Gravide bør oppfordres til et variert kosthold med grove kornprodukter, grønnsaker, frukt og bær, magre meieriprodukter, fisk, bønner, linser, erter og nøtter. Mengden av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt og matvarer med mye mettet fett, sukker og salt bør begrenses. Tilskudd av folat anbefales alle i første trimester. Det kan være behov for andre tilskudd, avhengig av kosthold, se praktisk informasjon.
Gravide bør unngå matvarer som kan inneholde toksoplasma (fhi.no) og listeria (fhi.no).
Gravide bør få informasjon og samtale om et sunt og variert kosthold, folattilskudd og ved behov enkelte andre kosttilskudd
Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Gravide kan i hovedsak få de samme kostrådene som resten av befolkningen, men noen kosttilskudd kan være nødvendige for å sikre inntak av næringsstoffer som er nødvendige for optimal utvikling hos fosteret. Dette vil avhenge av kvinnens kosthold.
- Råd om kosthold og andre levevaner finnes på helsenorge.no og i brosjyren Gode levevaner før og i svangerskapet.
Folat
For å forebygge nevralrørsdefekter, anbefales det at alle kvinner tar tilskudd av 400 mikrogram folat fra de planlegger å bli gravide og de tre første månedene av svangerskapet.
D-vitamin
Gravide anbefales et inntak av 10 mikrogram D-vitamin per dag. Gravide som spiser fet fisk mindre enn 2-3 ganger per uke, bør rådes til å ta tilskudd av D-vitamin, i form av tran eller annet tilskudd.
Jod
Gravide bør anbefales et daglig kosttilskudd med 150 μg jod/dag dersom de:
- har et lavere daglig inntak enn 6 dl melk/yoghurt, eller
- spiser lite/ingen hvit saltvannsfisk og samtidig får i seg mindre enn 8 dl melk/yoghurt per dag
(jf. rapport om jod fra Nasjonalt råd for ernæring). Tilskuddet bør anbefales så tidlig som mulig i svangerskapet, og aller helst før kvinnen blir gravid.
Jern
Tilskudd av jern bør anbefales på bakgrunn av serumferritinmåling tidlig i svangerskapet, se egen anbefaling.
Kalsium
Kvinner som ikke drikker melk eller spiser melkeprodukter som yoghurt og ost daglig, bør anbefales plantedrikk tilsatt kalsium eller tilskudd av kalsium tilsvarende 900 mg per dag.
Fettsyrer
Kvinner som spiser lite eller ikke noe fisk, kan anbefales tilskudd av omega-3-fettsyrer tilsvarende 200 mg DHA (dokosaheksaensyre, 22:6 n-3) per dag, for eksempel i form av tran eller algeolje.
Mat og drikke gravide bør unngå
Gravide bør:
- avstå helt fra inntak av alkohol, se egen anbefaling.
- unngå enkelte matvarer som kan inneholde mikroorganismene toksoplasma (fhi.no) og listeria (fhi.no).
- unngå enkelte typer fisk og sjømat, se Mattilsynets nettsider
- ikke bruke naturlegemidler som mangler dokumentasjon om virkning og trygg bruk
- unngå mer enn 100-200 mg koffein daglig fra kaffe og koffeinholdige drikker, som te, cola og såkalte ”energidrikker”. Mattilsynet angir hvor mye koffein det er i ulike produkter.
Gravide med innvandrerbakgrunn
Kvinner med bakgrunn fra noen land (Afrika, Asia etc*) kan ha særlig behov for veiledning om riktig kosthold og bruk av kosttilskudd. De bør derfor få tilrettelagt informasjon. * Innvandrerbefolkningen blir av SSB blant annet inndelt i verdensregioner. «Afrika, Asia etc.» dekker regionene Afrika, Asia, Latin-Amerika, Oceania unntatt Australia og New Zealand og Europa utenom EU/EØS.
Vegetarisk kosthold
Godt sammensatt vegetarkost og vegankost kan være fullverdig i svangerskapet med tillegg av noen tilskudd. Gravide som ikke har melkeprodukter og fisk i kostholdet, bør få råd om bruk av tilskudd av vitamin B12, jod, D-vitamin, omega-3-fettsyrer og kalsium. Mangel på disse næringsstoffene kan gi alvorlig forstyrrelse av barnets utvikling. Les mer om vegetarisk kosthold (helsenorge.no) og råd om kosttilskudd ved vegankosthold fra Mat for helsen,
Spiseforstyrrelser
Ved alvorlig spiseforstyrrelse og graviditet skal pasienten henvises til spesialisthelsetjenesten og det anbefales kortere frist for helsehjelp ut fra individuelle forhold. Ved alvorlig spiseforstyrrelse hos den gravide, bør vekt og ernæringstilstand følges hyppigere enn ved vanlig svangerskapsomsorg, og den gravide bør tilbys veiledning og støtte om ernæring og måltider. Les mer i Nasjonal faglig retningslinje for spiseforstyrrelser.
Helsedirektoratets kostråd bygger på Nordiske ernæringsanbefalinger og gjelder hele befolkningen, inkludert gravide [19]. Ved å følge kostrådene og anbefalingene om vektøkning, vil gravide kunne sikre tilførsel av alle nødvendige næringsstoffer og minsker faren for svangerskapsdiabetes og enkelte uheldige svangerskapsutfall.
19. Nordic Nutrition recommendations 2012. Integrating nutrition and physical activity. København: Nordic Council of Ministers. 5th ed. Nord 2014:002. ISBN 978–92–893–2670–4. ISSN 0903–7004. 1-627. https://www.norden.org/en/theme/former-themes/themes-2016/nordic-nutrition-recommendation/nordic-nutrition-recommendations-2012. 10.6027/Nord2014-002.
Siste faglige endring: 10. november 2021 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2019). Gravide bør få informasjon og samtale om et sunt og variert kosthold, folattilskudd og ved behov enkelte andre kosttilskudd [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 10. november 2021, lest 23. desember 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/svangerskapsomsorgen/levevaner-hos-gravide-tidlig-samtale-og-radgiving/gravide-bor-fa-informasjon-og-samtale-om-et-sunt-og-variert-kosthold-folattilskudd-og-ved-behov-enkelte-andre-kosttilskudd
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no