Henvisning og start – tvangslidelse (pakkeforløp)https://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=5106Henvisning og start – tvangslidelse (pakkeforløp)Tvangslidelse (OCD) – pakkeforløpRetningslinjeseksjon6FalseTvangslidelse (OCD) – pakkeforløp<h2>Målsetning</h2><p> Målsetningen med Pakkeforløp for psykisk helse og rus er: </p><ul> <li>økt brukermedvirkning og brukertilfredshet</li> <li>sammenhengende og koordinerte pasientforløp</li> <li>unngå unødig ventetid for utredning, behandling og oppfølging</li> <li>likeverdig tilbud til pasienter og pårørende uavhengig av hvor i landet de bor</li> <li>bedre ivaretakelse av somatisk helse og gode levevaner</li> </ul><p> Forløpet skal tilpasses hver enkelt pasients situasjon, ønsker og behov. God informasjon og forutsigbarhet for pasient og pårørende skal sikres gjennom hele forløpet. </p><p> Alle pakkeforløpene inneholder beskrivelse av kontaktpunkt og oppfølging i kommunene, og ivaretakelse av somatisk helse og levevaner.<strong></strong> <br> </p><h2>Brukermedvirkning</h2><p> Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet. Brukere har rett til å medvirke, og tjenestene har plikt til å involvere brukeren. Brukermedvirkning forutsetter at pasienten ses som en likeverdig partner i diskusjoner og blir hørt når det tas beslutninger som angår han/henne. Å legge brukerperspektivet til grunn innebærer at forebygging, kartlegging, behandling og samarbeidsmøter tar utgangspunkt i pasientens og/eller foreldres, ev. pårørendes kunnskap, ønsker og behov. Brukermedvirkning innebærer at pasientens og/eller foreldres, ev. pårørendes synspunkter legges til grunn og drøftes for å finne den best egnede behandlingstilnærmingen for pasienten. Virksomheten bør etablere systemer for systematisk opplæring i bruker- og pårørendemedvirkning. </p><p> Pasientens eget ønske om hjelp skal ligge til grunn for de vurderinger og beslutninger som tas. Det bør fremkomme i journal hvordan pasientens og/eller foreldres, ev. pårørendes ønsker er ivaretatt. Det bør også gis informasjon om bruker- og pårørendeorganisasjoner som kan bistå med hvordan medvirkning kan ivaretas.<br></p><h2>Pårørende</h2><p> Behandling og oppfølging av pasienten bør ha et familieperspektiv som sikrer god ivaretakelse av <a href="https://lovdata.no/NL/lov/1999-07-02-64/%C2%A710a">mindreårige barn og søsken som pårørende (lovdata.no)</a>. Det skal avklares om pasienten har mindreårige barn eller søsken, og om disse er tilstrekkelig ivaretatt. </p><p> Foreldre, andre pårørende og øvrig nettverk kan ha viktig informasjon, være samarbeidspartnere og være en støtte for pasienten gjennom forløpet. Samtidig skal helsepersonellet være oppmerksomme på at pasient og pårørende kan ha ulike ønsker og at pårørende kan ha egne informasjons- og hjelpebehov som skal ivaretas. Se også <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/parorendeveileder">Pårørendeveileder</a> som handler om involvering av og støtte til pårørende i hele helse- og omsorgstjenesten.<br> </p><h2>Kunnskapsgrunnlag</h2><p> Pakkeforløp for tvangslidelse (OCD) er utviklet med en kunnskapsbasert tilnærming. Det innebærer at både forskning, kliniske erfaringer og brukererfaringer er lagt til grunn i utviklingsarbeidet. </p><p> Pakkeforløpet er utarbeidet av en arbeidsgruppe med representanter fra bruker- og pårørendeorganisasjoner og relevante fagmiljø. </p><p> Helse- og omsorgsdepartementet ga i 2010 et oppdrag til Helsedirektoratet om å utarbeide en implementeringsplan for å sikre et kunnskapsbasert behandlingstilbud til pasienter med tvangslidelse (OCD). Norsk Forening for Kognitiv Terapi utarbeidet et forslag til hvordan det er mulig å implementere dokumentert virksom behandling for pasienter med tvangslidelse (OCD).</p><p>I forbindelse med utvikling av pakkeforløp for psykisk helse og rus var en av føringene at det skulle utarbeides et pakkeforløp ved tvangslidelse (OCD) for å sikre denne pasientgruppen får et likeverdig og kunnskapsbasert behandlingstilbud.</p><p>Arbeidsgruppen har vurdert og drøftet behandlingsbehovet og ulike behandlingsmetoder for denne lidelsen. Erfaringer fra det nasjonale implementeringsprosjektet for å sikre et kunnskapsbasert og virksomt behandlingstilbud til pasientgruppen ble også lagt til grunn.<br>Det er arbeidet systematisk med innhenting av kunnskap på flere områder, inkludert kunnskap om hva som er viktig for brukere og pårørende. Ulike relevante nasjonale publikasjoner ligger også til grunn for arbeidet. Det er to behandlingstilnærminger som har god forskningsevidens for å behandle tvangslidelse (OCD). Det er imidlertid for lite forskning av høy kvalitet til å vite effekten av disse behandlingsmetodene med sikkerhet, så det er behov for mer forskning på området. </p><p>Arbeidsgruppen vurderte at kunnskapsgrunnlaget om effekten av disse behandlingsmetodene var godt nok til å anbefale dem. Anbefalingene om behandlingsmetoder i dette pakkeforløpet bygger derfor både på forskning, erfaringer fra brukere og klinikere, samt enighet i arbeidsgruppen om å anbefale disse behandlingsmetodene. </p><p>Forslaget til pakkeforløp har vært på høring, og alle innspillene er gjennomgått på en grundig og systematisk måte. <br>På områder der det ikke finnes klare kunnskapsbaserte anbefalinger, er pakkeforløpet basert på enighet i arbeidsgruppen, samt høringsinnspillene.</p><p>Noen sentrale publikasjoner som ligger til grunn for arbeidet: </p><ul> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/parorendeveileder">Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/rehabilitering-habilitering-individuell-plan-og-koordinator">Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator</a></li></ul><p><strong>Andre referanser: </strong></p><p> Torp, N. C., Dahl, K., Skarhedinsson, G., Thomsen, P. H., Valderhaug, R., Weidle, B., Melin, K. H., Hybel, K. A., Nissen, J. B., Lenhard, F., Wetzel-Larsen, T., Franklin, M. E., & Ivarsson, T. (2014). Effectiveness of cognitive behavior treatment for pediatric Obsessive-Compulsive Disorder: Acute outcomes from The Nordic Long-term OCD Treatment Study (NordLOTS). Behaviour Research and Therapy, DOI: 10.1016/j.brat.2014.11.005. </p><p>Öst, L. G., Riise, E.N., Wergelande, G.J., Hansen B. & Kvale, G. (2016). Cognitive behavioral and pharmacological treatments of OCD in children: A systematic review and meta-analysis. Journal of Anxiety Disorders, 43, 58-69).</p><p>Öst, L. G., Havnen, A., Hansen, B. & Kvale, G. (2015). Cognitive behavioral treatments of obsessive–compulsive disorder. A systematic review and meta-analysis of studies published 1993–2014. Clinical Psychology Review, 40, 156-169).<br></p><h2>Arbeidsgruppe</h2><p> <strong>Ekstern fagansvarlig:</strong> Bjarne Hansen, psykologspesialist, Helse Bergen </p><p> <strong>Arbeidsgruppeleder:</strong> Jin Marte Øvreeide, psykologspesialist/seniorrådgiver, avdeling spesialisthelsetjenester, Helsedirektoratet </p><p> <strong>Deltakere: </strong> </p><ul> <li> Anne Grethe Svennevik, psykiatrisk sykepleier, Sandnes kommune</li> <li>Arne Strand, brukerrepresentant, Norsk OCD-forening, Ananke</li> <li>Aud Mork Bredesen, brukerrepresentant, Norsk Touretteforening. Ansatt i Statped.</li> <li>Bernhard Weidle, spesialist i pediatri og barne- og ungdomspsykiatri/overlege, St. Olavs hospital</li> <li>Gerd Kvale, psykologspesialist/professor, Helse Bergen</li> <li>Gunvor Launes, psykiater/overlege, Sørlandet sykehus HF</li> <li>Ingrid Eriksen, klinisk barnevernspedagog, Universitetssykehuset Nord-Norge</li> <li>Kjell-Olav B. Svendsen, spesialist i allmennmedisin/fastlege, Frogner helsesenter, Oslo</li> <li>Ole Anders Bakk, psykiatrisk sykepleier, Sykehuset Telemark HF</li> <li>Per Kaupang, psykiatrisk sykepleier, Sola kommune</li> <li>Stian Solem, psykologspesialist/Ph.D., NTNU</li> </ul>/retningslinjer/tvangslidelse-ocd-pakkeforlop/seksjon?Tittel=henvisning-og-start-11448
Kartlegging og utredning – tvangslidelse (pakkeforløp)https://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=5107Kartlegging og utredning – tvangslidelse (pakkeforløp)Tvangslidelse (OCD) – pakkeforløpRetningslinjeseksjon4FalseTvangslidelse (OCD) – pakkeforløp<h2>Målsetning</h2><p> Målsetningen med Pakkeforløp for psykisk helse og rus er: </p><ul> <li>økt brukermedvirkning og brukertilfredshet</li> <li>sammenhengende og koordinerte pasientforløp</li> <li>unngå unødig ventetid for utredning, behandling og oppfølging</li> <li>likeverdig tilbud til pasienter og pårørende uavhengig av hvor i landet de bor</li> <li>bedre ivaretakelse av somatisk helse og gode levevaner</li> </ul><p> Forløpet skal tilpasses hver enkelt pasients situasjon, ønsker og behov. God informasjon og forutsigbarhet for pasient og pårørende skal sikres gjennom hele forløpet. </p><p> Alle pakkeforløpene inneholder beskrivelse av kontaktpunkt og oppfølging i kommunene, og ivaretakelse av somatisk helse og levevaner.<strong></strong> <br> </p><h2>Brukermedvirkning</h2><p> Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet. Brukere har rett til å medvirke, og tjenestene har plikt til å involvere brukeren. Brukermedvirkning forutsetter at pasienten ses som en likeverdig partner i diskusjoner og blir hørt når det tas beslutninger som angår han/henne. Å legge brukerperspektivet til grunn innebærer at forebygging, kartlegging, behandling og samarbeidsmøter tar utgangspunkt i pasientens og/eller foreldres, ev. pårørendes kunnskap, ønsker og behov. Brukermedvirkning innebærer at pasientens og/eller foreldres, ev. pårørendes synspunkter legges til grunn og drøftes for å finne den best egnede behandlingstilnærmingen for pasienten. Virksomheten bør etablere systemer for systematisk opplæring i bruker- og pårørendemedvirkning. </p><p> Pasientens eget ønske om hjelp skal ligge til grunn for de vurderinger og beslutninger som tas. Det bør fremkomme i journal hvordan pasientens og/eller foreldres, ev. pårørendes ønsker er ivaretatt. Det bør også gis informasjon om bruker- og pårørendeorganisasjoner som kan bistå med hvordan medvirkning kan ivaretas.<br></p><h2>Pårørende</h2><p> Behandling og oppfølging av pasienten bør ha et familieperspektiv som sikrer god ivaretakelse av <a href="https://lovdata.no/NL/lov/1999-07-02-64/%C2%A710a">mindreårige barn og søsken som pårørende (lovdata.no)</a>. Det skal avklares om pasienten har mindreårige barn eller søsken, og om disse er tilstrekkelig ivaretatt. </p><p> Foreldre, andre pårørende og øvrig nettverk kan ha viktig informasjon, være samarbeidspartnere og være en støtte for pasienten gjennom forløpet. Samtidig skal helsepersonellet være oppmerksomme på at pasient og pårørende kan ha ulike ønsker og at pårørende kan ha egne informasjons- og hjelpebehov som skal ivaretas. Se også <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/parorendeveileder">Pårørendeveileder</a> som handler om involvering av og støtte til pårørende i hele helse- og omsorgstjenesten.<br> </p><h2>Kunnskapsgrunnlag</h2><p> Pakkeforløp for tvangslidelse (OCD) er utviklet med en kunnskapsbasert tilnærming. Det innebærer at både forskning, kliniske erfaringer og brukererfaringer er lagt til grunn i utviklingsarbeidet. </p><p> Pakkeforløpet er utarbeidet av en arbeidsgruppe med representanter fra bruker- og pårørendeorganisasjoner og relevante fagmiljø. </p><p> Helse- og omsorgsdepartementet ga i 2010 et oppdrag til Helsedirektoratet om å utarbeide en implementeringsplan for å sikre et kunnskapsbasert behandlingstilbud til pasienter med tvangslidelse (OCD). Norsk Forening for Kognitiv Terapi utarbeidet et forslag til hvordan det er mulig å implementere dokumentert virksom behandling for pasienter med tvangslidelse (OCD).</p><p>I forbindelse med utvikling av pakkeforløp for psykisk helse og rus var en av føringene at det skulle utarbeides et pakkeforløp ved tvangslidelse (OCD) for å sikre denne pasientgruppen får et likeverdig og kunnskapsbasert behandlingstilbud.</p><p>Arbeidsgruppen har vurdert og drøftet behandlingsbehovet og ulike behandlingsmetoder for denne lidelsen. Erfaringer fra det nasjonale implementeringsprosjektet for å sikre et kunnskapsbasert og virksomt behandlingstilbud til pasientgruppen ble også lagt til grunn.<br>Det er arbeidet systematisk med innhenting av kunnskap på flere områder, inkludert kunnskap om hva som er viktig for brukere og pårørende. Ulike relevante nasjonale publikasjoner ligger også til grunn for arbeidet. Det er to behandlingstilnærminger som har god forskningsevidens for å behandle tvangslidelse (OCD). Det er imidlertid for lite forskning av høy kvalitet til å vite effekten av disse behandlingsmetodene med sikkerhet, så det er behov for mer forskning på området. </p><p>Arbeidsgruppen vurderte at kunnskapsgrunnlaget om effekten av disse behandlingsmetodene var godt nok til å anbefale dem. Anbefalingene om behandlingsmetoder i dette pakkeforløpet bygger derfor både på forskning, erfaringer fra brukere og klinikere, samt enighet i arbeidsgruppen om å anbefale disse behandlingsmetodene. </p><p>Forslaget til pakkeforløp har vært på høring, og alle innspillene er gjennomgått på en grundig og systematisk måte. <br>På områder der det ikke finnes klare kunnskapsbaserte anbefalinger, er pakkeforløpet basert på enighet i arbeidsgruppen, samt høringsinnspillene.</p><p>Noen sentrale publikasjoner som ligger til grunn for arbeidet: </p><ul> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/parorendeveileder">Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/rehabilitering-habilitering-individuell-plan-og-koordinator">Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator</a></li></ul><p><strong>Andre referanser: </strong></p><p> Torp, N. C., Dahl, K., Skarhedinsson, G., Thomsen, P. H., Valderhaug, R., Weidle, B., Melin, K. H., Hybel, K. A., Nissen, J. B., Lenhard, F., Wetzel-Larsen, T., Franklin, M. E., & Ivarsson, T. (2014). Effectiveness of cognitive behavior treatment for pediatric Obsessive-Compulsive Disorder: Acute outcomes from The Nordic Long-term OCD Treatment Study (NordLOTS). Behaviour Research and Therapy, DOI: 10.1016/j.brat.2014.11.005. </p><p>Öst, L. G., Riise, E.N., Wergelande, G.J., Hansen B. & Kvale, G. (2016). Cognitive behavioral and pharmacological treatments of OCD in children: A systematic review and meta-analysis. Journal of Anxiety Disorders, 43, 58-69).</p><p>Öst, L. G., Havnen, A., Hansen, B. & Kvale, G. (2015). Cognitive behavioral treatments of obsessive–compulsive disorder. A systematic review and meta-analysis of studies published 1993–2014. Clinical Psychology Review, 40, 156-169).<br></p><h2>Arbeidsgruppe</h2><p> <strong>Ekstern fagansvarlig:</strong> Bjarne Hansen, psykologspesialist, Helse Bergen </p><p> <strong>Arbeidsgruppeleder:</strong> Jin Marte Øvreeide, psykologspesialist/seniorrådgiver, avdeling spesialisthelsetjenester, Helsedirektoratet </p><p> <strong>Deltakere: </strong> </p><ul> <li> Anne Grethe Svennevik, psykiatrisk sykepleier, Sandnes kommune</li> <li>Arne Strand, brukerrepresentant, Norsk OCD-forening, Ananke</li> <li>Aud Mork Bredesen, brukerrepresentant, Norsk Touretteforening. Ansatt i Statped.</li> <li>Bernhard Weidle, spesialist i pediatri og barne- og ungdomspsykiatri/overlege, St. Olavs hospital</li> <li>Gerd Kvale, psykologspesialist/professor, Helse Bergen</li> <li>Gunvor Launes, psykiater/overlege, Sørlandet sykehus HF</li> <li>Ingrid Eriksen, klinisk barnevernspedagog, Universitetssykehuset Nord-Norge</li> <li>Kjell-Olav B. Svendsen, spesialist i allmennmedisin/fastlege, Frogner helsesenter, Oslo</li> <li>Ole Anders Bakk, psykiatrisk sykepleier, Sykehuset Telemark HF</li> <li>Per Kaupang, psykiatrisk sykepleier, Sola kommune</li> <li>Stian Solem, psykologspesialist/Ph.D., NTNU</li> </ul>/retningslinjer/tvangslidelse-ocd-pakkeforlop/seksjon?Tittel=kartlegging-og-utredning-11449
Behandling og oppfølging – tvangslidelse (pakkeforløp)https://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=5108Behandling og oppfølging – tvangslidelse (pakkeforløp)Tvangslidelse (OCD) – pakkeforløpRetningslinjeseksjon5FalseTvangslidelse (OCD) – pakkeforløp<h2>Målsetning</h2><p> Målsetningen med Pakkeforløp for psykisk helse og rus er: </p><ul> <li>økt brukermedvirkning og brukertilfredshet</li> <li>sammenhengende og koordinerte pasientforløp</li> <li>unngå unødig ventetid for utredning, behandling og oppfølging</li> <li>likeverdig tilbud til pasienter og pårørende uavhengig av hvor i landet de bor</li> <li>bedre ivaretakelse av somatisk helse og gode levevaner</li> </ul><p> Forløpet skal tilpasses hver enkelt pasients situasjon, ønsker og behov. God informasjon og forutsigbarhet for pasient og pårørende skal sikres gjennom hele forløpet. </p><p> Alle pakkeforløpene inneholder beskrivelse av kontaktpunkt og oppfølging i kommunene, og ivaretakelse av somatisk helse og levevaner.<strong></strong> <br> </p><h2>Brukermedvirkning</h2><p> Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet. Brukere har rett til å medvirke, og tjenestene har plikt til å involvere brukeren. Brukermedvirkning forutsetter at pasienten ses som en likeverdig partner i diskusjoner og blir hørt når det tas beslutninger som angår han/henne. Å legge brukerperspektivet til grunn innebærer at forebygging, kartlegging, behandling og samarbeidsmøter tar utgangspunkt i pasientens og/eller foreldres, ev. pårørendes kunnskap, ønsker og behov. Brukermedvirkning innebærer at pasientens og/eller foreldres, ev. pårørendes synspunkter legges til grunn og drøftes for å finne den best egnede behandlingstilnærmingen for pasienten. Virksomheten bør etablere systemer for systematisk opplæring i bruker- og pårørendemedvirkning. </p><p> Pasientens eget ønske om hjelp skal ligge til grunn for de vurderinger og beslutninger som tas. Det bør fremkomme i journal hvordan pasientens og/eller foreldres, ev. pårørendes ønsker er ivaretatt. Det bør også gis informasjon om bruker- og pårørendeorganisasjoner som kan bistå med hvordan medvirkning kan ivaretas.<br></p><h2>Pårørende</h2><p> Behandling og oppfølging av pasienten bør ha et familieperspektiv som sikrer god ivaretakelse av <a href="https://lovdata.no/NL/lov/1999-07-02-64/%C2%A710a">mindreårige barn og søsken som pårørende (lovdata.no)</a>. Det skal avklares om pasienten har mindreårige barn eller søsken, og om disse er tilstrekkelig ivaretatt. </p><p> Foreldre, andre pårørende og øvrig nettverk kan ha viktig informasjon, være samarbeidspartnere og være en støtte for pasienten gjennom forløpet. Samtidig skal helsepersonellet være oppmerksomme på at pasient og pårørende kan ha ulike ønsker og at pårørende kan ha egne informasjons- og hjelpebehov som skal ivaretas. Se også <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/parorendeveileder">Pårørendeveileder</a> som handler om involvering av og støtte til pårørende i hele helse- og omsorgstjenesten.<br> </p><h2>Kunnskapsgrunnlag</h2><p> Pakkeforløp for tvangslidelse (OCD) er utviklet med en kunnskapsbasert tilnærming. Det innebærer at både forskning, kliniske erfaringer og brukererfaringer er lagt til grunn i utviklingsarbeidet. </p><p> Pakkeforløpet er utarbeidet av en arbeidsgruppe med representanter fra bruker- og pårørendeorganisasjoner og relevante fagmiljø. </p><p> Helse- og omsorgsdepartementet ga i 2010 et oppdrag til Helsedirektoratet om å utarbeide en implementeringsplan for å sikre et kunnskapsbasert behandlingstilbud til pasienter med tvangslidelse (OCD). Norsk Forening for Kognitiv Terapi utarbeidet et forslag til hvordan det er mulig å implementere dokumentert virksom behandling for pasienter med tvangslidelse (OCD).</p><p>I forbindelse med utvikling av pakkeforløp for psykisk helse og rus var en av føringene at det skulle utarbeides et pakkeforløp ved tvangslidelse (OCD) for å sikre denne pasientgruppen får et likeverdig og kunnskapsbasert behandlingstilbud.</p><p>Arbeidsgruppen har vurdert og drøftet behandlingsbehovet og ulike behandlingsmetoder for denne lidelsen. Erfaringer fra det nasjonale implementeringsprosjektet for å sikre et kunnskapsbasert og virksomt behandlingstilbud til pasientgruppen ble også lagt til grunn.<br>Det er arbeidet systematisk med innhenting av kunnskap på flere områder, inkludert kunnskap om hva som er viktig for brukere og pårørende. Ulike relevante nasjonale publikasjoner ligger også til grunn for arbeidet. Det er to behandlingstilnærminger som har god forskningsevidens for å behandle tvangslidelse (OCD). Det er imidlertid for lite forskning av høy kvalitet til å vite effekten av disse behandlingsmetodene med sikkerhet, så det er behov for mer forskning på området. </p><p>Arbeidsgruppen vurderte at kunnskapsgrunnlaget om effekten av disse behandlingsmetodene var godt nok til å anbefale dem. Anbefalingene om behandlingsmetoder i dette pakkeforløpet bygger derfor både på forskning, erfaringer fra brukere og klinikere, samt enighet i arbeidsgruppen om å anbefale disse behandlingsmetodene. </p><p>Forslaget til pakkeforløp har vært på høring, og alle innspillene er gjennomgått på en grundig og systematisk måte. <br>På områder der det ikke finnes klare kunnskapsbaserte anbefalinger, er pakkeforløpet basert på enighet i arbeidsgruppen, samt høringsinnspillene.</p><p>Noen sentrale publikasjoner som ligger til grunn for arbeidet: </p><ul> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/parorendeveileder">Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/rehabilitering-habilitering-individuell-plan-og-koordinator">Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator</a></li></ul><p><strong>Andre referanser: </strong></p><p> Torp, N. C., Dahl, K., Skarhedinsson, G., Thomsen, P. H., Valderhaug, R., Weidle, B., Melin, K. H., Hybel, K. A., Nissen, J. B., Lenhard, F., Wetzel-Larsen, T., Franklin, M. E., & Ivarsson, T. (2014). Effectiveness of cognitive behavior treatment for pediatric Obsessive-Compulsive Disorder: Acute outcomes from The Nordic Long-term OCD Treatment Study (NordLOTS). Behaviour Research and Therapy, DOI: 10.1016/j.brat.2014.11.005. </p><p>Öst, L. G., Riise, E.N., Wergelande, G.J., Hansen B. & Kvale, G. (2016). Cognitive behavioral and pharmacological treatments of OCD in children: A systematic review and meta-analysis. Journal of Anxiety Disorders, 43, 58-69).</p><p>Öst, L. G., Havnen, A., Hansen, B. & Kvale, G. (2015). Cognitive behavioral treatments of obsessive–compulsive disorder. A systematic review and meta-analysis of studies published 1993–2014. Clinical Psychology Review, 40, 156-169).<br></p><h2>Arbeidsgruppe</h2><p> <strong>Ekstern fagansvarlig:</strong> Bjarne Hansen, psykologspesialist, Helse Bergen </p><p> <strong>Arbeidsgruppeleder:</strong> Jin Marte Øvreeide, psykologspesialist/seniorrådgiver, avdeling spesialisthelsetjenester, Helsedirektoratet </p><p> <strong>Deltakere: </strong> </p><ul> <li> Anne Grethe Svennevik, psykiatrisk sykepleier, Sandnes kommune</li> <li>Arne Strand, brukerrepresentant, Norsk OCD-forening, Ananke</li> <li>Aud Mork Bredesen, brukerrepresentant, Norsk Touretteforening. Ansatt i Statped.</li> <li>Bernhard Weidle, spesialist i pediatri og barne- og ungdomspsykiatri/overlege, St. Olavs hospital</li> <li>Gerd Kvale, psykologspesialist/professor, Helse Bergen</li> <li>Gunvor Launes, psykiater/overlege, Sørlandet sykehus HF</li> <li>Ingrid Eriksen, klinisk barnevernspedagog, Universitetssykehuset Nord-Norge</li> <li>Kjell-Olav B. Svendsen, spesialist i allmennmedisin/fastlege, Frogner helsesenter, Oslo</li> <li>Ole Anders Bakk, psykiatrisk sykepleier, Sykehuset Telemark HF</li> <li>Per Kaupang, psykiatrisk sykepleier, Sola kommune</li> <li>Stian Solem, psykologspesialist/Ph.D., NTNU</li> </ul>/retningslinjer/tvangslidelse-ocd-pakkeforlop/seksjon?Tittel=behandling-og-oppfolging-11450
Avslutning og videre oppfølging – tvangslidelse (pakkeforløp)https://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=5109Avslutning og videre oppfølging – tvangslidelse (pakkeforløp)Tvangslidelse (OCD) – pakkeforløpRetningslinjeseksjon3FalseTvangslidelse (OCD) – pakkeforløp<h2>Målsetning</h2><p> Målsetningen med Pakkeforløp for psykisk helse og rus er: </p><ul> <li>økt brukermedvirkning og brukertilfredshet</li> <li>sammenhengende og koordinerte pasientforløp</li> <li>unngå unødig ventetid for utredning, behandling og oppfølging</li> <li>likeverdig tilbud til pasienter og pårørende uavhengig av hvor i landet de bor</li> <li>bedre ivaretakelse av somatisk helse og gode levevaner</li> </ul><p> Forløpet skal tilpasses hver enkelt pasients situasjon, ønsker og behov. God informasjon og forutsigbarhet for pasient og pårørende skal sikres gjennom hele forløpet. </p><p> Alle pakkeforløpene inneholder beskrivelse av kontaktpunkt og oppfølging i kommunene, og ivaretakelse av somatisk helse og levevaner.<strong></strong> <br> </p><h2>Brukermedvirkning</h2><p> Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet. Brukere har rett til å medvirke, og tjenestene har plikt til å involvere brukeren. Brukermedvirkning forutsetter at pasienten ses som en likeverdig partner i diskusjoner og blir hørt når det tas beslutninger som angår han/henne. Å legge brukerperspektivet til grunn innebærer at forebygging, kartlegging, behandling og samarbeidsmøter tar utgangspunkt i pasientens og/eller foreldres, ev. pårørendes kunnskap, ønsker og behov. Brukermedvirkning innebærer at pasientens og/eller foreldres, ev. pårørendes synspunkter legges til grunn og drøftes for å finne den best egnede behandlingstilnærmingen for pasienten. Virksomheten bør etablere systemer for systematisk opplæring i bruker- og pårørendemedvirkning. </p><p> Pasientens eget ønske om hjelp skal ligge til grunn for de vurderinger og beslutninger som tas. Det bør fremkomme i journal hvordan pasientens og/eller foreldres, ev. pårørendes ønsker er ivaretatt. Det bør også gis informasjon om bruker- og pårørendeorganisasjoner som kan bistå med hvordan medvirkning kan ivaretas.<br></p><h2>Pårørende</h2><p> Behandling og oppfølging av pasienten bør ha et familieperspektiv som sikrer god ivaretakelse av <a href="https://lovdata.no/NL/lov/1999-07-02-64/%C2%A710a">mindreårige barn og søsken som pårørende (lovdata.no)</a>. Det skal avklares om pasienten har mindreårige barn eller søsken, og om disse er tilstrekkelig ivaretatt. </p><p> Foreldre, andre pårørende og øvrig nettverk kan ha viktig informasjon, være samarbeidspartnere og være en støtte for pasienten gjennom forløpet. Samtidig skal helsepersonellet være oppmerksomme på at pasient og pårørende kan ha ulike ønsker og at pårørende kan ha egne informasjons- og hjelpebehov som skal ivaretas. Se også <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/parorendeveileder">Pårørendeveileder</a> som handler om involvering av og støtte til pårørende i hele helse- og omsorgstjenesten.<br> </p><h2>Kunnskapsgrunnlag</h2><p> Pakkeforløp for tvangslidelse (OCD) er utviklet med en kunnskapsbasert tilnærming. Det innebærer at både forskning, kliniske erfaringer og brukererfaringer er lagt til grunn i utviklingsarbeidet. </p><p> Pakkeforløpet er utarbeidet av en arbeidsgruppe med representanter fra bruker- og pårørendeorganisasjoner og relevante fagmiljø. </p><p> Helse- og omsorgsdepartementet ga i 2010 et oppdrag til Helsedirektoratet om å utarbeide en implementeringsplan for å sikre et kunnskapsbasert behandlingstilbud til pasienter med tvangslidelse (OCD). Norsk Forening for Kognitiv Terapi utarbeidet et forslag til hvordan det er mulig å implementere dokumentert virksom behandling for pasienter med tvangslidelse (OCD).</p><p>I forbindelse med utvikling av pakkeforløp for psykisk helse og rus var en av føringene at det skulle utarbeides et pakkeforløp ved tvangslidelse (OCD) for å sikre denne pasientgruppen får et likeverdig og kunnskapsbasert behandlingstilbud.</p><p>Arbeidsgruppen har vurdert og drøftet behandlingsbehovet og ulike behandlingsmetoder for denne lidelsen. Erfaringer fra det nasjonale implementeringsprosjektet for å sikre et kunnskapsbasert og virksomt behandlingstilbud til pasientgruppen ble også lagt til grunn.<br>Det er arbeidet systematisk med innhenting av kunnskap på flere områder, inkludert kunnskap om hva som er viktig for brukere og pårørende. Ulike relevante nasjonale publikasjoner ligger også til grunn for arbeidet. Det er to behandlingstilnærminger som har god forskningsevidens for å behandle tvangslidelse (OCD). Det er imidlertid for lite forskning av høy kvalitet til å vite effekten av disse behandlingsmetodene med sikkerhet, så det er behov for mer forskning på området. </p><p>Arbeidsgruppen vurderte at kunnskapsgrunnlaget om effekten av disse behandlingsmetodene var godt nok til å anbefale dem. Anbefalingene om behandlingsmetoder i dette pakkeforløpet bygger derfor både på forskning, erfaringer fra brukere og klinikere, samt enighet i arbeidsgruppen om å anbefale disse behandlingsmetodene. </p><p>Forslaget til pakkeforløp har vært på høring, og alle innspillene er gjennomgått på en grundig og systematisk måte. <br>På områder der det ikke finnes klare kunnskapsbaserte anbefalinger, er pakkeforløpet basert på enighet i arbeidsgruppen, samt høringsinnspillene.</p><p>Noen sentrale publikasjoner som ligger til grunn for arbeidet: </p><ul> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/parorendeveileder">Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/rehabilitering-habilitering-individuell-plan-og-koordinator">Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator</a></li></ul><p><strong>Andre referanser: </strong></p><p> Torp, N. C., Dahl, K., Skarhedinsson, G., Thomsen, P. H., Valderhaug, R., Weidle, B., Melin, K. H., Hybel, K. A., Nissen, J. B., Lenhard, F., Wetzel-Larsen, T., Franklin, M. E., & Ivarsson, T. (2014). Effectiveness of cognitive behavior treatment for pediatric Obsessive-Compulsive Disorder: Acute outcomes from The Nordic Long-term OCD Treatment Study (NordLOTS). Behaviour Research and Therapy, DOI: 10.1016/j.brat.2014.11.005. </p><p>Öst, L. G., Riise, E.N., Wergelande, G.J., Hansen B. & Kvale, G. (2016). Cognitive behavioral and pharmacological treatments of OCD in children: A systematic review and meta-analysis. Journal of Anxiety Disorders, 43, 58-69).</p><p>Öst, L. G., Havnen, A., Hansen, B. & Kvale, G. (2015). Cognitive behavioral treatments of obsessive–compulsive disorder. A systematic review and meta-analysis of studies published 1993–2014. Clinical Psychology Review, 40, 156-169).<br></p><h2>Arbeidsgruppe</h2><p> <strong>Ekstern fagansvarlig:</strong> Bjarne Hansen, psykologspesialist, Helse Bergen </p><p> <strong>Arbeidsgruppeleder:</strong> Jin Marte Øvreeide, psykologspesialist/seniorrådgiver, avdeling spesialisthelsetjenester, Helsedirektoratet </p><p> <strong>Deltakere: </strong> </p><ul> <li> Anne Grethe Svennevik, psykiatrisk sykepleier, Sandnes kommune</li> <li>Arne Strand, brukerrepresentant, Norsk OCD-forening, Ananke</li> <li>Aud Mork Bredesen, brukerrepresentant, Norsk Touretteforening. Ansatt i Statped.</li> <li>Bernhard Weidle, spesialist i pediatri og barne- og ungdomspsykiatri/overlege, St. Olavs hospital</li> <li>Gerd Kvale, psykologspesialist/professor, Helse Bergen</li> <li>Gunvor Launes, psykiater/overlege, Sørlandet sykehus HF</li> <li>Ingrid Eriksen, klinisk barnevernspedagog, Universitetssykehuset Nord-Norge</li> <li>Kjell-Olav B. Svendsen, spesialist i allmennmedisin/fastlege, Frogner helsesenter, Oslo</li> <li>Ole Anders Bakk, psykiatrisk sykepleier, Sykehuset Telemark HF</li> <li>Per Kaupang, psykiatrisk sykepleier, Sola kommune</li> <li>Stian Solem, psykologspesialist/Ph.D., NTNU</li> </ul>/retningslinjer/tvangslidelse-ocd-pakkeforlop/seksjon?Tittel=avslutning-og-videre-oppfolging-11451
Barn, foreldre og andre pårørende – pakkeforløp for psykisk helse og rushttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=5110Barn, foreldre og andre pårørende – pakkeforløp for psykisk helse og rusTvangslidelse (OCD) – pakkeforløpRetningslinjeseksjon5FalseTvangslidelse (OCD) – pakkeforløp<h2>Målsetning</h2><p> Målsetningen med Pakkeforløp for psykisk helse og rus er: </p><ul> <li>økt brukermedvirkning og brukertilfredshet</li> <li>sammenhengende og koordinerte pasientforløp</li> <li>unngå unødig ventetid for utredning, behandling og oppfølging</li> <li>likeverdig tilbud til pasienter og pårørende uavhengig av hvor i landet de bor</li> <li>bedre ivaretakelse av somatisk helse og gode levevaner</li> </ul><p> Forløpet skal tilpasses hver enkelt pasients situasjon, ønsker og behov. God informasjon og forutsigbarhet for pasient og pårørende skal sikres gjennom hele forløpet. </p><p> Alle pakkeforløpene inneholder beskrivelse av kontaktpunkt og oppfølging i kommunene, og ivaretakelse av somatisk helse og levevaner.<strong></strong> <br> </p><h2>Brukermedvirkning</h2><p> Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet. Brukere har rett til å medvirke, og tjenestene har plikt til å involvere brukeren. Brukermedvirkning forutsetter at pasienten ses som en likeverdig partner i diskusjoner og blir hørt når det tas beslutninger som angår han/henne. Å legge brukerperspektivet til grunn innebærer at forebygging, kartlegging, behandling og samarbeidsmøter tar utgangspunkt i pasientens og/eller foreldres, ev. pårørendes kunnskap, ønsker og behov. Brukermedvirkning innebærer at pasientens og/eller foreldres, ev. pårørendes synspunkter legges til grunn og drøftes for å finne den best egnede behandlingstilnærmingen for pasienten. Virksomheten bør etablere systemer for systematisk opplæring i bruker- og pårørendemedvirkning. </p><p> Pasientens eget ønske om hjelp skal ligge til grunn for de vurderinger og beslutninger som tas. Det bør fremkomme i journal hvordan pasientens og/eller foreldres, ev. pårørendes ønsker er ivaretatt. Det bør også gis informasjon om bruker- og pårørendeorganisasjoner som kan bistå med hvordan medvirkning kan ivaretas.<br></p><h2>Pårørende</h2><p> Behandling og oppfølging av pasienten bør ha et familieperspektiv som sikrer god ivaretakelse av <a href="https://lovdata.no/NL/lov/1999-07-02-64/%C2%A710a">mindreårige barn og søsken som pårørende (lovdata.no)</a>. Det skal avklares om pasienten har mindreårige barn eller søsken, og om disse er tilstrekkelig ivaretatt. </p><p> Foreldre, andre pårørende og øvrig nettverk kan ha viktig informasjon, være samarbeidspartnere og være en støtte for pasienten gjennom forløpet. Samtidig skal helsepersonellet være oppmerksomme på at pasient og pårørende kan ha ulike ønsker og at pårørende kan ha egne informasjons- og hjelpebehov som skal ivaretas. Se også <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/parorendeveileder">Pårørendeveileder</a> som handler om involvering av og støtte til pårørende i hele helse- og omsorgstjenesten.<br> </p><h2>Kunnskapsgrunnlag</h2><p> Pakkeforløp for tvangslidelse (OCD) er utviklet med en kunnskapsbasert tilnærming. Det innebærer at både forskning, kliniske erfaringer og brukererfaringer er lagt til grunn i utviklingsarbeidet. </p><p> Pakkeforløpet er utarbeidet av en arbeidsgruppe med representanter fra bruker- og pårørendeorganisasjoner og relevante fagmiljø. </p><p> Helse- og omsorgsdepartementet ga i 2010 et oppdrag til Helsedirektoratet om å utarbeide en implementeringsplan for å sikre et kunnskapsbasert behandlingstilbud til pasienter med tvangslidelse (OCD). Norsk Forening for Kognitiv Terapi utarbeidet et forslag til hvordan det er mulig å implementere dokumentert virksom behandling for pasienter med tvangslidelse (OCD).</p><p>I forbindelse med utvikling av pakkeforløp for psykisk helse og rus var en av føringene at det skulle utarbeides et pakkeforløp ved tvangslidelse (OCD) for å sikre denne pasientgruppen får et likeverdig og kunnskapsbasert behandlingstilbud.</p><p>Arbeidsgruppen har vurdert og drøftet behandlingsbehovet og ulike behandlingsmetoder for denne lidelsen. Erfaringer fra det nasjonale implementeringsprosjektet for å sikre et kunnskapsbasert og virksomt behandlingstilbud til pasientgruppen ble også lagt til grunn.<br>Det er arbeidet systematisk med innhenting av kunnskap på flere områder, inkludert kunnskap om hva som er viktig for brukere og pårørende. Ulike relevante nasjonale publikasjoner ligger også til grunn for arbeidet. Det er to behandlingstilnærminger som har god forskningsevidens for å behandle tvangslidelse (OCD). Det er imidlertid for lite forskning av høy kvalitet til å vite effekten av disse behandlingsmetodene med sikkerhet, så det er behov for mer forskning på området. </p><p>Arbeidsgruppen vurderte at kunnskapsgrunnlaget om effekten av disse behandlingsmetodene var godt nok til å anbefale dem. Anbefalingene om behandlingsmetoder i dette pakkeforløpet bygger derfor både på forskning, erfaringer fra brukere og klinikere, samt enighet i arbeidsgruppen om å anbefale disse behandlingsmetodene. </p><p>Forslaget til pakkeforløp har vært på høring, og alle innspillene er gjennomgått på en grundig og systematisk måte. <br>På områder der det ikke finnes klare kunnskapsbaserte anbefalinger, er pakkeforløpet basert på enighet i arbeidsgruppen, samt høringsinnspillene.</p><p>Noen sentrale publikasjoner som ligger til grunn for arbeidet: </p><ul> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/parorendeveileder">Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/rehabilitering-habilitering-individuell-plan-og-koordinator">Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator</a></li></ul><p><strong>Andre referanser: </strong></p><p> Torp, N. C., Dahl, K., Skarhedinsson, G., Thomsen, P. H., Valderhaug, R., Weidle, B., Melin, K. H., Hybel, K. A., Nissen, J. B., Lenhard, F., Wetzel-Larsen, T., Franklin, M. E., & Ivarsson, T. (2014). Effectiveness of cognitive behavior treatment for pediatric Obsessive-Compulsive Disorder: Acute outcomes from The Nordic Long-term OCD Treatment Study (NordLOTS). Behaviour Research and Therapy, DOI: 10.1016/j.brat.2014.11.005. </p><p>Öst, L. G., Riise, E.N., Wergelande, G.J., Hansen B. & Kvale, G. (2016). Cognitive behavioral and pharmacological treatments of OCD in children: A systematic review and meta-analysis. Journal of Anxiety Disorders, 43, 58-69).</p><p>Öst, L. G., Havnen, A., Hansen, B. & Kvale, G. (2015). Cognitive behavioral treatments of obsessive–compulsive disorder. A systematic review and meta-analysis of studies published 1993–2014. Clinical Psychology Review, 40, 156-169).<br></p><h2>Arbeidsgruppe</h2><p> <strong>Ekstern fagansvarlig:</strong> Bjarne Hansen, psykologspesialist, Helse Bergen </p><p> <strong>Arbeidsgruppeleder:</strong> Jin Marte Øvreeide, psykologspesialist/seniorrådgiver, avdeling spesialisthelsetjenester, Helsedirektoratet </p><p> <strong>Deltakere: </strong> </p><ul> <li> Anne Grethe Svennevik, psykiatrisk sykepleier, Sandnes kommune</li> <li>Arne Strand, brukerrepresentant, Norsk OCD-forening, Ananke</li> <li>Aud Mork Bredesen, brukerrepresentant, Norsk Touretteforening. Ansatt i Statped.</li> <li>Bernhard Weidle, spesialist i pediatri og barne- og ungdomspsykiatri/overlege, St. Olavs hospital</li> <li>Gerd Kvale, psykologspesialist/professor, Helse Bergen</li> <li>Gunvor Launes, psykiater/overlege, Sørlandet sykehus HF</li> <li>Ingrid Eriksen, klinisk barnevernspedagog, Universitetssykehuset Nord-Norge</li> <li>Kjell-Olav B. Svendsen, spesialist i allmennmedisin/fastlege, Frogner helsesenter, Oslo</li> <li>Ole Anders Bakk, psykiatrisk sykepleier, Sykehuset Telemark HF</li> <li>Per Kaupang, psykiatrisk sykepleier, Sola kommune</li> <li>Stian Solem, psykologspesialist/Ph.D., NTNU</li> </ul>/retningslinjer/tvangslidelse-ocd-pakkeforlop/seksjon?Tittel=barn-foreldre-og-andre-11699
Forløpstider – tvangslidelse (pakkeforløp)https://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=5111Forløpstider – tvangslidelse (pakkeforløp)Tvangslidelse (OCD) – pakkeforløpRetningslinjeseksjon0FalseTvangslidelse (OCD) – pakkeforløp<h2>Målsetning</h2><p> Målsetningen med Pakkeforløp for psykisk helse og rus er: </p><ul> <li>økt brukermedvirkning og brukertilfredshet</li> <li>sammenhengende og koordinerte pasientforløp</li> <li>unngå unødig ventetid for utredning, behandling og oppfølging</li> <li>likeverdig tilbud til pasienter og pårørende uavhengig av hvor i landet de bor</li> <li>bedre ivaretakelse av somatisk helse og gode levevaner</li> </ul><p> Forløpet skal tilpasses hver enkelt pasients situasjon, ønsker og behov. God informasjon og forutsigbarhet for pasient og pårørende skal sikres gjennom hele forløpet. </p><p> Alle pakkeforløpene inneholder beskrivelse av kontaktpunkt og oppfølging i kommunene, og ivaretakelse av somatisk helse og levevaner.<strong></strong> <br> </p><h2>Brukermedvirkning</h2><p> Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet. Brukere har rett til å medvirke, og tjenestene har plikt til å involvere brukeren. Brukermedvirkning forutsetter at pasienten ses som en likeverdig partner i diskusjoner og blir hørt når det tas beslutninger som angår han/henne. Å legge brukerperspektivet til grunn innebærer at forebygging, kartlegging, behandling og samarbeidsmøter tar utgangspunkt i pasientens og/eller foreldres, ev. pårørendes kunnskap, ønsker og behov. Brukermedvirkning innebærer at pasientens og/eller foreldres, ev. pårørendes synspunkter legges til grunn og drøftes for å finne den best egnede behandlingstilnærmingen for pasienten. Virksomheten bør etablere systemer for systematisk opplæring i bruker- og pårørendemedvirkning. </p><p> Pasientens eget ønske om hjelp skal ligge til grunn for de vurderinger og beslutninger som tas. Det bør fremkomme i journal hvordan pasientens og/eller foreldres, ev. pårørendes ønsker er ivaretatt. Det bør også gis informasjon om bruker- og pårørendeorganisasjoner som kan bistå med hvordan medvirkning kan ivaretas.<br></p><h2>Pårørende</h2><p> Behandling og oppfølging av pasienten bør ha et familieperspektiv som sikrer god ivaretakelse av <a href="https://lovdata.no/NL/lov/1999-07-02-64/%C2%A710a">mindreårige barn og søsken som pårørende (lovdata.no)</a>. Det skal avklares om pasienten har mindreårige barn eller søsken, og om disse er tilstrekkelig ivaretatt. </p><p> Foreldre, andre pårørende og øvrig nettverk kan ha viktig informasjon, være samarbeidspartnere og være en støtte for pasienten gjennom forløpet. Samtidig skal helsepersonellet være oppmerksomme på at pasient og pårørende kan ha ulike ønsker og at pårørende kan ha egne informasjons- og hjelpebehov som skal ivaretas. Se også <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/parorendeveileder">Pårørendeveileder</a> som handler om involvering av og støtte til pårørende i hele helse- og omsorgstjenesten.<br> </p><h2>Kunnskapsgrunnlag</h2><p> Pakkeforløp for tvangslidelse (OCD) er utviklet med en kunnskapsbasert tilnærming. Det innebærer at både forskning, kliniske erfaringer og brukererfaringer er lagt til grunn i utviklingsarbeidet. </p><p> Pakkeforløpet er utarbeidet av en arbeidsgruppe med representanter fra bruker- og pårørendeorganisasjoner og relevante fagmiljø. </p><p> Helse- og omsorgsdepartementet ga i 2010 et oppdrag til Helsedirektoratet om å utarbeide en implementeringsplan for å sikre et kunnskapsbasert behandlingstilbud til pasienter med tvangslidelse (OCD). Norsk Forening for Kognitiv Terapi utarbeidet et forslag til hvordan det er mulig å implementere dokumentert virksom behandling for pasienter med tvangslidelse (OCD).</p><p>I forbindelse med utvikling av pakkeforløp for psykisk helse og rus var en av føringene at det skulle utarbeides et pakkeforløp ved tvangslidelse (OCD) for å sikre denne pasientgruppen får et likeverdig og kunnskapsbasert behandlingstilbud.</p><p>Arbeidsgruppen har vurdert og drøftet behandlingsbehovet og ulike behandlingsmetoder for denne lidelsen. Erfaringer fra det nasjonale implementeringsprosjektet for å sikre et kunnskapsbasert og virksomt behandlingstilbud til pasientgruppen ble også lagt til grunn.<br>Det er arbeidet systematisk med innhenting av kunnskap på flere områder, inkludert kunnskap om hva som er viktig for brukere og pårørende. Ulike relevante nasjonale publikasjoner ligger også til grunn for arbeidet. Det er to behandlingstilnærminger som har god forskningsevidens for å behandle tvangslidelse (OCD). Det er imidlertid for lite forskning av høy kvalitet til å vite effekten av disse behandlingsmetodene med sikkerhet, så det er behov for mer forskning på området. </p><p>Arbeidsgruppen vurderte at kunnskapsgrunnlaget om effekten av disse behandlingsmetodene var godt nok til å anbefale dem. Anbefalingene om behandlingsmetoder i dette pakkeforløpet bygger derfor både på forskning, erfaringer fra brukere og klinikere, samt enighet i arbeidsgruppen om å anbefale disse behandlingsmetodene. </p><p>Forslaget til pakkeforløp har vært på høring, og alle innspillene er gjennomgått på en grundig og systematisk måte. <br>På områder der det ikke finnes klare kunnskapsbaserte anbefalinger, er pakkeforløpet basert på enighet i arbeidsgruppen, samt høringsinnspillene.</p><p>Noen sentrale publikasjoner som ligger til grunn for arbeidet: </p><ul> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/parorendeveileder">Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/rehabilitering-habilitering-individuell-plan-og-koordinator">Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator</a></li></ul><p><strong>Andre referanser: </strong></p><p> Torp, N. C., Dahl, K., Skarhedinsson, G., Thomsen, P. H., Valderhaug, R., Weidle, B., Melin, K. H., Hybel, K. A., Nissen, J. B., Lenhard, F., Wetzel-Larsen, T., Franklin, M. E., & Ivarsson, T. (2014). Effectiveness of cognitive behavior treatment for pediatric Obsessive-Compulsive Disorder: Acute outcomes from The Nordic Long-term OCD Treatment Study (NordLOTS). Behaviour Research and Therapy, DOI: 10.1016/j.brat.2014.11.005. </p><p>Öst, L. G., Riise, E.N., Wergelande, G.J., Hansen B. & Kvale, G. (2016). Cognitive behavioral and pharmacological treatments of OCD in children: A systematic review and meta-analysis. Journal of Anxiety Disorders, 43, 58-69).</p><p>Öst, L. G., Havnen, A., Hansen, B. & Kvale, G. (2015). Cognitive behavioral treatments of obsessive–compulsive disorder. A systematic review and meta-analysis of studies published 1993–2014. Clinical Psychology Review, 40, 156-169).<br></p><h2>Arbeidsgruppe</h2><p> <strong>Ekstern fagansvarlig:</strong> Bjarne Hansen, psykologspesialist, Helse Bergen </p><p> <strong>Arbeidsgruppeleder:</strong> Jin Marte Øvreeide, psykologspesialist/seniorrådgiver, avdeling spesialisthelsetjenester, Helsedirektoratet </p><p> <strong>Deltakere: </strong> </p><ul> <li> Anne Grethe Svennevik, psykiatrisk sykepleier, Sandnes kommune</li> <li>Arne Strand, brukerrepresentant, Norsk OCD-forening, Ananke</li> <li>Aud Mork Bredesen, brukerrepresentant, Norsk Touretteforening. Ansatt i Statped.</li> <li>Bernhard Weidle, spesialist i pediatri og barne- og ungdomspsykiatri/overlege, St. Olavs hospital</li> <li>Gerd Kvale, psykologspesialist/professor, Helse Bergen</li> <li>Gunvor Launes, psykiater/overlege, Sørlandet sykehus HF</li> <li>Ingrid Eriksen, klinisk barnevernspedagog, Universitetssykehuset Nord-Norge</li> <li>Kjell-Olav B. Svendsen, spesialist i allmennmedisin/fastlege, Frogner helsesenter, Oslo</li> <li>Ole Anders Bakk, psykiatrisk sykepleier, Sykehuset Telemark HF</li> <li>Per Kaupang, psykiatrisk sykepleier, Sola kommune</li> <li>Stian Solem, psykologspesialist/Ph.D., NTNU</li> </ul>/retningslinjer/tvangslidelse-ocd-pakkeforlop/seksjon?Tittel=forlopstider-tvangslidelse-pakkeforlop-11452
Registrering av koder – tvangslidelse (pakkeforløp)https://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=5112Registrering av koder – tvangslidelse (pakkeforløp)Tvangslidelse (OCD) – pakkeforløpRetningslinjeseksjon13FalseTvangslidelse (OCD) – pakkeforløp<h2>Målsetning</h2><p> Målsetningen med Pakkeforløp for psykisk helse og rus er: </p><ul> <li>økt brukermedvirkning og brukertilfredshet</li> <li>sammenhengende og koordinerte pasientforløp</li> <li>unngå unødig ventetid for utredning, behandling og oppfølging</li> <li>likeverdig tilbud til pasienter og pårørende uavhengig av hvor i landet de bor</li> <li>bedre ivaretakelse av somatisk helse og gode levevaner</li> </ul><p> Forløpet skal tilpasses hver enkelt pasients situasjon, ønsker og behov. God informasjon og forutsigbarhet for pasient og pårørende skal sikres gjennom hele forløpet. </p><p> Alle pakkeforløpene inneholder beskrivelse av kontaktpunkt og oppfølging i kommunene, og ivaretakelse av somatisk helse og levevaner.<strong></strong> <br> </p><h2>Brukermedvirkning</h2><p> Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet. Brukere har rett til å medvirke, og tjenestene har plikt til å involvere brukeren. Brukermedvirkning forutsetter at pasienten ses som en likeverdig partner i diskusjoner og blir hørt når det tas beslutninger som angår han/henne. Å legge brukerperspektivet til grunn innebærer at forebygging, kartlegging, behandling og samarbeidsmøter tar utgangspunkt i pasientens og/eller foreldres, ev. pårørendes kunnskap, ønsker og behov. Brukermedvirkning innebærer at pasientens og/eller foreldres, ev. pårørendes synspunkter legges til grunn og drøftes for å finne den best egnede behandlingstilnærmingen for pasienten. Virksomheten bør etablere systemer for systematisk opplæring i bruker- og pårørendemedvirkning. </p><p> Pasientens eget ønske om hjelp skal ligge til grunn for de vurderinger og beslutninger som tas. Det bør fremkomme i journal hvordan pasientens og/eller foreldres, ev. pårørendes ønsker er ivaretatt. Det bør også gis informasjon om bruker- og pårørendeorganisasjoner som kan bistå med hvordan medvirkning kan ivaretas.<br></p><h2>Pårørende</h2><p> Behandling og oppfølging av pasienten bør ha et familieperspektiv som sikrer god ivaretakelse av <a href="https://lovdata.no/NL/lov/1999-07-02-64/%C2%A710a">mindreårige barn og søsken som pårørende (lovdata.no)</a>. Det skal avklares om pasienten har mindreårige barn eller søsken, og om disse er tilstrekkelig ivaretatt. </p><p> Foreldre, andre pårørende og øvrig nettverk kan ha viktig informasjon, være samarbeidspartnere og være en støtte for pasienten gjennom forløpet. Samtidig skal helsepersonellet være oppmerksomme på at pasient og pårørende kan ha ulike ønsker og at pårørende kan ha egne informasjons- og hjelpebehov som skal ivaretas. Se også <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/parorendeveileder">Pårørendeveileder</a> som handler om involvering av og støtte til pårørende i hele helse- og omsorgstjenesten.<br> </p><h2>Kunnskapsgrunnlag</h2><p> Pakkeforløp for tvangslidelse (OCD) er utviklet med en kunnskapsbasert tilnærming. Det innebærer at både forskning, kliniske erfaringer og brukererfaringer er lagt til grunn i utviklingsarbeidet. </p><p> Pakkeforløpet er utarbeidet av en arbeidsgruppe med representanter fra bruker- og pårørendeorganisasjoner og relevante fagmiljø. </p><p> Helse- og omsorgsdepartementet ga i 2010 et oppdrag til Helsedirektoratet om å utarbeide en implementeringsplan for å sikre et kunnskapsbasert behandlingstilbud til pasienter med tvangslidelse (OCD). Norsk Forening for Kognitiv Terapi utarbeidet et forslag til hvordan det er mulig å implementere dokumentert virksom behandling for pasienter med tvangslidelse (OCD).</p><p>I forbindelse med utvikling av pakkeforløp for psykisk helse og rus var en av føringene at det skulle utarbeides et pakkeforløp ved tvangslidelse (OCD) for å sikre denne pasientgruppen får et likeverdig og kunnskapsbasert behandlingstilbud.</p><p>Arbeidsgruppen har vurdert og drøftet behandlingsbehovet og ulike behandlingsmetoder for denne lidelsen. Erfaringer fra det nasjonale implementeringsprosjektet for å sikre et kunnskapsbasert og virksomt behandlingstilbud til pasientgruppen ble også lagt til grunn.<br>Det er arbeidet systematisk med innhenting av kunnskap på flere områder, inkludert kunnskap om hva som er viktig for brukere og pårørende. Ulike relevante nasjonale publikasjoner ligger også til grunn for arbeidet. Det er to behandlingstilnærminger som har god forskningsevidens for å behandle tvangslidelse (OCD). Det er imidlertid for lite forskning av høy kvalitet til å vite effekten av disse behandlingsmetodene med sikkerhet, så det er behov for mer forskning på området. </p><p>Arbeidsgruppen vurderte at kunnskapsgrunnlaget om effekten av disse behandlingsmetodene var godt nok til å anbefale dem. Anbefalingene om behandlingsmetoder i dette pakkeforløpet bygger derfor både på forskning, erfaringer fra brukere og klinikere, samt enighet i arbeidsgruppen om å anbefale disse behandlingsmetodene. </p><p>Forslaget til pakkeforløp har vært på høring, og alle innspillene er gjennomgått på en grundig og systematisk måte. <br>På områder der det ikke finnes klare kunnskapsbaserte anbefalinger, er pakkeforløpet basert på enighet i arbeidsgruppen, samt høringsinnspillene.</p><p>Noen sentrale publikasjoner som ligger til grunn for arbeidet: </p><ul> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/parorendeveileder">Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/rehabilitering-habilitering-individuell-plan-og-koordinator">Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator</a></li></ul><p><strong>Andre referanser: </strong></p><p> Torp, N. C., Dahl, K., Skarhedinsson, G., Thomsen, P. H., Valderhaug, R., Weidle, B., Melin, K. H., Hybel, K. A., Nissen, J. B., Lenhard, F., Wetzel-Larsen, T., Franklin, M. E., & Ivarsson, T. (2014). Effectiveness of cognitive behavior treatment for pediatric Obsessive-Compulsive Disorder: Acute outcomes from The Nordic Long-term OCD Treatment Study (NordLOTS). Behaviour Research and Therapy, DOI: 10.1016/j.brat.2014.11.005. </p><p>Öst, L. G., Riise, E.N., Wergelande, G.J., Hansen B. & Kvale, G. (2016). Cognitive behavioral and pharmacological treatments of OCD in children: A systematic review and meta-analysis. Journal of Anxiety Disorders, 43, 58-69).</p><p>Öst, L. G., Havnen, A., Hansen, B. & Kvale, G. (2015). Cognitive behavioral treatments of obsessive–compulsive disorder. A systematic review and meta-analysis of studies published 1993–2014. Clinical Psychology Review, 40, 156-169).<br></p><h2>Arbeidsgruppe</h2><p> <strong>Ekstern fagansvarlig:</strong> Bjarne Hansen, psykologspesialist, Helse Bergen </p><p> <strong>Arbeidsgruppeleder:</strong> Jin Marte Øvreeide, psykologspesialist/seniorrådgiver, avdeling spesialisthelsetjenester, Helsedirektoratet </p><p> <strong>Deltakere: </strong> </p><ul> <li> Anne Grethe Svennevik, psykiatrisk sykepleier, Sandnes kommune</li> <li>Arne Strand, brukerrepresentant, Norsk OCD-forening, Ananke</li> <li>Aud Mork Bredesen, brukerrepresentant, Norsk Touretteforening. Ansatt i Statped.</li> <li>Bernhard Weidle, spesialist i pediatri og barne- og ungdomspsykiatri/overlege, St. Olavs hospital</li> <li>Gerd Kvale, psykologspesialist/professor, Helse Bergen</li> <li>Gunvor Launes, psykiater/overlege, Sørlandet sykehus HF</li> <li>Ingrid Eriksen, klinisk barnevernspedagog, Universitetssykehuset Nord-Norge</li> <li>Kjell-Olav B. Svendsen, spesialist i allmennmedisin/fastlege, Frogner helsesenter, Oslo</li> <li>Ole Anders Bakk, psykiatrisk sykepleier, Sykehuset Telemark HF</li> <li>Per Kaupang, psykiatrisk sykepleier, Sola kommune</li> <li>Stian Solem, psykologspesialist/Ph.D., NTNU</li> </ul>/retningslinjer/tvangslidelse-ocd-pakkeforlop/seksjon?Tittel=registrering-av-koder-11666
Implementering og verktøy – tvangslidelse (pakkeforløp)https://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=5113Implementering og verktøy – tvangslidelse (pakkeforløp)Tvangslidelse (OCD) – pakkeforløpRetningslinjeseksjon0FalseTvangslidelse (OCD) – pakkeforløp<h2>Målsetning</h2><p> Målsetningen med Pakkeforløp for psykisk helse og rus er: </p><ul> <li>økt brukermedvirkning og brukertilfredshet</li> <li>sammenhengende og koordinerte pasientforløp</li> <li>unngå unødig ventetid for utredning, behandling og oppfølging</li> <li>likeverdig tilbud til pasienter og pårørende uavhengig av hvor i landet de bor</li> <li>bedre ivaretakelse av somatisk helse og gode levevaner</li> </ul><p> Forløpet skal tilpasses hver enkelt pasients situasjon, ønsker og behov. God informasjon og forutsigbarhet for pasient og pårørende skal sikres gjennom hele forløpet. </p><p> Alle pakkeforløpene inneholder beskrivelse av kontaktpunkt og oppfølging i kommunene, og ivaretakelse av somatisk helse og levevaner.<strong></strong> <br> </p><h2>Brukermedvirkning</h2><p> Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet. Brukere har rett til å medvirke, og tjenestene har plikt til å involvere brukeren. Brukermedvirkning forutsetter at pasienten ses som en likeverdig partner i diskusjoner og blir hørt når det tas beslutninger som angår han/henne. Å legge brukerperspektivet til grunn innebærer at forebygging, kartlegging, behandling og samarbeidsmøter tar utgangspunkt i pasientens og/eller foreldres, ev. pårørendes kunnskap, ønsker og behov. Brukermedvirkning innebærer at pasientens og/eller foreldres, ev. pårørendes synspunkter legges til grunn og drøftes for å finne den best egnede behandlingstilnærmingen for pasienten. Virksomheten bør etablere systemer for systematisk opplæring i bruker- og pårørendemedvirkning. </p><p> Pasientens eget ønske om hjelp skal ligge til grunn for de vurderinger og beslutninger som tas. Det bør fremkomme i journal hvordan pasientens og/eller foreldres, ev. pårørendes ønsker er ivaretatt. Det bør også gis informasjon om bruker- og pårørendeorganisasjoner som kan bistå med hvordan medvirkning kan ivaretas.<br></p><h2>Pårørende</h2><p> Behandling og oppfølging av pasienten bør ha et familieperspektiv som sikrer god ivaretakelse av <a href="https://lovdata.no/NL/lov/1999-07-02-64/%C2%A710a">mindreårige barn og søsken som pårørende (lovdata.no)</a>. Det skal avklares om pasienten har mindreårige barn eller søsken, og om disse er tilstrekkelig ivaretatt. </p><p> Foreldre, andre pårørende og øvrig nettverk kan ha viktig informasjon, være samarbeidspartnere og være en støtte for pasienten gjennom forløpet. Samtidig skal helsepersonellet være oppmerksomme på at pasient og pårørende kan ha ulike ønsker og at pårørende kan ha egne informasjons- og hjelpebehov som skal ivaretas. Se også <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/parorendeveileder">Pårørendeveileder</a> som handler om involvering av og støtte til pårørende i hele helse- og omsorgstjenesten.<br> </p><h2>Kunnskapsgrunnlag</h2><p> Pakkeforløp for tvangslidelse (OCD) er utviklet med en kunnskapsbasert tilnærming. Det innebærer at både forskning, kliniske erfaringer og brukererfaringer er lagt til grunn i utviklingsarbeidet. </p><p> Pakkeforløpet er utarbeidet av en arbeidsgruppe med representanter fra bruker- og pårørendeorganisasjoner og relevante fagmiljø. </p><p> Helse- og omsorgsdepartementet ga i 2010 et oppdrag til Helsedirektoratet om å utarbeide en implementeringsplan for å sikre et kunnskapsbasert behandlingstilbud til pasienter med tvangslidelse (OCD). Norsk Forening for Kognitiv Terapi utarbeidet et forslag til hvordan det er mulig å implementere dokumentert virksom behandling for pasienter med tvangslidelse (OCD).</p><p>I forbindelse med utvikling av pakkeforløp for psykisk helse og rus var en av føringene at det skulle utarbeides et pakkeforløp ved tvangslidelse (OCD) for å sikre denne pasientgruppen får et likeverdig og kunnskapsbasert behandlingstilbud.</p><p>Arbeidsgruppen har vurdert og drøftet behandlingsbehovet og ulike behandlingsmetoder for denne lidelsen. Erfaringer fra det nasjonale implementeringsprosjektet for å sikre et kunnskapsbasert og virksomt behandlingstilbud til pasientgruppen ble også lagt til grunn.<br>Det er arbeidet systematisk med innhenting av kunnskap på flere områder, inkludert kunnskap om hva som er viktig for brukere og pårørende. Ulike relevante nasjonale publikasjoner ligger også til grunn for arbeidet. Det er to behandlingstilnærminger som har god forskningsevidens for å behandle tvangslidelse (OCD). Det er imidlertid for lite forskning av høy kvalitet til å vite effekten av disse behandlingsmetodene med sikkerhet, så det er behov for mer forskning på området. </p><p>Arbeidsgruppen vurderte at kunnskapsgrunnlaget om effekten av disse behandlingsmetodene var godt nok til å anbefale dem. Anbefalingene om behandlingsmetoder i dette pakkeforløpet bygger derfor både på forskning, erfaringer fra brukere og klinikere, samt enighet i arbeidsgruppen om å anbefale disse behandlingsmetodene. </p><p>Forslaget til pakkeforløp har vært på høring, og alle innspillene er gjennomgått på en grundig og systematisk måte. <br>På områder der det ikke finnes klare kunnskapsbaserte anbefalinger, er pakkeforløpet basert på enighet i arbeidsgruppen, samt høringsinnspillene.</p><p>Noen sentrale publikasjoner som ligger til grunn for arbeidet: </p><ul> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/parorendeveileder">Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/rehabilitering-habilitering-individuell-plan-og-koordinator">Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator</a></li></ul><p><strong>Andre referanser: </strong></p><p> Torp, N. C., Dahl, K., Skarhedinsson, G., Thomsen, P. H., Valderhaug, R., Weidle, B., Melin, K. H., Hybel, K. A., Nissen, J. B., Lenhard, F., Wetzel-Larsen, T., Franklin, M. E., & Ivarsson, T. (2014). Effectiveness of cognitive behavior treatment for pediatric Obsessive-Compulsive Disorder: Acute outcomes from The Nordic Long-term OCD Treatment Study (NordLOTS). Behaviour Research and Therapy, DOI: 10.1016/j.brat.2014.11.005. </p><p>Öst, L. G., Riise, E.N., Wergelande, G.J., Hansen B. & Kvale, G. (2016). Cognitive behavioral and pharmacological treatments of OCD in children: A systematic review and meta-analysis. Journal of Anxiety Disorders, 43, 58-69).</p><p>Öst, L. G., Havnen, A., Hansen, B. & Kvale, G. (2015). Cognitive behavioral treatments of obsessive–compulsive disorder. A systematic review and meta-analysis of studies published 1993–2014. Clinical Psychology Review, 40, 156-169).<br></p><h2>Arbeidsgruppe</h2><p> <strong>Ekstern fagansvarlig:</strong> Bjarne Hansen, psykologspesialist, Helse Bergen </p><p> <strong>Arbeidsgruppeleder:</strong> Jin Marte Øvreeide, psykologspesialist/seniorrådgiver, avdeling spesialisthelsetjenester, Helsedirektoratet </p><p> <strong>Deltakere: </strong> </p><ul> <li> Anne Grethe Svennevik, psykiatrisk sykepleier, Sandnes kommune</li> <li>Arne Strand, brukerrepresentant, Norsk OCD-forening, Ananke</li> <li>Aud Mork Bredesen, brukerrepresentant, Norsk Touretteforening. Ansatt i Statped.</li> <li>Bernhard Weidle, spesialist i pediatri og barne- og ungdomspsykiatri/overlege, St. Olavs hospital</li> <li>Gerd Kvale, psykologspesialist/professor, Helse Bergen</li> <li>Gunvor Launes, psykiater/overlege, Sørlandet sykehus HF</li> <li>Ingrid Eriksen, klinisk barnevernspedagog, Universitetssykehuset Nord-Norge</li> <li>Kjell-Olav B. Svendsen, spesialist i allmennmedisin/fastlege, Frogner helsesenter, Oslo</li> <li>Ole Anders Bakk, psykiatrisk sykepleier, Sykehuset Telemark HF</li> <li>Per Kaupang, psykiatrisk sykepleier, Sola kommune</li> <li>Stian Solem, psykologspesialist/Ph.D., NTNU</li> </ul>/retningslinjer/tvangslidelse-ocd-pakkeforlop/seksjon?Tittel=implementering-og-verktoy-11664