Barn og unge med særlige behov skal ha tilgang til likeverdige tannhelsetjenester av god kvalitet
Betegnelsen brukes når kravet er forankret i lov eller forskrift.
Barn og unge med særlige behov omfatter her «Utsatte barn og unge, barn og unge med kognitive, psykiske eller somatiske helseutfordringer, habilitering- eller rehabiliteringsbehov», se mer i underteksten til kapittel 8.
Den offentlige tannhelsetjenestens ledelse skal sørge for
å organisere et
Likeverdige helsetjenester tar hensyn til at folk er forskjellige og har ulike behov; tjenestene har like god kvalitet, er lett tilgjengelig og gir resultatlikhet
og tilgjengelig tannhelsetilbud til barn og unge med særlige behov som består av tannhelseteam med særskilt kunnskap om målgruppen og hvordan tjenester kan tilrettelegges for den enkelte
at tannhelseteam ved behov kan søke råd eller henvise pasienter videre, ved at fylket
har tilstrekkelig antall spesialister i pedodonti som veileder tannhelseteam, behandler pasienter i målgruppen etter henvisning og koordinerer tverrfaglig samarbeid
har kjeveortopeder og andre tannlegespesialister som kan delta i tverrfaglig samarbeid og behandle pasienter etter henvisning
ikke har barrierer for henvisning.
Se Praktisk om pedodontistens oppgaver og eksempler på organisering av tilbudet.
Spesialist i pedodonti har følgende oppgaver:
Behandler barn og unge som henvises fra tannleger, pediatriske eller barnepsykiatriske klinikker eller andre instanser.
Behandler pasienter med behov for spesialisert behandling under sedasjon eller generell anestesi.
Koordinerer tverrfaglig samarbeid rundt pasienter med sammensatte utfordringer.
Utfører odontologiske undersøkelser ved Statens Barnehus eller
veileder tannleger med relevant kompetanse i å utføre undersøkelsene.
Gir råd og veiledning til tannhelsepersonell i pasientbehandling og bistår med å utarbeide behandlings- og oppfølgingsplan.
Bidrar med å øke tannhelsepersonellets kompetanse, for eksempel ved kurs.
Kan analysere, evaluere og implementere ny kunnskap innen faget og drive forskning.
Eksempler på hvordan tilbudet kan organiseres:
Eksempel 1 - Lokale ressursteam i samarbeid med spesialist i pedodonti
Det utdannes et antall ressursteam som etableres spredt i fylket. Teamet består av tannlege, tannpleier og tannhelsesekretær. Tannlege er faglig leder.
«Teamarbeid» som arbeidsform er sentralt. Det innebærer blant annet at hver har definerte arbeidsoppgaver men jobber fleksibelt og kan overlappe hverandres oppgaver. Pasienten er i sentrum. Arbeidsformen kan øke alles kompetanse og jobbtilfredsstillelse.
Spesialist i pedodonti er lett tilgjengelig for teamet for veiledning og støtte.
Pasienter kanaliseres til ressursteamene, som vurderer
hvem de behandler selv, eventuelt under veiledning av spesialist i pedodonti
hvem de henviser videre til spesialist i pedodonti.
Eksempel 2 - Spesialister i pedodonti i samarbeid med alle tannhelseteam
Spesialist i pedodonti samarbeider med, støtter og veileder alle tannhelseteam i fylket og bidrar til å øke deres kompetanse, eksempelvis ved kurs
Teamet vurderer hvilke pasienter de tar hånd om selv, hvilke pasienter de må samarbeide med spesialist om og hvilke pasienter de henviser.
Ved lange avstander kan spesialist i pedodonti reise til lokal klinikk og utføre konsultasjoner, behandling eller veilede tannhelseteam.
Eksempel 3 - kombinasjon av eksempel 1 og 2
noen deler av fylket har ressursteam som samarbeider med spesialist i pedodonti
i fylket for øvrig samarbeider spesialist i pedodonti med alle tannhelseteam
Utdanning av ressursteam, utvikling og sikring av teamets kompetanse, eksempler
Spesialister i pedodonti, gjerne fra flere fylker og kompetansesentre, utvikler kurs eller opplæringsplan i samarbeid med andre tannlegespesialister, helse- og pedagogisk personell, og andre ressursmiljøer.
Fylkeskommunene samarbeider om å utvikle opplæringstiltak eller benytte tiltak som er utført og har gitt gode resultater.
Ressursteamet utvikler også kompetanse via erfaring dersom de har tilstrekkelig antall pasienter, men dette alene er ikke nok.
Det utvikles et fagnettverk av ressursteam, spesialister i pedodonti, kjeveortopeder, andre tannlegespesialister og eventuelt pedagoger eller helsepersonell.
I henhold til tannhelsetjenesteloven § 1-1 skal fylkeskommunen sørge for at tannhelsetjenester, herunder spesialisttjenester, i rimelig grad er tilgjengelig for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i fylket. Videre skal den offentlige tannhelsetjenesten jf. helsepersonelloven § 16 organisere virksomheten slik at tannhelsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter. Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4 pålegger tannhelsepersonell å innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner og innhente bistand eller henvise pasienter videre der det er nødvendig og mulig.
Helsedirektoratet mener at et forsvarlig og likeverdig tannhelsetilbud til barn og unge med særlige behov krever at tjenestene tilrettelegges og utføres av personell med særskilt kompetanse og at tjenestene er tilgjengelig for dem det gjelder. Mange i målgruppen har sammensatte behov og trenger at helsepersonell samarbeider tverrfaglig. Spesialiteten pedodonti anvender samtlige odontologiske disipliner i behandlingen av barn og unge og har en koordinerende rolle i det tverrfaglige arbeidet, se læringsmål for pedodonti i rapporten Spesialistutdanning av tannleger IS-2758, vedlegg 1.
Helsedirektoratet utførte en spørreundersøkelse blant spesialister i pedodonti i 2022, og 96 % responderte. Pedodontistene som arbeidet i den offentlige tannhelsetjenesten, inkludert tannhelsetjenestens kompetansesentre, var konsentrert til 12 steder fordelt på 8 fylker og utgjorde til sammen om lag 18 årsverk. Vel 60 % holdt til i Oslo, Bergen og Tromsø. Om lag halvparten av fylkene, slik de var organisert før 2020, hadde ingen pedodontist.
I gjennomsnitt benyttet spesialistene 65 % av arbeidstiden til klinisk arbeid, 9 % til tverrfaglig virksomhet og 13 % til veiledning og opplæring av tannhelsepersonell.
Et av spørsmålene i undersøkelsen var å registrere data fra henvisninger av barn 0-18 år i en representativ 3-måneders periode i 2021. Data ble ekstrapolert til hele året, og andel henvisninger av barnepopulasjonen ble beregnet til 0,32 % for hele landet. Figur 1 viser andelen i fylkene som varierte fra 0 til 0,77 %. To fylker hadde mer enn 0,50 % og sju fylker hadde 0,2 % eller lavere. I større byer med pedodontister var variasjonen 0,3-0,79 %.
Figur 1: Prosentandelen barn i hvert fylke som ble henvist til spesialist i pedodonti i 2021. Data fra Møre og Romsdal mangler fordi spesialisten hadde permisjon.
Figur 2: Prosentandelen barn i hver kommune som ble henvist til pedodontist i en 3-måneder periode i 2021. Data fra Møre og Romsdal mangler fordi spesialisten hadde permisjon.
Når det gjelder kommuner (figur 2), er resultatene mer usikre ved ekstrapolering, spesielt for kommuner med lavt innbyggertall. Kartet illustrerer kun situasjonen slik den var i registreringsperioden. Om lag 37 % av kommunene hadde ingen barn som ble henvist til pedodontist. Bildet av hele 2021 ville sannsynligvis vært annerledes ved at henvisningene ville vært fordelt over noen flere kommuner, og andel henviste barn ville vært lavere i de minste kommunene.
Undersøkelsen omfattet også sykehus og TAKO-senteret (nasjonalt kompetansesenter for oral helse ved sjeldne diagnoser). Tre spesialister i pedodonti var ansatt ved sykehus i Bergen, Tromsø og Oslo. De utførte til sammen 1,1 årsverk og mottok 323 henvisninger, hvorav 56% var fra eget og 22 % fra annet sykehus. En femtedel av henvisningene kom fra den offentlige tannhelsetjenesten, inkludert tannhelsetjenestens kompetansesentre. Ved TAKO-senteret ble det utført 3 årsverk og mottatt 286 henvisninger, derav 60% fra sykehus og
22 % fra den offentlige tannhelsetjenesten. Av alle henvisninger kom 60 % fra Oslo, Viken og Innlandet.
Resultatene fra undersøkelsen viser at mange barn og unge med særlige behov ikke har et likeverdig og tilgjengelig tannhelsetilbud. Erfaringer fra Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge, TkNN har vist at henvisninger i pedodonti øker ved ansettelse av spesialister, og at fylkesgrense og geografisk avstand til spesialist utgjør barrierer for henvisning (Edblad et al 2012). Kompetansesenteret i Bergen TkVest/Hordaland har til dels samme erfaringer (Skeie et al 2021 og Iden et al 2022). Den siste artikkelen fant også at endret økonomisk ramme for henvisningsklinikker i offentlig tannhelsetjeneste kan påvirke henvisningsfrekvensen negativt.
Sverige har en godt utbygd spesialisttjeneste i pedodonti, og har evaluert tjenesten jevnlig siden 1983 (Klingberg et al 2010). Om lag 1 % av barn og unge 0-19 år har årlig behov for behandling av spesialist i pedodonti. Data fra Helsedirektoratets undersøkelse viser at om lag 0,3 % av barn 0-18 år i landet henvises. Det er betydelig lavere.
Lokale ressursteam
Data fra Helsedirektoratets undersøkelse og erfaringene fra tannhelsetjenestens kompetansesentre, tilsier at det er nødvendig å ha tilbud av tannhelsepersonell med særskilt kompetanse nærmere pasientenes bosted. Spesialist i pedodonti har en nøkkelrolle i tilbudet, uavhengig av hvordan det organiseres, ved å veilede og lære opp lokalt personell og behandle henviste pasienter, gjerne på lokal klinikk.
Referanser
Edblad E, Crossner C. Pedodonti som klinisk specialitet vid Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge. Nor Tannlegefor Tid. 2012; 122:354-9.
Skeie M S, Graue A M, Johansson A K, Berggreen E. Har satsingen på pedodonti gitt resultater? Henvisninger til spesialister i pedodonti i Hordaland i 2014–2019. Nor Tannlegefor Tid. 2021; 131: 262-68.
Iden O, Valle I N, Stojkovski N, Jensen K H M, Bletsa A. Er et kompetansesenter en konkurrent eller et supplement? Kartlegging av henvisninger til endodontister ved TkV/Hordaland. Nor Tannlegeforen Tid. 2022; 132: 232-40
Klingberg G, Andersson-Wenckert I, Grindefjord M, Lundin S, Ridell K, Tsilingaridis G, Ullbro C. Specialist paediatric dentistry in Sweden 2008 – a 25-year perspective. International Journal of Paediatric Dentistry 2010; 20: 313–321.
Fordeler og ulemper
Fordeler: Flere barn og unge med særlige behov kan få - optimal oral helse ut fra den enkeltes forutsetninger - økt livskvalitet - et godt tilbud i rimelig nærhet
Ulemper: For noen fylker kan det - være krevende å organisere tilbudet og lære opp tannhelsepersonell - ta tid å bygge opp tilbudet
Kvalitet på dokumentasjonen
Ingen studier inkludert
Verdier og preferanser
Ressurshensyn
Tilbudet er hjemlet i tannhelsetjenesteloven. Det er nødvendig å bedre tilbudet i de fleste fylker for at målgruppen skal få et likeverdig tilbud, og det medfører kostnader i form av lønn til ansettelse av flere tannhelsepersonell og kostnader til opplæring av ressursteam, for fylkeskommuner som velger dette. Denne prosessen vil måtte skje over noe tid. Kostnadene kan da økes gradvis og innpasses i budsjettet.
Staten kan etter søknad gi tilskudd til fylkeskommuner til lønn av spesialistkandidater og etablering av stillinger i pedodonti.
På sikt vil en bedring av tilbudet kunne gi innsparinger ved at tannhelsen i målgruppen bedres, ventetiden for tannbehandling i narkose reduseres og færre trenger slik behandling.
Flere anbefalinger i retningslinjen om forebyggende tiltak og non-operativ behandling, er kostnadsbesparende dersom de følges.
Anbefalingen kan på sikt muliggjøre færre behandlinger i generell anestesi, som både er en belastning for barnet og kostnadskrevende for samfunnet.
Det er svært få spesialister i pedodonti på «markedet» og praktisk talt alle må utdannes ved 3-årig spesialisering.
Helsedirektoratet (2022). Barn og unge med særlige behov skal ha tilgang til likeverdige tannhelsetjenester av god kvalitet [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 31. mars 2022, lest 22. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/tannhelsetjenester-til-barn-og-unge-020-ar/Barn-og-unge-0-20-%C3%A5r-med-s%C3%A6rlige-behov/barn-og-unge-med-s%C3%A6rlige-behov-skal-ha-tilgang-til-likeverdige-tannhelsetjenester-av-god-kvalitet
