Forskningsgrunnlaget dokumenterer at karies og feil i tannutvikling og tannerupsjon, er de største utfordringene for barn og unge.
Det er behov for å følge opp kariesprogresjon, effekten av ikke-operativ behandling og tannerupsjon for å kunne intervenere på riktig tidspunkt. Statusundersøkelse ved de angitte aldre og ellers etter individuell risikovurdering, kan gi helsegevinst ved at sykdom diagnostiseres tidlig. Undersøkelse av alle barn ved bestemte aldre er et sikkerhetsnett i forkant av aldersperioder med høy kariesrisiko og tannfrembrudd eller bittutvikling.
15 år er valgt som indikatorkull fordi mye kariestilveksten skjer fra 12–15 år og videre til 18 år. 15 år er ofte valgt som årskull i studier, og Sverige har dette som indikatorkull.
Den faglige begrunnelsen omfatter også behovet for god statistikk. Statistikken som publiseres i dag er ikke alltid representativ for helsetilstanden i populasjonen fordi den i mange fylker baseres på et skjevt utvalg av pasienter. Statistikken er lett tilgjengelig og benyttes av media og myndigheter.
Anbefalingen legger grunnlag for bedre statistikk som gir et mer korrekt bilde av sykdomsutbredelsen, fordeling av sykdom i befolkningen og endring over tid.
Statistikken har betydning for tannhelsetilbudet til barn og unge gjennom å fremskaffe grunnlag for:
- evaluering av tannhelsetilbudet
- planlegging av tiltak som det allokeres ressurser til
- utarbeidelse av folkehelseprofiler til kommunene som en del av folkehelsearbeidet
- overvåke tannhelsen nasjonalt og internasjonalt.
Folkehelseinstituttet har i oppdrag å utarbeide folkehelseprofiler til kommunene, noe de ikke ønsker å gjøre ut fra nåværende statistikk. De trenger data som gir et best mulig totalbilde av kariessituasjonen i hver kommune som en del av folkehelsearbeidet.
Gjennomføring av en statusundersøkelse krever kompetanse til å diagnostisere de vanligste orale sykdommer, følge med i tann- og bittutvikling, oppdage og diagnostisere tannstillings- og okklusjonsavvik. Kunnskap om generelle sykdommer/tilstander som påvirker tannhelsen er en forutsetning for at de kan oppdages og tiltak kan iverksettes til rett tid, for eksempel henvisning til spesialist.
Ledelsen i den offentlige tannhelsetjenesten har ansvar for å organisere undersøkelser slik at de utføres forsvarlig, og den enkelte tjenesteutøver har et selvstendig ansvar for å vurdere sitt faglige handlingsrom. Utvikling av godt samarbeid i tannhelseteamet der utøverne er trygge på hverandre og har lav terskel for å konsultere andre i teamet, vurderes å være gunstig og kvalitetshevende.
Undersøkelsesintervall lengre enn 24 måneder anbefales ikke fordi barnets eller ungdommens livssituasjon og sykdomsrisiko kan endre seg, og fordi andre forhold enn karies bør vurderes regelmessig hos barn og unge.
Undersøkelsesintervall kortere enn 12 måneder er unødvendig. Noen barn har behov for å komme hyppigere til tannklinikken for ikke-operativ behandling, forebyggende tiltak eller annet, men ikke for en statusundersøkelse.