https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=9707<h2 class="ms-rteElement-H2B">Gravide bør få tilbud om en strukturert samtale om levevaner på første konsultasjon og vurdere sammen med fastlege og/eller jordmor om det kan være behov for flere konsultasjoner og oppfølging utover basisprogrammet<span class="subheader">Sterk anbefaling</span></h2><div class="textContainer">I en samtale om levevaner er det viktig å respektere den gravides rett til selvbestemmelse. En åpen dialog er avgjørende for at gravide skal føle seg ivaretatt og forstått. Forslag til endringer bør komme fra kvinnen selv.</div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#rasjonale-20014651" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> <li><a href="#Praktisk" class="practicaladvicelink">Praktisk</a></li> <li> <a href="#referanser-20014651" class="referanser">Referanser</a></li></ul><div class="resp-tabs-container"><div id="rasjonale-20014651" class="rasjonale">Svangerskapet er en god anledning til å endre vaner i en positiv retning. I et folkehelseperspektiv kan endring av levevaner fremme helse og forebygge sykdom.  De fleste gravide er motiverte for å leve sunt og synes det er naturlig at jordmor eller fastlege spør om levevaner.<br> <br> En systematisk oversikt så på effekt av å ha én ekstra samtale om levevaner i første trimester av svangerskapet <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[24] Mosdøl A, Denison E, Straumann GH : Tidlig samtale om sunne levevaner for gravide. Forskningsoversikt. Folkehelseinstituttet 6/2016;" data-pmid="" data-ref-id="107591" data-url="https://www.fhi.no/publ/2016/tidlig-samtale-om-sunne-levevaner-for-gravide/">[24]</cite></span>. To av studiene i oversikten beskrev intervensjoner knyttet til røykeslutt. En annen systematisk oversikt viste at veiledning om kosthold og fysisk aktivitet i svangerskapet kan bidra til å redusere mors vektøkning i svangerskapet <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="10.1136/bmj.e2088" data-label="[16] Thangaratinam S, Rogozinska E, Jolly K, Glinkowski S, Roseboom T, Tomlinson JW, Kunz R, Mol BW, Coomarasamy A, Khan KS : Effects of interventions in pregnancy on maternal weight and obstetric outcomes: meta-analysis of randomised evidence. BMJ (Clinical research ed.) 2012;344 e2088" data-pmid="" data-ref-id="107583" data-url="">[16]</cite></span>. Det mangler dokumentasjon på om én ekstra samtale i første trimester kan påvirke alkoholbruk, kostvaner eller fysisk aktivitet. Det er likevel sannsynlig at en slik samtale kan ha positiv effekt på levevaner dersom temaene for samtalen følges opp i senere konsultasjoner.  </div><div id="<strong>Struktur på samtalen</strong><br> "Meny-agenda" er et verktøy for å strukturere samtalen. Verktøyet er omtalt i<a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/632/Tidlig-samtale-om-alkohol-og-levevaner-IS-2065.pdf"> Tidlig samtale om alkohol og levevaner - veiviser for helsepersonell i svangerskapsomsorgen (helsedirektoratet.no)</a>. Fastlege/jordmor velger ut aktuelle temaer og skriver dette inn menyen. Så kan den gravide spørres om temaer hun ønsker å ta opp, temaene noteres og hun velger hvilket tema hun ønsker å starte med. Når et tema er avklart, oppsummeres det kvinnen har sagt, og en går videre til neste tema.<br> <br> <strong>Temaer i samtale om levevaner i første konsultasjon</strong> <ul> <li>Fysisk aktivitet</li> <li>Kosthold og kosttilskudd</li> <li>Psykisk helse</li> <li>Erfaringer med vold og seksuelle overgrep</li> <li>Legemidler</li> <li>Illegale rusmidler</li> <li>Røyk og snus</li> <li>Alkohol</li> </ul> <br> <strong>Samtalemetode</strong><br> <a href="https://helsedirektoratet.no/motiverende-intervju/">Motiverende intervju </a><a href="https://helsedirektoratet.no/motiverende-intervju/motiverende-intervju-som-metode#endringssnakk---selvmotiverende-ytringer">(MI-samtale)</a><a href="https://helsedirektoratet.no/motiverende-intervju/"> (helsedirektoratet.no) </a>er en effektiv samtalemetode for å bidra til endring av levevaner <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[25] Ivarsson Holm B : MI - motiverende samtaler. En praktisk håndbok for helse - og omsorgssektoren. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. 2017." data-pmid="" data-ref-id="107592" data-url="">[25]</cite></span> <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[26] Barth T, Børtveit T, Prescott P : Motiverende intervju. Samtaler om endring. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag; 2013." data-pmid="" data-ref-id="107593" data-url="">[26]</cite></span>.<br> <br> <br> <strong>Eksempel på dialog</strong><br> Samtalen kan innledes med å be om tillatelse til å spørre om levevaner og til å gi informasjon: «Det er noe jeg ønsker å snakke med deg om. Det handler om... . Skal vi snakke om det nå, eller er det noe annet du vil snakke om først?»<br> <br> <strong>Eksempel på å snakke om endring</strong><br> I samtalen bør helsepersonell være varsom med å foreslå løsninger, være konfronterende eller overtalende, men heller la kvinnen bestemme selv. Lytt til, og speil det kvinnen sier. Utsagn som går i retning av å være motivert for en endring bør reflekteres i samtalen. Det er eksempler på «endringssnakk» på sidene om <a href="https://helsedirektoratet.no/motiverende-intervju/motiverende-intervju-som-metode#endringssnakk---selvmotiverende-ytringer">motiverende samtale (helsedirektoratet.no)</a>. Det kan stilles åpne spørsmål som kan bidra til å vurdere fordeler og ulemper ved for eksempel røyking eller snusbruk. <br> <br> <strong>Eksempel på å gi bekreftelse på mestring</strong><br> Still spørsmål om tidligere positive erfaringer med ulike endringer. Spør om hva som gjorde at hun lyktes. Oppsummer svarene og legg vekt på hvilke grep som ble gjort. Det handler om anerkjennelse, og respekt, og gir håp om at en kan klare å gjøre endring på andre områder også.<br> <br> <strong>Er den gravide klar for endring?</strong><br> Dersom den gravide har bestemt seg for å endre levevanene sine, kan fastlege/jordmor rette samtalen mot å styrke beslutningen. Eksempler på spørsmål: <ul> <li>Hvordan tenker du at endringen best kan foregå?</li> <li>I hvilke situasjoner kan det bli særlig vanskelig å la være å drikke alkohol?</li> <li>Hva bekymrer deg ved det å ikke drikke alkohol?</li> <li>Hva kan du gjøre for å komme gjennom disse situasjonene?</li> <li>Hva er neste skritt for deg nå?</li> </ul> <br> Samtalen kan avsluttes med en oppsummering og det kvinnen har svart. Legg vekt på utsagn som viser ønske om endring, kvinnens grunner for endring, troen på at endring er mulig og nødvendigheten av endring." class="praktisk"><strong>Struktur på samtalen</strong><br> "Meny-agenda" er et verktøy for å strukturere samtalen. Verktøyet er omtalt i<a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/632/Tidlig-samtale-om-alkohol-og-levevaner-IS-2065.pdf"> Tidlig samtale om alkohol og levevaner - veiviser for helsepersonell i svangerskapsomsorgen (helsedirektoratet.no)</a>. Fastlege/jordmor velger ut aktuelle temaer og skriver dette inn menyen. Så kan den gravide spørres om temaer hun ønsker å ta opp, temaene noteres og hun velger hvilket tema hun ønsker å starte med.  Når et tema er avklart, oppsummeres det kvinnen har sagt, og en går videre til neste tema.<br> <br> <strong>Temaer i samtale om levevaner i første konsultasjon</strong> <ul> <li>Fysisk aktivitet</li> <li>Kosthold og kosttilskudd</li> <li>Psykisk helse</li> <li>Erfaringer med vold og seksuelle overgrep</li> <li>Legemidler</li> <li>Illegale rusmidler</li> <li>Røyk og snus</li> <li>Alkohol</li> </ul> <br> <strong>Samtalemetode</strong><br> <a href="https://helsedirektoratet.no/motiverende-intervju/">Motiverende intervju </a><a href="https://helsedirektoratet.no/motiverende-intervju/motiverende-intervju-som-metode#endringssnakk---selvmotiverende-ytringer">(MI-samtale)</a><a href="https://helsedirektoratet.no/motiverende-intervju/"> (helsedirektoratet.no) </a>er en effektiv samtalemetode for å bidra til endring av levevaner <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[25] Ivarsson Holm B : MI - motiverende samtaler. En praktisk håndbok for helse - og omsorgssektoren. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. 2017." data-pmid="" data-ref-id="107592" data-url="">[25]</cite></span> <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[26] Barth T, Børtveit T, Prescott P : Motiverende intervju. Samtaler om endring. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag; 2013." data-pmid="" data-ref-id="107593" data-url="">[26]</cite></span>.<br> <br> <br> <strong>Eksempel på dialog</strong><br> Samtalen kan innledes med å be om tillatelse til å spørre om levevaner og til å gi informasjon: «Det er noe jeg ønsker å snakke med deg om. Det handler om... . Skal vi snakke om det nå, eller er det noe annet du vil snakke om først?»<br> <br> <strong>Eksempel på å snakke om endring</strong><br> I samtalen bør helsepersonell være varsom med å foreslå løsninger, være konfronterende eller overtalende, men heller la kvinnen bestemme selv. Lytt til, og speil det kvinnen sier. Utsagn som går i retning av å være motivert for en endring bør reflekteres i samtalen. Det er eksempler på «endringssnakk» på sidene om <a href="https://helsedirektoratet.no/motiverende-intervju/motiverende-intervju-som-metode#endringssnakk---selvmotiverende-ytringer">motiverende samtale (helsedirektoratet.no)</a>. Det kan stilles åpne spørsmål som kan bidra til å vurdere fordeler og ulemper ved for eksempel røyking eller snusbruk. <br> <br> <strong>Eksempel på å gi bekreftelse på mestring</strong><br> Still spørsmål om tidligere positive erfaringer med ulike endringer. Spør om hva som gjorde at hun lyktes. Oppsummer svarene og legg vekt på hvilke grep som ble gjort. Det handler om anerkjennelse, og respekt, og gir håp om at en kan klare å gjøre endring på andre områder også.<br> <br> <strong>Er den gravide klar for endring?</strong><br> Dersom den gravide har bestemt seg for å endre levevanene sine, kan fastlege/jordmor rette samtalen mot å styrke beslutningen. Eksempler på spørsmål: <ul> <li>Hvordan tenker du at endringen best kan foregå?</li> <li>I hvilke situasjoner kan det bli særlig vanskelig å la være å drikke alkohol?</li> <li>Hva bekymrer deg ved det å ikke drikke alkohol?</li> <li>Hva kan du gjøre for å komme gjennom disse situasjonene?</li> <li>Hva er neste skritt for deg nå?</li> </ul> <br> Samtalen kan avsluttes med en oppsummering og det kvinnen har svart. Legg vekt på utsagn som viser ønske om endring, kvinnens grunner for endring, troen på at endring er mulig og nødvendigheten av endring.</div><div id="referanser-20014651"><ul><li class="breakall"><span> [16] </span><span> Thangaratinam S, Rogozinska E, Jolly K, Glinkowski S, Roseboom T, Tomlinson JW, Kunz R, Mol BW, Coomarasamy A, Khan KS </span><span> Effects of interventions in pregnancy on maternal weight and obstetric outcomes: meta-analysis of randomised evidence </span><span> BMJ (Clinical research ed.) </span><span> 2012 </span><span> 344 </span><span> </span><span> e2088 </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [24] </span><span> Mosdøl A, Denison E, Straumann GH </span><span> Tidlig samtale om sunne levevaner for gravide. Forskningsoversikt </span><span> Folkehelseinstituttet </span><span> 6/2016 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://www.fhi.no/publ/2016/tidlig-samtale-om-sunne-levevaner-for-gravide/"> https://www.fhi.no/publ/2016/tidlig-samtale-om-sunne-levevaner-for-gravide/ </a></span></li><li class="breakall"><span> [25] </span><span> Ivarsson Holm B </span><span> MI - motiverende samtaler. En praktisk håndbok for helse - og omsorgssektoren. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. 2017 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [26] </span><span> Barth T, Børtveit T, Prescott P </span><span> Motiverende intervju. Samtaler om endring. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag; 2013 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span></li></ul></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=9708<h2 class="ms-rteElement-H2B">Gravide bør få spørsmål om røyking, bruk av snus og andre nikotinholdige produkter og ved bruk få tilbud om oppfølging for å slutte<span class="subheader">Sterk anbefaling</span></h2><div class="textContainer">Helsepersonell bør spørre gravide om tobakksvaner ved første konsultasjon og gi informasjon om at røyking og bruk av snus i svangerskapet gir helserisiko for både fosteret og mor. Jordmor og/eller fastlege bør tilby oppfølging og hjelp til å slutte eller redusere bruken.<br> <br> Gravide bør unngå nikotin i alle former. Hvis avhengigheten er sterk og det er vanskelig å slutte, må nytten av nikotinlegemidler veies opp mot risikoen ved å fortsette å røyke eller snuse.<br> <br> All bruk av nikotinlegemidler bør diskuteres med fastlege, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/roykeavvenning/seksjon?Tittel=gravide-og-ammende-legemidler-2716">Gravide og ammende: Legemidler til røykeavvenning (helsedirektoratet.no)</a></div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#rasjonale-20014652" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> <li><a href="#Praktisk" class="practicaladvicelink">Praktisk</a></li> <li> <a href="#referanser-20014652" class="referanser">Referanser</a></li></ul><div class="resp-tabs-container"><div id="rasjonale-20014652" class="rasjonale"><strong>Røyking i svangerskapet</strong> øker risikoen for redusert fostervekst, tidlig vannavgang, for tidlig fødsel, krybbedød, luftveisinfeksjoner og astma hos barnet i de første leveårene. Bruk av tobakk kan også føre til forliggende morkake og morkakeløsning, spontanabort og økt risiko for blodpropp <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[28] The Health Consequences of Smoking--50 Years of Progress: A Report of the Surgeon General. Rockville, MD: U.S. Department of Health and Human Services, Public Health Service, Office of the Surgeon General. 2014;" data-pmid="" data-ref-id="107595" data-url="">[28]</cite></span>. Andelen gravide som røykte ved starten av svangerskapet falt <a href="http://www.fhi.no/nyheter/2016/fortsatt-royker-3-000-kvinner-ved-starten-av-svangerskapet/">fra 25 til 5 prosent mellom 1999 og 2015 (folkehelseinstituttet.no)</a>.<br> <br> Det er holdepunkter for at <strong>snusing i svangerskapet</strong> gir økt sannsynlighet for lav fødselsvekt, for tidlig fødsel og dødfødsel. Kvinner som slutter å snuse tidlig i svangerskapet, har mindre fare for for tidlig fødsel <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[29] Helserisiko ved bruk av snus. Rapport. Folkehelseinstituttet, ISBN: 978-82-8082-644-2 2014;" data-pmid="" data-ref-id="107596" data-url="">[29]</cite></span>. Det er indikasjoner på at snusing kan føre til preeklampsi, leppe-/kjeve-/ganespalte, og økt risiko for pustestopp i nyfødtperioden.  <br>  <br> Snusing blant unge kvinner har økt, samtidig som røyking er redusert. <a href="http://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/flere-snusere-enn-roykere">I alderen 25-34 år snuser 12 prosent av kvinnene daglig i 2017 (ssb.no)</a>. Det mangler dokumentasjon på omfanget av snusbruk i svangerskap. </div><div id="Gjennom dialog bør helsepersonell informere om hvilke fordeler det er for barnet og den gravides egen helse ved å slutte. Det viktigste for å lykkes med å bryte nikotinavhengighet, er den gravides egen motivasjon. Helsen og utviklingen til barnet har betydning når gravide bestemmer seg for å slutte. <br> <br> <strong>Spørsmål om tobakk</strong> <ul> <li>Hva liker du med å røyke?</li> <li>Hva liker du ikke med å røyke?</li> <li>Hva er ulempene?</li> <li>Hva er ulempene ved å slutte å røyke?</li> <li>Hva ville være fordelene ved å slutte å røyke?</li> </ul> <br> <strong>Gevinster ved en røykfri graviditet og et røykfritt oppvekstmiljø for barnet</strong> <ul> <li>øker sjansen for et normalt svangerskap</li> <li>gir barnet bedre vekst- og utviklingsmuligheter</li> <li>minsker faren for preterm fødsel</li> <li>minsker faren for spontanabort, og død i ukene rundt selve fødselen</li> <li>minsker faren for krybbedød</li> <li>minsker faren for at barnet får luftveissykdommer og astma</li> <li>gir bedre kondisjon, mer energi og overskudd</li> <li>minsker faren for alvorlig sykdom, se fanen "Begrunnelse"</li> </ul> <br> <strong>Motiverende intervju</strong> <ul> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/motiverende-intervju/">Motiverende intervju </a><a href="https://helsedirektoratet.no/motiverende-intervju/motiverende-intervju-som-metode#endringssnakk---selvmotiverende-ytringer">(samtale)</a><a href="https://helsedirektoratet.no/motiverende-intervju/"> (helsedirektoratet.no) </a>er en samtalemetode som har vist gode resultater i tobakksavvenning.</li> <li>I nasjonal faglig retningslinje for røykeavvenning er det <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/roykeavvenning/seksjon?Tittel=strukturert-veiledning-til-motiverte-6880">veiledning til de som er motiverte for å slutte (helsedirektoratet.no)</a></li> </ul> " class="praktisk">Gjennom dialog bør helsepersonell informere om hvilke fordeler det er for barnet og den gravides egen helse ved å slutte. Det viktigste for å lykkes med å bryte nikotinavhengighet, er den gravides egen motivasjon. Helsen og utviklingen til barnet har betydning når gravide bestemmer seg for å slutte. <br> <br> <strong>Spørsmål om tobakk</strong> <ul> <li>Hva liker du med å røyke?</li> <li>Hva liker du ikke med å røyke?</li> <li>Hva er ulempene?</li> <li>Hva er ulempene ved å slutte å røyke?</li> <li>Hva ville være fordelene ved å slutte å røyke?</li> </ul> <br> <strong>Gevinster ved en røykfri graviditet og et røykfritt oppvekstmiljø for barnet</strong> <ul> <li>øker sjansen for et normalt svangerskap</li> <li>gir barnet bedre vekst- og utviklingsmuligheter</li> <li>minsker faren for preterm fødsel</li> <li>minsker faren for spontanabort, og død i ukene rundt selve fødselen</li> <li>minsker faren for krybbedød</li> <li>minsker faren for at barnet får luftveissykdommer og astma</li> <li>gir bedre kondisjon, mer energi og overskudd</li> <li>minsker faren for alvorlig sykdom, se fanen "Begrunnelse"</li> </ul> <br> <strong>Motiverende intervju</strong> <ul> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/motiverende-intervju/">Motiverende intervju </a><a href="https://helsedirektoratet.no/motiverende-intervju/motiverende-intervju-som-metode#endringssnakk---selvmotiverende-ytringer">(samtale)</a><a href="https://helsedirektoratet.no/motiverende-intervju/"> (helsedirektoratet.no) </a>er en samtalemetode som har vist gode resultater i tobakksavvenning.</li> <li>I nasjonal faglig retningslinje for røykeavvenning er det <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/roykeavvenning/seksjon?Tittel=strukturert-veiledning-til-motiverte-6880">veiledning til de som er motiverte for å slutte (helsedirektoratet.no)</a></li> </ul> </div><div id="referanser-20014652"><ul><li class="breakall"><span> [28] </span><span> </span><span> The Health Consequences of Smoking--50 Years of Progress: A Report of the Surgeon General. Rockville, MD: U.S. Department of Health and Human Services, Public Health Service, Office of the Surgeon General </span><span> </span><span> 2014 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [29] </span><span> </span><span> Helserisiko ved bruk av snus. Rapport </span><span> Folkehelseinstituttet, ISBN: 978-82-8082-644-2 </span><span> 2014 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/moba/pdf/helserisiko-ved-bruk-av-snus-pdf.pdf"> https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/moba/pdf/helserisiko-ved-bruk-av-snus-pdf.pdf </a></span></li></ul></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=9709<h2 class="ms-rteElement-H2B">Helsepersonell bør tilby gravide en samtale om alkohol og andre rusmidler og ved bruk gi tilbud om oppfølging for å slutte<span class="subheader">Sterk anbefaling</span></h2><div class="textContainer">Helsepersonell bør ha en samtale med gravide om alkohol, illegale rusmidler og vanedannende legemidler ved første konsultasjon. Bruk medfører risiko for medfødte skader hos barnet og bør unngås gjennom hele svangerskapet. Ved bruk av rusmidler bør den gravide bli tilbudt tilrettelagt hjelp til å slutte.</div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#rasjonale-20014653" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> <li><a href="#Praktisk" class="practicaladvicelink">Praktisk</a></li> <li> <a href="#referanser-20014653" class="referanser">Referanser</a></li></ul><div class="resp-tabs-container"><div id="rasjonale-20014653" class="rasjonale"><strong>Bruk av alkohol i svangerskapet</strong><br> Under svangerskapet kan bruk av alkohol føre til for tidlig fødsel, redusert fostervekst, økt risiko for spontanabort og medfødte skader og misdannelser. Fosterskader kan oppstå i alle faser av svangerskapet. Det er ingen sikker nedre grense for alkoholmengde eller noe trygt tidspunkt i svangerskapet for å unngå skader på fosteret <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[18] Alkohol og graviditet. Hva er farlig for fosteret? Hvordan forebygge og behandle? Rapport fra en ekspertgruppe. Oslo: Helsedirektoratet; 2005. IS-1284" data-pmid="" data-ref-id="107585" data-url="">[18]</cite></span> <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[27] Mørch-Johnsen GH, Andersen JM, Høiseth G : Rapport om konsekvenser for fosteret/barnet ved bruk av rusmidler/avhengighetsskapende legemidler i svangerskapet. Nasjonalt folkehelseinstitutt på oppdrag fra Helsedirektoratet. 2015;" data-pmid="" data-ref-id="107594" data-url="">[27]</cite></span>.<br> <br> Alkoholbruk i begynnelsen av svangerskapet kan gi økt forekomst av avvik eller misdannelser i hjertet, nyrer, urinveier, forstyrrelser i immunforsvaret og nedsatt syn og hørsel hos barnet. Sentralnervesystemet er særlig utsatt fordi det utvikler seg gjennom hele graviditeten. Mulige skadevirkninger hos barnet kan være nedsatt konsentrasjon, lærevansker, dårlig hukommelse, nedsatt motorikk, manglende sosial fungering, og problemer knyttet til atferd, språk og matematikk.<br> <br> Fetal Alcohol Spectrum Disorders (FASD) er en samlebetegnelse på fosterskader forårsaket av alkohol. I FASD inngår alle alvorlighetsgrader og typer av skader fra mindre intellektuelle svekkelser til fullt utviklet føtalt alkoholsyndrom (FAS). FAS er den mest alvorlige tilstanden og knyttes til omfattende alkoholbruk. Barn med FAS kan ha veksthemming, skader på sentralnervesystemet og karakteristiske trekk i ansiktet som glatt leppefure, smal overleppe og korte øyespalter. Problemer på grunn av FASD kan først komme til uttrykk i småbarns- eller skolealderen.<br>  <br> <strong>Bruk av cannabis og andre illegale rusmidler i svangerskapet</strong><br> Ved bruk av kokain, cannabis (fellesbetegnelse for marihuana og hasj), amfetaminer og illegale opioider er det økt risiko for morkakeløsning, fosterdød, redusert fostervekst, for tidlig fødsel, pusteproblemer hos den nyfødte, krybbedød og senere konsentrasjons- og atferdsvansker <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[27] Mørch-Johnsen GH, Andersen JM, Høiseth G : Rapport om konsekvenser for fosteret/barnet ved bruk av rusmidler/avhengighetsskapende legemidler i svangerskapet. Nasjonalt folkehelseinstitutt på oppdrag fra Helsedirektoratet. 2015;" data-pmid="" data-ref-id="107594" data-url="">[27]</cite></span>. Ved bruk av illegale opioider oppstår ofte uttalte behandlingstrengende abstinenssymptom etter fødselen hos barnet.<br> <br> Det er relativt lite kunnskap om langtidsvirkninger hos barnet etter eksponering for de enkelte narkotiske stoffer i mors liv <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[31] Ross EJ, Graham DL, Money KM, Stanwood GD : Developmental Consequences of Fetal Exposure to Drugs: What We Know and What We Still Must Learn. Neuropsychopharmacology 2015;40(1):61-87" data-pmid="" data-ref-id="107598" data-url="">[31]</cite></span>. Psykososiale utfordringer, somatiske lidelser og mors bruk av flere rusmidler under og etter graviditeten gjør det vanskelig å trekke konklusjoner om virkningen av de enkelte stoffene på barnet. <br> <br> <strong>Vanedannende legemidler</strong><br> Bruk av beroligende og sovemidler som rusmidler kan gi både redusert fostervekst og abstinenssymptomer hos barnet etter fødsel. Se: <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/vanedannende-legemidler/seksjon?Tittel=graviditet-5814">Nasjonal faglig veileder vanedannende legemidler – rekvirering og forsvarlighet (helsedirektoratet.no)</a><br> <br> <strong>Lovbestemmelser</strong><br> Ved bruk av rusmidler har helsepersonell opplysningsplikt til den kommunale helse- og omsorgstjenesten dersom «det er grunnlag for å tro at den gravide misbruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet blir født med skade», jf. <a href="http://lovdata.no/lov/1999-07-02-64/%c2%a732">Lov om helsepersonell § 32 (lovdata.no)</a>.<br> <br> Den kommunale helse - og omsorgstjenesten kan fatte vedtak om at en gravid som bruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet blir født med skade kan tas inn på institusjon uten samtykke, jf. <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30/KAPITTEL_10#KAPITTEL_10">Lov om kommunale helse - og omsorgstjenester mm (lovdata.no) i  §10-3</a>. Men før tvang, må frivillighet forsøkes gjennom samarbeid med øvrige instanser/helse- og omsorgspersonell for å kunne tilby et individuelt tilrettelagt behandlings- og oppfølgingstilbud ved behov.</div><div id="<strong>Samtale om alkohol</strong><br> I utgangspunktet er det ønskelig at kvinnen slutter å drikke alkohol når hun prøver å bli gravid. Det er ikke mulig å oppgi en trygg nedre grense for alkoholinntak uten fare for skader hos fosteret. Mange graviditeter er ikke planlagte og en del gravide har drukket alkohol før de visste at de var gravide. Hvis kvinnen er bekymret, fordi hun har drukket, er det beste hun kan gjøre å avstå fra alkohol resten av svangerskapet. Kartlegging av alkoholbruk i svangerskapet kan gjennomføres ved hjelp av et screeningverktøy (se under).<br> <br> <strong>Screening- og samtaleverktøy</strong> <ul> <li>Oversikt over ulike kartleggingsverktøy og eksempler på samtaler om alkohol og andre rusmidler: <a href="http://www.snakkomrus.no/">Snakk om rus (snakkomrus.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/632/Tidlig-samtale-om-alkohol-og-levevaner-IS-2065.pdf">Hvordan veilede gravide om alkohol og levevaner (helsedirektoratet.no)</a></li> <li>Elektronisk kartleggingsskjema for alkoholvaner hos gravide: <a href="http://www.snakkomrus.no/rammeverk/index.html?formname=TWEAK">TWEAK kartlegging (snakkomrus.no) </a>og s<a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/Graviditet,%20fødsel%20og%20barsel/Alkohol-i-graviditet-skjema-tweak.pdf">kjema (TWEAK)(helsedirektoratet.no)</a></li> <li>Skjema for å strukturere samtale, se side 30: <a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/632/Tidlig-samtale-om-alkohol-og-levevaner-IS-2065.pdf">Tidlig samtale om alkohol og levevaner - veiviser for helsepersonell i svangerskapsomsorgen (helsedirektoratet.no)</a></li> </ul> <br> <strong>Nasjonale faglige retningslinjer og veiledere</strong> <ul> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/avrusning-fra-rusmidler-og-vanedannende-legemidler/seksjon?Tittel=avrusning-av-gravide-10224">Avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler. Avrusning av gravide (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/behandling-og-rehabilitering-av-rusmiddelproblemer-og-avhengighet/seksjon?Tittel=unge-eldre-og-gravide-9223#gravide-med-rusmiddelproblemer:-mor-og-barns-behov-samt-behov-for-koordinering">Behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet. Unge, eldre og gravide i rusbehandling (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/454/Nasjonal-retningslinje-for-gravide-i-lar-og-oppfolging-utgave-som-trykkes-lar-IS-1876.pdf">Gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/410/Sammen-om-mestring-Veileder-i-lokalt-psykisk-helsearbeid-og-rusarbeid-for-voksne-IS-2076.pdf.pdf">Lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Sammen om mestring – Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne (helsedirektoratet.no) </a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/vanedannende-legemidler/seksjon?Tittel=graviditet-5814">Nasjonal faglig veileder vanedannende legemidler – rekvirering og forsvarlighet Graviditet (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/339/Fra-bekymring-til-handling-IS-1742.pdf">Tidlig intervensjon på rusområdet. Fra bekymring til handling (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1264/Veileder%20om%20tvangstiltak%20overfor%20personer%20med%20rusmiddelproblemer.%20Februar%202017.pdf">Veileder om tvangstiltak overfor personer med rusmiddelproblemer (helsedirektoratet.no)</a></li> </ul> <br> <a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1145/Rapport%20avhengighet%20svangerskap%20IS-2438.pdf">Rapport om konsekvenser for fosteret/barnet ved bruk av rusmidler/avhengighetsskapende legemidler i svangerskapet (helsedirektoratet.no)</a>" class="praktisk"><strong>Samtale om alkohol</strong><br> I utgangspunktet er det ønskelig at kvinnen slutter å drikke alkohol når hun prøver å bli gravid. Det er ikke mulig å oppgi en trygg nedre grense for alkoholinntak uten fare for skader hos fosteret. Mange graviditeter er ikke planlagte og en del gravide har drukket alkohol før de visste at de var gravide. Hvis kvinnen er bekymret, fordi hun har drukket, er det beste hun kan gjøre å avstå fra alkohol resten av svangerskapet. Kartlegging av alkoholbruk i svangerskapet kan gjennomføres ved hjelp av et screeningverktøy (se under).<br> <br> <strong>Screening- og samtaleverktøy</strong> <ul> <li>Oversikt over ulike kartleggingsverktøy og eksempler på samtaler om alkohol og andre rusmidler: <a href="http://www.snakkomrus.no/">Snakk om rus (snakkomrus.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/632/Tidlig-samtale-om-alkohol-og-levevaner-IS-2065.pdf">Hvordan veilede gravide om alkohol og levevaner (helsedirektoratet.no)</a></li> <li>Elektronisk kartleggingsskjema for alkoholvaner hos gravide: <a href="http://www.snakkomrus.no/rammeverk/index.html?formname=TWEAK">TWEAK kartlegging (snakkomrus.no) </a>og s<a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/Graviditet%2c%20f%c3%b8dsel%20og%20barsel/Alkohol-i-graviditet-skjema-tweak.pdf">kjema (TWEAK)(helsedirektoratet.no)</a></li> <li>Skjema for å strukturere samtale, se side 30: <a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/632/Tidlig-samtale-om-alkohol-og-levevaner-IS-2065.pdf">Tidlig samtale om alkohol og levevaner - veiviser for helsepersonell i svangerskapsomsorgen (helsedirektoratet.no)</a></li> </ul> <br> <strong>Nasjonale faglige retningslinjer og veiledere</strong> <ul> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/avrusning-fra-rusmidler-og-vanedannende-legemidler/seksjon?Tittel=avrusning-av-gravide-10224">Avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler. Avrusning av gravide (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/behandling-og-rehabilitering-av-rusmiddelproblemer-og-avhengighet/seksjon?Tittel=unge-eldre-og-gravide-9223#gravide-med-rusmiddelproblemer:-mor-og-barns-behov-samt-behov-for-koordinering">Behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet. Unge, eldre og gravide i rusbehandling (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/454/Nasjonal-retningslinje-for-gravide-i-lar-og-oppfolging-utgave-som-trykkes-lar-IS-1876.pdf">Gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/410/Sammen-om-mestring-Veileder-i-lokalt-psykisk-helsearbeid-og-rusarbeid-for-voksne-IS-2076.pdf.pdf">Lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Sammen om mestring – Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne (helsedirektoratet.no) </a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/vanedannende-legemidler/seksjon?Tittel=graviditet-5814">Nasjonal faglig veileder vanedannende legemidler – rekvirering og forsvarlighet Graviditet (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/339/Fra-bekymring-til-handling-IS-1742.pdf">Tidlig intervensjon på rusområdet. Fra bekymring til handling (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1264/Veileder%20om%20tvangstiltak%20overfor%20personer%20med%20rusmiddelproblemer.%20Februar%202017.pdf">Veileder om tvangstiltak overfor personer med rusmiddelproblemer (helsedirektoratet.no)</a></li> </ul> <br> <a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1145/Rapport%20avhengighet%20svangerskap%20IS-2438.pdf">Rapport om konsekvenser for fosteret/barnet ved bruk av rusmidler/avhengighetsskapende legemidler i svangerskapet (helsedirektoratet.no)</a></div><div id="referanser-20014653"><ul><li class="breakall"><span> [18] </span><span> </span><span> Alkohol og graviditet. Hva er farlig for fosteret? Hvordan forebygge og behandle? Rapport fra en ekspertgruppe </span><span> Oslo: Helsedirektoratet; 2005. IS-1284 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/24/Alkohol-og-graviditet-hva-er-farlig-for-fosteret-hvordan-forebygge-og-behandle-IS-1284.pdf"> https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/24/Alkohol-og-graviditet-hva-er-farlig-for-fosteret-hvordan-forebygge-og-behandle-IS-1284.pdf </a></span></li><li class="breakall"><span> [27] </span><span> Mørch-Johnsen GH, Andersen JM, Høiseth G </span><span> Rapport om konsekvenser for fosteret/barnet ved bruk av rusmidler/avhengighetsskapende legemidler i svangerskapet. Nasjonalt folkehelseinstitutt på oppdrag fra Helsedirektoratet </span><span> </span><span> 2015 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1145/Rapport%20avhengighet%20svangerskap%20IS-2438.pdf"> https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1145/Rapport%20avhengighet%20svangerskap%20IS-2438.pdf </a></span></li><li class="breakall"><span> [31] </span><span> Ross EJ, Graham DL, Money KM, Stanwood GD </span><span> Developmental Consequences of Fetal Exposure to Drugs: What We Know and What We Still Must Learn </span><span> Neuropsychopharmacology </span><span> 2015 </span><span> 40 </span><span> 1 </span><span> 61 </span><span> 87 </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4262892/"> https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4262892/ </a></span></li></ul></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=9710<h2 class="ms-rteElement-H2B">Gravide bør få informasjon og samtale om et sunt og variert kosthold, folattilskudd og ved behov enkelte andre kosttilskudd<span class="subheader">Sterk anbefaling</span></h2><div class="textContainer">Gravide bør oppfordres til et variert kosthold med grove kornprodukter, grønnsaker, frukt og bær, magre meieriprodukter, fisk, bønner, linser, erter og nøtter. Mengden av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt og matvarer med mye mettet fett, sukker og salt bør begrenses. Tilskudd av folat anbefales alle i første trimester. Det kan være behov for andre tilskudd, avhengig av kosthold, se praktisk informasjon.<br> <br> Gravide bør unngå matvarer som kan inneholde <a href="https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/toksoplasmose---veileder-for-helsep/#toksoplasmose-og-graviditet">toksoplasma (fhi.no)</a> og <a href="https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/listeriose---veileder-for-helsepers/#listeria-og-graviditet">listeria (fhi.no)</a>.<br>  </div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#rasjonale-20014654" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> <li><a href="#Praktisk" class="practicaladvicelink">Praktisk</a></li> <li> <a href="#referanser-20014654" class="referanser">Referanser</a></li></ul><div class="resp-tabs-container"><div id="rasjonale-20014654" class="rasjonale"><a href="https://helsedirektoratet.no/folkehelse/kosthold-og-ernering/kostrad-fra-helsedirektoratet">Helsedirektoratets kostråd (helsedirektoratet.no)</a> bygger på Nordiske ernæringsanbefalinger og gjelder hele befolkningen, inkludert gravide <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="10.6027/Nord2014-002" data-label="[19] Nordic Nutrition recommendations 2012. Integrating nutrition and physical activity. København: Nordic Council of Ministers. 5th ed. Nord 2014:002. ISBN 978–92–893–2670–4. ISSN 0903–7004 1-627" data-pmid="" data-ref-id="107586" data-url="https://www.norden.org/en/theme/former-themes/themes-2016/nordic-nutrition-recommendation/nordic-nutrition-recommendations-2012">[19]</cite></span>. Ved å følge kostrådene og anbefalingene om vektøkning, vil gravide kunne sikre tilførsel av alle nødvendige næringsstoffer og minsker faren for svangerskapsdiabetes og enkelte uheldige svangerskapsutfall. </div><div id="Gravide kan i hovedsak få de samme kostrådene som resten av befolkningen, men noen kosttilskudd kan være nødvendige for å sikre inntak av næringsstoffer som er nødvendige for optimal utvikling hos fosteret. Dette vil avhenge av kvinnens kosthold. <ul> <li><a href="https://helsenorge.no/gravid/mat-og-drikke-nar-du-er-gravid">Råd om kosthold og andre levevaner finnes på helsenorge.no</a> og i brosjyren <a href="https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/gode-levevaner-for-og-i-svangerskapet">Gode levevaner før og i svangerskapet (helsedirektoratet.no)</a>.</li> <li>Matportalen har råd om <a href="http://www.matportalen.no/rad_til_spesielle_grupper/tema/gravide/">matvarer gravide bør være forsiktig med (matportalen.no)</a>.</li> </ul> <br> <strong>Folat</strong><br> For å forebygge nevralrørsdefekter, anbefales det at alle kvinner tar tilskudd av 400 mikrogram folat fra de planlegger å bli gravide og de tre første månedene av svangerskapet.<br> <br> <strong>D-vitamin</strong><br> Gravide anbefales et inntak av 10 mikrogram D-vitamin per dag. Gravide som spiser fet fisk mindre enn 2-3 ganger per uke, bør rådes til å ta tilskudd av D-vitamin, i form av tran eller annet tilskudd.<br> <br> <strong>Jod</strong><br> Gravide bør anbefales et daglig kosttilskudd med 150 μg jod/dag dersom de: <ul> <li>har et lavere daglig inntak enn 6 dl melk/yoghurt, eller</li> <li>spiser lite/ingen hvit saltvannsfisk og samtidig får i seg mindre enn 8 dl melk/yoghurt per dag</li> </ul> (<a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1286/Risiko%20for%20jodmangel%20i%20Norge%20-%20Identifisering%20av%20et%20akutt%20behov%20for%20tiltak%20IS-0591.pdf">jf. rapport om jod fra Nasjonalt råd for ernæring</a>). <br> <br> Tilskuddet bør anbefales så tidlig som mulig i svangerskapet, og aller helst før kvinnen blir gravid.<br> <br> <strong>Jern</strong><br> Tilskudd av jern bør anbefales på bakgrunn av <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/svangerskapsomsorgen/seksjon?Tittel=rutinemalinger-i-blodet-til-20014673#gravide-bør-i-første-trimester-få-tilbud-om-måling-av-serumferritin-for-vurdering-av-jernstatus-og-råd-om-jerntilskuddsterk-anbefaling">serumferritinmåling tidlig i svangerskapet, se egen anbefaling</a>. Gravide uten serumferritinmåling, kan anbefales 40 mg jern per dag fra uke 18-20 og ut svangerskapet. <br> <br> <strong>Kalsium</strong><br> Kvinner som ikke drikker melk eller spiser melkeprodukter som yoghurt og ost daglig, bør anbefales plantedrikk tilsatt kalsium eller tilskudd av kalsium tilsvarende 900 mg per dag. <br> <br> <strong>Fettsyrer</strong><br> Kvinner som spiser lite eller ikke noe fisk, kan anbefales tilskudd av omega-3-fettsyrer tilsvarende 200 mg DHA (dokosaheksaensyre, 22:6 n-3) per dag, for eksempel i form av tran eller algeolje. <br> <br> <strong>Mat og drikke gravide bør unngå</strong><br> Gravide bør: <ul> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/svangerskapsomsorgen/seksjon?Tittel=levevaner-hos-gravide-tidlig-20014666#helsepersonell-bør-tilby-gravide-en-samtale-om-alkohol-og-andre-rusmidler-og-ved-bruk-gi-tilbud-om-oppfølging-for-å-sluttesterk-anbefaling">avstå helt fra inntak av alkohol, se egen anbefaling</a>.</li> <li>unngå enkelte matvarer som kan inneholde mikroorganismene <a href="https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/toksoplasmose---veileder-for-helsep/#toksoplasmose-og-graviditet">toksoplasma (fhi.no)</a> og <a href="https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/listeriose---veileder-for-helsepers/#listeria-og-graviditet">listeria (fhi.no)</a>.</li> <li>unngå enkelte typer fisk og sjømat, se <a href="http://www.matportalen.no/rad_til_spesielle_grupper/tema/gravide/#ci4370">Matportalen</a></li> <li>ikke bruke naturlegemidler som mangler dokumentasjon om virkning og trygg bruk</li> <li>unngå mer enn 100-200 mg koffein daglig fra kaffe og koffeinholdige drikker, som te, cola og såkalte ”energidrikker”. <a href="http://www.matportalen.no/rad_til_spesielle_grupper/tema/gravide/">Matportalen</a> angir hvor mye koffein det er i ulike produkter. </li> </ul> <br> <strong>Gravide med innvandrerbakgrunn</strong><br> Kvinner med bakgrunn fra noen land (Afrika, Asia etc*) kan ha særlig behov for veiledning om riktig kosthold og bruk av kosttilskudd. De bør derfor få tilrettelagt informasjon. <br> <br> * Innvandrerbefolkningen blir av SSB blant annet inndelt i verdensregioner. «Afrika, Asia etc.» dekker regionene Afrika, Asia, Latin-Amerika, Oceania unntatt Australia og New Zealand og Europa utenom EU/EØS.<br> <br> <strong>Vegetarisk kosthold </strong><br> Godt sammensatt vegetarkost og vegankost kan være fullverdig i svangerskapet med tillegg av noen tilskudd. Gravide som ikke har melkeprodukter og fisk i kostholdet, bør få råd om bruk av tilskudd av vitamin B12, jod, D-vitamin, omega-3-fettsyrer og kalsium. Mangel på disse næringsstoffene kan gi alvorlig forstyrrelse av barnets utvikling. Les mer om <a href="https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/vegetarkost-for-gravide">vegetarisk kosthold (helsenorge.no)</a> og <a href="http://hepla.no/hjem/kostrad-plantebasert-kosthold/kosttilskudd-for-veganere-gravide-ammende-og-spedbarn/">råd om kosttilskudd ved vegankosthold fra Helsepersonell for plantebasert kosthold (hepla.no),</a><br> <br> <strong>Spiseforstyrrelser</strong><br> Ved alvorlig spiseforstyrrelse og graviditet skal pasienten henvises til spesialisthelsetjenesten og det anbefales kortere frist for helsehjelp ut fra individuelle forhold. Ved alvorlig spiseforstyrrelse hos den gravide, bør vekt og ernæringstilstand følges hyppigere enn ved vanlig svangerskapsomsorg, og den gravide bør tilbys veiledning og støtte om ernæring og måltider. Les mer: <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/spiseforstyrrelser/seksjon?Tittel=graviditet-og-barselperiode-for-6879">Nasjonal faglig retningslinje for spiseforstyrrelser (helsedirektoratet.no)</a>." class="praktisk">Gravide kan i hovedsak få de samme kostrådene som resten av befolkningen, men noen kosttilskudd kan være nødvendige for å sikre inntak av næringsstoffer som er nødvendige for optimal utvikling hos fosteret. Dette vil avhenge av kvinnens kosthold. <ul> <li><a href="https://helsenorge.no/gravid/mat-og-drikke-nar-du-er-gravid">Råd om kosthold og andre levevaner finnes på helsenorge.no</a> og i brosjyren <a href="https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/gode-levevaner-for-og-i-svangerskapet">Gode levevaner før og i svangerskapet (helsedirektoratet.no)</a>.</li> <li>Matportalen har råd om <a href="http://www.matportalen.no/rad_til_spesielle_grupper/tema/gravide/">matvarer gravide bør være forsiktig med (matportalen.no)</a>.</li> </ul> <br> <strong>Folat</strong><br> For å forebygge nevralrørsdefekter, anbefales det at alle kvinner tar tilskudd av 400 mikrogram folat fra de planlegger å bli gravide og de tre første månedene av svangerskapet.<br>  <br> <strong>D-vitamin</strong><br> Gravide anbefales et inntak av 10 mikrogram D-vitamin per dag. Gravide som spiser fet fisk mindre enn 2-3 ganger per uke, bør rådes til å ta tilskudd av D-vitamin, i form av tran eller annet tilskudd.<br>  <br> <strong>Jod</strong><br> Gravide bør anbefales et daglig kosttilskudd med 150 μg jod/dag dersom de:  <ul> <li>har et lavere daglig inntak enn 6 dl melk/yoghurt, eller</li> <li>spiser lite/ingen hvit saltvannsfisk og samtidig får i seg mindre enn 8 dl melk/yoghurt per dag</li> </ul> (<a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1286/Risiko%20for%20jodmangel%20i%20Norge%20-%20Identifisering%20av%20et%20akutt%20behov%20for%20tiltak%20IS-0591.pdf">jf. rapport om jod fra Nasjonalt råd for ernæring</a>).  <br> <br> Tilskuddet bør anbefales så tidlig som mulig i svangerskapet, og aller helst før kvinnen blir gravid.<br> <br> <strong>Jern</strong><br> Tilskudd av jern bør anbefales på bakgrunn av <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/svangerskapsomsorgen/seksjon?Tittel=rutinemalinger-i-blodet-til-20014673#gravide-b%c3%b8r-i-f%c3%b8rste-trimester-f%c3%a5-tilbud-om-m%c3%a5ling-av-serumferritin-for-vurdering-av-jernstatus-og-r%c3%a5d-om-jerntilskuddsterk-anbefaling">serumferritinmåling tidlig i svangerskapet, se egen anbefaling</a>. Gravide uten serumferritinmåling, kan anbefales 40 mg jern per dag fra uke 18-20 og ut svangerskapet. <br>  <br> <strong>Kalsium</strong><br> Kvinner som ikke drikker melk eller spiser melkeprodukter som yoghurt og ost daglig, bør anbefales plantedrikk tilsatt kalsium eller tilskudd av kalsium tilsvarende 900 mg per dag. <br>  <br> <strong>Fettsyrer</strong><br> Kvinner som spiser lite eller ikke noe fisk, kan anbefales tilskudd av omega-3-fettsyrer tilsvarende 200 mg DHA (dokosaheksaensyre, 22:6 n-3) per dag, for eksempel i form av tran eller algeolje. <br>  <br> <strong>Mat og drikke gravide bør unngå</strong><br> Gravide bør: <ul> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/svangerskapsomsorgen/seksjon?Tittel=levevaner-hos-gravide-tidlig-20014666#helsepersonell-b%c3%b8r-tilby-gravide-en-samtale-om-alkohol-og-andre-rusmidler-og-ved-bruk-gi-tilbud-om-oppf%c3%b8lging-for-%c3%a5-sluttesterk-anbefaling">avstå helt fra inntak av alkohol, se egen anbefaling</a>.</li> <li>unngå enkelte matvarer som kan inneholde mikroorganismene <a href="https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/toksoplasmose---veileder-for-helsep/#toksoplasmose-og-graviditet">toksoplasma (fhi.no)</a> og <a href="https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/listeriose---veileder-for-helsepers/#listeria-og-graviditet">listeria (fhi.no)</a>.</li> <li>unngå enkelte typer fisk og sjømat, se <a href="http://www.matportalen.no/rad_til_spesielle_grupper/tema/gravide/#ci4370">Matportalen</a></li> <li>ikke bruke naturlegemidler som mangler dokumentasjon om virkning og trygg bruk</li> <li>unngå mer enn 100-200 mg koffein daglig fra kaffe og koffeinholdige drikker, som te, cola og såkalte ”energidrikker”. <a href="http://www.matportalen.no/rad_til_spesielle_grupper/tema/gravide/">Matportalen</a> angir hvor mye koffein det er i ulike produkter.  </li> </ul> <br> <strong>Gravide med innvandrerbakgrunn</strong><br> Kvinner med bakgrunn fra noen land (Afrika, Asia etc*) kan ha særlig behov for veiledning om riktig kosthold og bruk av kosttilskudd. De bør derfor få tilrettelagt informasjon. <br> <br> * Innvandrerbefolkningen blir av SSB blant annet inndelt i verdensregioner. «Afrika, Asia etc.» dekker regionene Afrika, Asia, Latin-Amerika, Oceania unntatt Australia og New Zealand og Europa utenom EU/EØS.<br> <br> <strong>Vegetarisk kosthold </strong><br> Godt sammensatt vegetarkost og vegankost kan være fullverdig i svangerskapet med tillegg av noen tilskudd. Gravide som ikke har melkeprodukter og fisk i kostholdet, bør få råd om bruk av tilskudd av vitamin B12, jod, D-vitamin, omega-3-fettsyrer og kalsium. Mangel på disse næringsstoffene kan gi alvorlig forstyrrelse av barnets utvikling. Les mer om <a href="https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/vegetarkost-for-gravide">vegetarisk kosthold (helsenorge.no)</a> og <a href="http://hepla.no/hjem/kostrad-plantebasert-kosthold/kosttilskudd-for-veganere-gravide-ammende-og-spedbarn/">råd om kosttilskudd ved vegankosthold fra Helsepersonell for plantebasert kosthold (hepla.no),</a><br> <br> <strong>Spiseforstyrrelser</strong><br> Ved alvorlig spiseforstyrrelse og graviditet skal pasienten henvises til spesialisthelsetjenesten og det anbefales kortere frist for helsehjelp ut fra individuelle forhold. Ved alvorlig spiseforstyrrelse hos den gravide, bør vekt og ernæringstilstand følges hyppigere enn ved vanlig svangerskapsomsorg, og den gravide bør tilbys veiledning og støtte om ernæring og måltider. Les mer: <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/spiseforstyrrelser/seksjon?Tittel=graviditet-og-barselperiode-for-6879">Nasjonal faglig retningslinje for spiseforstyrrelser (helsedirektoratet.no)</a>.</div><div id="referanser-20014654"><ul><li class="breakall"><span> [19] </span><span> </span><span> Nordic Nutrition recommendations 2012. Integrating nutrition and physical activity </span><span> København: Nordic Council of Ministers. 5th ed. Nord 2014:002. ISBN 978–92–893–2670–4. ISSN 0903–7004 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> 1 </span><span> 627 </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://www.norden.org/en/theme/former-themes/themes-2016/nordic-nutrition-recommendation/nordic-nutrition-recommendations-2012"> https://www.norden.org/en/theme/former-themes/themes-2016/nordic-nutrition-recommendation/nordic-nutrition-recommendations-2012 </a></span></li></ul></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=9711<h2 class="ms-rteElement-H2B">Vektøkningen hos gravide bør følges og tilpassede råd bør gis ved for lav eller for høy vektøkning<span class="subheader">Sterk anbefaling</span></h2><div class="textContainer">Vektøkningen hos gravide bør følges og tilpassede råd bør gis ved for lav eller for høy vektøkning med utgangspunkt i før-gravid kroppsmasseindeks (KMI).<br> <br> For vektøkning i svangerskapet, se fanen "Praktisk".</div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#rasjonale-20014655" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> <li><a href="#Praktisk" class="practicaladvicelink">Praktisk</a></li> <li> <a href="#referanser-20014655" class="referanser">Referanser</a></li></ul><div class="resp-tabs-container"><div id="rasjonale-20014655" class="rasjonale">Høy vekt, eller høy KMI, når svangerskapet starter, øker faren for komplikasjoner under fødselen og uheldige utfall av svangerskapet, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/svangerskapsdiabetes">Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes (helsedirektoratet.no)</a>. Stor vektøkning i svangerskapet utgjør en helserisiko for både mor og barn, særlig dersom mor var overvektig eller svært overvektig før graviditeten. Vanlig vektøkning i svangerskapet for en normalvektig gravid kvinne er mellom 11 og 16 kilo.<br> <br> Dersom vektøkningen i svangerskapet er for liten, øker sannsynligheten for at barnet har lav fødselsvekt. Lav fødselsvekt kan påvirke helsen negativt tidlig i barnets liv, og settes i sammenheng med blant annet hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk og diabetes type 2, i voksen alder.<br> <br> Det er størst sannsynlighet for et godt utfall dersom kvinnen starter svangerskapet med normalvekt, altså med en kroppsmasseindeks (KMI) mellom 18,5 og 24,9 kg/m². Det er viktig å forebygge og behandle overvekt og fedme blant kvinner i fruktbar alder av hensyn til senere svangerskap og mors helse.</div><div id="Alle gravide bør oppfordres til å følge <a href="https://helsedirektoratet.no/folkehelse/kosthold-og-ernering/kostrad-fra-helsedirektoratet">Helsedirektoratets kostråd (helsedirektoratet.no) </a>og å spise sunn, variert og næringsrik mat, etter appetitt.<br> <br> Gravide kan velge om de ønsker å veie seg hjemme, på helsestasjonen eller på legekontoret. Ved for lav eller for høy vektøkning, bør man oppmuntre til henholdsvis økt eller redusert energiinntak, men samtidig fraråde slanking.<br> <br> <strong>Oppfølging av gravide med over-/undervekt/sykelig fedme og/eller spiseforstyrrelser</strong> <ul> <li>Gravide med KMI 30-35 kg/m² uten samtidig tilstedeværelse av én eller flere psykiske lidelser eller somatiske tilstander følges i primærhelsetjenesten med råd om kost, tilskudd og fysisk aktivitet.</li> <li>Gravide med KMI over 35 kg/m² følges opp i spesialisthelsetjenesten. Det foreslås at gravide med KMI ≥ 35 kg/m² henvises fødepoliklinikk i uke 24 (vurdering fostervekst og placentafunksjon), i uke 32 (også planlegging av fødsel), og i uke 36 (fostervekst, placentafunksjon, forløsningstidspunkt og metode). se også <a href="http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-gynekologisk-forening/Veiledere/Veileder-i-fodselshjelp-2014/Adipositas-og-svangerskapfodsel/">Adipositas og svangerskap/fødsel (legeforeningen.no)</a></li> <li>For oppfølging av gravide med spiseforstyrrelse, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/spiseforstyrrelser/seksjon?Tittel=graviditet-og-barselperiode-for-6879">Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser (helsedirektoratet.no)</a></li> </ul> <br> <strong>Vektøkning i svangerskapet</strong><br> Ved vurdering av vektøkning i svangerskapet, tas det utgangspunkt i kvinnens vekt før graviditeten. Nordiske ernæringsanbefalinger (2012) og anbefalinger fra Institute of Medicine (IOM, 2009), angir følgende vektøkning i svangerskapet som mest gunstig <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[19] Nordic Nutrition recommendations 2012. Integrating nutrition and physical activity. København: Nordic Council of Ministers. 5th ed. Nord 2014:002. ISBN 978–92–893–2670–4. ISSN 0903–7004 1-627" data-pmid="" data-ref-id="107586" data-url="">[19]</cite></span> <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[30] Institute of Medicine, National Research Council Committee to Reexamine IOMPWG : Weight Gain During Pregnancy: Reexamining the Guidelines. The National Academies Collection: Reports funded by National Institutes of Health 2009;" data-pmid="" data-ref-id="107597" data-url="">[30]</cite></span>: <ul> <li>normalvektige kvinner (KMI 18,5-24,9 kg/m²): 11,5 til 16 kilo</li> <li>undervektige kvinner (KMI under 18,5 kg/m²): 12,5 til 18 kilo</li> <li>overvektige kvinner (KMI 25-29,9 kg/m²): 7 til 11,5 kilo</li> <li>svært overvektige kvinner (KMI over 30 kg/m²): 5 til 9 kilo.</li> </ul> <br> Den anbefalte vektøkningen tilsvarer i 2. og 3. trimester omkring 0,5 kilo per uke for undervektige, 0,4 kilo per uke for normalvektige og 0,3 kilo per uke for overvektige. Dette er imidlertid gjennomsnittstall, og vektøkningen for den enkelte kvinne kan variere fra uke til uke og måned til måned. Energibehovet øker noe under svangerskapet fordi kroppen blir større, fosteret vokser og fordi graviditeten innebærer at nytt vev dannes, blant annet i livmoren og i brystene." class="praktisk">Alle gravide bør oppfordres til å følge <a href="https://helsedirektoratet.no/folkehelse/kosthold-og-ernering/kostrad-fra-helsedirektoratet">Helsedirektoratets kostråd (helsedirektoratet.no) </a>og å spise sunn, variert og næringsrik mat, etter appetitt.<br> <br> Gravide kan velge om de ønsker å veie seg hjemme, på helsestasjonen eller på legekontoret. Ved for lav eller for høy vektøkning, bør man oppmuntre til henholdsvis økt eller redusert energiinntak, men samtidig fraråde slanking.<br> <br> <strong>Oppfølging av gravide med over-/undervekt/sykelig fedme og/eller spiseforstyrrelser</strong> <ul> <li>Gravide med KMI 30-35 kg/m² uten samtidig tilstedeværelse av én eller flere psykiske lidelser eller somatiske tilstander følges i primærhelsetjenesten med råd om kost, tilskudd og fysisk aktivitet.</li> <li>Gravide med KMI over 35 kg/m² følges opp i spesialisthelsetjenesten. Det foreslås at gravide med KMI ≥ 35 kg/m² henvises fødepoliklinikk i uke 24 (vurdering fostervekst og placentafunksjon), i uke 32 (også planlegging av fødsel), og i uke 36 (fostervekst, placentafunksjon, forløsningstidspunkt og metode). se også <a href="http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-gynekologisk-forening/Veiledere/Veileder-i-fodselshjelp-2014/Adipositas-og-svangerskapfodsel/">Adipositas og svangerskap/fødsel (legeforeningen.no)</a></li> <li>For oppfølging av gravide med spiseforstyrrelse, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/spiseforstyrrelser/seksjon?Tittel=graviditet-og-barselperiode-for-6879">Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser (helsedirektoratet.no)</a></li> </ul> <br> <strong>Vektøkning i svangerskapet</strong><br> Ved vurdering av vektøkning i svangerskapet, tas det utgangspunkt i kvinnens vekt før graviditeten. Nordiske ernæringsanbefalinger (2012) og anbefalinger fra Institute of Medicine (IOM, 2009), angir følgende vektøkning i svangerskapet som mest gunstig <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[19] Nordic Nutrition recommendations 2012. Integrating nutrition and physical activity. København: Nordic Council of Ministers. 5th ed. Nord 2014:002. ISBN 978–92–893–2670–4. ISSN 0903–7004 1-627" data-pmid="" data-ref-id="107586" data-url="">[19]</cite></span> <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[30] Institute of Medicine, National Research Council Committee to Reexamine IOMPWG : Weight Gain During Pregnancy: Reexamining the Guidelines. The National Academies Collection: Reports funded by National Institutes of Health 2009;" data-pmid="" data-ref-id="107597" data-url="">[30]</cite></span>: <ul> <li>normalvektige kvinner (KMI 18,5-24,9 kg/m²): 11,5 til 16 kilo</li> <li>undervektige kvinner (KMI under 18,5 kg/m²): 12,5 til 18 kilo</li> <li>overvektige kvinner (KMI 25-29,9 kg/m²): 7 til 11,5 kilo</li> <li>svært overvektige kvinner (KMI over 30 kg/m²): 5 til 9 kilo.</li> </ul>    <br> Den anbefalte vektøkningen tilsvarer i 2. og 3. trimester omkring 0,5 kilo per uke for undervektige, 0,4 kilo per uke for normalvektige og 0,3 kilo per uke for overvektige. Dette er imidlertid gjennomsnittstall, og vektøkningen for den enkelte kvinne kan variere fra uke til uke og måned til måned. Energibehovet øker noe under svangerskapet fordi kroppen blir større, fosteret vokser og fordi graviditeten innebærer at nytt vev dannes, blant annet i livmoren og i brystene.</div><div id="referanser-20014655"><ul><li class="breakall"><span> [19] </span><span> </span><span> Nordic Nutrition recommendations 2012. Integrating nutrition and physical activity </span><span> København: Nordic Council of Ministers. 5th ed. Nord 2014:002. ISBN 978–92–893–2670–4. ISSN 0903–7004 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> 1 </span><span> 627 </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://www.norden.org/en/theme/former-themes/themes-2016/nordic-nutrition-recommendation/nordic-nutrition-recommendations-2012"> https://www.norden.org/en/theme/former-themes/themes-2016/nordic-nutrition-recommendation/nordic-nutrition-recommendations-2012 </a></span></li><li class="breakall"><span> [30] </span><span> Institute of Medicine, National Research Council Committee to Reexamine IOMPWG </span><span> Weight Gain During Pregnancy: Reexamining the Guidelines </span><span> The National Academies Collection: Reports funded by National Institutes of Health </span><span> 2009 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span></li></ul></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=9712<h2 class="ms-rteElement-H2B"> Gravide bør bli informert om fordelene ved daglig fysisk aktivitet og muskelstyrkende trening av bekkenbunnen. Langvarig stillesitting bør begrenses <span class="subheader">Sterk anbefaling</span></h2><div class="textContainer">Kvinner som har vært fysisk aktive før svangerskapet, bør fortsette å være fysisk aktive på omtrent samme nivå, eventuelt med tilpasninger.<br> <br> Kvinner som ikke har vært fysisk aktive før svangerskapet, bør være i fysisk aktivitet av moderat intensitet og gradvis øke aktiviteten til minst 150 minutter i uken. Moderat intensitet tilsvarer aktiviteter som medfører raskere pust enn vanlig, for eksempel rask gange.<br> <br> Anbefalingene gjelder alle gravide med unntak av de med kompliserte svangerskap og noen få omstendigheter der trening frarådes, se praktisk informasjon.</div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#rasjonale-20014656" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> <li><a href="#Praktisk" class="practicaladvicelink">Praktisk</a></li> <li> <a href="#referanser-20014656" class="referanser">Referanser</a></li></ul><div class="resp-tabs-container"><div id="rasjonale-20014656" class="rasjonale">Generelt sees den største helsegevinsten av økt fysisk aktivitet hos personer som i utgangspunktet var inaktive eller som var litt aktive. Kvinner som er regelmessig fysisk aktive i svangerskapet, opplever enklere svangerskap og fødsler og har mindre ugunstig vektøkning sammenlignet med kvinner som er mindre fysisk aktive i svangerskapet <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[13] Josefson A, Bø K : Graviditet. I: Bahr R, red. Aktivitetshåndboken. Fysisk aktivitet i forebygging og behandling. Oslo: Helsedirektoratet; 2008 154-62" data-pmid="" data-ref-id="107580" data-url="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/463/Aktivitetshandboken-IS-1592.pdf">[13]</cite></span>. Å stille noen enkle spørsmål om fysiske aktivitetsvaner har vist seg å være effektivt for å øke aktivitetsnivået og er samtidig lite ressurskrevende for helsepersonell <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="10.1136/bjsports-2016-096291" data-label="[17] Thornton JS, Fremont P, Khan K, Poirier P, Fowles J, Wells GD, Frankovich RJ : Physical activity prescription: a critical opportunity to address a modifiable risk factor for the prevention and management of chronic disease: a position statement by the Canadian Academy of Sport and Exercise Medicine. British journal of sports medicine 2016;50 1109-14" data-pmid="" data-ref-id="107584" data-url="">[17]</cite></span>.<br> <br> Regelmessig fysisk aktivitet forbedrer og opprettholder god allmenn kondisjon under graviditeten <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[13] Josefson A, Bø K : Graviditet. I: Bahr R, red. Aktivitetshåndboken. Fysisk aktivitet i forebygging og behandling. Oslo: Helsedirektoratet; 2008 154-62" data-pmid="" data-ref-id="107580" data-url="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/463/Aktivitetshandboken-IS-1592.pdf">[13]</cite></span> <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[14] Josefson A, Haakstad LAH, Bø K : Fysisk aktivitet vid graviditet. I: Yrkesföreningar för Fysisk Aktivitet (YFA), red. FYSS 2015. Sverige: Läkartidningens förlag 2015; 1-15" data-pmid="" data-ref-id="107581" data-url="">[14]</cite></span>. Tilrettelagt fysisk aktivitet har vist seg å kunne forebygge alminnelige plager under graviditet. Det omfatter blant annet mindre tretthet, redusert risiko for varicer (åreknuter) og hevelser i ekstremiteter, i tillegg til generelt økt fysisk og psykisk velvære. Fysisk aktive gravide plages sjeldnere av stress, angst, depresjon og søvnforstyrrelser og har lavere forekomst av korsryggproblemer. Trening av bekkenbunnsmuskulaturen under svangerskapet og etter fødselen kan forebygge og behandle urinlekkasje <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[13] Josefson A, Bø K : Graviditet. I: Bahr R, red. Aktivitetshåndboken. Fysisk aktivitet i forebygging og behandling. Oslo: Helsedirektoratet; 2008 154-62" data-pmid="" data-ref-id="107580" data-url="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/463/Aktivitetshandboken-IS-1592.pdf">[13]</cite></span> <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[14] Josefson A, Haakstad LAH, Bø K : Fysisk aktivitet vid graviditet. I: Yrkesföreningar för Fysisk Aktivitet (YFA), red. FYSS 2015. Sverige: Läkartidningens förlag 2015; 1-15" data-pmid="" data-ref-id="107581" data-url="">[14]</cite></span>. Fysisk aktivitet kan bidra til færre tilfeller av svangerskapsdiabetes, keisersnitt og barn som er for store eller små i forhold til gestasjonsalder <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="10.1097/aog.0000000000000691" data-label="[15] Russo LM, Nobles C, Ertel KA, Chasan-Taber L, Whitcomb BW : Physical activity interventions in pregnancy and risk of gestational diabetes mellitus: a systematic review and meta-analysis. Obstetrics and gynecology 2015;125: 576--82" data-pmid="" data-ref-id="107582" data-url="">[15]</cite></span> <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="10.1136/bmj.e2088" data-label="[16] Thangaratinam S, Rogozinska E, Jolly K, Glinkowski S, Roseboom T, Tomlinson JW, Kunz R, Mol BW, Coomarasamy A, Khan KS : Effects of interventions in pregnancy on maternal weight and obstetric outcomes: meta-analysis of randomised evidence. BMJ (Clinical research ed.) 2012;344 e2088" data-pmid="" data-ref-id="107583" data-url="">[16]</cite></span>, samt forebygge preeklampsi <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="10.1001/jama.2014.2269" data-label="[12] Aune D, Saugstad OD, Henriksen T, Tonstad S : Maternal body mass index and the risk of fetal death, stillbirth, and infant death: a systematic review and meta-analysis. Jama 2014;311: 1536--46" data-pmid="" data-ref-id="107579" data-url="">[12]</cite></span>.</div><div id="Erfaring viser at gravide mener det er viktig å snakke om fysisk aktivitet med jordmor/lege. En del trenger oppfølging og hjelp til å etablere eller opprettholde gode levevaner <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[21] Vedøy G, Lie T : Tidlig samtale om alkohol og levevaner - FRIDA -. Rapport IRIS - 2014/016. ISBN-978-82-490-0839-1" data-pmid="" data-ref-id="107588" data-url="">[21]</cite></span>. Helsepersonell bør derfor snakke med gravide om fysisk aktivitet og stimulere de som er inaktive til å begynne med fysisk aktivitet <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[9] Physical activity: brief advice for adults in primary care. National Institute for Health and Care Excellence, UK: Public health guideline [PH44] 2013;" data-pmid="" data-ref-id="107576" data-url="">[9]</cite></span>.<br> <br> <a href="https://helsedirektoratet.no/motiverende-intervju" target="_blank">Motiverende intervju (samtale) (helsedirektoratet.no) </a>er et samtaleverktøy som er vist å være effektivt for å motivere til økt fysisk aktivitet. <br> <br> <strong>Tilpasset fysisk aktivitet og redusert stillesitting</strong><br> Veiledning og råd om fysisk aktivitet til gravide bør bygge på en individuell vurdering og tilpasses den enkelte. Eksempler på utgangspunkt for vurderingen er fysisk form, hvor vant den gravide er med fysisk aktivitet fra før, tidspunkt i graviditeten, kulturell bakgrunn og preferanser. Et rimelig mål bør være å vedlikeholde fysisk form under graviditeten <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[13] Josefson A, Bø K : Graviditet. I: Bahr R, red. Aktivitetshåndboken. Fysisk aktivitet i forebygging og behandling. Oslo: Helsedirektoratet; 2008 154-62" data-pmid="" data-ref-id="107580" data-url="">[13]</cite></span> <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[14] Josefson A, Haakstad LAH, Bø K : Fysisk aktivitet vid graviditet. I: Yrkesföreningar för Fysisk Aktivitet (YFA), red. FYSS 2015. Sverige: Läkartidningens förlag 2015; 1-15" data-pmid="" data-ref-id="107581" data-url="">[14]</cite></span>. <ul> <li>Allsidig aktivitet som inkluderer både kondisjons- og styrketrening kan være gunstig.</li> <li>Aktiviteter som involverer store muskel grupper bør velges.</li> <li>Aktivitetens intensitet bør være slik at man kan føre en samtale, se side 5 om <a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/693/Aktivitetsdagbok-for-deg-som-vil-komme-i-bedre-form-IS-0464.pdf">Borgs skala 12-14 (helsedirektoratet.no)</a>.</li> <li>Aktive pauser som avbryter stillesitting, og fysisk aktivitet gjennom daglige gjøremål er gunstig både i svangerskapet og etter fødsel. </li> <li>For gravide med bekken- og/eller ryggproblemer kan vanngymnastikk være en egnet aktivitet. Gravide som har plager med bekkenløsning og/eller ryggsmerter kan ha behov for oppfølging av fysioterapeut.</li> <li>Gravide kan ha problemer med å «finne» bekkenbunnsmusklene ved trening. Etter fødselen kan dette være enda vanskeligere. Det er derfor en fordel å ha lært hvordan de kan trene bekkenbunnsmusklene allerede i svangerskapet. </li> <li><strong>​</strong>Kvinner bør allerede i graviditeten oppfordres til å være fysisk aktive også etter fødsel. Dette er særlig viktig for kvinner med overvekt og fedme, eller for kvinner som har lagt på seg mer enn anbefalt i svangerskapet.</li> </ul> <br> <strong>Forsiktighetsregler</strong> <ul> <li>Aktiviteter med høy risiko for fall og støt mot magen øker faren for skader og bør unngås.</li> <li>Unngå dykking i svangerskapet.</li> <li>Fysisk trening i stor høyde (høyere enn 2500 meter) krever minst 4–5 dagers tilpasning.</li> <li>Unngå aktiviteter med høy intensitet i varmt og fuktig klima.</li> <li>Unngå så høy belastning at det oppstår trykketrang.</li> <li>Utøvelse av konkurranseidrett kan kreve veiledning av fødselslege og idrettslege. </li> </ul> <br> For mer informasjon, kontraindikasjoner og tilstander som krever videre oppfølging, se <a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/Publikasjonsvedlegg/IS-1592-aktivitetshandboken-kapittel-11-graviditet.pdf">Graviditet i Aktivitetshåndboken (helsedirektoratet.no)</a><br> <br> <strong>Informasjon og selvhjelpsmateriell</strong> <ul> <li>Gravide kan få informasjon om egnede aktivitetstilbud i nærmiljøet.</li> <li>Kommunale frisklivssentraler tilbyr helsesamtaler og individuell støtte til endring av levevaner <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[10] Veileder for kommunale frisklivssentraler. Oslo: Helsedirektoratet; 2016. IS-1896." data-pmid="" data-ref-id="107577" data-url="">[10]</cite></span> <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[11] Ekornrud T, Thonstad M : Frisklivssentralar i kommunane. Kartlegging og analyse av førebyggande og helsefremjande arbeid og tilbod. Statistisk sentralbyrå 2016/07;" data-pmid="" data-ref-id="107578" data-url="">[11]</cite></span> </li> <li>Selvhjelpsmateriell: <a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/693/Aktivitetsdagbok-for-deg-som-vil-komme-i-bedre-form-IS-0464.pdf">Aktivitetsdagbok – for deg som vil bli i bedre form (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/folkehelse/fysisk-aktivitet">Fysisk aktivitet (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="http://www.socialstyrelsen.se/publikationer2015/2015-1-1">Nationelle riktlinjer om sjukdomsforebyggande metoder (socialstyrelsen.se)</a> og <a href="http://www.sbu.se/sv/publikationer/SBU-utvarderar/metoder-for-att-framja-fysisk-aktivitet/">SBU-rapport om metoder fõr att frãmja fysisk aktivitet(socialstyrelsen.se)</a></li> </ul> " class="praktisk">Erfaring viser at gravide mener det er viktig å snakke om fysisk aktivitet med jordmor/lege. En del trenger oppfølging og hjelp til å etablere eller opprettholde gode levevaner <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[21] Vedøy G, Lie T : Tidlig samtale om alkohol og levevaner - FRIDA -. Rapport IRIS - 2014/016. ISBN-978-82-490-0839-1" data-pmid="" data-ref-id="107588" data-url="">[21]</cite></span>. Helsepersonell bør derfor snakke med gravide om fysisk aktivitet og stimulere de som er inaktive til å begynne med fysisk aktivitet <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[9] Physical activity: brief advice for adults in primary care. National Institute for Health and Care Excellence, UK: Public health guideline [PH44] 2013;" data-pmid="" data-ref-id="107576" data-url="">[9]</cite></span>.<br> <br> <a href="https://helsedirektoratet.no/motiverende-intervju" target="_blank">Motiverende intervju (samtale) (helsedirektoratet.no) </a>er et samtaleverktøy som er vist å være effektivt for å motivere til økt fysisk aktivitet. <br> <br> <strong>Tilpasset fysisk aktivitet og redusert stillesitting</strong><br> Veiledning og råd om fysisk aktivitet til gravide bør bygge på en individuell vurdering og tilpasses den enkelte. Eksempler på utgangspunkt for vurderingen er fysisk form, hvor vant den gravide er med fysisk aktivitet fra før, tidspunkt i graviditeten, kulturell bakgrunn og preferanser. Et rimelig mål bør være å vedlikeholde fysisk form under graviditeten <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[13] Josefson A, Bø K : Graviditet. I: Bahr R, red. Aktivitetshåndboken. Fysisk aktivitet i forebygging og behandling. Oslo: Helsedirektoratet; 2008 154-62" data-pmid="" data-ref-id="107580" data-url="">[13]</cite></span> <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[14] Josefson A, Haakstad LAH, Bø K : Fysisk aktivitet vid graviditet. I: Yrkesföreningar för Fysisk Aktivitet (YFA), red. FYSS 2015. Sverige: Läkartidningens förlag 2015; 1-15" data-pmid="" data-ref-id="107581" data-url="">[14]</cite></span>. <ul> <li>Allsidig aktivitet som inkluderer både kondisjons- og styrketrening kan være gunstig.</li> <li>Aktiviteter som involverer store muskel grupper bør velges.</li> <li>Aktivitetens intensitet bør være slik at man kan føre en samtale, se side 5 om <a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/693/Aktivitetsdagbok-for-deg-som-vil-komme-i-bedre-form-IS-0464.pdf">Borgs skala 12-14 (helsedirektoratet.no)</a>.</li> <li>Aktive pauser som avbryter stillesitting, og fysisk aktivitet gjennom daglige gjøremål er gunstig både i svangerskapet og etter fødsel. </li> <li>For gravide med bekken- og/eller ryggproblemer kan vanngymnastikk være en egnet aktivitet. Gravide som har plager med bekkenløsning og/eller ryggsmerter kan ha behov for oppfølging av fysioterapeut.</li> <li>Gravide kan ha problemer med å «finne» bekkenbunnsmusklene ved trening. Etter fødselen kan dette være enda vanskeligere. Det er derfor en fordel å ha lært hvordan de kan trene bekkenbunnsmusklene allerede i svangerskapet. </li> <li><strong>​</strong>Kvinner bør allerede i graviditeten oppfordres til å være fysisk aktive også etter fødsel. Dette er særlig viktig for kvinner med overvekt og fedme, eller for kvinner som har lagt på seg mer enn anbefalt i svangerskapet.</li> </ul> <br> <strong>Forsiktighetsregler</strong> <ul> <li>Aktiviteter med høy risiko for fall og støt mot magen øker faren for skader og bør unngås.</li> <li>Unngå dykking i svangerskapet.</li> <li>Fysisk trening i stor høyde (høyere enn 2500 meter) krever minst 4–5 dagers tilpasning.</li> <li>Unngå aktiviteter med høy intensitet i varmt og fuktig klima.</li> <li>Unngå så høy belastning at det oppstår trykketrang.</li> <li>Utøvelse av konkurranseidrett kan kreve veiledning av fødselslege og idrettslege. </li> </ul> <br> For mer informasjon, kontraindikasjoner og tilstander som krever videre oppfølging, se <a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/Publikasjonsvedlegg/IS-1592-aktivitetshandboken-kapittel-11-graviditet.pdf">Graviditet i Aktivitetshåndboken (helsedirektoratet.no)</a><br> <br> <strong>Informasjon og selvhjelpsmateriell</strong> <ul> <li>Gravide kan få informasjon om egnede aktivitetstilbud i nærmiljøet.</li> <li>Kommunale frisklivssentraler tilbyr helsesamtaler og individuell støtte til endring av levevaner <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[10] Veileder for kommunale frisklivssentraler. Oslo: Helsedirektoratet; 2016. IS-1896." data-pmid="" data-ref-id="107577" data-url="">[10]</cite></span> <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[11] Ekornrud T, Thonstad M : Frisklivssentralar i kommunane. Kartlegging og analyse av førebyggande og helsefremjande arbeid og tilbod. Statistisk sentralbyrå 2016/07;" data-pmid="" data-ref-id="107578" data-url="">[11]</cite></span>  </li> <li>Selvhjelpsmateriell: <a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/693/Aktivitetsdagbok-for-deg-som-vil-komme-i-bedre-form-IS-0464.pdf">Aktivitetsdagbok – for deg som vil bli i bedre form (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/folkehelse/fysisk-aktivitet">Fysisk aktivitet (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="http://www.socialstyrelsen.se/publikationer2015/2015-1-1">Nationelle riktlinjer om sjukdomsforebyggande metoder (socialstyrelsen.se)</a> og <a href="http://www.sbu.se/sv/publikationer/SBU-utvarderar/metoder-for-att-framja-fysisk-aktivitet/">SBU-rapport  om metoder fõr att frãmja fysisk aktivitet(socialstyrelsen.se)</a></li> </ul> </div><div id="referanser-20014656"><ul><li class="breakall"><span> [9] </span><span> </span><span> Physical activity: brief advice for adults in primary care </span><span> National Institute for Health and Care Excellence, UK: Public health guideline [PH44] </span><span> 2013 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/ph44"> https://www.nice.org.uk/guidance/ph44 </a></span></li><li class="breakall"><span> [10] </span><span> </span><span> Veileder for kommunale frisklivssentraler </span><span> Oslo: Helsedirektoratet; 2016. IS-1896. </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-for-kommunale-frisklivssentraler-etablering-organisering-og-tilbud"> https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-for-kommunale-frisklivssentraler-etablering-organisering-og-tilbud </a></span></li><li class="breakall"><span> [11] </span><span> Ekornrud T, Thonstad M </span><span> Frisklivssentralar i kommunane. Kartlegging og analyse av førebyggande og helsefremjande arbeid og tilbod </span><span> Statistisk sentralbyrå </span><span> 2016/07 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/frisklivssentralar-i-kommunane"> https://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/frisklivssentralar-i-kommunane </a></span></li><li class="breakall"><span> [12] </span><span> Aune D, Saugstad OD, Henriksen T, Tonstad S </span><span> Maternal body mass index and the risk of fetal death, stillbirth, and infant death: a systematic review and meta-analysis </span><span> Jama </span><span> 2014 </span><span> 311: </span><span> </span><span> 1536 </span><span> -46 </span></li><li class="breakall"><span> [13] </span><span> Josefson A, Bø K </span><span> Graviditet </span><span> I: Bahr R, red. Aktivitetshåndboken. Fysisk aktivitet i forebygging og behandling. Oslo: Helsedirektoratet; 2008 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> 154 </span><span> 62 </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/463/Aktivitetshandboken-IS-1592.pdf"> https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/463/Aktivitetshandboken-IS-1592.pdf </a></span></li><li class="breakall"><span> [14] </span><span> Josefson A, Haakstad LAH, Bø K </span><span> Fysisk aktivitet vid graviditet </span><span> I: Yrkesföreningar för Fysisk Aktivitet (YFA), red. FYSS 2015. Sverige: Läkartidningens förlag </span><span> 2015 </span><span> </span><span> </span><span> 1 </span><span> 15 </span></li><li class="breakall"><span> [15] </span><span> Russo LM, Nobles C, Ertel KA, Chasan-Taber L, Whitcomb BW </span><span> Physical activity interventions in pregnancy and risk of gestational diabetes mellitus: a systematic review and meta-analysis </span><span> Obstetrics and gynecology </span><span> 2015 </span><span> 125: </span><span> </span><span> 576 </span><span> -82 </span></li><li class="breakall"><span> [16] </span><span> Thangaratinam S, Rogozinska E, Jolly K, Glinkowski S, Roseboom T, Tomlinson JW, Kunz R, Mol BW, Coomarasamy A, Khan KS </span><span> Effects of interventions in pregnancy on maternal weight and obstetric outcomes: meta-analysis of randomised evidence </span><span> BMJ (Clinical research ed.) </span><span> 2012 </span><span> 344 </span><span> </span><span> e2088 </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [17] </span><span> Thornton JS, Fremont P, Khan K, Poirier P, Fowles J, Wells GD, Frankovich RJ </span><span> Physical activity prescription: a critical opportunity to address a modifiable risk factor for the prevention and management of chronic disease: a position statement by the Canadian Academy of Sport and Exercise Medicine </span><span> British journal of sports medicine </span><span> 2016 </span><span> 50 </span><span> </span><span> 1109 </span><span> 14 </span></li><li class="breakall"><span> [21] </span><span> Vedøy G, Lie T </span><span> Tidlig samtale om alkohol og levevaner - FRIDA - </span><span> Rapport IRIS - 2014/016. ISBN-978-82-490-0839-1 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.korus-stavanger.no/Sluttrapport%20IRIS%202014-06%20FRIDA.pdf"> http://www.korus-stavanger.no/Sluttrapport%20IRIS%202014-06%20FRIDA.pdf </a></span></li></ul></div></div></div>