Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere
Karies i emaljen. Inndeles i grad 1 og 2, hvor 1 er ytterste og 2 er innerste halvdel av emaljen.
Tannlege eller tannpleier har som pasientens behandler det overordnede ansvaret for tiltaket, men kan delegere oppgaver til tannhelsesekretær. Tannlege eller tannpleier har da ansvar for å følge opp vedkommende jf. helsepersonelloven § 5.
Det er godt dokumentert at fluorlakk, i tillegg til daglig tannpuss med fluortannkrem, kan stanse utvikling av initiale karieslesjoner. Effekten er uavhengig av barnets kariesrisiko.
Tilleggseffekten ved applisering av fluorlakk utover to ganger årlig er ikke dokumentert, men få av studiene i forskningsgrunnlaget undersøkte dette. I de fleste studiene ble fluorlakk påført to ganger årlig. En tilleggseffekt ved hyppigere påføring kan derfor ikke utelukkes, spesielt ikke for barn med høy kariesaktivitet eller høy kariesrisiko.
Fordeler:
Ulemper:
Det vurderes at fordelene veier opp for ulempene.
Moderat.
Det vurderes å ikke være noen viktig usikkerhet eller variasjon med hensyn til hvordan folk verdsette de ulike utfallene.
Den relative viktigheten av tre utfall er vurdert etter en skala fra 1 til 10:
Tiltaket medfører sannsynligvis ingen ekstra kostnader av betydning siden det gjøres i dag.
10. J. A. Weintraub, F. Ramos-Gomez, B. Jue, S. Shain, C. I. Hoover, J. D. Featherstone, S. A. Gansky. Fluoride varnish efficacy in preventing early childhood caries. Journal of dental research. 2006. 85. 2. 172-6. 10.1177/154405910608500211.
33. M. Tellez, J. Gomez, S. Kaur, I. A. Pretty, R. Ellwood, A. I. Ismail. Non-surgical management methods of noncavitated carious lesions. Community dentistry and oral epidemiology. 2013. 41. 1. 79-96. 10.1111/cdoe.12028.
81. V. C. Marinho, H. V. Worthington, T. Walsh, J. E. Clarkson. Fluoride varnishes for preventing dental caries in children and adolescents. The Cochrane database of systematic reviews. 2013. 7. Cd002279. 10.1002/14651858.CD002279.pub2.
91. T. L. Lenzi, A. F. Montagner, F. Z. Soares, R. de Oliveira Rocha. Are topical fluorides effective for treating incipient carious lesions?: A systematic review and meta-analysis. Journal of the American Dental Association (1939). 2016. 147. 2. 84-91.e1. 10.1016/j.adaj.2015.06.018.
123. S. S. Gao, S. Zhang, M. L. Mei, E. C. Lo, C. H. Chu. Caries remineralisation and arresting effect in children by professionally applied fluoride treatment - a systematic review. BMC oral health. 2016. 16. 12. 10.1186/s12903-016-0171-6.
154. J. D. Bader, D. A. Shugars. The evidence supporting alternative management strategies for early occlusal caries and suspected occlusal dentinal caries. The journal of evidence-based dental practice. 2006. 6. 1. 91-100. 10.1016/j.jebdp.2005.12.004.
188. Topical fluorides guidance on the use of topical fluorides for caries prevention in children and adolescents in Ireland. Guideline Development Group Health Research Board (HRB) University College Cork (UCC). 2009.
Siste faglige endring: 31. mars 2022 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2018). Barn og unge 2–20 år bør få fluorlakk som behandling av aktiv initialkaries [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 31. mars 2022, lest 23. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/tannhelsetjenester-til-barn-og-unge-020-ar/non-operativ-behandling-av-emaljekaries-hos-barn-og-unge/barn-og-unge-220-ar-bor-fa-fluorlakk-som-behandling-av-aktiv-initialkaries