Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere
Tannlege eller tannpleier bør
Endring av tannhelsevaner skal registreres og journalføres jf. pasientjournalforskriften § 4.
Vær oppmerksom på barn og unge med særlige behov, se kapittel 8.
Det er vist at foreldrenes egne tannhelsevaner og holdninger til tannhelse har betydning for kariesutvikling blant barn. Videre er det dokumentert at gjentatt informasjon og opplæring av foresatte til småbarn 0-6 år har effekt på barnets tannhelse. Det er ikke funnet evidens i forskningsgrunnlaget for at involvering av foresatt til eldre barn har effekt på barnets tannhelse. Men forskningen på dette spørsmålet er begrenset, og det vurderes det som fornuftig å anbefale særskilt involvering av foresatte også til eldre barn.
Metoden Motiverende intervju (MI) ved involvering av foresatte eller foresatte og barn, har effekt på endring av uheldige tannhelseatferd og kan ha effekt for å redusere karies. Det er behov for mer forskning for å dokumentere effekten på karies.
MI er også nyttig i generell kommunikasjon og informasjon. Den har vist seg å være mer effektiv og mer tilfredsstillende for både rådgiver og pasient enn tradisjonell rådgivning.
Fordeler:
Tiltaket kan bidra til:
De ønskede effektene er svært vesentlige. Ulemper er ikke funnet.
Moderat
Det antas å ikke være noen viktig usikkerhet eller variasjon med hensyn til hvordan folk verdsetter de viktigste utfallene.
Den relative viktigheten av to utfall er vurdert etter en skala fra 1 til 10:
Tiltaket er ikke nytt, men kan øke i omfang etter anbefalingen. Involvering av foresatte tar noe tid, men antas å gi effekt på tannhelsen hos barn med høy kariesrisiko.
Systematisk søk ble utført og viste at forskning på PICO er begrenset. Ingen systematiske oversikter over intervensjoner ble funnet.
Det er utført søk på et annet tilgrensende PICO (Intervensjon: tiltak for å endre uheldig tannhelseatferd. Utfall: Bedre tannhelseatferd. Mindre karies), og funnet tre systematiske oversikter som også er relevante i denne anbefalingen.
Resultater fra en kontrollert klinisk studie (CCT) viste at et omfattende program, basert på gjentatt pasientopplæring, inkludert kostholdsveiledning og støtte for daglig tannpuss, var effektivt for å forebygge karies blant 2–3-åringer fra et sosioøkonomisk utsatt, multikulturelt område i Sverige. Kariesprevalensen i eksperimentgruppen etter ett år var signifikant lavere enn i kontrollgruppen (dmft 3.0 versus 4.4, p<0.01) (Wennhall et al. 2005).
Borrelli et al 2015 vurderte effekten av intervensjoner rettet mot foresatte for å endre barnas helseatferd og forbedre helse. Oversikten inkluderte 25 studier publisert mellom 2001 og 2014, som involverte 5130 foresatte eller barn. Deltakere fikk MI-intervensjon rettet mot foresatte eller foresatte/barn over flere sesjoner, 26 minutter (median) per sesjon. To studier (667 deltakere) så på effekten av MI for å forbedre tannhelseatferd (tannpussvaner, tannlegebesøk), syv studier (2231 deltakere) for å forbedre kostvaner, mens tre studier (1045 deltakere) så på effekten på karies. Oppsummeringen viste at MI med involvering av foresatte har effekt på å forbedre helserelatert atferd. MI kan være nyttig for å redusere kariesforekomst hos barna, men det er behov for flere studier for å bekrefte effekten.
Gao et al. 2014 vurderte 16 studier hvor MI var brukt for å forbedre oral helse. Fire av de inkluderte studiene så på effekten av MI for å forebygge småbarnskaries. Resultatene viste at metoden var mer effektiv en vanlig opplæring. Andre positive endringer var sjeldnere deling av bestikk, hyppigere tannpuss, tannpuss ved leggetid og undersøkelse av barn for tidlige lesjoner (precavities). Ikke metaanalyse, siden studier hadde forskjellige utfallsmål.
En tredje systematisk oversikt (Sälzer et al 2017), basert på to studier, konkluderte med at MI kan ha effekt for å redusere småbarnskaries.
Dokumentasjon av søk – Kariesforebygging småbarn og individtilpasset forebygging (PDF)
7. I. Wennhall, E. M. Martensson, I. Sjunnesson, L. Matsson, U. Schroder, S. Twetman. Caries-preventive effect of an oral health program for preschool children in a low socio-economic, multicultural area in Sweden: results after one year. Acta odontologica Scandinavica. 2005. 63. 3. 163-7. 10.1080/00016350510019900.
55. S. Salzer, M. Alkilzy, D. E. Slot, C. E. Dorfer, J. Schmoeckel, C. H. Splieth. Socio-behavioural aspects in the prevention and control of dental caries and periodontal diseases at an individual and population level. Journal of clinical periodontology. 2017. 44 Suppl 18. S106-s115. 10.1111/jcpe.12673.
122. X. Gao, E. C. Lo, S. C. Kot, K. C. Chan. Motivational interviewing in improving oral health: a systematic review of randomized controlled trials. Journal of periodontology. 2014. 85. 3. 426-37. 10.1902/jop.2013.130205.
145. B. Borrelli, E. M. Tooley, L. A. Scott-Sheldon. Motivational Interviewing for Parent-child Health Interventions: A Systematic Review and Meta-Analysis. Pediatric dentistry. 2015. 37. 3. 254-65.
Siste faglige endring: 31. mars 2022 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2018). Foresatte til barn med høy kariesrisiko bør involveres særskilt i behandlingen av barnet [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 31. mars 2022, lest 27. desember 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/tannhelsetjenester-til-barn-og-unge-020-ar/forebyggende-tannhelsetjenester-og-oppfolging-av-barn-og-unge-med-risiko-for-tannsykdom/foresatte-til-barn-med-hoy-kariesrisiko-bor-involveres-saerskilt-i-behandlingen-av-barnet