https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=3468<h2 class="ms-rteElement-H2B">Hodepine (N01)</h2><div class="textContainer"><ul><li><b>Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig</b> ved mild hodepine, men <strong>alle tilstander må behandles individuelt.</strong></li><li><b>Fleksible løsninger for arbeidsaktivitet</b> er en viktig tilrettelegging for å unngå sykefravær.</li> <li><b>Sykmelding er ofte nødvendig </b>med individuell vurdering av lengde<b> </b><br> <ul><li>ved kraftig, vedvarende hodepine som begrenser kognitiv funksjon,</li><li>ved kraftige hodesmerter der man responderer dårlig på behandling </li><li><span></span>ved behov for restitusjon når arbeidsevnen er nedsatt</li></ul></li><li><b>Ved spesifikk diagnose, </b>se egne beslutningsstøttetekster (N89 Migrene, N95 Tensjonshodepine, N90 Clusterhodepine)</li></ul><p><br></p></div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#rasjonale-13145" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> </ul><div class="resp-tabs-container"><div id="rasjonale-13145" class="rasjonale"><p>Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen</p><h3>Medisinske forhold </h3><ul><li>Hodepine er en symptomdiagnose, og såfremt mulig bør hodepinen diagnostiseres og behandles i henhold til spesifikke hodepinediagnoser f. eks.<br> <ul><li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/sykmelderveileder/seksjon?Tittel=nervesystemet-n-2483#migrene-%28n89%29">Migrene(N89)</a></li><li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/sykmelderveileder/seksjon?Tittel=nervesystemet-n-2483#tensjonshodepine-%28n95%29">Tensjonshodepine (N95)</a></li><li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/sykmelderveileder/seksjon?Tittel=nervesystemet-n-2483#cluster-hodepine-%28n90%29-%28n01-hodepine%29">Clusterhodepine (N90)</a></li></ul></li> <li>Dette gjelder også kroniske hodepiner.</li><li>De fleste hodepiner er primære hodepiner, dvs sykdommer i seg selv uten underliggende årsak.</li><li>Akutt, nyoppstått hodepine kan skyldes alvorlige intrakranielle forhold og bør raskt utredes/innlegges.</li><li>Langvarig, mild hodepine kan skyldes overforbruk av medisiner.</li><li>Sekundære hodepiner (for eksempel etter skader, infeksjoner, intrakraniell kirurgi mv.) kan gi betydelig funksjonssvikt og krever spesifikk behandling. Kognitiv funksjon er ofte mer påvirket ved hodepiner enn ved andre smertesyndromer.</li><li>Anfallsvis opptredende hodepine er ofte migrene (Det er dokumentert at de fleste (>90%) som oppsøker lege pga anfallsvis opptredende hodepine, har migrene, selv om verken pasient eller lege tror at det er tilfelle)</li></ul><h3>Råd om belastning/ avlastning</h3><ul><li>Avhengig av intensitet kan hodepine begrense aktivitet og funksjon.</li><li>Trening og jevn fysisk aktivitet kan sannsynligvis forebygge noen hodepineformer (tensjonshodepine).</li><li>Pågående hodepine kan forverres ved fysisk aktivitet ved noen hodepinetyper som eksempelvis migrene.</li><li>Regelmessig livsførsel, god søvnhygiene kan redusere hodepineplager.</li></ul><h3>Arbeid / sykmelding</h3><ul><li><b>Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig</b> ved mild hodepine, men alle tilstander må behandles individuelt.</li><li><b>Fleksible løsninger for arbeidsaktivitet</b> er en viktig tilrettelegging for å unngå sykefravær.</li> <li><b>Sykmelding er ofte nødvendig </b>med individuell vurdering av lengde<ul><li>ved kraftig, vedvarende hodepine som begrenser kognitiv funksjon, </li><li>ved kraftige hodesmerter der man responderer dårlig på behandling </li><li>ved behov for restitusjon når arbeidsevnen er nedsatt</li></ul></li> <li><b>Vurder alle sykmeldinger individuelt</b>. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav. </li><li><b>Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver</b> i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene</li></ul><h4>Versjon</h4><p>Dato: 11.02.2016 Versjon: 1.0</p><h4>Referanser</h4><ul><li><span></span>Tepper et al (2004), "Headache" <span></span></li></ul></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=3477<h2 class="ms-rteElement-H2B">Restless legs (N04)</h2><div class="textContainer"><ul><li><b>Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig</b> ved moderate plager, men <strong>alle tilstander må vurderes individuelt.</strong></li> <li><b>Sykmelding kan være nødvendig</b> for restitusjon i perioder med plager som fører til betydelig søvnmangel.</li> <li><b>I sjeldne, alvorlige tilfeller</b> kan tilstanden progrediere og redusere funksjonsnivå og arbeidsevne i betydelig grad.</li></ul><p><strong><br></strong></p></div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#rasjonale-13146" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> </ul><div class="resp-tabs-container"><div id="rasjonale-13146" class="rasjonale"><p>Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen</p><h3>Medisinske forhold </h3><ul><li>Restless legs (RLS) karakteriseres av episoder med plagsom, uimotståelig trang til å bevege bena. Opptrer i hvile, oftest om kvelden og natten. I tillegg oppleves ofte ubehagelig kribling, kiling, kramper eller verk i legger. Symptomer forsvinner ved bevegelse og forverres ved inaktivitet og hvile. Uttalte plager kan redusere søvnkvalitet.</li></ul><h3>Råd om belastning/ avlastning</h3><ul><li>Man kan være i vanlig variert fysisk aktivitet. Regelmessig fysisk aktivitet anbefales, men ikke like før sengetid. Dårlig søvn kan kreve tilpasning av aktivitet neste dag.</li></ul><i></i><h3>Arbeid / sykmelding</h3><ul><li><b>Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig</b> ved moderate plager, men alle tilstander må vurderes individuelt .</li> <li><b>Sykmelding kan være nødvendig</b> for restitusjon i perioder med plager som fører til betydelig søvnmangel.</li><li><b>I sjeldne, alvorlige tilfeller</b> kan tilstanden progrediere og redusere funksjonsnivå og arbeidsevne i betydelig grad.</li> <li><b>Vurder alle sykmeldinger individuelt</b>. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav. </li><li><b>Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver</b> i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene</li></ul><h4>Versjon</h4><p>Dato:11.02.2016 Versjon: 1.0</p><h4>Referanser</h4><ul><li>Nels redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". <a href="http://legehandboka.no/">http://legehandboka.no/</a></li></ul></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=3481<h2 class="ms-rteElement-H2B">Svimmelhet (N17)</h2><div class="textContainer"><ul> <li><b>Sykmelding er ofte ikke nødvendig</b>. Det kan være nødvendig med tilrettelegging av arbeid der hvor arbeidskravene gjør det nødvendig.</li> <li><b>Sykmelding bør være kortest mulig og fortrinnsvis gradert</b>. Aktivitet og arbeidstilknytning er å foretrekke.</li> <li><b>Sykmelding er aktuelt ved</b> akutt rotatorisk vertigo. Annen svimmelhet kan også redusere arbeidsevne i stor grad, særlig ved ledsagende og uttalt kvalme. Lengden må vurderes individuelt.</li> <li><b>Sykmelding kan være nødvendig i påvente av diagnostisk avklaring</b> og eventuelle terapeutiske tiltak.</li> <li><b>Langvarig sykmelding av ukarakteristisk og uavklart svimmelhet bør unngås.</b></li> <li><b>Alle tilstander må vurderes individuelt</b></li></ul></div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#rasjonale-13647" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> </ul><div class="resp-tabs-container"><div id="rasjonale-13647" class="rasjonale"><p>Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen</p><h3>Medisinske forhold</h3> <ul> <li>Svimmelhet er en samlebetegnelse for symptomer som rotasjonsfølelse i eller utenfor hodet, eller gyngefølelse. Forveksles ofte med ustøhet.</li> <li>Svimmelhet er et vanlig symptom, og hyppighet øker med alderen.</li> <li>Det er mange årsaker til svimmelhet, og en del av disse kan behandles.</li> <li>Før man iverksetter tiltak er det viktig å undersøke og utrede mulige utløsende faktorer.</li> <li>Svimmelhet utløst av hodebevegelser eller posisjonsendringer kan skyldes posisjonell vertigo, ev. akutt labyrintitt, tumor i den cerebellopontine vinkel, eller for eksempel perilymfatisk fistel (dehiscence).</li> <li>Svimmelhet ved angst<b> </b>kan skyldes psykiatrisk eller psykisk tilstand.</li> <li>Stressutløst svimmelhet kan skyldes migrene, evt ha psykisk årsak.</li> <li>Svimmelhet uten sikre utløsende faktorer kan gi mistanke om akutt vestibulær nevronitt, cerebrovaskulære og cardiovaskulære tilstander, Ménières sykdom, migrene, multippel sklerose.</li> </ul> <h3>Råd om belastning/ avlastning</h3> <ul> <li>Svimmelhet forverres vanligvis ikke ved å unngå alle situasjoner som utløser den.</li> <li>Før man iverksetter tiltak er det viktig å utrede for å finne mulige utløsende årsaker, og raskt iverksette eventuell relevant behandling.</li> </ul> <h3>Arbeid / sykmelding</h3> <ul> <li><b>Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig</b>. Det kan være nødvendig med tilrettelegging av arbeid der hvor arbeidskravene gjør det nødvendig.</li> <li><b>Sykmelding bør være kortest mulig og fortrinnsvis gradert</b>. Aktivitet og arbeidstilknytning er å foretrekke.</li> <li><b>Sykmelding er aktuelt ved</b> akutt rotatorisk vertigo. Annen svimmelhet kan også redusere arbeidsevne i stor grad, særlig ved ledsagende og uttalt kvalme. Lengden må vurderes individuelt.</li> <li><b>Sykmelding kan være nødvendig i påvente av diagnostisk avklaring</b> og eventuelle terapeutiske tiltak.</li> <li><b>Langvarig sykmelding av ukarakteristisk og uavklart svimmelhet bør unngås.</b></li> <li><b>Vurder alle sykmeldinger individuelt</b>. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.</li> <li><b>Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver</b> i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.</li> </ul> <h4>Versjon</h4><p>Dato: 17.03.2016 Versjon 1.0</p><h4>Referanser</h4> <ul> <li>NELs redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". <a href="http://legehandboka.no/">http://legehandboka.no/</a></li></ul></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=3464<h2 class="ms-rteElement-H2B">Encefalitt (N71 Meningitt/encefalitt)</h2><div class="textContainer"><ul><li><b>Sykmelding i flere uker eller måneder</b> vil ofte være nødvendig.</li> <li><b>Sykmelding er som regel nødvendig i rekonvalesensfase</b>, sykmeldingslengde er avhengig av funksjonsnivå og symptomer.</li> <li><b>Gradert sykmelding </b>kan være aktuelt dersom det er mulighet for tilrettelegging for å tilpasse belastning. Viktig med langsom tilbakeføring til arbeid.</li> <li><b>Ved sykmeldingsbehov over 8 uker </b>revurder tilstand og situasjon</li> <li><b>En del pasienter får varig nedsatt funksjon </b>og behov for varige løsninger som endret arbeid eller uføretrygd.</li><li><strong>Alle tilstander må vurderes individuelt</strong></li></ul></div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#rasjonale-13337" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> </ul><div class="resp-tabs-container"><div id="rasjonale-13337" class="rasjonale"><p>Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen</p><h3>Medisinske forhold</h3> <ul><li>Beskriver ikke myelitt, meningisme, viral eller bakteriell meningitt. Beskriver ikke encefalitt relatert til systemsykdom, encefalitt med komplikasjoner, TBE (tick-borne encephalitis) eller post-infeksiøs encefalitt.</li> <li>Beskriver sannsynlig primær viral encefalitt uten sekvele.</li><li>Ca 2 av 3 overlever uten sekveler og en tidligere studie viste at ca 1 av 4 ikke kom tilbake til jobb etter 3 år. 87% er i behov av reinnleggelse første 1-2 år etter primær encefalitt.</li><li>De vanligste sekvelene er hodepine, konsentrasjonsvansker, atferdsproblemer, talevansker og amnesi.</li></ul><h3>Råd om belastning/ avlastning</h3> <ul><li>Det vil være nødvendig med hvile og minimal belastning i en lengre periode (uker til måneder).</li><li>Ved rehabilitering legges vekt på aktivisering med mestringsopplevelser som mål.</li> <li>Symptomer bør styre aktivitetsnivå. Ved økning av aktivitet må dette skje gradvis. Unngå aktiviteter som provoserer symptomer.</li><li>Det er ikke behov for særskilte smitteverntiltak i etterkant av en viral encefalitt. </li></ul><h3>Arbeid / sykmelding</h3> <ul><li><b>Sykmelding i flere uker eller måneder</b> vil ofte være nødvendig.</li> <li><b>Sykmelding er som regel nødvendig i rekonvalesensfase</b>, sykmeldingslengde er avhengig av funksjonsnivå og symptomer.</li> <li><b>Gradert sykmelding </b>kan være aktuelt dersom det er mulighet for tilrettelegging for å tilpasse belastning. Viktig med langsom tilbakeføring til arbeid.</li> <li><b>Ved sykmeldingsbehov over 8 uker </b>revurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).</li> <li><b>Alle tilstander må vurderes individuelt</b><b><i data-redactor-tag="i">.</i></b></li><li><b><i data-redactor-tag="i"></i></b><b>Vurder alle sykmeldinger individuelt</b>. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.</li> <li><b>Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver</b> i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene</li></ul><h4>Versjon</h4><p>Dato: 23.02.2016 Versjon: 1.0</p><h4>Referanser</h4><ul><li>UpToDate. <a href="http://www.uptodate.com/">http://www.uptodate.com</a></li> <li><a href="http://www.uptodate.com/contents/herpes-simplex-virus-type-1-encephalitis/abstract/6">Hjalmarsson A, Blomqvist P, Sköldenberg B. Herpes simplex encephalitis in Sweden, 1990-2001: incidence, morbidity, and mortality. Clin Infect Dis 2007; 45:875.</a></li><li><a href="http://www.uptodate.com/contents/herpes-simplex-virus-type-1-encephalitis/abstract/6"></a><a href="http://www.uptodate.com/contents/viral-encephalitis-in-adults/abstract/1">Whitley RJ. Viral encephalitis. N Engl J Med 1990; 323:242.</a></li></ul></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=3472<h2 class="ms-rteElement-H2B">Meningitt bakteriell (N71 Meningitt/encefalitt)</h2><div class="textContainer"><ul><li><b>Sykmelding i akutt fase er absolutt nødvendig </b>(pasienten ligger på sykehus i akuttfasen).<b> </b></li> <li><b>Videre sykmelding er nødvendig i rekonvalesensfase, </b>sykmeldingslengde er avhengig av funksjonsnivå og symptomer.<b> </b></li> <li><b>Sykmelding vil ofte være nødvendig i 10-20 dager</b>, men <strong>alle tilstander må vurderes individuelt</strong>.</li> <li><b>Ved sykmeldingsbehov etter 20 dager</b> revurder tilstand og situasjon<b><i data-redactor-tag="i"></i></b></li></ul><p><br></p></div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#rasjonale-13338" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> </ul><div class="resp-tabs-container"><div id="rasjonale-13338" class="rasjonale"><p>Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen</p><h3>Medisinske forhold</h3> <ul><li>Beskriver ikke encefalitt, myelitt, meningisme eller viral meningitt. Beskriver ikke meningitt relatert til systemsykdom, meningitt sekundært til nevrokirurgi, meningitt med komplikasjoner eller tuberkuløs, kronisk eller residiverende meningitt.</li> <li>Beskriver biokjemisk og/eller mikrobiologisk bekreftet bakteriell meningitt uten komplikasjoner.</li><li>Forventet sykdomsvarighet er 5-20 dager. Prognosen vil bl.a være avhengig av mikrobe, pasientens alder og eventuelle tilleggssykdommer. </li> <li>Oftest vil store deler av behandlingen foregå innlagt i sykehus og i spesialisthelsetjenesten. </li> <li>Hodepine – kan bli en følge av tilstanden.</li><li>Komplikasjoner som kan oppstå inkluderer bl.a: redusert kognitiv funksjon, kramper, økt intrakranielt trykk, hørselstap, cerebrovaskulære komplikasjoner og fokale nevrologiske utfall. Selv om det klart vanligste er at eventuelle komplikasjoner oppstår tidlig i forløpet (de første 2-3 dagene) er det viktig å være klar over at de også kan inntreffe og oppdages sent. Audiometri og nevrologisk vurdering vil ofte være indisert.</li></ul><h3>Råd om belastning/ avlastning</h3> <ul><li>Det vil nesten alltid være nødvendig med hvile og minimal belastning i en periode på 10-20 dager. </li> <li>Viktig å ikke forsere bedring. Ta hensyn til symptomer og allmenntilstand. </li> <li>Symptomer bør styre aktivitetsnivå. Ved aktivisering må dette skje gradvis. Unngå aktiviteter som provoserer symptomer.</li> <li>Det er ingen smitterisiko få døgn etter oppstart av behandling.</li></ul><h3>Arbeid / sykmelding</h3> <ul><li><b>Sykmelding i akutt fase er absolutt nødvendig. </b></li> <li><b>Videre sykmelding er nødvendig i rekonvalesensfase, </b>sykmeldingslengde er avhengig av funksjonsnivå og symptomer.<b> </b></li> <li><b>Sykmelding vil ofte være nødvendig i 10-20 dager</b>, men alle tilstander må vurderes individuelt.</li> <li><b>Ved sykmeldingsbehov etter 20 dager</b> revurder tilstand og situasjon<b><i data-redactor-tag="i"></i></b></li> <li><b>Alle tilstander må vurderes individuelt. </b></li></ul><h4>Versjon</h4><p>Dato: 23.02.2016 Versjon: 1.0</p><h4>Referanser</h4><ul><li>UpToDate. <a href="http://www.uptodate.com">http://www.uptodate.com</a></li> <li>National Institute for Health and Care Excellence (NICE). <a href="https://www.nice.org.uk/guidance">https://www.nice.org.uk/guidance</a></li><li>Det er ingen studier som omtaler sykmeldingslengde hos pasienter med bakteriell meningitt</li></ul><p><b><br></b></p></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=3471<h2 class="ms-rteElement-H2B">Hjerneabscess (N73 Infeksjon i sentralnervesystemet)</h2><div class="textContainer"><ul> <li><b>Sykmelding på 3-8 uker</b> vil ofte være nødvendig ved:<ul> <li>Feber </li> <li>Nedsatt allmenntilstand</li> <li>Nevrologiske symptomer/komplikasjoner</li> </ul></li> <li><b>Vurder gradert sykmelding</b> ved fravær av feber og bedring av allmennsymptomer</li> <li><b>Ved fortsatt behov for sykmelding etter 8 uker</b> vurder tilstand og situasjon.</li><li><strong>Alle tilstander må vurderes individuelt</strong></li></ul></div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#rasjonale-13339" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> </ul><div class="resp-tabs-container"><div id="rasjonale-13339" class="rasjonale"><p>Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen</p><h3>Medisinske forhold</h3> <ul><li>Beskriver ikke meningitt eller encefalitt.</li> <li>Beskriver kun klinisk overveiende sannsynlig bakteriell hjerneabscess. Er vanligvis en komplikasjon til annen infeksjon med septisk spredning (otitt, sinusitt, tannrotsinfeksjon og infeksjoner i abdomen)</li><li>Forventet sykdomsvarighet 2-6 uker, </li> <li>Avhengig av alder, allmenntilstand og eventuelle andre tilleggssykdommer. Feber og nedsatt allmenntilstand varer vanligvis i 3-10 dager</li><li>Ved manglende bedring/økende symptomer etter 1-2 uker bør tilstanden revurderes.</li> <li>Hodepine kan bli en følge av tilstanden.</li> <li>Følgende kan komplisere og forlenge forløpet: Økt intrakranielt trykk, epileptiske anfall, samtidig sepsis og redusert overgang av antibiotika til infeksjonsfokus. </li></ul><h3>Råd om belastning/ avlastning</h3> <ul><li>Dette er en alvorlig tilstand hvor pasienten må ta hensyn til symptomer, behandling og funksjon. </li> <li>Opptrapping i takt med bedring. Individuelle råd. </li></ul><h3>Arbeid / sykmelding</h3> <ul> <li><b>Sykmelding på 3-8 uker</b> vil ofte være nødvendig ved:<ul> <li>Feber </li> <li>Nedsatt allmenntilstand</li> <li>Nevrologiske symptomer/komplikasjoner</li> </ul></li> <li><b>Vurder gradert sykmelding</b> ved fravær av feber og bedring av allmennsymptomer</li> <li><b>Ved fortsatt behov for sykmelding etter 8 uker</b> vurder tilstand og situasjon. <b></b></li> <li><b>Alle tilstander må vurderes individuelt. </b></li></ul><h4>Versjon</h4><p>Dato: 23.02.2016 Versjon: 1.0</p><h4>Referanser</h4><ul><li>Helsedirektoratet (2014), "Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i sykehus". </li> <li>Nels redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". <a href="http://legehandboka.no/">http://legehandboka.no/</a></li></ul></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=3467<h2 class="ms-rteElement-H2B">Godartet svulst i nervesystemet (N75)</h2><div class="textContainer"><ul><li><b>Sykmelding vurderes individuelt etter </b>symptomers alvorlighet og varighet, og muligheter på arbeid</li><li><b>Sykmelding er nødvendig etter operasjon </b>i nervesystemet og vurderes individuelt etter kirurgens anbefaling</li><li><strong>Alle tilstander må vurderes individuelt.</strong></li></ul></div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#rasjonale-12979" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> </ul><div class="resp-tabs-container"><div id="rasjonale-12979" class="rasjonale"><p>Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen</p><h3>Medisinske forhold </h3><p>Godartede svulster i nervesystemet kan være lokalisert både intra- og ekstrakranielt. Symptomer og alvorlighetsgrad av symptomer avhenger av lokalisasjon. Godartede svulster kan være symptomfrie eller gi alvorlige symptomer som eksempelvis epilepsi , synkope, synsforsttyrrelse, lammelser, smerter, kognitive eller emosjonelle forstyrrelser. Noen svulster behandles med operasjon, eventuelle konsekvenser av operasjonen er avhengig av størrelse og lokalisasjon. </p><h3>Arbeid / sykmelding.</h3><ul><li><b>Sykmelding vurderes individuelt etter symptomers alvorlighet og varighet, og muligheter på arbeid</b></li> <li><b>Sykmelding er nødvendig etter operasjon i nervesystemet og vurderes individuelt etter kirurgens anbefaling</b><b>.</b><i></i></li> <li><b>Vurder alle sykmeldinger individuelt</b>. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav. <b><i data-redactor-tag="i"></i></b></li> <li><b>Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver</b> i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene</li></ul><h4>Versjon</h4><p>Dato: 11.02.2016 Versjon: 1.0</p><h4>Referanser</h4><ul><li>Nels redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". <a href="http://legehandboka.no/">http://legehandboka.no/</a></li></ul></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=3480<h2 class="ms-rteElement-H2B">Uspesifisert svulst i nervesystemet (N76)</h2><div class="textContainer"><ul><li><b>Sykmelding vurderes individuelt etter </b>symptomers alvorlighet og varighet, og muligheter på arbeid</li><li><b>Sykmelding er nødvendig etter operasjon </b>i nervesystemet og vurderes individuelt etter kirurgens anbefaling<b>.</b></li><li><b></b><b>Alle tilstander må vurderes individuelt.</b></li></ul></div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#rasjonale-13271" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> </ul><div class="resp-tabs-container"><div id="rasjonale-13271" class="rasjonale"><p>Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen</p><h3>Medisinske forhold</h3><ul><li>Teksten handler om svulster som ikke er spesifisert.</li><li>Svulster i nervesystemet kan være lokalisert både intra- og ekstrakranielt.</li><li>Symptomer og alvorlighetsgrad av symptomer avhenger av lokalisasjon.</li><li>Svulster kan være symptomfrie eller gi alvorlige symptomer som eksempelvis epilepsi , synkope, synsforsttyrrelse, lammelser, smerter, kognitive eller emosjonelle forstyrrelser.</li><li>Noen svulster behandles med operasjon, eventuelle konsekvenser av operasjonen er avhengig av størrelse og lokalisasjon.</li><li>Prognose er avhengig av nærmere klassifisering og eventuell behandling.</li></ul><h3>Arbeid / sykmelding.</h3><ul><li><b>Sykmelding vurderes individuelt etter symptomers alvorlighet og varighet, og muligheter på arbeid</b></li> <li><b>Sykmelding er nødvendig etter operasjon i nervesystemet og vurderes individuelt etter kirurgens anbefaling</b><b>.</b><i></i></li> <li><b> Vurder alle sykmeldinger individuelt</b>. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav. <b><i data-redactor-tag="i"></i></b></li> <li><b>Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver</b> i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene<b><i data-redactor-tag="i"></i></b></li></ul><h4>Versjon </h4><p>Dato: 11.02.2016 Versjon: 1.0</p><h4>Referanser</h4><ul><li>Nels redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". <a href="http://legehandboka.no/">http://legehandboka.no/</a></li></ul></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=3470<h2 class="ms-rteElement-H2B">Hjernerystelse (N79)</h2><div class="textContainer"><ul><li><b>Egenmelding eller sykmelding i minst 2 dager anbefales</b> ved hjernerystelser og hodeskader fordi man bør man avstå fra kognitiv og fysisk aktiviteter i minimum 24-48 timer etter skade. <strong>Alle tilstander må vurderes individuelt.</strong></li><li><b>Sykmeldingsvarighet</b> utover dette avhenger av pasientens symptomer.</li><li><b>Gradert sykmelding</b> kan være aktuelt for å tilpasse en gradvis tilbakevending til arbeid.</li><li><b>Langvarig sykmelding kan være nødvendig </b>ved alvorlig post-commotiosyndrom </li></ul><p><strong><br></strong></p></div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#rasjonale-13272" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> </ul><div class="resp-tabs-container"><div id="rasjonale-13272" class="rasjonale"><p><br></p><h3>Medisinske forhold</h3><ul><li>Teksten beskriver minimal og lett hodeskade etter traume. Hjernerystelse faller inn under disse. Det presiseres at forbigående forvirring etter traume mot hode under idrett (også uten bevissthetstap) defineres som hodeskade/hjernerystelse.</li><li>Vanligvis går akutte symptomer tilbake innen 24-48 timer. Post-commotio symptomer som hodepine, svimmelhet, konsentrasjons- og hukommelsesproblemer, irritabilitet, depresjon, går vanligvis gradvis over de følgende 12 uker. Inntil 30% av pasientene kan ha symptomer også etter dette.</li><li>Det er stor variasjon i styrke og varighet av symptomene basert på alvorlighet av traume og egenskaper hos pasienten slik som alder og andre sykdommer.</li></ul><h3>Råd om belastning/ avlastning</h3><p><i></i></p><ul><li><b>Lett hodeskade(Hjernerystelse<i data-redactor-tag="i">)</i></b><br><ul><li>Avstå fra fysisk og kognitive aktiviteter 24-48 timer</li><li>Avstå og begrense fysiske og kognitive aktiviteter så lenge man har symptomer. For de fleste går symptomene over innen 2 uker.</li><li>Gradvis gjenoppstart av studier og arbeid etter dette anbefales.</li><li>15-30% av pasientene kan ha vedvarende plager opp til 3 måneder eller lenger</li></ul></li><li><b>Lett hodeskade (hjernerystelse) under idrett</b><br><ul><li>Ved idrett defineres hodeskade som forbigående forvirring eller bevissthetstap.</li><li>Man skal da umiddelbart opphøre idretten.</li><li>Man skal ikke gjenoppta idretten før symptomer er borte, vanligvis 7-10 dager for voksne, 3-4 uker for barn.</li><li>Gjentatte hodetraumer bør unngås.</li></ul></li></ul><p><b></b></p><h3>Arbeid / sykmelding</h3><ul><li><b>Egenmelding eller sykmelding i minst 2 dager anbefales</b> ved hjernerystelser og hodeskader fordi man bør man avstå fra kognitiv og fysisk aktiviteter i minimum 24-48 timer etter skade.</li><li><b>Sykmeldingsvarighet</b> utover dette avhenger av pasientens symptomer.</li><li><b>Gradert sykmelding</b> kan være aktuelt for å tilpasse en gradvis tilbakevending til arbeid.</li><li><b>Langvarig sykmelding kan være nødvendig </b>ved alvorlig post-commotiosyndrom</li> <li><b>Vurder alle sykmeldinger individuelt</b>. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.</li><li><b>Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver</b> i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene</li></ul><h4>Versjon</h4><p>Dato: 11.02.2016 Versjon: 1.0</p><h4>Referanser</h4><ul><li>Nels redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". <a href="http://legehandboka.no/akutt/tilstander-og-sykdommer/traumatologi/hodeskader-802.html">http://legehandboka.no/akutt/tilstander-og-sykdommer/traumatologi/hodeskader-802.html</a></li><li><a href="http://legehandboka.no/akutt/tilstander-og-sykdommer/traumatologi/hodeskader-802.html"></a>UpToDate. <a href="http://www.uptodate.com/contents/concussion-and-mild-traumatic-brain-injury">http://www.uptodate.com/contents/concussion-and-mild-traumatic-brain-injury</a></li><li><a href="http://www.uptodate.com/contents/concussion-and-mild-traumatic-brain-injury"></a>Best Practice. <a href="http://bestpractice.bmj.com/best-practice/monograph/967/highlights/overview.html">http://bestpractice.bmj.com/best-practice/monograph/967/highlights/overview.html</a></li><li><a href="http://bestpractice.bmj.com/best-practice/monograph/967/highlights/overview.html"></a>Levin, H. S. & Diaz-arrastia, R. R (2015), "Diagnosis , prognosis , and clinical management of mild traumatic brain injury". <i>Lancet Neurol.</i> <b>4422,</b> 1–12 <span></span></li></ul><h4></h4><p><br></p></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=3469<h2 class="ms-rteElement-H2B">Hodeskade IKA (N80)</h2><div class="textContainer"><ul><li><b>Sykmelding må vurderes individuelt</b> fordi hodeskader varierer fra minimal hodeskade til alvorlige skader med intensiv behandling og operasjon på sykehus. </li><li><b>Egenmelding eller sykmelding i minst 2 dager anbefales</b> ved hjernerystelser og lette hodeskader fordi man bør man avstå fra kognitiv og fysisk aktiviteter i minimum 24-48 timer etter skade. Alle tilstander må vurderes individuelt.</li><li><b>Sykmeldingsvarighet</b> utover dette avhenger av pasientens skadeomfang, utfall, behandling og symptomer.</li><li><b>Gradert sykmelding</b> kan være aktuelt for å tilpasse en gradvis tilbakevending til arbeid.</li><li><b>Langvarig sykmelding, arbeidsrettede tiltak og eventuelt varig uførhet </b>kan bli en konsekvens av alvorlige hodeskader</li></ul></div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#rasjonale-13273" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> </ul><div class="resp-tabs-container"><div id="rasjonale-13273" class="rasjonale"><p>Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen<br></p><h3>Medisinske forhold</h3><ul><li>Teksten beskriver alle hodeskader, men vær oppmerksom på at det foreligger en beslutningsstøtte for Hjernerystelse N79 som inkluderer minimal og lett hodeskade etter traume.</li><li>Hodeskader er en uspesifikk diagnose som inkluderer alt fra brudd på hjerneskallen til knusninger og intracerebrale blødninger.</li></ul><p><i></i></p><h3>Råd om belastning/ avlastning</h3><p><b>Lett hodeskade(Hjernerystelse<i data-redactor-tag="i">)</i></b><i></i></p><ul><li>Avstå fra fysisk og kognitive aktiviteter 24-48 timer</li> <li>Avstå og begrense fysiske og kognitive aktiviteter så lenge man har symptomer. For de fleste går symptomene over innen 2 uker.</li> <li>Gradvis gjenoppstart av studier og arbeid etter dette anbefales.</li><li>15-30% av pasientene kan ha vedvarende plager opp til 3 måneder eller lenger</li></ul><p><b>Alvorlig hodeskade</b></p><ul><li>Pasienten må ta hensyn til utfall som eksempelvis lammelser, språkvansker, synforstyrrelser og kognitive forstyrrelser. Emosjonell labilitet og følelsesmessige reaksjoner eller psykisk sykdom som angst eller depresjon kan kreve endringer i belastning.</li> <li>Det må tas hensyn til hodepine</li> <li>Etter en alvorlig hodeskade vil det ofte foregå rehabilitering og trening som det må tas hensyn til.</li> <li>Etter en hodeskade er det viktig å ta hensyn til pasientens subjektive og opplevde evne til arbeid, spesielt fatigue.</li> <li>Aktivitet og sosial stimulering er gunstig for pasientens livskvalitet og mestringsopplevelser er viktige. </li></ul><h3>Arbeid / sykmelding</h3> <ul><li><b>Sykmelding må vurderes individuelt</b> fordi hodeskader varierer fra minimal hodeskade til alvorlige skader med intensiv behandling og operasjon på sykehus. <br> </li> <li><b>Egenmelding eller sykmelding i minst 2 dager anbefales</b> ved hjernerystelser og lette hodeskader fordi man bør man avstå fra kognitiv og fysisk aktiviteter i minimum 24-48 timer etter skade. Alle tilstander må vurderes individuelt.</li><li><b>Sykmeldingsvarighet</b> utover dette avhenger av sykehusopphold, pasientens skadeomfang, utfall, behandling og symptomer.</li><li><b>Gradert sykmelding</b> kan være aktuelt for å tilpasse en gradvis tilbakevending til arbeid.</li><li><b>Langvarig sykmelding, arbeidsrettede tiltak og eventuelt varig uførhet </b>kan bli en konsekvens av alvorlige hodeskader </li></ul><h4>Versjon</h4><p>Dato: 11.02.2016 Versjon: 1.0</p><h4>Referanser</h4><ul><li>Nels redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". <a href="http://legehandboka.no/akutt/tilstander-og-sykdommer/traumatologi/hodeskader-802.html">http://legehandboka.no/akutt/tilstander-og-sykdommer/traumatologi/hodeskader-802.html</a></li><li><a href="http://legehandboka.no/akutt/tilstander-og-sykdommer/traumatologi/hodeskader-802.html"></a>UpToDate. <a href="http://www.uptodate.com/contents/concussion-and-mild-traumatic-brain-injury">http://www.uptodate.com/contents/concussion-and-mild-traumatic-brain-injury</a></li><li><a href="http://www.uptodate.com/contents/concussion-and-mild-traumatic-brain-injury"></a>Best Practice. <a href="http://bestpractice.bmj.com/best-practice/monograph/967/highlights/overview.html">http://bestpractice.bmj.com/best-practice/monograph/967/highlights/overview.html</a><span></span></li></ul></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=3474<h2 class="ms-rteElement-H2B">Multippel Sklerose MS (N86)</h2><div class="textContainer"><ul><li><b>Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig ved stabil MS med moderate nevrologiske utfall. </b>MS er en kronisk sykdom og tilrettelegging på arbeidsplassen bør vurderes tidlig. Skifte av arbeid kan være nødvendig.</li> <li><b>Sykmelding er vanligvis nødvendig 1 til 2 uker eller mer </b>under pågående atakker og tilhørende behandling.</li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/sykmelderveileder/seksjon?Tittel=gradert-sykmelding-10983"><b>Vurder gradert sykmelding</b> </a>ved eksempelvis bivirkninger som tretthet ved oppstart av sykdomsmodifiserende behandling, eller fatiguetilstander knyttet til sykdom eller behandling.</li> <li> <b>Sykmelding på behandlingsdager </b>kan benyttes for å gjennomføre selvadministrert behandling og infusjonsbehandling på sykehus (forutsatt at det ikke dreier seg om mer enn en dag i uken).</li><li><b>Alvorlig, progredierende MS kan være uforenlig med arbeid</b>.</li><li><strong>Alle tilstander må vurderes individuelt.</strong></li></ul></div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#rasjonale-13147" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> </ul><div class="resp-tabs-container"><div id="rasjonale-13147" class="rasjonale"><p>Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen</p><h3>Medisinske forhold </h3><ul><li>Teksten beskriver pasienter med diagnostisert MS. MS er en autoimmun, demyeliniserende sykdom i sentralnervesystemet. Sykdommen kan deles inn i to hovedgrupper:<br> <ul><li>Atakkvis MS</li><li>Progressiv MS</li></ul></li><li>Det er stor variasjon i symptomer og nevrologiske utfall ved atakkvis MS.</li><li>Ved progressiv MS er det gradvis økende nevrologiske utfall og funksjonssvikt,</li><li>MS kan gi symptomer og utfall fra hele sentralnervesystemet</li><li>Sensoriske, inkludert smerte</li><li>Motoriske</li><li>Assosierte symptomer, inkludert fatigue, kognitive og psykiske plager.</li><li>Fatigue (se Fatigue A04) kan i mange tilfeller gi større reduksjon i funksjonsnivå og arbeidsevne enn konkrete nevrologiske utfall.</li><li>Hos mange MS pasienter er smerter en viktig faktor som reduserer funksjonsnivå</li><li>MS er en kronisk, progredierende sykdom uten kurativ behandling. Det er stor variasjon i hvor raskt sykdommen progredierer.</li></ul><h3>Råd om belastning/ avlastning</h3><ul><li>Fysisk aktivitet anses viktig for å vedlikeholde funksjonsnivået. Medisinsk treningsterapi anbefales.</li><li>Fatigue ved MS kan gi betydelig redusert funksjon, som krever tilpasning.</li></ul><h3>Arbeid / sykmelding</h3><ul><li><b>Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig ved stabil MS med moderate nevrologiske utfall. </b>MS er en kronisk sykdom og tilrettelegging på arbeidsplassen bør vurderes tidlig. Skifte av arbeid kan være nødvendig.</li> <li><b>Sykmelding er vanligvis nødvendig 1 til 2 uker eller mer </b>under pågående atakker og tilhørende behandling.</li> <li><b>Vurder gradert sykmelding</b> ved eksempelvis bivirkninger som tretthet ved oppstart av sykdomsmodifiserende behandling, eller fatiguetilstander knyttet til sykdom eller behandling.</li> <li> <b>Sykmelding på behandlingsdager </b>kan benyttes for å gjennomføre selvadministrert behandling og infusjonsbehandling på sykehus (forutsatt at det ikke dreier seg om mer enn en dag i uken).</li><li><b>Alvorlig, progredierende MS kan være uforenlig med arbeid</b>.</li><li><b>Vurder alle sykmeldinger individuelt</b>. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav. </li> <li><b>Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver</b> i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene<b><i data-redactor-tag="i"></i></b></li></ul><h4>Versjon</h4><p>Dato: 11.02.2016 Versjon: 1.0</p><h4>Referanser</h4></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=3475<h2 class="ms-rteElement-H2B">Parkinsonisme (N87)</h2><div class="textContainer"><ul><li>De fleste pasienter med parkinsonisme vil som følge av sykdomsutviklingen trenge <b>tilrettelegging i arbeidssituasjonen med gradvis reduksjon i arbeidsoppgaver. </b></li> <li><b>Gradert og/eller full sykmelding</b> benyttes etter individuell vurdering av tilstand og forløp.</li> <li><b>Sykmelding på behandlingsdager </b>og<b> sykmelding under rehabiliteringsopphold </b>kan være aktuelt for mange.</li> <li>Mange blir varig arbeidsuføre før pensjonsalder og går <b>sykmeldt frem til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd</b></li><li><b></b><strong>Alle tilstander må vurderes individuelt.</strong></li></ul></div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#rasjonale-13148" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> </ul><div class="resp-tabs-container"><div id="rasjonale-13148" class="rasjonale"><p>Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen</p><h3>Medisinske forhold </h3><ul><li>Parkinsonisme<br><ul><li>Er en felles betegnelse på Parkinsons sykdom og en rekke andre ulike sykdomstilstander i hjernen med parkinsonistiske symptomer.</li><li>Parkinsonisme kjennetegnes av minst to av hovedsymptomene:</li></ul><ul><ul><li><b>Tremor</b> (skjelving)</li><li><b>Rigidite</b>t (stivhet med "tannhjulspreg")</li><li><b>Akinesi</b> (redusert evne til å sette igang bevegelser/langsomme bevegelser)</li><li><b>Postural instabilitet </b>(balanseforstyrrelser og falltendens)</li></ul></ul></li><li>Andre symptomer kan være : svekket kognitiv funksjon/demens utvikling, angst/ depresjon, apati, søvnforstyrrelse, autonome funksjonsforstyrrelser som obstipasjon, sterke hyppigvannlatningstrang og ortostatisk hypotensjon.</li><li>Parkinsons sykdom og parkinsonisme er kronisk progredierende tilstander og rammer i hovedsak personer over 50 år.</li><li>Det er stor variasjon i styrken av symptomer.</li><li>Debut av sykdommen kan være uspesifikke symptomer som søvnproblematikk, obstipasjon og slitenhet.</li><li>Gradvis utvikling av funksjonsproblemer med langsomme bevegelser og klossethet er typisk.</li><li>Ofte diffuse symptomer som skjelving, klossete fingerbevegelser, stivhet i kroppen eller dårlig balanse. Kan oppleves som uvanlig rask aldring.</li><li>Ingen remisjonsfase.</li><li>Behandling er spesialist oppgave. Den består av<br><ul><li>Sykdomsmodulerende behandling med usikker klinisk effekt.</li><li>Symptomatiske behandling med mange ulike medikamenter, kognitiv terapi, fysioterapi, og kirurgi kan være aktuelt dersom manglende effekt av medikamentell behandling. </li><li>Behandling kan dempe symptomene og bremse progresjonen, men den gir sjelden full kontroll. </li><li>Under skifte eller innstilling av behandling kan funksjonen påvirkes av bivirkninger</li></ul></li> <li>Sykdommen varer livet ut, men prognosen er heterogen. Etter 10 år er de fleste døde, har utviklet demens eller postural instabilitet, men 25% har det fortsatt bra med bevart mobilitet og kognisjon.</li><li>Mange pasienter blir etter hvert invalidiserte tross moderne behandling.</li></ul><h3>Råd om belastning/ avlastning</h3><ul><li>Pasienter med parkinsonisme anbefales regelmessig trening med medisinsk treningsterapi for å vedlikeholde funksjonsnivå, og intensive rehabiliteringsopphold kan være verdifulle. Pasienten må derfor sikres tid og rammebetingelser for å kunne trene.</li><li>Pasienten må kunne tilpasse sin aktivitet til motorisk evne og balanse. Aktivitet bør tilpasses slik at pasienten kan oppleve mestring i størst mulig grad.</li><li>Ikke-motoriske symptomer kan være fremtredende (f.eks. fatigue, konsentrasjonsproblemer) og kan redusere funksjonsevne (og arbeidsevnen) i større grad enn motoriske symptomer.</li></ul><p><i></i></p><h3>Arbeid / sykmelding</h3><ul><li>De fleste pasienter med parkinsonisme vil som følge av sykdomsutviklingen trenge <b>tilrettelegging i arbeidssituasjonen med gradvis reduksjon i arbeidsoppgaver. </b></li> <li><b>Gradert og/eller full sykmelding</b> benyttes etter individuell vurdering av tilstand og forløp.</li> <li><b>Sykmelding på behandlingsdager </b>og<b> sykmelding under rehabiliteringsopphold </b>kan være aktuelt for mange.</li> <li>Mange blir varig arbeidsuføre før pensjonsalder og går <b>sykmeldt frem til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd.</b></li> <li><b>Vurder alle sykmeldinger individuelt</b>. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav. <b><i data-redactor-tag="i"></i></b></li> <li><b>Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver</b> i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene<b><i data-redactor-tag="i"></i></b></li></ul><h4>Versjon</h4><p>Dato: 11.02.2016 Versjon: 1.0</p><h4>Referanser</h4><ul><li><span></span>Nels redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". <a href="http://legehandboka.no/">http://legehandboka.no/</a></li></ul></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=3465<h2 class="ms-rteElement-H2B">Epilepsi (N88)</h2><div class="textContainer"><ul><li><b>Sykmelding er ikke nødvendig</b> ved god anfallskontroll og hvor tilstanden og arbeidskravene er forenlige, eventuelt etter tilpasning av oppgaver, men <strong>alle tilstander må vurderes individuelt.</strong> </li> <li><b>Kortvarig sykmelding eller egenmelding</b> kan være nødvendig etter anfall</li> <li><b>Inntil 2 ukers sykmelding</b> er vanligvis nødvendig under epilepsiutredning. <b><i data-redactor-tag="i"></i></b></li> <li><b>Sykmelding inntil bedring av tilstand og funksjon</b> ved alvorlige og kompliserte forløp eksempelvis hyppige anfall eller kognitiv svikt pga medisinbivirkninger samt ved medikamentinnstillinger.</li> <li><b>Husk helsekrav</b> ved en del yrker som eksempelvis sjåfør og flyger. For noen er det meldeplikt. For noen kan dette medføre behov for å skifte arbeid.</li></ul></div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#rasjonale-12852" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> </ul><div class="resp-tabs-container"><div id="rasjonale-12852" class="rasjonale"><p>Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen</p><h3>Medisinske forhold </h3><ul><li>Teksten omhandler første gangs krampeanfall og diagnostiserte epilepsitilstander</li><li>Krampeanfall har ofte ukjent årsak. Andre vanlige årsaker er medfødte hjerneskader, cerebrovaskulære tilstander, hodeskader.</li><li>Epilepsi omfatter et vidt spekter av anfallsformer som skyldes cerebrale funksjonsforstyrrelser. Inndeles i generaliserte og fokale former, med eller uten bevissthetsforstyrrelse.</li></ul><h3>Råd om belastning/ avlastning</h3><ul><li>Anfallsutløsende faktorer kan være uregelmessig livsførsel, søvnmangel, alkoholinntak.</li><li>Pasienter med dårlig anfallskontroll bør ikke være i situasjoner der eventuelle anfall kan føre til risiko for skade.</li><li>Ved god anfallskontroll er det vanligvis ikke behov for spesiell tilpassing på arbeidsplassen.</li></ul><h3>Arbeid / sykmelding</h3><ul><li><b>Sykmelding er ikke nødvendig</b> ved god anfallskontroll og hvor tilstanden og arbeidskravene er forenlige, eventuelt etter tilpasning av oppgaver. </li> <li><b>Kortvarig sykmelding eller egenmelding</b> kan være nødvendig etter anfall</li> <li><b>Inntil 2 ukers sykmelding</b> er vanligvis nødvendig under epilepsiutredning. <b><i data-redactor-tag="i"></i></b></li> <li><b>Sykmelding inntil bedring av tilstand og funksjon</b> ved alvorlige og kompliserte forløp eksempelvis hyppige anfall eller kognitiv svikt pga medisinbivirkninger samt ved medikamentinnstillinger.</li> <li>Epilepsi/epileptiske anfall /krampeanfall av ukjent årsak kan medføre <b>tap av nødvendige sertifikater/godkjenninger</b> (yrkessjåfører, togførere og flygere). Arbeidsrettede tiltak er nødvendig, omplassering eller omskolering til annet arbeid. </li> <li><b>Vurder alle sykmeldinger individuelt</b>. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav. </li> <li><b>Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver</b> i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene. </li></ul><h4>Versjon</h4><p>Dato: 11.02.2016 Versjon: 1.0<br></p><h4>Referanser</h4><ul><li><span></span>Nels redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". <a href="http://legehandboka.no/">http://legehandboka.no/</a></li></ul></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=3473<h2 class="ms-rteElement-H2B">Migrene (N89)</h2><div class="textContainer"><ul><li><b>Kort egenmelding eller sykmelding er aktuelt ved akutte anfall.</b> Ved akutte anfall hvor egenmeldinger er brukt opp, anbefales avtale om telefonisk kontakt på anfallsdagen, og senere oppfølging med utskriving av sykmelding. </li> <li><b>Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig</b> mellom anfall, men <strong>alle tilstander må vurderes individuelt.</strong> </li> <li><b>Det kan være behov for kort sykmelding</b> ved hyppige anfall der det er behov for restitusjon og forebygging av kronifisering.</li> <li><b>Migreneanfall er uforutsigbare</b>, og tilrettelegging med fleksibel arbeidstid, hjemmekontorløsning og oppgavebasert arbeid kan bedre mulighet for deltakelse i arbeidslivet. Turnusarbeid kan være ugunstig.</li> <li>Ved hyppige anfall og/eller høyt fravær kan pasient eller arbeidsgiver søke om <b>fritak for arbeidsgiveransvar ved kronisk sykdom</b></li> <li>Kronisk migrene gir <b>betydelig redusert funksjonsnivå</b>, med stor grad av uforutsigbarhet når det gjelder arbeidsdeltagelse.</li></ul></div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#rasjonale-13149" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> </ul><div class="resp-tabs-container"><div id="rasjonale-13149" class="rasjonale"><p>Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen<br></p><h3>Medisinske forhold </h3><ul><li>Migrene er en kronisk , nevrologisk anfallslidelse. Sykdommen karakteriseres av anfallsvis hodepine ledsaget av lyd- og lysskyhet, evt kvalme og /eller oppkast. Varighet av anfall hos voksne er fra 4 timer til 3 døgn.</li><li>I tillegg til smerter er pasienten også kognitivt påvirket under anfall.</li><li>De fleste har migrene uten aura. Ca 20 % har migrene med aura (synsforstyrrelser, føleforstyrrelser og taleforstyrrelser) før eller under hodepine, eventuelt uten hodepine.</li><li><b>Episodisk migrene</b> er migrene og hodepine < 15 dager pr måned.</li><li><b>Kronisk migrene</b> er definert som minst tre måneder med >15 dager pr måned med hodepine av mer enn 4 timers varighet, og minst 8 av disse dagene skal hodepine ha migrenepreg.</li><li>Statistisk er det stor forskjell i funksjonsnivå og sykelighet mellom episodisk og kronisk migrene.</li></ul><h3>Råd om belastning/ avlastning</h3><ul><li>Mange migrenepasienter er sengeliggende under anfall. Akutte anfall må behandles medikamentelt med tid til restitusjon i etterkant.</li><li>Regelmessig livsførsel, god søvnhygiene og fysisk aktivitet kan forebygge anfall og bedre funksjonsnivå og livskvalitet.</li><li>Migreneutløsende faktorer som stress, døgnrytmeforskyvning og sterke sensoriske stimuli bør unngås.</li></ul><b></b><h3>Arbeid / sykmelding</h3><ul><li><b>Kort egenmelding eller sykmelding er aktuelt ved akutte anfall.</b> Ved akutte anfall hvor egenmeldinger er brukt opp, anbefales avtale om telefonisk kontakt på anfallsdagen, og senere oppfølging med utskriving av sykmelding. </li> <li><b>Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig</b> mellom anfall, men alle tilstander må vurderes individuelt. </li> <li><b>Det kan være behov for kort sykmelding</b> ved hyppige anfall der det er behov for restitusjon og forebygging av kronifisering.</li> <li><b>Migreneanfall er uforutsigbare</b>, og tilrettelegging med fleksibel arbeidstid, hjemmekontorløsning og oppgavebasert arbeid kan bedre mulighet for deltakelse i arbeidslivet. Turnusarbeid kan være ugunstig.</li> <li>Ved hyppige anfall og/eller høyt fravær kan pasient eller arbeidsgiver søke om <b>fritak for arbeidsgiveransvar ved kronisk sykdom</b></li> <li>Kronisk migrene gir <b>betydelig redusert funksjonsnivå</b>, med stor grad av uforutsigbarhet når det gjelder arbeidsdeltagelse. </li> <li><b>Vurder alle sykmeldinger individuelt</b>. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav. <b><i data-redactor-tag="i"></i></b></li> <li><b>Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver</b> i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene<b><i data-redactor-tag="i"></i></b></li></ul><h4>Versjon</h4><p>Dato: 11.02.2016 Versjon: 1.0</p><h4>Referanser</h4><ul><li><span></span>International Classification of Headache Disorders, version beta 3, 2013; Konsensus </li></ul></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=3463<h2 class="ms-rteElement-H2B">Cluster-hodepine (N90) (N01 Hodepine)</h2><div class="textContainer"><ul><li><b>Egenmelding eller full sykmelding </b>under anfall </li> <li><b>Sykmelding kan være nødvendig gjennom en periode av anfall</b>. Under perioder med hyppige klasehodepineanfall er mulighet for å fungere i fullt arbeid begrenset. Tilrettelegging med fleksibel arbeidstid og/eller hjemmekontorløsning kan redusere behov for sykmelding. </li> <li>Sykdommen er uavhengig av type arbeid og arbeidsbelastning, men arbeidsbelastning har betydning for mestring av sykdommen.</li> <li><b>Kronisk klasehodepine</b> kan redusere funksjonsevne slik at varig arbeidsuførhet ikke kan unngås.</li><li><strong>Alle tilstander må vurderes individuelt.</strong></li></ul></div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#rasjonale-13150" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> </ul><div class="resp-tabs-container"><div id="rasjonale-13150" class="rasjonale"><p>Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen</p><h3>Medisinske forhold </h3><ul><li>Cluster hodepine (klasehodepine, Hortons hodepine) er en anfallshodepine karakterisert av intense, ensidige hodepineanfall lokalisert i tinning/rundt øyet med varighet fra ca 15 min til 2-3 timer. Smerten er så kraftig at pasienten ikke klarer å være i ro. Hodepinen ledsages av miose, tåreflod og/eller nesetetthet.</li><li>Klasehodepine kommer i perioder (clusters, klaser) på uker til et par måneder med 1-2 opptil 8 anfall per døgn. Anfallsfrie perioder kan vare i måneder til år.</li><li>Ved kronisk klasehodepine er anfallsfrie perioder kortere enn en måned pr år.</li><li>Smerteintensiteten ved klasehodepine er en av de sterkeste smertene mennesket kan oppleve ("selvmordshodepine").</li></ul><h3>Råd om belastning/ avlastning</h3><ul><li>Sykdommen er oftest uavhengig av ytre faktorer, men røyking og alkohol kan hos noen trigge anfall.</li><li>I anfallsperioder er det behov for restitusjon og hvile.</li></ul><h3>Arbeid / sykmelding</h3><ul><li><b>Egenmelding eller full sykmelding </b>under anfall </li> <li><b>Sykmelding kan være nødvendig gjennom en periode av anfall</b>. Under perioder med hyppige klasehodepineanfall er mulighet for å fungere i fullt arbeid begrenset. Tilrettelegging med fleksibel arbeidstid og/eller hjemmekontorløsning kan redusere behov for sykmelding. </li> <li>Sykdommen er uavhengig av type arbeid og arbeidsbelastning, men arbeidsbelastning har betydning for mestring av sykdommen.</li> <li><b>Kronisk klasehodepine</b> kan redusere funksjonsevne slik at varig arbeidsuførhet ikke kan unngås.<b><i data-redactor-tag="i"></i></b></li> <li>Ved hyppige anfall og/eller høyt fravær kan pasient eller arbeidsgiver søke om <b>fritak for arbeidsgiveransvar ved kronisk sykdom</b></li> <li>Kronisk migrene gir <b>betydelig redusert funksjonsnivå</b>, med stor grad av uforutsigbarhet når det gjelder arbeidsdeltagelse. </li></ul><h4>Versjon</h4><p>Dato: 23.02.2016 Versjon: 1.0</p><h4>Referanser</h4><ul><li><span></span>International Classification of Headache Disorders, version beta 3, 2013; Konsensus</li></ul></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=3466<h2 class="ms-rteElement-H2B">Facialisparese (N91)</h2><div class="textContainer"><ul><li><b>Sykmelding er ofte ikke nødvendig</b>. Det kan være nødvendig med tilrettelegging av arbeid der hvor arbeidskravene gjør det nødvendig.</li><li><b>Inntil 2 ukers sykmelding </b>kan være nødvendig i akuttfasen.<b> </b>Avhengig av type arbeid kan lengre sykmelding være aktuelt.</li> <li><b>Gradert sykmelding</b> kan benyttes for å tilpasse belastning, særlig ved uttalte øyeplager og ved store smerter</li> <li><b>Ved behov for sykmelding lengre enn 2 uker</b> vurder tilstand og situasjon.</li><li><strong>Alle tilstander vurderes individuelt.</strong></li></ul></div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#rasjonale-12978" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> </ul><div class="resp-tabs-container"><div id="rasjonale-12978" class="rasjonale"><p>Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen</p><h3>Medisinske forhold<br></h3> <ul><li>Anbefalingen gjelder perifer facialisparese (Bells parese), affeksjon av 7. hjernenerve. </li> <li>Symptomer er vanligvis unilaterale med svakhet av muskler i øvre og nedre ansiktshalvdel med problemer med å lukke øyet.</li> <li>Smertefull perifer facialisparese gir mistanke om zoster oticus (Ramsey Hunt Syndrom).</li> <li>Recidiverende perifer facialisparese og/eller bilaterale perifere facialispareser kan skyldes Borrelia-infeksjon.</li> <li>Akutt, ukomplisert facialisparese går vanligvis spontant tilbake ila 3-4 uker.</li> <li>Det er stor variasjon i forløp.</li> <li>Symptomene kan bedres etter lengre tid, men i noen tilfeller kan nerven være varig<i> </i>skadet (ex. ved komplett lammelse/paralyse).<i></i></li></ul><h3>Råd om belastning/ avlastning</h3><ul><li>Bells parese kan gi risiko for corneaskade. Beskytt øyet med briller, kunstig tårevæske evt tildekking<i>.</i></li></ul><i></i><h3>Arbeid / sykmelding</h3><ul><li><b>Sykmelding er ofte ikke nødvendig</b>. Det kan være nødvendig med tilrettelegging av arbeid der hvor arbeidskravene gjør det nødvendig.</li><li><b>Inntil 2 ukers sykmelding </b>kan være nødvendig i akuttfasen.<b> </b>Avhengig av type arbeid kan lengre sykmelding være aktuelt.</li> <li><b>Gradert sykmelding</b> kan benyttes for å tilpasse belastning, særlig ved uttalte øyeplager og ved store smerter</li> <li><b>Ved behov for sykmelding lengre enn 2 uker</b> vurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, comorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).</li><li><b>Vurder alle sykmeldinger individuelt</b>. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.</li><li><b>Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver</b> i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene. </li></ul><h4>Versjon</h4><p> Dato: 17.03.2016 Versjon 1.0</p><h4>Referanser</h4><ul><li>Nels redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". <a href="http://legehandboka.no/">http://legehandboka.no/</a></li></ul></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=3479<h2 class="ms-rteElement-H2B">Trigeminusnevralgi (N92)</h2><div class="textContainer"><ul><li><b>Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig </b>ved symptomfrie perioder og lavgradig smerte, men<strong> alle tilstander må vurderes individuelt.</strong> </li> <li><b>Gradert sykmelding</b> er et godt alternativ ved lavgradige smerter fordi aktivitet i noen grad kan redusere smerteopplevelsen. <b></b></li> <li><b>Sykmelding så lenge det er nødvendig </b>ved akutte forverringer med sterke smerter.<b></b></li> <li><b>Etter kirurgisk behandling</b> for trigeminusnevralgi sykmeldes pasienten etter nevrokirurgens anbefaling og utvikling i smertebilde. <b></b></li> <li><b>Varige trygdeytelser kan bli aktuelt ved a</b>lvorlig, behandlingsresistent trigeminusnevralgi med funksjonssvikt<b></b></li></ul><p><strong><br></strong></p></div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#rasjonale-13151" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> </ul><div class="resp-tabs-container"><div id="rasjonale-13151" class="rasjonale"><p>Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen</p><h3>Medisinske forhold<br></h3><ul><li>Symptomer kan variere i varighet og intensitet og ha lange, symptomfrie perioder.</li><li><b>Teksten dekker:</b><ul><li>idiopatisk trigeminus nevralgi</li><li>trigeminus nevropati som skyldes f.eks infeksjon (zoster, herpes) evt nevrovaskulær kontakt</li></ul></li><li><b>Tilstanden kan ha forskjellig presentasjon:</b><br><ul><li>Intense nevropatiske smerter i korte attakker, lokalisert til en eller flere trigeminusgrener</li><li>Invalidiserende smerter kan bl.a. forhindre inntak av mat. Sykehusinnleggelse kan være nødvendig i akuttfase.</li><li>Persisterende smerter med / uten akutte attakker.</li></ul></li><li><b>Behandlingen kan få betydning for funksjon</b><br><ul><li>Nevrokirurgisk behandling kan i noen tilfeller redusere smerter, men midlertidig nedsette den i forbindelse med inngrepet.</li><li>Smertene i seg selv og målrettet medikamentell smertebehandling kan føre til redusert funksjon både kognitivt og fysisk.</li></ul></li><li><b>Tilstanden kan ha et variert forløp</b><br><ul><li>Forløpet er variabelt, fra perioder med tallrike daglige anfall til at det kan gå år mellom anfall</li><li>Vedvarende smerter kan, avhengig av grad og intensitet, gi varig funksjonsnedsettelse.</li></ul></li></ul><ul></ul><h3>Råd om belastning/ avlastning</h3><ul><li>Trigeminusnevralgi kan gi generell funksjonssvikt.</li><li>Pasienten må kunne ta hensyn til smerter og funksjonssvikt ved å ta pauser i aktivitet og hvile når nødvendig.</li></ul><h3>Arbeid / sykmelding</h3><ul><li><b>Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig </b>ved symptomfrie perioder og lavgradig smerte. </li> <li><b>Gradert sykmelding</b> er et godt alternativ ved lavgradige smerter fordi aktivitet i noen grad kan redusere smerteopplevelsen. <b></b></li> <li><b>Sykmelding så lenge det er nødvendig </b>ved akutte forverringer med sterke smerter.<b></b></li> <li><b>Etter kirurgisk behandling</b> for trigeminusnevralgi sykmeldes pasienten etter nevrokirurgens anbefaling og utvikling i smertebilde. <b></b></li> <li><b>Varige trygdeytelser kan bli aktuelt ved a</b>lvorlig, behandlingsresistent trigeminusnevralgi med funksjonssvikt<b></b></li> <li><b>Vurder alle sykmeldinger individuelt</b>. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav. </li> <li><b>Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver</b> i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene. </li></ul><h4>Versjon</h4><p>Dato: 11.02.2016 Versjon: 1.0</p><h4>Referanser</h4><ul><li><span></span>Nels redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". <a href="http://legehandboka.no/">http://legehandboka.no/</a></li><li>International Classification of Headache Disorders, version beta 3, 2013; Konsensus</li></ul></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=3462<h2 class="ms-rteElement-H2B">Carpal tunnel syndrom (N93)</h2><div class="textContainer"><ul><li><b>Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig</b> ved isolerte sensoriske symptomer, såfremt arbeidskravene er slik at pasienten kan følge de medisinske råd om tilpassing/avlastning.</li> <li><b>Gradert sykmelding kan benyttes</b> for å tilpasse belastning, pasienten bør unngå aktiviteter som forsterker symptomer.</li> <li><b>Ved motoriske utfall bør sykmelding vurderes</b> for å redusere risiko for varige skader. </li> <li><b>2 ukers sykmelding er vanlig etter operasjon</b>, men pasienten må avlaste etter kirurgens anbefaling.</li><li><strong>Alle tilstander må vurderes individuelt </strong></li></ul></div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#rasjonale-11830" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> </ul><div class="resp-tabs-container"><div id="rasjonale-11830" class="rasjonale"><p>Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen<br></p><h3>Medisinske forhold </h3><ul><li><b>Avgrensing og presisering</b><br><ul><li>Teksten beskriver symptomer ved antatt mekanisk påvirkning av medianus-nerven i håndledd-nivå.</li></ul></li><li><b>Faser av tilstand med vanlig forløp</b><br><ul><li>Symptomer kan variere i varighet og intensitet med lange, symptomfrie perioder.</li><li>Tilstanden kan være selvbegrensende.</li><li>Ved tilbakevendende og økende plager bør nevrofysiologisk utredning gjennomføres, for å verifisere diagnosen.</li></ul></li><li><b>Variasjon i forløp. Man skiller mellom:</b><ul><li>Ikke operert carpal tunnel syndrom med kun sensoriske symptomer</li><li>Ikke operert carpal tunnel syndrom med motoriske utfall</li><li>carpal tunnel syndrom, postoperativt</li></ul></li></ul><ul> </ul><h3>Råd om belastning/ avlastning</h3><ul><li>Unngå aktiviteter som provoserer symptomer.</li><li>Håndleddsstøtte om natten kan være nyttig.</li></ul><h3>Arbeid / sykmelding</h3><ul> <li><b>Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig</b> ved isolerte sensoriske symptomer, såfremt arbeidskravene er slik at pasienten kan følge de medisinske råd om tilpassing/avlastning.</li> <li><b>Gradert sykmelding kan benyttes</b> for å tilpasse belastning, pasienten bør unngå aktiviteter som forsterker symptomer.</li> <li><b>Ved motoriske utfall bør sykmelding vurderes</b> for å redusere risiko for varige skader. </li> <li><b>2 ukers sykmelding er vanlig etter operasjon</b>, men pasienten må avlaste etter kirurgens anbefaling. </li> <li><b>Vurder alle sykmeldinger individuelt</b>. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav. </li> <li><b>Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver</b> i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene. </li></ul><h4>Versjon</h4><p>Dato: 11.02.2016 Versjon 1.0</p></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=3476<h2 class="ms-rteElement-H2B">Perifere nevropatier (N94)</h2><div class="textContainer"><ul><li><b>Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig </b>ved lettere nevropatier, men <strong>alle tilstander må vurderes individuelt.</strong><b><i data-redactor-tag="i"></i></b></li> <li><b>Langsiktig tilrettelegging i arbeidssituasjonen</b> kan være nødvendig ved progredierende tilstander.<i></i></li> <li><b>Sykmelding kan være nødvendig </b>ved progredierende tilstander, dersom tilrettelegging ikke er mulig .<i></i></li> <li>Sterke nevropatiske smerter kan påvirke funksjonsnivå i betydelig grad og kan føre til <b>varig hel eller delvis arbeidsuførhet</b>.</li></ul></div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#rasjonale-13152" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> </ul><div class="resp-tabs-container"><div id="rasjonale-13152" class="rasjonale"><p>Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen</p><h3>Medisinske forhold<br></h3><ul><li>Perifere nevropatier inkluderer alle generelle sykdomstilstander i motoriske, sensoriske og autonome nerver.</li><li>Disponerende faktorer:</li><li>Alkoholisme, Diabetes mellitus, B12- mangel, thyreoideasykdom, metabolske syndrom, infeksjoner, traumer, inflammasjon, toksiner, kreft.</li><li><b>Sensoriske utfall</b> : Dominerende polynevropati utvikler seg langsomt, inkluderer parestesier, nummenhet, putefølelse under føttene og noen ganger smerter, brennende følelse og hyperalgesi</li><li><b>Motorisk polynevropati:</b> Noen kan ha rask debut med økende lammelser, ustøhet, muskelsvakhet og dårlig kontroll over bevegelser (klossethet).</li><li><b>Autonome perifere nevropatifunksjoner</b>: f eks postural hypotensjon som fører til svimmelhet osv.</li><li>Generelt er symptomene kontinuerlig tilstede.</li><li>Utviklingen av polynevropati er vanligvis langsom forverring, avhengig av behandling av eventuell grunnlidelse.</li></ul><p><b></b></p><p><i></i></p><h3>Råd om belastning/ avlastning</h3><ul><li>Ta hensyn til eventuelle problemer med balanse og, førlighet</li><li>Smertebehandling, fysisk aktiviteter, fysioterapi for å bevare funksjon.</li><li>Behandling av grunnlidelser.</li></ul><b></b><p><i></i></p><h3>Arbeid / sykmelding</h3><ul><li><b>Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig </b>ved lettere nevropatier<i></i></li> <li><b>Langsiktig tilrettelegging i arbeidssituasjonen</b> kan være nødvendig ved progredierende tilstander.<i></i></li> <li><b>Sykmelding kan være nødvendig </b>ved progredierende tilstander, dersom tilrettelegging ikke er mulig.<i></i></li> <li>Sterke nevropatiske smerter kan påvirke funksjonsnivå i betydelig grad og kan føre til <b>varig hel eller delvis arbeidsuførhet</b>.<i></i></li> <li><b>Vurder alle sykmeldinger individuelt</b>. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav. <b><i data-redactor-tag="i"></i></b></li> <li><b>Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver</b> i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene<b><i data-redactor-tag="i"></i></b></li></ul><h4>Versjon</h4><p>Dato: 11.02.2016 Versjon: 1.0</p><h4>Referanser</h4><ul><li>Nels redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/</li></ul></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=3478<h2 class="ms-rteElement-H2B">Tensjonshodepine (N95)</h2><div class="textContainer"><ul><li><b>Det er vanligvis ikke behov for sykmelding</b> ved tensjonshodepine av kort varighet, men <strong>alle tilstander må vurderes individuelt</strong></li> <li><b>Det kan være behov for en kort sykmelding på ca 1-2 uker</b> ved medikamentseponering ved medikamentsoverforbrukshodepine.</li> <li><b>Kortere sykmelding, eventuelt egenmelding for restitusjon </b>kan være nødvendig.</li> <li><b>Gradert sykmelding</b> kan være aktuelt når kronisk tensjonshodepine påvirker kognitiv funksjon.</li> <li><b>Gradert sykmelding</b> anbefales der hvor behandling (eksempelvis fysioterapi, kiropraktikk eller manuell terapi) krever sykmelding. Sykmelding på behandlingsdager er også et alternativ der hvor det ikke er mer enn en behandlingsdag i uken og hvor behandlingen krever det</li> <li><b>Permanent tilrettelegging</b> med fleksibilitet i arbeidsforhold kan være nødvendig, eksempelvis med mulighet for hjemmekontor ved kronisk tilbakevendende behandlingsrefraktær hodepine. Dette er viktig for å forebygge gjentatte sykmeldingsepisoder</li></ul></div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#rasjonale-12998" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> </ul><div class="resp-tabs-container"><div id="rasjonale-12998" class="rasjonale"><p>Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen</p><h3>Medisinske forhold<br></h3><ul><li>Tensjonshodepine ("tension type headache") er den mest vanlige hodepinen i befolkningen, men ikke i en pasientpopulasjon.</li><li>Det er ikke entydig sammenheng mellom muskelspenninger og episodisk tensjonshodepine.</li><li>Tensjonshodepine kan være en del av et generelt smertesyndrom.</li><li>Personer med sporadisk tensjonshodepine oppsøker sjelden lege, men kan av og til bruke smertelindrende medisiner mot hodepine feil og for ofte, og kan derfor utvikle medikamentoverforbrukshodepine (MOH).</li><li>Enkel intervensjon kan redusere MOH og bedre slik hodepine.</li><li>Tensjonshodepine forekommer ofte sammen med andre hodepiner, spesielt migrene.</li><li>NB! Ved hodepine mer enn 15 dager pr måned over tid, skal hodepinen klassifiseres som kronisk migrene dersom hodepinen har migrenekarakteristika mer enn 8 dager pr måned!</li></ul><p><i></i></p><h3>Råd om belastning/ avlastning</h3><ul><li>Pasienter med tensjonstypehodepine bør avpasse aktivitet til hodepine.</li><li>Frisk luft, fysisk aktivitet og regelmessig livsførsel, samt begrenset bruk av smertestillende medikasjon anbefales.</li><li>Kronisk tensjonshodepine er ofte assosiert med andre smertetilstander, og aktivitet og behandling må fokusere på generell livsmestring, fysisk aktivitet og kognitiv terapi.</li><li>Kroniske hodepiner, uansett årsak vil kunne påvirke kognitiv funksjon og dermed arbeidsevne, og det kan være behov for restitusjon i perioder. </li></ul><p><i></i></p><h3>Arbeid / sykmelding</h3><ul><li><b>Det er vanligvis ikke behov for sykmelding</b> ved tensjonshodepine av kort varighet, men alle tilstander må vurderes individuelt</li> <li><b>Det kan være behov for en kort sykmelding på ca 1-2 uker</b> ved medikamentseponering ved medikamentsoverforbrukshodepine.</li> <li><b>Kortere sykmelding, eventuelt egenmelding for restitusjon </b>kan det være nødvendig.</li> <li><b>Gradert sykmelding</b> kan være aktuelt når kronisk tensjonshodepine påvirker kognitiv funksjon.</li> <li><b>Gradert sykmelding</b> anbefales der hvor behandling (eksempelvis fysioterapi, kiropraktikk eller manuell terapi) krever sykmelding. Sykmelding på behandlingsdager er også et alternativ der hvor det ikke er mer enn en behandlingsdag i uken og hvor behandlingen krever det.</li> <li><b>Permanent tilrettelegging</b> med fleksibilitet i arbeidsforhold kan være nødvendig, eksempelvis med mulighet for hjemmekontor ved kronisk tilbakevendende behandlingsrefraktær hodepine. Dette er viktig for å forebygge gjentatte sykmeldingsepisoder. <i></i></li> <li><b>Vurder alle sykmeldinger individuelt</b>. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav. </li> <li><b>Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver</b> i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene. </li></ul><h4>Versjon</h4><p> Dato: 11.02.2016 Versjon 1.0</p><h4>Referanser</h4><ul><li>International Classification of Headache Disorders, version beta3, 2013; Konsensus<span></span></li></ul></div></div></div>