Forskningsgrunnlaget er basert på retningslinjen «Dental interventions to prevent caries in children», utarbeidet av SIGN, hvor fire systematiske oversikter og tre intervensjonsstudier ble funnet relevante, samt en nyere systematisk oversikt publisert etter utgivelsen av retningslinjene (Gao et al., 2014).
Forskningsgrunnlaget ble oppdatert med nytt søk i 2017, og det ble funnet to relevante systematiske oversikter (Borrelli et al., 2015 og Sälzer et al., 2017).
Tiltak som kan endre uheldig tannhelseatferd er et voksende forskningsfelt og studiene varierer mye med hensyn til intervensjoner, målgrupper, oppfølgingstid og utfall. Funnene var likevel konsistente og viste at økt kunnskap forbedret egen effektivitet og planlegging, samt ga økning i helsefremmende atferd.
Tre systematiske oversikter, som vurderte effekten av helsefremmende aktiviteter, konkluderte med at selv om helsefremmende aktiviteter kunne forbedre kunnskap om tannhelse, var det mangel på evidens at bruk av helsefremmende og pedagogiske aktiviteter hadde direkteeffekt på karies. Det var svak kausal assosiasjon mellom økende kunnskap og atferdsendring (Rozier 2001). Denne svake assosiasjonen var nevnt i en systematisk oversikt som vurderte effekten av en-til-en kostholdsintervensjoner på tannklinikken (Harris 2012). Det ble funnet noe evidens for at intervensjoner rettet mot forbedring av allmenn helse kan være effektiv i kosthold og atferdsendringer, men lite evidens for forebygging av karies.
En systematisk oversikt fokuserte på helsefremmende aktiviteter for pasienter med fast tannregulering, og fant positiv effekt for plakk og gingival helse i fire av syv inkluderte studier (Gray & McIntyre 2008). Den konkluderte med at kortvarig (inntil 5 mnd.) reduksjon i plakk og forbedring i gingival helse var mulig å oppnå etter en helsefremmende intervensjon (munnhygieneopplæring), men ingen bestemt metode var spesielt effektiv for å få større kortsiktig nytte.
En annen systematisk oversikt inkluderte 36 RCT (randomisert klinisk studie) (n=3353), 80 kvasieksperimentelle studier (dvs. ikke randomiserte kliniske studier), 33 enkelt gruppe pretest-/posttest-studier, syv multippel baseline og seks massemedia studier. Oversikten konkluderte at helsefremmende virksomhet rettet mot bruk av fluor var effektiv (gjennomsnittlig reduksjon i karies 1.8 flate, 95 %CI 0.384-3.264), og at intervensjoner på tannklinikken generelt var mer effektive enn andre metoder (metaanalyse var ikke gjort pga. variasjon i studiedesign og populasjoner) (Kay & Locker 1998).
En RCT fra Australia fant at informasjon om den nyfødtes tannhelse gitt for førstegangsmødre reduserte forekomst av alvorlig småbarnskaries (glattflate karies hos barn under 3 år). Insidensen av småbarnskaries i gruppen som fikk tannhelseinformasjon var 1.7 % mens den i kontrollgruppen var 9.6 % (p<0.05) (Plutzer & Spencer 2008).
En annen studie blant 15-åringer med fast tannregulering i Tyrkia vurderte fem forskjellige metoder for munnhygiene motivasjon (bare verbal informasjon (V), verbal informasjon med demonstrasjon på modell (M), verbal informasjon med demonstrasjon på modell og utførelse av pasienten selv (M+A), verbal informasjon ved hjelp av illustrert katalog (I), og verbal informasjon ved hjelp av illustrert katalog utførelse av pasienten selv (I+A) under tilsyn av klinikkpersonale. Studien viste at alle metodene var effektive for plakkreduksjon etter fire uker sammenliknet med baseline (Ay et al., 2007).
Resultater fra en kontrollert klinisk studie (CCT) viste at et omfattende program, basert på gjentatt pasientopplæring, inkludert kostholdsveiledning og støtte for daglig tannpuss, var effektivt for å forebygge karies blant 2–3-åringer fra et sosioøkonomisk utsatt, multikulturelt område i Sverige. Kariesprevalensen i eksperimentgruppen etter ett år var signifikant lavere enn i kontrollgruppen (dmft 3.0 versus 4.4, p<0.01) (Wennhall et al., 2005).
En RCT blant voksne i Skottland viste at enkel teoribasert intervensjon var mer effektiv enn standard/vanlig informasjon, for å påvirke munnhygieneatferd i positiv retning (Clarkson et al., 2009)
Motiverende intervju (MI)
En systematisk oversikt vurderte 16 studier hvor MI var brukt for å forbedre oral helse (Gao et al., 2014). Fire av de inkluderte studiene så på effekten av MI for å forebygge småbarnskaries. Resultatene viste at metoden var mer effektiv en vanlig opplæring. Andre positive endringer var sjeldnere deling av bestikk, hyppigere tannpuss, tannpuss ved leggetid og undersøkelse av barn for tidlige lesjoner (precavities). Ikke metaanalyse, siden studier hadde forskjellige utfallsmål.
En annen systematisk oversikt (Borrelli et al., 2015) vurderte effekten av intervensjoner rettet mot foresatte for å endre barnas helseatferd og forbedre helse. Oversikten inkluderte 25 studier publisert mellom 2001 og 2014, som involverte 5130 foresatte eller barn. Deltakere fikk MI-intervensjon rettet mot foresatte eller foresatte/barn over flere sesjoner, 26 minutter (median) per sesjon. To studier (667 deltakere) så på effekten av MI for å forbedre tannhelseatferd (tannpussvaner, tannlegebesøk), syv studier (2231 deltaker) for å forbedre kostvaner, mens tre studier (1045 deltakere) så på effekten på karies. Oppsummeringen viste at MI med involvering av foresatte har effekt for å forbedre helserelatert atferd. MI kan være nyttig for å redusere kariesforekomst hos barna, men det er behov for flere studier for å bekrefte effekten.
En annen systematisk oversikt (Sälzer et al., 2017), basert på to studier, konkluderte med at MI kan ha effekt på reduksjon av småbarnskaries.
En systematisk oversikt basert på 32 studier som så på individuelle helsefremmende tiltak (ikke bare relaterte til tannhelse), konkluderte med at MI-intervensjoner på klinikken var mest effektive for atferdsendring. Helsefremmende modeller som tar hensyn til sosiale determinanter av oral sykdom og som er støttende og ikke fordømmende, bør benyttes (Yevlahova & Satur 2009).
Dokumentasjon av søk etter retningslinjer (PDF).
Dokumentasjon av søk – Kariesforebygging småbarn og individtilpasset forebygging (PDF)