Forskningsgrunnlaget er basert på retningslinjen Dental interventions to prevent caries in children, utarbeidet av SIGN 2014.
Fluortabletter og fluordråper
En systematisk oversikt så på effekt av fluortilskudd for primære tenner og fant kun én studie av det primære tannsettet. Denne studien hadde høy sannsynlighet for bias (83 % bortfall). Studien, hvor gravide brukte fluortilskudd fra fjerde graviditetsmåned til fødsel samt at barna brukte fluortilskudd til 3-årsalder, viste ingen kariesforebyggende effekt i denne gruppen sammenliknet med kontroll RR 0.90 (95 % CI 0.41-1.97). Oversikten for eldre barn identifiserte ni studier som konsekvent viste at barn som tygde og svelget 1 mg fluortablett hver dag på skoledager hadde lavere kariesforekomst enn barn som ikke brukte fluortilskudd. Resultatene kunne ikke kombineres i en metaanalyse pga. variasjon i utfallsvariabler og oppfølgingstid. Forfatterne påpekte at flere av studiene var gjennomført den gangen bruk av fluortannkrem ikke var så utbredt, og derfor kunne effektstørrelsen for bruk av fluortilskudd ved regelmessig bruk av fluortannkrem være lavere (Ismail et al., 2008).
En Cochrane-oversikt fant 11 studier med til sammen 7196 barn hvor effekten av bruken av fluortilskudd var undersøkt. Metaanalyse av tre studier i permanente tenner viste at bruk av fluortilskudd ga 24 % reduksjon i DMFS (95 % CI16-33 %). Effekten av fluortilskudd på primære tenner var uklar. En studie viste ingen karieshemmende effekt på primære tenner, mens i den andre studien var bruk av fluortilskudd knyttet til betydelig reduksjon i kariestilvekst (Tubert-Jeannin et al., 2011). Kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt for å anbefale fluortabletter ved samtidig daglig bruk av fluortannkrem.
Fluorskyll
En metaanalyse av 34 studier i Cochrane oversikt av RCT (randomiserte kliniske forsøk) som så på effekten av fluorskyll på karies (n=14.600), viste en sammenslått forebygget andel (PF) på 26 % (95 % CI 23 %–30 %). Meta regresjonsanalyser viste ingen signifikante forskjeller mellom PF av DMFS og karies alvorlighet ved baseline, bakgrunnseksponering for fluor, skyllefrekvensen eller fluoridkonsentrasjon (Marinho et al., 2003).
En systematisk oversikt sammenliknet bruk av fluorskyll i studier som var gruppert i forhold til bruk av andre fluorkilder. I åtte studier hvor det ikke var bakgrunnseksponering av fluor, reduserte bruk av fluorskyll kariesutviklingen signifikant i gjennomsnitt med 29 % (95 % CI 14–53 %). Når fluorskyll var sammenliknet med placebo eller andre fluortilskudd, eller i studier med fluor i drikkevann, eller ved regelmessig bruk av fluortannkrem (15 studier), var resultatene mangelfulle. Samlet PF var 6 % (range 0–30 %), og denne forskjellen var ikke statistisk signifikant (Twetman et al., 2004).
Resultatene viser at fluorskyll har en klar kariesforebyggende effekt i permanente tenner i fravær av daglig bruk av fluortannkrem, men resultatene er mangelfulle når effekten vurderes i tillegg til bruk av fluortannkrem.
Fluortannkrem med høye fluorkonsentrasjoner
En systematisk oversikt (Walsh et al., 2010) vurderte seks studier som rapporterte DMFS og tre studier som rapporterte DMFT for barn som brukte tannkrem med høyt innhold av fluorid. Tannkrem med 2400–2800ppm fluorid hadde bedre kariesforebyggende effekt sammenliknet med tannkrem med 1000–1500ppm fluorid. Det ble ikke funnet systematiske oversikter hvor tannkrem med høyere fluorid-innhold enn 2800 ppm var inkludert.
Kombinasjon av flere fluorpreparater
Seks systematiske oversikter har vurdert kombinert kariesforebyggende effekt av fluortannkrem i kombinasjon med andre fluormidler eller klorheksidin.
En av disse systematiske oversiktene så på kvantitativ rapportering av ekstra nytte ved bruk av kombinert fluorterapi for permanente tenner hos barn (Marinho et al., 2004). Oversikten inkluderte ni studier (n=4026) som sammenliknet bruken av fluortannkrem med kombinert bruk av fluortannkrem og et lokalt fluormiddel (fluorlakk, fluorgel eller fluorskyll). En metaanalyse viste at det sammenslåtte estimatet av DMFS forebygget andel (PF) var 10 % (95 % CI 2 %-17 %), dvs. at lokale fluormidler i kombinasjon med fluortannkrem ga 10 % reduksjon i DMFS sammenliknet med bare fluortannkrem. En annen kombinasjon som viste seg å være statistisk signifikant mer effektiv enn en enkel intervensjon, var kombinert bruk av fluorgel og fluorskyll sammenliknet med bare fluorgel (sammenslått DMFS PF 23 %, 95% CI 4 %-43 %), resultatene er basert på to studier (n=497).
Lokale fluormidler eller kombinasjoner av disse er effektive for å redusere kariesforekomst i permanente tenner. Evidensen er liten når det gjelder effekten i det primære tannsett. Med bruk av fluortannkrem, ser tilleggseffekten av fluormidler ut til å være minimal, unntatt for fluorlakk som har dokumentert tilleggseffekt både i de primære og permanente tannsett.
Bivirkninger
Det var lite informasjon i litteraturen vedrørende risiko for bivirkninger. En av studiene som var inkludert i oversikten til Tubert Jeannin et al., (2011) rapporterte en økt forekomst av dental fluorose ved økt fluorintervensjon. Manglende data kan delvis forklares med alderen av deltakerne i studier (7–12 år) og kort oppfølgingstid (to–tre år).
0,2 % NaF-skyll
Effekten av 0,2 % NaF er basert på en RCT fra Sverige med 622 ungdommer, fulgt fra 13–16 år med lav eller moderat kariesrisiko. Studien så på effekt av overvåket F-skyll (0,2 % NaF) med forskjellig hyppighet (6–20 ganger i løpet av et skoleår, totalt 18–60 ganger i løpet av de tre årene studien pågikk) på karies i approksimale flater. Resultatene viste reduksjon i kariestilvekst i studiepopulasjonen sammenlignet med kontrollgruppe (PF (prevented fraction) på 30-59 % karies i approksimale flater ved ulik hyppighet for overvåket fluorskyll og daglig bruk av fluortannkrem sammenliknet med ingen skyll) (Moberg Sköld et al., 2005).
Dokumentasjon av søk etter retningslinjer (PDF).