Tannhelsepersonell skal
- være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenesten
- uten hinder av taushetsplikt og på eget initiativ umiddelbart melde fra til barnevernet, når det er grunn til å tro at et barn eller en ungdom blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt.
- som grunnlag for beslutningen om å melde
- vurdere hvert barn eller ungdom individuelt
- ta beslutningen om å melde etter en helhetsvurdering av ulike tegn og eventuelle andre tilgjengelige opplysninger om pasienten. Vær oppmerksom på at alvorligheten i ett tegn eller opplysning alene kan være tilstrekkelig til å oppfylle lovens vilkår.
- informere, snakke og samarbeide med barnet på en måte som er tilpasset barnets situasjon, alder og modenhet, se Praktisk i egen anbefaling
- begrunne meldingen med konkrete forhold knyttet til barnets eller ungdommens situasjon. Det kreves ikke sannsynlighetsovervekt eller sikker viten for å utløse opplysningsplikten. Dersom det senere viser seg at barnets situasjon er mindre alvorlig enn antatt, eller at mistanken som førte til bekymringsmeldingen blir avkreftet, har tannhelsepersonellet ikke brutt den lovbestemte taushetsplikten, men gjort sin lovpålagte opplysningsplikt.
- som hovedregel informere barnets foresatte jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-4, men ikke hvis dette kan medføre ulemper eller fare for barnet. I slike tilfeller skal tannhelsepersonellet drøfte saken med barnevernet og overlate til barnevernet å vurdere når og på hvilken måte foresatte skal informeres.
- dokumentere i pasientens journal.
Tannhelsepersonell bør ha kunnskap om
- opplysningsplikten til barnevernet og avvergelsesplikten til politiet
- samtalemetoder og kompetanse i å snakke med barn og unge de er bekymret for og snakke med barnet eller ungdommen alene
- hvordan de handler på bakgrunn av en bekymring.