​Transplantasjon anses som den beste behandling ved behov for nyreerstattende behandling, såfremt pasienten er medisinsk egnet for det.

​Det er god dokumentasjon på at transplantasjon med nyre fra levende giver som hovedregel, gir et bedre resultat for mottakeren enn transplantasjon med nyre fra avdød giver.

Vurdering av utfall for levende giver er av avgjørende betydning for en forsvarlig praksis. Donasjon skal være basert på informert samtykke og uten press på giver. Giverens helsetilstand skal være grundig utredet og inngrepet skal ikke føre til nærliggende risiko for helseskade.

Veilederen skal bidra til:

  • at helsepersonell og allmennhet har en åpen holdning til nyredonasjon fra levende giver som også vektlegger giverens sikkerhet
  • et likeverdig og kvalitetsmessig godt tilbud om nyretransplantasjon uavhengig av bosted, økonomi, etnisk tilhørighet og sosial status
  • informasjon, kommunikasjon og praktiske prosedyrer for å sikre at nyredonasjon er frivillig og basert på informert samtykke samt at gjennomføringen skjer på en forsvarlig måte
  • at utvelgelse av levende giver skjer etter kriterier som er allment akseptert og innenfor norsk lovverk

Det er betydelige geografiske forskjeller i bruken av levende giver. Veilederen legger derfor opp til en ensartet nasjonal praksis. Samhandling og ansvarsfordeling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten er også omtalt i anbefalingene.

Veilederen omfatter ikke detaljerte medisinske prosedyrer eller medisinske vurderinger av giver og mottaker. For slike spørsmål henvises til protokoller og retningslinjer fra fagmiljøene.