u><a href="http://lovdata.no/lov/2011-06-24-30/%C2%A712-5" target="_blank">Helse- og omsorgstjenesteloven §12-5</a>)</u>.</p><p>Helsedirektoratets faglige retningslinjer og veiledere er ikke rettslig bindende for tjenesteyterne, men beskriver nasjonale helsemyndigheters oppfatning av for eksempel hva som er god faglig praksis, hvordan relevant regelverk skal tolkes, og hvilke prioriteringer mv. som er i samsvar med vedtatt politikk på helse- og omsorgstjenesteområdet. (<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/prop/2010-2011/prop-91-l-20102011/47.html?id=639424" target="_blank"><u>Prop 91 L (2010-2011)</u></a>)</p><p>En rekke lover og forskrifter gir rettslig grunnlag for god legemiddelbehandling. Lovverket inneholder bestemmelser om pasientenes rettigheter, helsepersonellets plikter og ansvar og krav til helseinstitusjoner på systemnivå. De viktigste lover og forskrifter som berører rekvirering, utlevering og bruk av vanedannende legemidler:</p><h3>Lover</h3><p><a href="http://www.lovdata.no/for/sf/ho/to-197806300008-0.html" target="_blank"><strong><u data-redactor-tag="u">Pasient og brukerrettighetsloven</u></strong></a><br>Lovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet ved å gi pasienter og brukere rettigheter overfor helse- og omsorgstjenesten.</p><p>Lovens bestemmelser skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og bruker og helse- og omsorgstjenesten, fremme sosial trygghet og ivareta respekten for den enkelte pasients og brukers liv, integritet og menneskeverd. Loven hjemler pasient og brukers rett til nødvendig helsehjelp fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten og fra spesialisthelsetjenesten. Den omhandler også pasientenes rett til all nødvendig og relevant informasjon og rett til å medvirke til gjennomføringen av helse- og omsorgstjenester.</p><p><strong><a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64"><u>Lov om helsepersonell</u></a></strong><br>Helsepersonelloven regulerer yrkesutøvelsen til helsepersonell. Lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helsetjenesten samt sikre befolkningens tillit til helsepersonell og helsetjenesten. Helsepersonells plikt til å opptre faglig forsvarlig er hjemlet i loven.</p><p><br></p>/retningslinjer/vanedannende-legemidler/seksjon?Tittel=henvisning-og-samarbeid-5837
Pasientinformasjonhttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=1723PasientinformasjonVanedannende legemidlerRetningslinjeseksjon0TrueVanedannende legemidler<h3>Forord</h3><p>Vanedannende legemidler, som benzodiazepiner, z-hypnotika og opioider, brukes i behandlingen av pasienter både med somatiske og psykiske lidelser. Brukt på en riktig måte kan de være til stor nytte. På den annen side er det godt dokumentert at de kan føre til avhengighet og at de også til dels brukes i rusøyemed, også i kombinasjon med alkohol og illegale rusmidler.</p><p>Denne veilederen er en revisjon av Statens helsetilsyns Veileder «Vanedannende legemidler – forskrivning og forsvarlighet» fra 2001. Ny fagkunnskap har kommet til siden den gang. I helsevesenet har det skjedd organisatoriske forandringer med betydning for <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/vanedannende-legemidler/seksjon?Tittel=definisjoner-5787">rekvirenter (se definisjon)</a>: fastlegeordningen er etablert, E-resept er innført, og det har kommet nye førerkortforskrifter. men de faglige rådene knyttet til bruk av benzodiazepiner og z-hypnotika har ikke endret seg vesentlig fra tidligere. Opioider i behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter er gradvis blitt akseptert blant annet gjennom at det kan gis refusjon. Helsedirektoratet arbeider med veileder om bruk opioider i behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter.</p><p>Hovedmålgruppen for denne veilederen er helsepersonell med rekvireringsrett (omtales senere i dokumentet som rekvirenter), i første rekke allmennleger, som står for 80-90% av all rekvirering av vanedannende legemidler i Norge. Rekvireringsrådene gjelder også tannleger. I veilederen er det et eget kapitel i for apotekpersonell. Veilederen kan også være til nytte for annet helsepersonell. Det er viktig at alt helsepersonell i sitt møte aktuelle pasienter har god kunnskap og forståelse om bruk av vanedannende legemidler og deres virkninger og bivirkninger.</p><p>For å øke brukervennligheten av veilederen blir den kun publisert på nett i tråd med Helsedirektoratets satsning på bruk av digitale medier.</p><p>Hensikten med veilederen er å gi rekvirenter nødvendig kunnskap for riktig bruk av vanedannende legemidler. Veilederen har også som formål å hindre at pasienter blir avhengige av vanedannende legemidler og at det ytes god hjelp til dem som bør trappe ned og slutte.</p><p>Helsedirektoratet takker arbeidsgruppa ledet av Trine Bjørner, dr.med, spesialist i allmennmedisin for deres innsats og engasjement for å få laget denne veilederen.</p><h3>Bakgrunn </h3><p>Oppdraget om utarbeiding av veileder for vanedannende legemidler er forankret i Prop. 1 S (2010-2011), samt i oppdragsbrev til Helsedirektoratet for 2011, 2012 og 2013.</p><p>Helsedirektoratet ga i 1990 ut veileder om forskrivning av vanedannende legemidler (Helsedirektoratet, 1990). Siste revisjon ble gjort av Helsetilsynet i 2001.</p><p>Helsedirektoratet avholdt rådslag 25. mars 2011, hvor nasjonale fagmiljø ble invitert til å gi råd om videre arbeid rekvirering og bruk av vanedannende legemidler. </p><p>Mandat for revisjon av veilederen ble godkjent av Helsedirektøren i juni 2011.<br>Arbeidsgruppe ble konstituert september 2011.</p><h3>Målgrupper </h3><h4>Primær målgruppe </h4><ul><li>Allmennleger </li></ul><h4>Sekundær målgruppe</h4><ul><li>Andre rekvirenter </li><li>Apotekfarmasøyter</li><li>Andre interessenter som annet helsepersonell, pasienter og befolkning</li></ul><h3>Mål </h3><p>Hensikten med veilederen er å sikre riktig rekvirering og bruk av vanedannende legemidler. Rekvirering skal skje i tråd med anerkjente, kunnskapsbaserte metoder. Med veilederen skal det settes en faglig, felles standard for å styrke kvaliteten og harmonisere behandlingstilbudet i hele landet. </p><h3>Avgrensninger </h3><p>Veilederen skal ikke:</p><ul><li>gi generelle behandlingsretningslinjer for søvn-, angst- og smertelidelser. </li><li>gi retningslinjer for avrusning av benzodiazepiner ved samtidig bruk av LAR-legemidler og/eller rusmidler – <a href="https://helsedirektoratet.no/nasjonal-faglig-retningslinje-for-avrusing-fra-rusmidler-og-vanedannende-legemidler">se egen nasjonal retningslinje</a>.</li><li>omtale andre legemiddelgrupper enn benzodiazepiner, z-hypnotika og opioider. </li></ul><p>Andre legemidler som kunne være aktuelt å omtale i denne veilederen er sentralstimulerende midler, antidepressiva, GABAerge midler, antipsykotika, loperamid og xylometazolin. </p><p>Sentralstimulerende midler omtales i nasjonal veileder om behandling av ADHD. Antidepressiva kan gi seponeringsbivirkninger, men er ikke ansett som vanedannende (<a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24047687">Nielsen M et al, 2013</a>).</p><p>Det finnes kasuistikker på skadelig bruk og forskjellige legemidler som pregabalin (<a href="http://tidsskriftet.no/article/2009166">Bramness JG, 2010</a>), antipsykotika (<a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20980151">Evans A, 2011</a>), og loperamid. </p><p>Siden opioider ved bruk i behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter blir omtalt i IS-2077, omtales de i begrenset grad i denne veilederen.</p><h3>Kunnskapshåndtering </h3><p>Veilederen baserer seg på flere kunnskapskilder: vitenskapelige artikler, kunnskapsoppsummeringer, andre lands retningslinjer og veiledere og på arbeidsgruppens samlede erfaring. Det foreligger et solid erfaringsbasert kunnskapsgrunnlag idet legemidlene har vært i klinisk bruk over 50 år. Det foreligger en omfattende faglitteratur, men få kontrollerte studier.</p><p>Søk etter systematiske oversiktsartikler er gjort i Pubmed, Embase og Psycinfo. Det er også søkt etter retningslinjer, veiledere, samt oppsummeringer i Uptodate og Best Practice. Disse er lest og vurdert av arbeidsgruppen. </p><p>For hver av de viktigste anbefalingene er det angitt forankring av kunnskapsgrunnlag utover tilhørende tekst i hvert underkapitel. Beskrivelse av kunnskapsgrunnlaget er kortfattet og til dels overordnet.</p><h3>Utforming</h3><p>Veilederen er utarbeidet som et elektronisk oppslagsverk til bruk i klinisk praksis. I utformingen er det lagt vekt på at veilederen skal være et praktisk verktøy som er søkbart og enkelt å bruke for rekvirerende leger. Det er lagt inn en rekke lenker, både internt i veilederen og til eksterne kilder slik at den rekvirerende legen raskt kan komme frem til relevant informasjon. </p><h3>Implementering </h3><p>Et implementeringsarbeid vil bli iverksatt fra ferdigstillelse av veilederen for å sikre at veilederen og anbefalingene i den blir godt kjent for rekvirenter og for de fagmiljøene som er aktuelle. </p><h3>Revisjon </h3><p>Helsedirektoratet vil etter hvert som ny kunnskap kommer på fagfeltet vurdere behovet for revidering av veilederen. <br></p><h3>Evaluering </h3><p>Helsedirektoratet vil følge med på legenes rekvireringsmønster og på epidemiologisk forskning knyttet til rekvirering og bruk av vanedannende legemidler. </p><h3>Arbeidsgruppen </h3><p>Arbeidsgruppen som har utarbeidet revisjonsforslaget har bestått av:</p><ul><li>Leder: Trine Bjørner, Dr. med. Spesialist i allmennmedisin. Fastlege Majorstuhuset legegruppe, og 1.amanuensis Institutt for helse og samfunn, avdeling for allmennmedisin Universitetet i Oslo</li><li>Tove Ytterbø, Cand.mag. Farmasøyt og leder av Norges Farmaceutiske Forening</li><li>Hilde Nicolaisen, Rusmisbrukernes interesseorganisasjon</li><li>Jørg Mørland, Professor emeritus, dr. med., Divisjon for rettsmedisinske fag, Nasjonalt folkehelseinstitutt</li><li>Svein Skjøtskift, Spesialist i psykiatri, Ass. avdelingsdirektør, Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus</li><li>Jørgen Bramness, Professor, dr.med., Forskningsdirektør ved Senter for rus og avhengighetsforskning ved Universitet i Oslo og seniorforsker ved Avdeling for legemiddelepidemiologi Nasjonalt folkehelseinstitutt</li><li>Steinar Madsen, Medisinsk fagdirektør, avdeling for legemiddelinformasjon, Statens legemiddelverk</li><li>Roar Dyrkorn, Spesialist i allmennmedisin og klinisk farmakologi. Fastlege og overlege ved Avd. for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital. Har i arbeidsgruppen representert Den norske legeforening.</li><li>Svein Zander Bratland, spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin. Fastlege og Seniorrådgiver, Statens helsetilsyn.</li></ul><h3>Habilitet</h3><p>Arbeidsgruppens deltakere har vurdert sin egen habilitet og ingen har vurdert seg som inhabil for utarbeidelse av veilederen.</p><p>For Helsedirektoratet har avdeling medisinsk utstyr og legemider og avdeling psykisk helsevern og rus hatt hovedansvaret.</p><h3>Andre tekstbidrag</h3><h4>Graviditet og amming </h4><ul><li>Hedvig Nordeng, Professor, dr. philos. Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo</li><li>Kirsten Myhr, Spesialrådgiver, Cand. pharm, Spesialist i sykehusfarmasi, Master i folkehelse, RELIS Sør-Øst, Oslo universitetssykehus HF</li></ul><p>Legemiddeloverforbruks hodepine </p><ul><li>Espen Saxhaug Kristoffersen, lege i spesialisering allmennmedisin. Stipendiat. Avdeling for allmennmedisin, Universitetet i Oslo</li></ul><h3>Annen involvering </h3><ul><li>Stormøte 19. januar 2012 </li><li>Intern høring i Helsedirektoratet avsluttet 10. mai 2013</li><li>Ekstern høring avsluttet 30. september 2013</li></ul><h3>Vurdering av administrative og økonomiske konsekvenser </h3><p>Det vurderes at veilederens overordnede og viktigste anbefalinger ikke vil innebære ekstra økonomiske ressurser for samfunn eller målgruppen, og at det vil være innenfor rammen av det som er forsvarlige helsetjenester.</p><h2>Rettslig grunnlag for god legemiddelbehandling</h2><p>Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale faglige retningslinjer og veiledere som understøtter de mål som er satt for helse- og omsorgstjenesten. Retningslinjer og veiledere skal baseres på kunnskap om god praksis og skal bidra til kontinuerlig forbedring av virksomhet og tjenester (<a href="http://lovdata.no/lov/1999-07-02-61/%C2%A77-3" target="_blank"><u>Spesialisthelsetjenesteloven §7-3</u></a>, <u><a href="http://lovdata.no/lov/2011-06-24-30/%C2%A712-5" target="_blank">Helse- og omsorgstjenesteloven §12-5</a>)</u>.</p><p>Helsedirektoratets faglige retningslinjer og veiledere er ikke rettslig bindende for tjenesteyterne, men beskriver nasjonale helsemyndigheters oppfatning av for eksempel hva som er god faglig praksis, hvordan relevant regelverk skal tolkes, og hvilke prioriteringer mv. som er i samsvar med vedtatt politikk på helse- og omsorgstjenesteområdet. (<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/prop/2010-2011/prop-91-l-20102011/47.html?id=639424" target="_blank"><u>Prop 91 L (2010-2011)</u></a>)</p><p>En rekke lover og forskrifter gir rettslig grunnlag for god legemiddelbehandling. Lovverket inneholder bestemmelser om pasientenes rettigheter, helsepersonellets plikter og ansvar og krav til helseinstitusjoner på systemnivå. De viktigste lover og forskrifter som berører rekvirering, utlevering og bruk av vanedannende legemidler:</p><h3>Lover</h3><p><a href="http://www.lovdata.no/for/sf/ho/to-197806300008-0.html" target="_blank"><strong><u data-redactor-tag="u">Pasient og brukerrettighetsloven</u></strong></a><br>Lovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet ved å gi pasienter og brukere rettigheter overfor helse- og omsorgstjenesten.</p><p>Lovens bestemmelser skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og bruker og helse- og omsorgstjenesten, fremme sosial trygghet og ivareta respekten for den enkelte pasients og brukers liv, integritet og menneskeverd. Loven hjemler pasient og brukers rett til nødvendig helsehjelp fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten og fra spesialisthelsetjenesten. Den omhandler også pasientenes rett til all nødvendig og relevant informasjon og rett til å medvirke til gjennomføringen av helse- og omsorgstjenester.</p><p><strong><a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64"><u>Lov om helsepersonell</u></a></strong><br>Helsepersonelloven regulerer yrkesutøvelsen til helsepersonell. Lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helsetjenesten samt sikre befolkningens tillit til helsepersonell og helsetjenesten. Helsepersonells plikt til å opptre faglig forsvarlig er hjemlet i loven.</p><p><br></p>/retningslinjer/vanedannende-legemidler/seksjon?Tittel=pasientinformasjon-5849
Referanserhttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=1731ReferanserVanedannende legemidlerRetningslinjeseksjon0FalseVanedannende legemidler<h3>Forord</h3><p>Vanedannende legemidler, som benzodiazepiner, z-hypnotika og opioider, brukes i behandlingen av pasienter både med somatiske og psykiske lidelser. Brukt på en riktig måte kan de være til stor nytte. På den annen side er det godt dokumentert at de kan føre til avhengighet og at de også til dels brukes i rusøyemed, også i kombinasjon med alkohol og illegale rusmidler.</p><p>Denne veilederen er en revisjon av Statens helsetilsyns Veileder «Vanedannende legemidler – forskrivning og forsvarlighet» fra 2001. Ny fagkunnskap har kommet til siden den gang. I helsevesenet har det skjedd organisatoriske forandringer med betydning for <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/vanedannende-legemidler/seksjon?Tittel=definisjoner-5787">rekvirenter (se definisjon)</a>: fastlegeordningen er etablert, E-resept er innført, og det har kommet nye førerkortforskrifter. men de faglige rådene knyttet til bruk av benzodiazepiner og z-hypnotika har ikke endret seg vesentlig fra tidligere. Opioider i behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter er gradvis blitt akseptert blant annet gjennom at det kan gis refusjon. Helsedirektoratet arbeider med veileder om bruk opioider i behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter.</p><p>Hovedmålgruppen for denne veilederen er helsepersonell med rekvireringsrett (omtales senere i dokumentet som rekvirenter), i første rekke allmennleger, som står for 80-90% av all rekvirering av vanedannende legemidler i Norge. Rekvireringsrådene gjelder også tannleger. I veilederen er det et eget kapitel i for apotekpersonell. Veilederen kan også være til nytte for annet helsepersonell. Det er viktig at alt helsepersonell i sitt møte aktuelle pasienter har god kunnskap og forståelse om bruk av vanedannende legemidler og deres virkninger og bivirkninger.</p><p>For å øke brukervennligheten av veilederen blir den kun publisert på nett i tråd med Helsedirektoratets satsning på bruk av digitale medier.</p><p>Hensikten med veilederen er å gi rekvirenter nødvendig kunnskap for riktig bruk av vanedannende legemidler. Veilederen har også som formål å hindre at pasienter blir avhengige av vanedannende legemidler og at det ytes god hjelp til dem som bør trappe ned og slutte.</p><p>Helsedirektoratet takker arbeidsgruppa ledet av Trine Bjørner, dr.med, spesialist i allmennmedisin for deres innsats og engasjement for å få laget denne veilederen.</p><h3>Bakgrunn </h3><p>Oppdraget om utarbeiding av veileder for vanedannende legemidler er forankret i Prop. 1 S (2010-2011), samt i oppdragsbrev til Helsedirektoratet for 2011, 2012 og 2013.</p><p>Helsedirektoratet ga i 1990 ut veileder om forskrivning av vanedannende legemidler (Helsedirektoratet, 1990). Siste revisjon ble gjort av Helsetilsynet i 2001.</p><p>Helsedirektoratet avholdt rådslag 25. mars 2011, hvor nasjonale fagmiljø ble invitert til å gi råd om videre arbeid rekvirering og bruk av vanedannende legemidler. </p><p>Mandat for revisjon av veilederen ble godkjent av Helsedirektøren i juni 2011.<br>Arbeidsgruppe ble konstituert september 2011.</p><h3>Målgrupper </h3><h4>Primær målgruppe </h4><ul><li>Allmennleger </li></ul><h4>Sekundær målgruppe</h4><ul><li>Andre rekvirenter </li><li>Apotekfarmasøyter</li><li>Andre interessenter som annet helsepersonell, pasienter og befolkning</li></ul><h3>Mål </h3><p>Hensikten med veilederen er å sikre riktig rekvirering og bruk av vanedannende legemidler. Rekvirering skal skje i tråd med anerkjente, kunnskapsbaserte metoder. Med veilederen skal det settes en faglig, felles standard for å styrke kvaliteten og harmonisere behandlingstilbudet i hele landet. </p><h3>Avgrensninger </h3><p>Veilederen skal ikke:</p><ul><li>gi generelle behandlingsretningslinjer for søvn-, angst- og smertelidelser. </li><li>gi retningslinjer for avrusning av benzodiazepiner ved samtidig bruk av LAR-legemidler og/eller rusmidler – <a href="https://helsedirektoratet.no/nasjonal-faglig-retningslinje-for-avrusing-fra-rusmidler-og-vanedannende-legemidler">se egen nasjonal retningslinje</a>.</li><li>omtale andre legemiddelgrupper enn benzodiazepiner, z-hypnotika og opioider. </li></ul><p>Andre legemidler som kunne være aktuelt å omtale i denne veilederen er sentralstimulerende midler, antidepressiva, GABAerge midler, antipsykotika, loperamid og xylometazolin. </p><p>Sentralstimulerende midler omtales i nasjonal veileder om behandling av ADHD. Antidepressiva kan gi seponeringsbivirkninger, men er ikke ansett som vanedannende (<a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24047687">Nielsen M et al, 2013</a>).</p><p>Det finnes kasuistikker på skadelig bruk og forskjellige legemidler som pregabalin (<a href="http://tidsskriftet.no/article/2009166">Bramness JG, 2010</a>), antipsykotika (<a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20980151">Evans A, 2011</a>), og loperamid. </p><p>Siden opioider ved bruk i behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter blir omtalt i IS-2077, omtales de i begrenset grad i denne veilederen.</p><h3>Kunnskapshåndtering </h3><p>Veilederen baserer seg på flere kunnskapskilder: vitenskapelige artikler, kunnskapsoppsummeringer, andre lands retningslinjer og veiledere og på arbeidsgruppens samlede erfaring. Det foreligger et solid erfaringsbasert kunnskapsgrunnlag idet legemidlene har vært i klinisk bruk over 50 år. Det foreligger en omfattende faglitteratur, men få kontrollerte studier.</p><p>Søk etter systematiske oversiktsartikler er gjort i Pubmed, Embase og Psycinfo. Det er også søkt etter retningslinjer, veiledere, samt oppsummeringer i Uptodate og Best Practice. Disse er lest og vurdert av arbeidsgruppen. </p><p>For hver av de viktigste anbefalingene er det angitt forankring av kunnskapsgrunnlag utover tilhørende tekst i hvert underkapitel. Beskrivelse av kunnskapsgrunnlaget er kortfattet og til dels overordnet.</p><h3>Utforming</h3><p>Veilederen er utarbeidet som et elektronisk oppslagsverk til bruk i klinisk praksis. I utformingen er det lagt vekt på at veilederen skal være et praktisk verktøy som er søkbart og enkelt å bruke for rekvirerende leger. Det er lagt inn en rekke lenker, både internt i veilederen og til eksterne kilder slik at den rekvirerende legen raskt kan komme frem til relevant informasjon. </p><h3>Implementering </h3><p>Et implementeringsarbeid vil bli iverksatt fra ferdigstillelse av veilederen for å sikre at veilederen og anbefalingene i den blir godt kjent for rekvirenter og for de fagmiljøene som er aktuelle. </p><h3>Revisjon </h3><p>Helsedirektoratet vil etter hvert som ny kunnskap kommer på fagfeltet vurdere behovet for revidering av veilederen. <br></p><h3>Evaluering </h3><p>Helsedirektoratet vil følge med på legenes rekvireringsmønster og på epidemiologisk forskning knyttet til rekvirering og bruk av vanedannende legemidler. </p><h3>Arbeidsgruppen </h3><p>Arbeidsgruppen som har utarbeidet revisjonsforslaget har bestått av:</p><ul><li>Leder: Trine Bjørner, Dr. med. Spesialist i allmennmedisin. Fastlege Majorstuhuset legegruppe, og 1.amanuensis Institutt for helse og samfunn, avdeling for allmennmedisin Universitetet i Oslo</li><li>Tove Ytterbø, Cand.mag. Farmasøyt og leder av Norges Farmaceutiske Forening</li><li>Hilde Nicolaisen, Rusmisbrukernes interesseorganisasjon</li><li>Jørg Mørland, Professor emeritus, dr. med., Divisjon for rettsmedisinske fag, Nasjonalt folkehelseinstitutt</li><li>Svein Skjøtskift, Spesialist i psykiatri, Ass. avdelingsdirektør, Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus</li><li>Jørgen Bramness, Professor, dr.med., Forskningsdirektør ved Senter for rus og avhengighetsforskning ved Universitet i Oslo og seniorforsker ved Avdeling for legemiddelepidemiologi Nasjonalt folkehelseinstitutt</li><li>Steinar Madsen, Medisinsk fagdirektør, avdeling for legemiddelinformasjon, Statens legemiddelverk</li><li>Roar Dyrkorn, Spesialist i allmennmedisin og klinisk farmakologi. Fastlege og overlege ved Avd. for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital. Har i arbeidsgruppen representert Den norske legeforening.</li><li>Svein Zander Bratland, spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin. Fastlege og Seniorrådgiver, Statens helsetilsyn.</li></ul><h3>Habilitet</h3><p>Arbeidsgruppens deltakere har vurdert sin egen habilitet og ingen har vurdert seg som inhabil for utarbeidelse av veilederen.</p><p>For Helsedirektoratet har avdeling medisinsk utstyr og legemider og avdeling psykisk helsevern og rus hatt hovedansvaret.</p><h3>Andre tekstbidrag</h3><h4>Graviditet og amming </h4><ul><li>Hedvig Nordeng, Professor, dr. philos. Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo</li><li>Kirsten Myhr, Spesialrådgiver, Cand. pharm, Spesialist i sykehusfarmasi, Master i folkehelse, RELIS Sør-Øst, Oslo universitetssykehus HF</li></ul><p>Legemiddeloverforbruks hodepine </p><ul><li>Espen Saxhaug Kristoffersen, lege i spesialisering allmennmedisin. Stipendiat. Avdeling for allmennmedisin, Universitetet i Oslo</li></ul><h3>Annen involvering </h3><ul><li>Stormøte 19. januar 2012 </li><li>Intern høring i Helsedirektoratet avsluttet 10. mai 2013</li><li>Ekstern høring avsluttet 30. september 2013</li></ul><h3>Vurdering av administrative og økonomiske konsekvenser </h3><p>Det vurderes at veilederens overordnede og viktigste anbefalinger ikke vil innebære ekstra økonomiske ressurser for samfunn eller målgruppen, og at det vil være innenfor rammen av det som er forsvarlige helsetjenester.</p><h2>Rettslig grunnlag for god legemiddelbehandling</h2><p>Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale faglige retningslinjer og veiledere som understøtter de mål som er satt for helse- og omsorgstjenesten. Retningslinjer og veiledere skal baseres på kunnskap om god praksis og skal bidra til kontinuerlig forbedring av virksomhet og tjenester (<a href="http://lovdata.no/lov/1999-07-02-61/%C2%A77-3" target="_blank"><u>Spesialisthelsetjenesteloven §7-3</u></a>, <u><a href="http://lovdata.no/lov/2011-06-24-30/%C2%A712-5" target="_blank">Helse- og omsorgstjenesteloven §12-5</a>)</u>.</p><p>Helsedirektoratets faglige retningslinjer og veiledere er ikke rettslig bindende for tjenesteyterne, men beskriver nasjonale helsemyndigheters oppfatning av for eksempel hva som er god faglig praksis, hvordan relevant regelverk skal tolkes, og hvilke prioriteringer mv. som er i samsvar med vedtatt politikk på helse- og omsorgstjenesteområdet. (<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/prop/2010-2011/prop-91-l-20102011/47.html?id=639424" target="_blank"><u>Prop 91 L (2010-2011)</u></a>)</p><p>En rekke lover og forskrifter gir rettslig grunnlag for god legemiddelbehandling. Lovverket inneholder bestemmelser om pasientenes rettigheter, helsepersonellets plikter og ansvar og krav til helseinstitusjoner på systemnivå. De viktigste lover og forskrifter som berører rekvirering, utlevering og bruk av vanedannende legemidler:</p><h3>Lover</h3><p><a href="http://www.lovdata.no/for/sf/ho/to-197806300008-0.html" target="_blank"><strong><u data-redactor-tag="u">Pasient og brukerrettighetsloven</u></strong></a><br>Lovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet ved å gi pasienter og brukere rettigheter overfor helse- og omsorgstjenesten.</p><p>Lovens bestemmelser skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og bruker og helse- og omsorgstjenesten, fremme sosial trygghet og ivareta respekten for den enkelte pasients og brukers liv, integritet og menneskeverd. Loven hjemler pasient og brukers rett til nødvendig helsehjelp fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten og fra spesialisthelsetjenesten. Den omhandler også pasientenes rett til all nødvendig og relevant informasjon og rett til å medvirke til gjennomføringen av helse- og omsorgstjenester.</p><p><strong><a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64"><u>Lov om helsepersonell</u></a></strong><br>Helsepersonelloven regulerer yrkesutøvelsen til helsepersonell. Lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helsetjenesten samt sikre befolkningens tillit til helsepersonell og helsetjenesten. Helsepersonells plikt til å opptre faglig forsvarlig er hjemlet i loven.</p><p><br></p>/retningslinjer/vanedannende-legemidler/seksjon?Tittel=referanser-6962
Endringerhttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=1732EndringerVanedannende legemidlerRetningslinjeseksjon0FalseVanedannende legemidler<h3>Forord</h3><p>Vanedannende legemidler, som benzodiazepiner, z-hypnotika og opioider, brukes i behandlingen av pasienter både med somatiske og psykiske lidelser. Brukt på en riktig måte kan de være til stor nytte. På den annen side er det godt dokumentert at de kan føre til avhengighet og at de også til dels brukes i rusøyemed, også i kombinasjon med alkohol og illegale rusmidler.</p><p>Denne veilederen er en revisjon av Statens helsetilsyns Veileder «Vanedannende legemidler – forskrivning og forsvarlighet» fra 2001. Ny fagkunnskap har kommet til siden den gang. I helsevesenet har det skjedd organisatoriske forandringer med betydning for <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/vanedannende-legemidler/seksjon?Tittel=definisjoner-5787">rekvirenter (se definisjon)</a>: fastlegeordningen er etablert, E-resept er innført, og det har kommet nye førerkortforskrifter. men de faglige rådene knyttet til bruk av benzodiazepiner og z-hypnotika har ikke endret seg vesentlig fra tidligere. Opioider i behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter er gradvis blitt akseptert blant annet gjennom at det kan gis refusjon. Helsedirektoratet arbeider med veileder om bruk opioider i behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter.</p><p>Hovedmålgruppen for denne veilederen er helsepersonell med rekvireringsrett (omtales senere i dokumentet som rekvirenter), i første rekke allmennleger, som står for 80-90% av all rekvirering av vanedannende legemidler i Norge. Rekvireringsrådene gjelder også tannleger. I veilederen er det et eget kapitel i for apotekpersonell. Veilederen kan også være til nytte for annet helsepersonell. Det er viktig at alt helsepersonell i sitt møte aktuelle pasienter har god kunnskap og forståelse om bruk av vanedannende legemidler og deres virkninger og bivirkninger.</p><p>For å øke brukervennligheten av veilederen blir den kun publisert på nett i tråd med Helsedirektoratets satsning på bruk av digitale medier.</p><p>Hensikten med veilederen er å gi rekvirenter nødvendig kunnskap for riktig bruk av vanedannende legemidler. Veilederen har også som formål å hindre at pasienter blir avhengige av vanedannende legemidler og at det ytes god hjelp til dem som bør trappe ned og slutte.</p><p>Helsedirektoratet takker arbeidsgruppa ledet av Trine Bjørner, dr.med, spesialist i allmennmedisin for deres innsats og engasjement for å få laget denne veilederen.</p><h3>Bakgrunn </h3><p>Oppdraget om utarbeiding av veileder for vanedannende legemidler er forankret i Prop. 1 S (2010-2011), samt i oppdragsbrev til Helsedirektoratet for 2011, 2012 og 2013.</p><p>Helsedirektoratet ga i 1990 ut veileder om forskrivning av vanedannende legemidler (Helsedirektoratet, 1990). Siste revisjon ble gjort av Helsetilsynet i 2001.</p><p>Helsedirektoratet avholdt rådslag 25. mars 2011, hvor nasjonale fagmiljø ble invitert til å gi råd om videre arbeid rekvirering og bruk av vanedannende legemidler. </p><p>Mandat for revisjon av veilederen ble godkjent av Helsedirektøren i juni 2011.<br>Arbeidsgruppe ble konstituert september 2011.</p><h3>Målgrupper </h3><h4>Primær målgruppe </h4><ul><li>Allmennleger </li></ul><h4>Sekundær målgruppe</h4><ul><li>Andre rekvirenter </li><li>Apotekfarmasøyter</li><li>Andre interessenter som annet helsepersonell, pasienter og befolkning</li></ul><h3>Mål </h3><p>Hensikten med veilederen er å sikre riktig rekvirering og bruk av vanedannende legemidler. Rekvirering skal skje i tråd med anerkjente, kunnskapsbaserte metoder. Med veilederen skal det settes en faglig, felles standard for å styrke kvaliteten og harmonisere behandlingstilbudet i hele landet. </p><h3>Avgrensninger </h3><p>Veilederen skal ikke:</p><ul><li>gi generelle behandlingsretningslinjer for søvn-, angst- og smertelidelser. </li><li>gi retningslinjer for avrusning av benzodiazepiner ved samtidig bruk av LAR-legemidler og/eller rusmidler – <a href="https://helsedirektoratet.no/nasjonal-faglig-retningslinje-for-avrusing-fra-rusmidler-og-vanedannende-legemidler">se egen nasjonal retningslinje</a>.</li><li>omtale andre legemiddelgrupper enn benzodiazepiner, z-hypnotika og opioider. </li></ul><p>Andre legemidler som kunne være aktuelt å omtale i denne veilederen er sentralstimulerende midler, antidepressiva, GABAerge midler, antipsykotika, loperamid og xylometazolin. </p><p>Sentralstimulerende midler omtales i nasjonal veileder om behandling av ADHD. Antidepressiva kan gi seponeringsbivirkninger, men er ikke ansett som vanedannende (<a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24047687">Nielsen M et al, 2013</a>).</p><p>Det finnes kasuistikker på skadelig bruk og forskjellige legemidler som pregabalin (<a href="http://tidsskriftet.no/article/2009166">Bramness JG, 2010</a>), antipsykotika (<a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20980151">Evans A, 2011</a>), og loperamid. </p><p>Siden opioider ved bruk i behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter blir omtalt i IS-2077, omtales de i begrenset grad i denne veilederen.</p><h3>Kunnskapshåndtering </h3><p>Veilederen baserer seg på flere kunnskapskilder: vitenskapelige artikler, kunnskapsoppsummeringer, andre lands retningslinjer og veiledere og på arbeidsgruppens samlede erfaring. Det foreligger et solid erfaringsbasert kunnskapsgrunnlag idet legemidlene har vært i klinisk bruk over 50 år. Det foreligger en omfattende faglitteratur, men få kontrollerte studier.</p><p>Søk etter systematiske oversiktsartikler er gjort i Pubmed, Embase og Psycinfo. Det er også søkt etter retningslinjer, veiledere, samt oppsummeringer i Uptodate og Best Practice. Disse er lest og vurdert av arbeidsgruppen. </p><p>For hver av de viktigste anbefalingene er det angitt forankring av kunnskapsgrunnlag utover tilhørende tekst i hvert underkapitel. Beskrivelse av kunnskapsgrunnlaget er kortfattet og til dels overordnet.</p><h3>Utforming</h3><p>Veilederen er utarbeidet som et elektronisk oppslagsverk til bruk i klinisk praksis. I utformingen er det lagt vekt på at veilederen skal være et praktisk verktøy som er søkbart og enkelt å bruke for rekvirerende leger. Det er lagt inn en rekke lenker, både internt i veilederen og til eksterne kilder slik at den rekvirerende legen raskt kan komme frem til relevant informasjon. </p><h3>Implementering </h3><p>Et implementeringsarbeid vil bli iverksatt fra ferdigstillelse av veilederen for å sikre at veilederen og anbefalingene i den blir godt kjent for rekvirenter og for de fagmiljøene som er aktuelle. </p><h3>Revisjon </h3><p>Helsedirektoratet vil etter hvert som ny kunnskap kommer på fagfeltet vurdere behovet for revidering av veilederen. <br></p><h3>Evaluering </h3><p>Helsedirektoratet vil følge med på legenes rekvireringsmønster og på epidemiologisk forskning knyttet til rekvirering og bruk av vanedannende legemidler. </p><h3>Arbeidsgruppen </h3><p>Arbeidsgruppen som har utarbeidet revisjonsforslaget har bestått av:</p><ul><li>Leder: Trine Bjørner, Dr. med. Spesialist i allmennmedisin. Fastlege Majorstuhuset legegruppe, og 1.amanuensis Institutt for helse og samfunn, avdeling for allmennmedisin Universitetet i Oslo</li><li>Tove Ytterbø, Cand.mag. Farmasøyt og leder av Norges Farmaceutiske Forening</li><li>Hilde Nicolaisen, Rusmisbrukernes interesseorganisasjon</li><li>Jørg Mørland, Professor emeritus, dr. med., Divisjon for rettsmedisinske fag, Nasjonalt folkehelseinstitutt</li><li>Svein Skjøtskift, Spesialist i psykiatri, Ass. avdelingsdirektør, Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus</li><li>Jørgen Bramness, Professor, dr.med., Forskningsdirektør ved Senter for rus og avhengighetsforskning ved Universitet i Oslo og seniorforsker ved Avdeling for legemiddelepidemiologi Nasjonalt folkehelseinstitutt</li><li>Steinar Madsen, Medisinsk fagdirektør, avdeling for legemiddelinformasjon, Statens legemiddelverk</li><li>Roar Dyrkorn, Spesialist i allmennmedisin og klinisk farmakologi. Fastlege og overlege ved Avd. for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital. Har i arbeidsgruppen representert Den norske legeforening.</li><li>Svein Zander Bratland, spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin. Fastlege og Seniorrådgiver, Statens helsetilsyn.</li></ul><h3>Habilitet</h3><p>Arbeidsgruppens deltakere har vurdert sin egen habilitet og ingen har vurdert seg som inhabil for utarbeidelse av veilederen.</p><p>For Helsedirektoratet har avdeling medisinsk utstyr og legemider og avdeling psykisk helsevern og rus hatt hovedansvaret.</p><h3>Andre tekstbidrag</h3><h4>Graviditet og amming </h4><ul><li>Hedvig Nordeng, Professor, dr. philos. Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo</li><li>Kirsten Myhr, Spesialrådgiver, Cand. pharm, Spesialist i sykehusfarmasi, Master i folkehelse, RELIS Sør-Øst, Oslo universitetssykehus HF</li></ul><p>Legemiddeloverforbruks hodepine </p><ul><li>Espen Saxhaug Kristoffersen, lege i spesialisering allmennmedisin. Stipendiat. Avdeling for allmennmedisin, Universitetet i Oslo</li></ul><h3>Annen involvering </h3><ul><li>Stormøte 19. januar 2012 </li><li>Intern høring i Helsedirektoratet avsluttet 10. mai 2013</li><li>Ekstern høring avsluttet 30. september 2013</li></ul><h3>Vurdering av administrative og økonomiske konsekvenser </h3><p>Det vurderes at veilederens overordnede og viktigste anbefalinger ikke vil innebære ekstra økonomiske ressurser for samfunn eller målgruppen, og at det vil være innenfor rammen av det som er forsvarlige helsetjenester.</p><h2>Rettslig grunnlag for god legemiddelbehandling</h2><p>Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale faglige retningslinjer og veiledere som understøtter de mål som er satt for helse- og omsorgstjenesten. Retningslinjer og veiledere skal baseres på kunnskap om god praksis og skal bidra til kontinuerlig forbedring av virksomhet og tjenester (<a href="http://lovdata.no/lov/1999-07-02-61/%C2%A77-3" target="_blank"><u>Spesialisthelsetjenesteloven §7-3</u></a>, <u><a href="http://lovdata.no/lov/2011-06-24-30/%C2%A712-5" target="_blank">Helse- og omsorgstjenesteloven §12-5</a>)</u>.</p><p>Helsedirektoratets faglige retningslinjer og veiledere er ikke rettslig bindende for tjenesteyterne, men beskriver nasjonale helsemyndigheters oppfatning av for eksempel hva som er god faglig praksis, hvordan relevant regelverk skal tolkes, og hvilke prioriteringer mv. som er i samsvar med vedtatt politikk på helse- og omsorgstjenesteområdet. (<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/prop/2010-2011/prop-91-l-20102011/47.html?id=639424" target="_blank"><u>Prop 91 L (2010-2011)</u></a>)</p><p>En rekke lover og forskrifter gir rettslig grunnlag for god legemiddelbehandling. Lovverket inneholder bestemmelser om pasientenes rettigheter, helsepersonellets plikter og ansvar og krav til helseinstitusjoner på systemnivå. De viktigste lover og forskrifter som berører rekvirering, utlevering og bruk av vanedannende legemidler:</p><h3>Lover</h3><p><a href="http://www.lovdata.no/for/sf/ho/to-197806300008-0.html" target="_blank"><strong><u data-redactor-tag="u">Pasient og brukerrettighetsloven</u></strong></a><br>Lovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet ved å gi pasienter og brukere rettigheter overfor helse- og omsorgstjenesten.</p><p>Lovens bestemmelser skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og bruker og helse- og omsorgstjenesten, fremme sosial trygghet og ivareta respekten for den enkelte pasients og brukers liv, integritet og menneskeverd. Loven hjemler pasient og brukers rett til nødvendig helsehjelp fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten og fra spesialisthelsetjenesten. Den omhandler også pasientenes rett til all nødvendig og relevant informasjon og rett til å medvirke til gjennomføringen av helse- og omsorgstjenester.</p><p><strong><a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64"><u>Lov om helsepersonell</u></a></strong><br>Helsepersonelloven regulerer yrkesutøvelsen til helsepersonell. Lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helsetjenesten samt sikre befolkningens tillit til helsepersonell og helsetjenesten. Helsepersonells plikt til å opptre faglig forsvarlig er hjemlet i loven.</p><p><br></p>/retningslinjer/vanedannende-legemidler/seksjon?Tittel=endringer-6961