Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere
Tannlege eller tannpleier bør gi foresatte til barn under 7 år
Anbefalingen understreker betydningen av tidlig intervensjon. Se også underteksten til kapittel 2 om forebyggende tjenester i et livsperspektiv.
Motiverende intervju kan også benyttes generelt i kommunikasjon med foreldrene. Metoden er grunnleggende og fleksibel. Den fremmer samarbeid mellom behandler og pasient og kan bidra til å bygge gode relasjoner.
Helsestasjon gir informasjon og opplæring til foresatte til barn under 3 år. Det fokuseres på etablering av gode vaner for å fremme tannhelsen og forebygge tannsykdom.
Se mer i Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
Hyppig amming, særlig om natten, kan gi økt risiko for karies for barn over ett år.
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har utarbeidet en systematisk oversikt om effekt av foreldreopplæring for å forebygge karies hos førskolebarn. Kunnskapsoppsummeringen viste at gjentatt opplæring av foreldre muligens hadde bedre effekt på barnas tannhelse enn ingen opplæring. Det kunne ikke konkluderes om noen opplærings- og veiledningsstrategier er mer effektive enn andre.
Det er dokumentert at Motiverende intervju (MI) er effektiv for å endre helse- og tannhelseatferd. Metoden har også vist seg å være mer tilfredsstillende for både rådgiver og pasient enn tradisjonell rådgiving.
Fordeler:
Ulemper er ikke funnet.
Lav.
Det antas å ikke være noen viktig usikkerhet eller variasjon med hensyn til hvordan folk verdsetter de viktigste utfallene.
Den relative viktigheten av to utfall er vurdert etter en skala fra 1 til 10:
Ingen endring av tidligere anbefalinger råd.
Forskningsgrunnlaget er basert på
Forskningsgrunnlaget for effekt av opplæring i tannhelseatferd hos småbarn er generelt av lav kvalitet som følge av svakhet i studiedesign, og resultatene er ikke sammenfallende. Det er imidlertid tendens til at tidlig og gjentagende kontakt med mødre utenfor tannklinikk og med start før 2-årsalder, er viktig for å forebygge tidlig kariesutvikling (Feldens et al., 2007, Kowash et al., 2000, Whittle et al., 2008, Harrison et al., 2007, Plutzer et al., 2008).
Amming
En nyere systematisk oversikt som omhandlet amming og karies (Tham et al., 2015), og som inkluderte 63 studier, konkluderte med at det ikke er sammenheng mellom amming opp til 12-månedersalder og karies, og at amming i noen grad beskytter mot kariesutvikling. Hyppig amming og amming om natten etter 12-månedersalder hadde derimot sammenheng med karies hos barnet i noen av de inkluderte studiene i den systematiske oversikten. Mer forskning om amming etter 12-månedersalder og sammenheng med kariesutvikling kontrollert for kostholdsvaner og tannhygienevaner er ønskelig.
Individuell informasjon før 2-årsalder
I en randomisert studie fra Brasil ga feltarbeidere som hadde fått opplæring i tannhelse informasjon om amming og introduksjon av sukker i barnets første leveår. I testgruppen var kariesforekomsten mindre, barna ble ammet lengre, og fikk introdusert sukker senere enn i kontrollgruppen (Feldens et al., 2007).
To studier fra UK som så på effekt av informasjon/opplæring til mødre gitt i hjemmet, ga motstridende resultat. I den ene studien ble det gitt informasjon til mødre med tre måneders intervall de to første årene av studien, og to ganger det tredje året. Barna var 8 måneder ved studiestart, og mødrene ble delt i grupper med forskjellig intervensjon. Ved studiens slutt hadde færre barna i studien karies sammenliknet med barn i kontrollgruppen (Kowash et al., 2000).
I den andre studien fikk mødrene informasjon/opplæring av en spesialtrenet helsearbeider ved helsekontroller ved 8 og ved 20-månedersalder. Det ble ikke funnet forskjell i kariesforekomst på disse barna og barn som hadde fått «vanlig» oppfølging (Whittle et al., 2008).
En studie fra Australia ga skriftlig informasjon om tannhelse til mødre i svangerskapet, da barna var 5–7 måneder og 6 og 12 måneder. Da barna var 20 måneder var det mindre karies i testgruppen sammenlignet med kontrollgruppen (Plutzer et al., 2008).
Gruppeundervisning
I en studie fra Thailand fikk mødre til barn opplæring/informasjon i grupper på helsesentre hver tredje måned i ett år (alder på barna var 6–18 måneder ved studiestart). Kontrollgruppen fikk informasjon/opplæring i forbindelse med vaksinasjoner da barna var 9 og 18 måneder. Ved avslutning av studien ble det ikke funnet forskjell i kariestilvekst i de to gruppene (Vachirarojpisan et al., 2005).
En studie fra UK (Manchester) ga informasjon/opplæring til mødre i forbindelse med kontroll og vaksinasjon ved helsesenter ved 8 og 12–15-månedersalder, og deretter hver sjette måned til barna var 32 måneder. Da barna var 5 år hadde disse barna mindre karies enn barn hvor det ikke var gitt informasjon/opplæring. Innvendinger mot studien var at det var få deltakere. Problem med deltakelse/oppmøte i områder med lav sosioøkonomisk status «vanner ut» resultatene så det blir vanskelig å trekke konklusjoner (Davies et al., 2007).
Undervisning på klinikk
I en studie, (randomisert) fra UK hvor 30 tannklinikker i et område med mye karies deltok, fikk mødre informasjon/opplæring og instruksjon i tannbørsting på klinikk to ganger. Barna ble innkalt hver fjerde måned i to år. Kontrollgruppen fikk «vanlig» informasjon. Ved studiens slutt ble det ikke funnet forskjell i kariesforekomst hos barna i de to gruppene (Blinkhorn et al., 2003).
Motiverende intervju
En studie fra Canada fant at informasjon gitt ved motiverende intervju ga bedre effekt (mindre kariesutvikling hos barna) enn informasjon gitt ved brosjyrer og video (Harrison et al., 2007).
En systematisk oversikt vurderte 16 studier hvor MI var brukt for å forbedre oral helse (Gao et al., 2014). Fire av de inkluderte studiene så på effekten av MI for å forebygge småbarnskaries. Resultatene viste at metoden var mer effektiv en vanlig opplæring. Andre positive endringer var sjeldnere deling av bestikk, hyppigere tannpuss, tannpuss ved leggetid og undersøkelse av barn for tidlige lesjoner (precavities).
En annen systematisk oversikt (Borrelli et al., 2015) vurderte effekten av intervensjoner rettet mot foresatte for å endre barnas helseatferd og forbedre helse. Oversikten inkluderte 25 studier publisert mellom 2001 og 2014 og involverte 5130 foresatte eller barn. Deltakere fikk MI-intervensjon rettet mot foresatte eller foresatte/barn over flere sesjoner, 26 minutter (median) per sesjon. To studier (667 deltakere) så på effekten av MI for å bedre tannhelseatferd (tannpussvaner, tannlegebesøk), syv studier (2231 deltaker) for å bedre kostvaner, mens tre studier (1045 deltakere) så på den kariesforebyggende effekten. Oppsummeringen viste at MI med involvering av foresatte ga en bedret helserelatert atferd hos barna.
En oversiktsartikkel fra 2016 omtaler blant annet fire studier der MI var benyttet (Albino et al., 2016). To av disse undersøkelsene viste at metoden reduserte kariesutviklingen over tid. De to andre studiene viste ikke effekt på mengde karies, men alvorlighetsgraden av karies ble redusert i den ene studien og i den andre ble det registrert bedre tannhelseadferd.
En annen systematisk oversikt (Sälzer et al., 2017), basert på to studier, konkluderte med at MI kan ha kariesforebyggende effekt på småbarn. MI kan altså være nyttig for å redusere kariesforekomst, men det er behov for flere studier for å bekrefte denne effekten.
Effekt av opplæring av foreldre med barn fra 0–5 år
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har utarbeidet en systematisk oversikt som inkluderte 19 studier utført i grupper av barn definert som risikobarn for karies. Det var stor variasjon i tiltak og utfall i studiene. Kunnskapsoppsummeringen viste at gjentatt opplæring av foreldre muligens hadde bedre effekt på barnas tannhelse enn ingen opplæring. Basert på funn kunne det ikke konkluderes om noen opplærings- og veiledningsstrategier er mer effektive enn andre.
6. J. G. Whittle, H. F. Whitehead, C. M. Bishop. A randomised control trial of oral health education provided by a health visitor to parents of pre-school children. Community dental health. 2008. 25. 1. 28-32.
18. T. Vachirarojpisan, K. Shinada, Y. Kawaguchi. The process and outcome of a programme for preventing early childhood caries in Thailand. Community dental health. 2005. 22. 4. 253-9.
29. R. Tham, G. Bowatte, S. C. Dharmage, D. J. Tan, M. X. Lau, X. Dai, K. J. Allen, C. J. Lodge. Breastfeeding and the risk of dental caries: a systematic review and meta-analysis. Acta paediatrica (Oslo, Norway : 1992). 2015. 104. 467. 62-84. 10.1111/apa.13118.
55. S. Salzer, M. Alkilzy, D. E. Slot, C. E. Dorfer, J. Schmoeckel, C. H. Splieth. Socio-behavioural aspects in the prevention and control of dental caries and periodontal diseases at an individual and population level. Journal of clinical periodontology. 2017. 44 Suppl 18. S106-s115. 10.1111/jcpe.12673.
62. K. Plutzer, A. J. Spencer. Efficacy of an oral health promotion intervention in the prevention of early childhood caries. Community dentistry and oral epidemiology. 2008. 36. 4. 335-46.
99. M. B. Kowash, A. Pinfield, J. Smith, M. E. Curzon. Effectiveness on oral health of a long-term health education programme for mothers with young children. British dental journal. 2000. 188. 4. 201-5.
107. Irish Oral Health Services Guideline Initiative. Strategies to prevent dental caries in children and adolescents: evidence-based guidance on identifying high caries risk children and developing preventive strategies for high caries risk children in Ireland. 2009. http://guideline.gov/content.aspx?f=rss&id=15858.
115. R. Harrison, T. Benton, S. Everson-Stewart, P. Weinstein. Effect of motivational interviewing on rates of early childhood caries: a randomized trial. Pediatric dentistry. 2007. 29. 1. 16-22.
122. X. Gao, E. C. Lo, S. C. Kot, K. C. Chan. Motivational interviewing in improving oral health: a systematic review of randomized controlled trials. Journal of periodontology. 2014. 85. 3. 426-37. 10.1902/jop.2013.130205.
126. C. A. Feldens, M. R. Vitolo, L. Drachler Mde. A randomized trial of the effectiveness of home visits in preventing early childhood caries. Community dentistry and oral epidemiology. 2007. 35. 3. 215-23. 10.1111/j.1600-0528.2006.00337.x.
132. Lidal IB, Strauman GH Denison E. Effects of dental and oral examination in children aged 0-5. Rapport fra Kunnskapssenteret nr.25-2015. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. 2015.
133. G. M. Davies, J. T. Duxbury, N. J. Boothman, R. M. Davies. Challenges associated with the evaluation of a dental health promotion programme in a deprived urban area. Community dental health. 2007. 24. 2. 117-21.
145. B. Borrelli, E. M. Tooley, L. A. Scott-Sheldon. Motivational Interviewing for Parent-child Health Interventions: A Systematic Review and Meta-Analysis. Pediatric dentistry. 2015. 37. 3. 254-65.
147. A. S. Blinkhorn, D. Gratrix, P. J. Holloway, Y. M. Wainwright-Stringer, S. J. Ward, H. V. Worthington. A cluster randomised, controlled trial of the value of dental health educators in general dental practice. British dental journal. 2003. 195. 7. 395-400; discussion 385. 10.1038/sj.bdj.4810566.
161. J. Albino, T. Tiwari. Preventing Childhood Caries: A Review of Recent Behavioral Research. Journal of dental research. 2016. 95. 1. 35-42. 10.1177/0022034515609034.
168. Scottish Intercollegiate Guideliness Network (SIGN) Dental interventions to prevent caries in children. 2014. http://www.sign.ac.uk.
Siste faglige endring: 31. mars 2022 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2018). Foresatte til små barn bør få god informasjon om helsefremmende og forebyggende tiltak for barnet [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 31. mars 2022, lest 21. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/tannhelsetjenester-til-barn-og-unge-020-ar/helsefremmende-og-forebyggende-tannhelsetjenester-til-alle-barn-og-unge/foresatte-til-sma-barn-bor-fa-god-informasjon-om-helsefremmende-og-forebyggende-tiltak-for-barnet