Svangerskapsomsorgen og informasjon til gravidehttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=4979Svangerskapsomsorgen og informasjon til gravideSvangerskapsomsorgenRetningslinjeseksjon1FalseSvangerskapsomsorgenNasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen (IS-2660) erstatter versjonen IS-1179 utgitt av Sosial- og helsedirektoratet i 2005. Anbefalinger om svangerskapsomsorgen fra ulike retningslinjer publisert av Helsedirektoratet de senere årene er samlet i denne oppdaterte versjonen.<br> <br> Retningslinjen anbefaler et basisprogram for å fremme helse og mestring hos den gravide. Programmet skal bidra til å forebygge sykdom og identifisere gravide med behov for utvidet støtte, behandling og hjelp. Anbefalingene gjelder for friske gravide. Retningslinjen og Helsekort for gravide utfyller hverandre og gir en helhetlig oppfølging i svangerskapet.<br> <br> Svangerskapsomsorgen er en tradisjonsrik tjeneste som er godt innarbeidet i den kommunale helse - og omsorgstjenesten. De fleste gravide slutter opp om tilbudet. Fastleger og jordmødre følger anbefalingene i stor grad. Helsekort for gravide benyttes som journal i de fleste svangerskap og gir en god oversikt over svangerskapet og dokumenterer konsultasjonene. Når kvinnen skal føde, gir Helsekort for gravide jordmor og lege en status over forløpet slik at det er mulig å gi kvinnen nødvendig helsehjelp. <br> <br> <strong>Publikasjonsnummer</strong><br> IS-nummer: IS-2735<br> ISBN: 978-82-8081-526-2<br> <br> <strong>Målgrupper</strong><br> Retningslinjen gjelder for helsepersonell i svangerskapsomsorgen som tilbyr tjenester til gravide, samt for gravide og deres familie. Den kommunale svangerskaps- og barselomsorgstjenesten utøves av fastleger, jordmødre og helsesøstre i deler av barselomsorgen. Retningslinjen gjelder også for helsepersonell som yter svangerskapsomsorg til gravide i privat virksomhet. Andre målgrupper kan for eksempel være utdanningsinstitusjoner, barnevern, psykologer, fysioterapeuter, ernæringsfysiologer, frisklivssentraler og andre som yter tjenester til gravide.<br> <br> <strong>Hensikt</strong><br> Målet med retningslinjen er at anbefalingene bidrar til: <ul> <li>at gravide opplever svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen som helhetlig og trygg</li> <li>et faglig forsvarlig tilbud</li> <li>riktige prioriteringer</li> <li>mindre uønsket variasjon</li> </ul> <br> Retningslinjen setter en standard for et faglig forsvarlig tilbud til gravide uten komplikasjoner og risiko. Nasjonale faglige retningslinjer er ikke rettslig bindende, men normerende og retningsgivende. Dersom helsepersonell velger tiltak som avviker fra gjeldende retningslinjer, skal dette dokumenteres i pasientens journal ifølge <a href="https://lovdata.no/forskrift/2000-12-21-1385/%c2%a78">pasientjournalforskriften § 8 h (lovdata.no)</a>.<br> <br> <strong>Arbeidsprosess, organisering og metode</strong><br> Arbeidet har vært prosjektorganisert med en intern styringsgruppe og en arbeidsgruppe i Helsedirektoratet fra mars 2017. Arbeidsgruppen har hatt en bred representasjon fra direktoratet og Folkehelseinstituttet. Mandatet til arbeidsgruppen var å digitalisere retningslinjen, utarbeide kortfattede tekster, redusere antall anbefalinger og inkludere relevante anbefalinger fra andre publiserte produkter fra direktoratet. Retningslinjen bygger på kunnskapsgrunnlaget og anbefalingene fra den tidligere versjonen, IS-1179, og på samsvaret med retningslinjer fra andre land.   <br> <br> Nasjonale faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen IS-1179 fra 2005 var utarbeidet etter en enhetlig metode med vekt på forskningsbasert kunnskap, brukermedvirkning, tverrfaglighet, tydelig og tilgjengelig dokumentasjon og erfaring fra praksis. Flere av anbefalingene videreføres. Andre er godt implementert i praksis og trenger ikke lenger å synliggjøres som egne anbefalinger. Arbeidsgruppen har sett til retningslinjer fra andre land. Svangerskapsomsorgen i Norge praktiseres i stor grad som i land vi vanligvis sammenlikner oss med:  <ul> <li>Verdens helseorganisasjon: <a href="http://www.who.int/reproductivehealth/publications/maternal_perinatal_health/anc-positive-pregnancy-experience/en/">WHO recommendations on antenatal care for a positive pregnancy experience (who.org)</a></li> <li>Danmark: <a href="https://www.sst.dk/da/sundhed/~/media/D76304BDB11F48BBB1E83CBC8E0AD85B.ashx">Anbefalinger for svangreomsorgen (sundhedsstyrelsen.dk) </a></li> <li>Sverige: <a href="http://www.barnmorskeforbundet.se/wp-content/uploads/2016/12/Modrahalsovard-Sexuell-och-Reproduktiv-Halsa-2016-Rev.-Bla-Bok.pdf">Mödrahälsovård, Sexuell och Reproduktiv Hälsa (barnmorskeforbundet.se)</a></li> <li>Storbritannia: <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg62">Antenatal care - routine care for the healthy pregnant woman (nice.org.uk)</a></li> </ul> <br> Følgende områder fra andre publiserte produkter fra direktoratet er inkludert i retningslinjen:  <ul> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet">Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsekort-for-gravide-kontinuasjonsark-veileder-og-plastlomme">Helsekort for gravide med veiledning for utfylling (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="http://www.antibiotikaiallmennpraksis.no/index.php?action=showtopic&topic=FhaQ5szT&j=1">Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Asymptomatisk bakteriuri (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/svangerskapsdiabetes">Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes (helsedirektoratet.no)</a></li> <li>Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen - hvordan avdekke vold. IS-2181. Helsedirektoratet, 2014. </li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/folkehelse/graviditet-fodsel-og-barsel/graviditet-og-svangerskap/overtidige-svangerskap">Overtid i svangerskapet (helsedirektoratet.no)</a></li> <li>RhD-testing av gravide og profylakse til kvinner med Rh-positivt foster. Helsedirektoratet, 2017.</li> </ul> <br> <strong>Anbefalingene er merket som sterke, svake eller krav i lov eller forskrift</strong> <ul> <li>Svake anbefalinger benytter «kan» eller «foreslås». En svak anbefaling indikerer at ulike valg kan være riktig for ulike brukere. Helse- og omsorgspersonell må vurdere sammen med brukeren/pasienten hva som er riktig å gjøre i den enkelte situasjon. Det blir tatt hensyn til den enkelte brukers verdier og preferanser.</li> <li>En sterk anbefaling benytter "bør" eller "anbefales" og indikerer at fordelene veier opp for ulempene. Det innebærer at brukere og helse- og omsorgspersonell i de fleste situasjoner vil mene at det er riktig å følge anbefalingen.  <ul> <li>Hjelpeverbene «skal» eller «må» kan brukes der det vil være faglig uforsvarlig å gjøre noe annet enn anbefalt tiltak. </li> </ul> </li> <li>Formuleringer med hjelpeverb «skal» eller «må» brukes på områder som er begrunnet ut fra lov eller forskrift, og er merket «Krav i lov eller forskrift».</li> </ul> <br> <strong>Videreføring</strong><br> Det viktigste å videreføre er en svangerskapsomsorg som fortsatt er preget av helhet og kontinuitet med forutsigbare pasientforløp. Utover basisprogrammet med åtte konsultasjoner, er tilbudet til gravide behovsprøvd slik at kvinner som trenger det får individuell og målrettet oppfølging. Oppfølging og faglig vurdering gjøres i samarbeid mellom fastlege, jordmor og/eller personell med annen kompetanse. Gravide skal oppleve lave terskler for kontakt med helsetjenesten. Den gravide og hennes partner skal vite hvem som har ansvar for henne i svangerskap, fødsel og barseltid, og hvem de kan kontakte når det oppstår behov for hjelp.<br> <br> <strong>Nytt i denne versjonen</strong><br> Retningslinjen er mindre detaljert og har færre anbefalinger. Det er større oppmerksomhet på levevaner hos gravide. Det er anbefalt mer veiledning og oppfølging i svangerskapet til de som trenger det. På denne bakgrunn er det er ønskelig at gravide kommer tidlig til første konsultasjon. Fastlege og/eller jordmor bør derfor tilby første konsultasjon innen en uke etter at gravide har tatt kontakt med legekontor eller helsestasjon.<br> <br> Retningslinjen har lagt <a href="http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/nye-nordiske-ernaeringsanbefalinger-e-bok-e-kapitler-paa-nettet-naa">Nye Nordiske ernæringsanbefalinger (norden.se) </a>til grunn for anbefalinger om ernæring og fysisk aktivitet. På denne bakgrunn er det anbefaling om jerntilskudd etter måling av serumferritin.<span style="color:rgb(255, 255, 0);"> </span><br> <br> Anbefalinger fra Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes (2017) er inkludert. Flere kvinner vil få tilbud om glukosebelastning for å avdekke svangerskapsdiabetes hos førstegangsgravide eldre enn 25 år. For å avdekke udiagnostisert diabetes/hyperglykemi bør gravide ut fra visse kriterier få tilbud om en blodprøve for å måle langtidsblodsukkeret (glykosylert hemoglobin A, HbA1c) tidlig i svangerskapet.<br> <br> RhD-negative gravide får oppfølging for å forebygge RhD-immunisering og komplikasjoner hos foster/barn. I svangerskapsuke 24 får RhD-negative gravide tilbud om å ta blodprøve til foster RHD-typing og ny screening for blodtypeantistoff. I svangerskapsuke 28 tilbys alle RhD-negative gravide som ikke er RhD-immuniserte og som bærer et RhD positivt foster, rutinemessig anti-D profylakse.<br> <br> Alle gravide får tilbud om blodprøve for hepatitt B-undersøkelse som et ledd i <a href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonal-strategi-for-arbeidet-mot-virale-leverbetennelser-hepatitter/id2504728/">Nasjonal strategi for arbeidet mot virale leverbetennelser (hepatitter) (2016)</a>. <br> <br> I tråd med retningslinje for svangerskapsomsorgen fra 2005 spør helsepersonell gravide om de kjenner fosteraktivitet. Det er nå presisert at helsepersonell bør informere den gravide om fosteraktiviteten.<br> <br> For pasientrettet informasjon, se <a href="https://helsenorge.no/gravid">helsenorge.no</a>./retningslinjer/svangerskapsomsorgen/seksjon?Tittel=svangerskapsomsorgen-og-informasjon-til-20014645
Konsultasjoner i svangerskapsomsorgenhttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=4980Konsultasjoner i svangerskapsomsorgenSvangerskapsomsorgenRetningslinjeseksjon1FalseSvangerskapsomsorgenNasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen (IS-2660) erstatter versjonen IS-1179 utgitt av Sosial- og helsedirektoratet i 2005. Anbefalinger om svangerskapsomsorgen fra ulike retningslinjer publisert av Helsedirektoratet de senere årene er samlet i denne oppdaterte versjonen.<br> <br> Retningslinjen anbefaler et basisprogram for å fremme helse og mestring hos den gravide. Programmet skal bidra til å forebygge sykdom og identifisere gravide med behov for utvidet støtte, behandling og hjelp. Anbefalingene gjelder for friske gravide. Retningslinjen og Helsekort for gravide utfyller hverandre og gir en helhetlig oppfølging i svangerskapet.<br> <br> Svangerskapsomsorgen er en tradisjonsrik tjeneste som er godt innarbeidet i den kommunale helse - og omsorgstjenesten. De fleste gravide slutter opp om tilbudet. Fastleger og jordmødre følger anbefalingene i stor grad. Helsekort for gravide benyttes som journal i de fleste svangerskap og gir en god oversikt over svangerskapet og dokumenterer konsultasjonene. Når kvinnen skal føde, gir Helsekort for gravide jordmor og lege en status over forløpet slik at det er mulig å gi kvinnen nødvendig helsehjelp. <br> <br> <strong>Publikasjonsnummer</strong><br> IS-nummer: IS-2735<br> ISBN: 978-82-8081-526-2<br> <br> <strong>Målgrupper</strong><br> Retningslinjen gjelder for helsepersonell i svangerskapsomsorgen som tilbyr tjenester til gravide, samt for gravide og deres familie. Den kommunale svangerskaps- og barselomsorgstjenesten utøves av fastleger, jordmødre og helsesøstre i deler av barselomsorgen. Retningslinjen gjelder også for helsepersonell som yter svangerskapsomsorg til gravide i privat virksomhet. Andre målgrupper kan for eksempel være utdanningsinstitusjoner, barnevern, psykologer, fysioterapeuter, ernæringsfysiologer, frisklivssentraler og andre som yter tjenester til gravide.<br> <br> <strong>Hensikt</strong><br> Målet med retningslinjen er at anbefalingene bidrar til: <ul> <li>at gravide opplever svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen som helhetlig og trygg</li> <li>et faglig forsvarlig tilbud</li> <li>riktige prioriteringer</li> <li>mindre uønsket variasjon</li> </ul> <br> Retningslinjen setter en standard for et faglig forsvarlig tilbud til gravide uten komplikasjoner og risiko. Nasjonale faglige retningslinjer er ikke rettslig bindende, men normerende og retningsgivende. Dersom helsepersonell velger tiltak som avviker fra gjeldende retningslinjer, skal dette dokumenteres i pasientens journal ifølge <a href="https://lovdata.no/forskrift/2000-12-21-1385/%c2%a78">pasientjournalforskriften § 8 h (lovdata.no)</a>.<br> <br> <strong>Arbeidsprosess, organisering og metode</strong><br> Arbeidet har vært prosjektorganisert med en intern styringsgruppe og en arbeidsgruppe i Helsedirektoratet fra mars 2017. Arbeidsgruppen har hatt en bred representasjon fra direktoratet og Folkehelseinstituttet. Mandatet til arbeidsgruppen var å digitalisere retningslinjen, utarbeide kortfattede tekster, redusere antall anbefalinger og inkludere relevante anbefalinger fra andre publiserte produkter fra direktoratet. Retningslinjen bygger på kunnskapsgrunnlaget og anbefalingene fra den tidligere versjonen, IS-1179, og på samsvaret med retningslinjer fra andre land.   <br> <br> Nasjonale faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen IS-1179 fra 2005 var utarbeidet etter en enhetlig metode med vekt på forskningsbasert kunnskap, brukermedvirkning, tverrfaglighet, tydelig og tilgjengelig dokumentasjon og erfaring fra praksis. Flere av anbefalingene videreføres. Andre er godt implementert i praksis og trenger ikke lenger å synliggjøres som egne anbefalinger. Arbeidsgruppen har sett til retningslinjer fra andre land. Svangerskapsomsorgen i Norge praktiseres i stor grad som i land vi vanligvis sammenlikner oss med:  <ul> <li>Verdens helseorganisasjon: <a href="http://www.who.int/reproductivehealth/publications/maternal_perinatal_health/anc-positive-pregnancy-experience/en/">WHO recommendations on antenatal care for a positive pregnancy experience (who.org)</a></li> <li>Danmark: <a href="https://www.sst.dk/da/sundhed/~/media/D76304BDB11F48BBB1E83CBC8E0AD85B.ashx">Anbefalinger for svangreomsorgen (sundhedsstyrelsen.dk) </a></li> <li>Sverige: <a href="http://www.barnmorskeforbundet.se/wp-content/uploads/2016/12/Modrahalsovard-Sexuell-och-Reproduktiv-Halsa-2016-Rev.-Bla-Bok.pdf">Mödrahälsovård, Sexuell och Reproduktiv Hälsa (barnmorskeforbundet.se)</a></li> <li>Storbritannia: <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg62">Antenatal care - routine care for the healthy pregnant woman (nice.org.uk)</a></li> </ul> <br> Følgende områder fra andre publiserte produkter fra direktoratet er inkludert i retningslinjen:  <ul> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet">Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsekort-for-gravide-kontinuasjonsark-veileder-og-plastlomme">Helsekort for gravide med veiledning for utfylling (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="http://www.antibiotikaiallmennpraksis.no/index.php?action=showtopic&topic=FhaQ5szT&j=1">Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Asymptomatisk bakteriuri (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/svangerskapsdiabetes">Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes (helsedirektoratet.no)</a></li> <li>Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen - hvordan avdekke vold. IS-2181. Helsedirektoratet, 2014. </li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/folkehelse/graviditet-fodsel-og-barsel/graviditet-og-svangerskap/overtidige-svangerskap">Overtid i svangerskapet (helsedirektoratet.no)</a></li> <li>RhD-testing av gravide og profylakse til kvinner med Rh-positivt foster. Helsedirektoratet, 2017.</li> </ul> <br> <strong>Anbefalingene er merket som sterke, svake eller krav i lov eller forskrift</strong> <ul> <li>Svake anbefalinger benytter «kan» eller «foreslås». En svak anbefaling indikerer at ulike valg kan være riktig for ulike brukere. Helse- og omsorgspersonell må vurdere sammen med brukeren/pasienten hva som er riktig å gjøre i den enkelte situasjon. Det blir tatt hensyn til den enkelte brukers verdier og preferanser.</li> <li>En sterk anbefaling benytter "bør" eller "anbefales" og indikerer at fordelene veier opp for ulempene. Det innebærer at brukere og helse- og omsorgspersonell i de fleste situasjoner vil mene at det er riktig å følge anbefalingen.  <ul> <li>Hjelpeverbene «skal» eller «må» kan brukes der det vil være faglig uforsvarlig å gjøre noe annet enn anbefalt tiltak. </li> </ul> </li> <li>Formuleringer med hjelpeverb «skal» eller «må» brukes på områder som er begrunnet ut fra lov eller forskrift, og er merket «Krav i lov eller forskrift».</li> </ul> <br> <strong>Videreføring</strong><br> Det viktigste å videreføre er en svangerskapsomsorg som fortsatt er preget av helhet og kontinuitet med forutsigbare pasientforløp. Utover basisprogrammet med åtte konsultasjoner, er tilbudet til gravide behovsprøvd slik at kvinner som trenger det får individuell og målrettet oppfølging. Oppfølging og faglig vurdering gjøres i samarbeid mellom fastlege, jordmor og/eller personell med annen kompetanse. Gravide skal oppleve lave terskler for kontakt med helsetjenesten. Den gravide og hennes partner skal vite hvem som har ansvar for henne i svangerskap, fødsel og barseltid, og hvem de kan kontakte når det oppstår behov for hjelp.<br> <br> <strong>Nytt i denne versjonen</strong><br> Retningslinjen er mindre detaljert og har færre anbefalinger. Det er større oppmerksomhet på levevaner hos gravide. Det er anbefalt mer veiledning og oppfølging i svangerskapet til de som trenger det. På denne bakgrunn er det er ønskelig at gravide kommer tidlig til første konsultasjon. Fastlege og/eller jordmor bør derfor tilby første konsultasjon innen en uke etter at gravide har tatt kontakt med legekontor eller helsestasjon.<br> <br> Retningslinjen har lagt <a href="http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/nye-nordiske-ernaeringsanbefalinger-e-bok-e-kapitler-paa-nettet-naa">Nye Nordiske ernæringsanbefalinger (norden.se) </a>til grunn for anbefalinger om ernæring og fysisk aktivitet. På denne bakgrunn er det anbefaling om jerntilskudd etter måling av serumferritin.<span style="color:rgb(255, 255, 0);"> </span><br> <br> Anbefalinger fra Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes (2017) er inkludert. Flere kvinner vil få tilbud om glukosebelastning for å avdekke svangerskapsdiabetes hos førstegangsgravide eldre enn 25 år. For å avdekke udiagnostisert diabetes/hyperglykemi bør gravide ut fra visse kriterier få tilbud om en blodprøve for å måle langtidsblodsukkeret (glykosylert hemoglobin A, HbA1c) tidlig i svangerskapet.<br> <br> RhD-negative gravide får oppfølging for å forebygge RhD-immunisering og komplikasjoner hos foster/barn. I svangerskapsuke 24 får RhD-negative gravide tilbud om å ta blodprøve til foster RHD-typing og ny screening for blodtypeantistoff. I svangerskapsuke 28 tilbys alle RhD-negative gravide som ikke er RhD-immuniserte og som bærer et RhD positivt foster, rutinemessig anti-D profylakse.<br> <br> Alle gravide får tilbud om blodprøve for hepatitt B-undersøkelse som et ledd i <a href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonal-strategi-for-arbeidet-mot-virale-leverbetennelser-hepatitter/id2504728/">Nasjonal strategi for arbeidet mot virale leverbetennelser (hepatitter) (2016)</a>. <br> <br> I tråd med retningslinje for svangerskapsomsorgen fra 2005 spør helsepersonell gravide om de kjenner fosteraktivitet. Det er nå presisert at helsepersonell bør informere den gravide om fosteraktiviteten.<br> <br> For pasientrettet informasjon, se <a href="https://helsenorge.no/gravid">helsenorge.no</a>./retningslinjer/svangerskapsomsorgen/seksjon?Tittel=konsultasjoner-i-svangerskapsomsorgen-20014650
Levevaner hos gravide. Tidlig samtale og rådgivinghttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=4981Levevaner hos gravide. Tidlig samtale og rådgivingSvangerskapsomsorgenRetningslinjeseksjon6FalseSvangerskapsomsorgenNasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen (IS-2660) erstatter versjonen IS-1179 utgitt av Sosial- og helsedirektoratet i 2005. Anbefalinger om svangerskapsomsorgen fra ulike retningslinjer publisert av Helsedirektoratet de senere årene er samlet i denne oppdaterte versjonen.<br> <br> Retningslinjen anbefaler et basisprogram for å fremme helse og mestring hos den gravide. Programmet skal bidra til å forebygge sykdom og identifisere gravide med behov for utvidet støtte, behandling og hjelp. Anbefalingene gjelder for friske gravide. Retningslinjen og Helsekort for gravide utfyller hverandre og gir en helhetlig oppfølging i svangerskapet.<br> <br> Svangerskapsomsorgen er en tradisjonsrik tjeneste som er godt innarbeidet i den kommunale helse - og omsorgstjenesten. De fleste gravide slutter opp om tilbudet. Fastleger og jordmødre følger anbefalingene i stor grad. Helsekort for gravide benyttes som journal i de fleste svangerskap og gir en god oversikt over svangerskapet og dokumenterer konsultasjonene. Når kvinnen skal føde, gir Helsekort for gravide jordmor og lege en status over forløpet slik at det er mulig å gi kvinnen nødvendig helsehjelp. <br> <br> <strong>Publikasjonsnummer</strong><br> IS-nummer: IS-2735<br> ISBN: 978-82-8081-526-2<br> <br> <strong>Målgrupper</strong><br> Retningslinjen gjelder for helsepersonell i svangerskapsomsorgen som tilbyr tjenester til gravide, samt for gravide og deres familie. Den kommunale svangerskaps- og barselomsorgstjenesten utøves av fastleger, jordmødre og helsesøstre i deler av barselomsorgen. Retningslinjen gjelder også for helsepersonell som yter svangerskapsomsorg til gravide i privat virksomhet. Andre målgrupper kan for eksempel være utdanningsinstitusjoner, barnevern, psykologer, fysioterapeuter, ernæringsfysiologer, frisklivssentraler og andre som yter tjenester til gravide.<br> <br> <strong>Hensikt</strong><br> Målet med retningslinjen er at anbefalingene bidrar til: <ul> <li>at gravide opplever svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen som helhetlig og trygg</li> <li>et faglig forsvarlig tilbud</li> <li>riktige prioriteringer</li> <li>mindre uønsket variasjon</li> </ul> <br> Retningslinjen setter en standard for et faglig forsvarlig tilbud til gravide uten komplikasjoner og risiko. Nasjonale faglige retningslinjer er ikke rettslig bindende, men normerende og retningsgivende. Dersom helsepersonell velger tiltak som avviker fra gjeldende retningslinjer, skal dette dokumenteres i pasientens journal ifølge <a href="https://lovdata.no/forskrift/2000-12-21-1385/%c2%a78">pasientjournalforskriften § 8 h (lovdata.no)</a>.<br> <br> <strong>Arbeidsprosess, organisering og metode</strong><br> Arbeidet har vært prosjektorganisert med en intern styringsgruppe og en arbeidsgruppe i Helsedirektoratet fra mars 2017. Arbeidsgruppen har hatt en bred representasjon fra direktoratet og Folkehelseinstituttet. Mandatet til arbeidsgruppen var å digitalisere retningslinjen, utarbeide kortfattede tekster, redusere antall anbefalinger og inkludere relevante anbefalinger fra andre publiserte produkter fra direktoratet. Retningslinjen bygger på kunnskapsgrunnlaget og anbefalingene fra den tidligere versjonen, IS-1179, og på samsvaret med retningslinjer fra andre land.   <br> <br> Nasjonale faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen IS-1179 fra 2005 var utarbeidet etter en enhetlig metode med vekt på forskningsbasert kunnskap, brukermedvirkning, tverrfaglighet, tydelig og tilgjengelig dokumentasjon og erfaring fra praksis. Flere av anbefalingene videreføres. Andre er godt implementert i praksis og trenger ikke lenger å synliggjøres som egne anbefalinger. Arbeidsgruppen har sett til retningslinjer fra andre land. Svangerskapsomsorgen i Norge praktiseres i stor grad som i land vi vanligvis sammenlikner oss med:  <ul> <li>Verdens helseorganisasjon: <a href="http://www.who.int/reproductivehealth/publications/maternal_perinatal_health/anc-positive-pregnancy-experience/en/">WHO recommendations on antenatal care for a positive pregnancy experience (who.org)</a></li> <li>Danmark: <a href="https://www.sst.dk/da/sundhed/~/media/D76304BDB11F48BBB1E83CBC8E0AD85B.ashx">Anbefalinger for svangreomsorgen (sundhedsstyrelsen.dk) </a></li> <li>Sverige: <a href="http://www.barnmorskeforbundet.se/wp-content/uploads/2016/12/Modrahalsovard-Sexuell-och-Reproduktiv-Halsa-2016-Rev.-Bla-Bok.pdf">Mödrahälsovård, Sexuell och Reproduktiv Hälsa (barnmorskeforbundet.se)</a></li> <li>Storbritannia: <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg62">Antenatal care - routine care for the healthy pregnant woman (nice.org.uk)</a></li> </ul> <br> Følgende områder fra andre publiserte produkter fra direktoratet er inkludert i retningslinjen:  <ul> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet">Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsekort-for-gravide-kontinuasjonsark-veileder-og-plastlomme">Helsekort for gravide med veiledning for utfylling (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="http://www.antibiotikaiallmennpraksis.no/index.php?action=showtopic&topic=FhaQ5szT&j=1">Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Asymptomatisk bakteriuri (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/svangerskapsdiabetes">Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes (helsedirektoratet.no)</a></li> <li>Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen - hvordan avdekke vold. IS-2181. Helsedirektoratet, 2014. </li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/folkehelse/graviditet-fodsel-og-barsel/graviditet-og-svangerskap/overtidige-svangerskap">Overtid i svangerskapet (helsedirektoratet.no)</a></li> <li>RhD-testing av gravide og profylakse til kvinner med Rh-positivt foster. Helsedirektoratet, 2017.</li> </ul> <br> <strong>Anbefalingene er merket som sterke, svake eller krav i lov eller forskrift</strong> <ul> <li>Svake anbefalinger benytter «kan» eller «foreslås». En svak anbefaling indikerer at ulike valg kan være riktig for ulike brukere. Helse- og omsorgspersonell må vurdere sammen med brukeren/pasienten hva som er riktig å gjøre i den enkelte situasjon. Det blir tatt hensyn til den enkelte brukers verdier og preferanser.</li> <li>En sterk anbefaling benytter "bør" eller "anbefales" og indikerer at fordelene veier opp for ulempene. Det innebærer at brukere og helse- og omsorgspersonell i de fleste situasjoner vil mene at det er riktig å følge anbefalingen.  <ul> <li>Hjelpeverbene «skal» eller «må» kan brukes der det vil være faglig uforsvarlig å gjøre noe annet enn anbefalt tiltak. </li> </ul> </li> <li>Formuleringer med hjelpeverb «skal» eller «må» brukes på områder som er begrunnet ut fra lov eller forskrift, og er merket «Krav i lov eller forskrift».</li> </ul> <br> <strong>Videreføring</strong><br> Det viktigste å videreføre er en svangerskapsomsorg som fortsatt er preget av helhet og kontinuitet med forutsigbare pasientforløp. Utover basisprogrammet med åtte konsultasjoner, er tilbudet til gravide behovsprøvd slik at kvinner som trenger det får individuell og målrettet oppfølging. Oppfølging og faglig vurdering gjøres i samarbeid mellom fastlege, jordmor og/eller personell med annen kompetanse. Gravide skal oppleve lave terskler for kontakt med helsetjenesten. Den gravide og hennes partner skal vite hvem som har ansvar for henne i svangerskap, fødsel og barseltid, og hvem de kan kontakte når det oppstår behov for hjelp.<br> <br> <strong>Nytt i denne versjonen</strong><br> Retningslinjen er mindre detaljert og har færre anbefalinger. Det er større oppmerksomhet på levevaner hos gravide. Det er anbefalt mer veiledning og oppfølging i svangerskapet til de som trenger det. På denne bakgrunn er det er ønskelig at gravide kommer tidlig til første konsultasjon. Fastlege og/eller jordmor bør derfor tilby første konsultasjon innen en uke etter at gravide har tatt kontakt med legekontor eller helsestasjon.<br> <br> Retningslinjen har lagt <a href="http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/nye-nordiske-ernaeringsanbefalinger-e-bok-e-kapitler-paa-nettet-naa">Nye Nordiske ernæringsanbefalinger (norden.se) </a>til grunn for anbefalinger om ernæring og fysisk aktivitet. På denne bakgrunn er det anbefaling om jerntilskudd etter måling av serumferritin.<span style="color:rgb(255, 255, 0);"> </span><br> <br> Anbefalinger fra Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes (2017) er inkludert. Flere kvinner vil få tilbud om glukosebelastning for å avdekke svangerskapsdiabetes hos førstegangsgravide eldre enn 25 år. For å avdekke udiagnostisert diabetes/hyperglykemi bør gravide ut fra visse kriterier få tilbud om en blodprøve for å måle langtidsblodsukkeret (glykosylert hemoglobin A, HbA1c) tidlig i svangerskapet.<br> <br> RhD-negative gravide får oppfølging for å forebygge RhD-immunisering og komplikasjoner hos foster/barn. I svangerskapsuke 24 får RhD-negative gravide tilbud om å ta blodprøve til foster RHD-typing og ny screening for blodtypeantistoff. I svangerskapsuke 28 tilbys alle RhD-negative gravide som ikke er RhD-immuniserte og som bærer et RhD positivt foster, rutinemessig anti-D profylakse.<br> <br> Alle gravide får tilbud om blodprøve for hepatitt B-undersøkelse som et ledd i <a href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonal-strategi-for-arbeidet-mot-virale-leverbetennelser-hepatitter/id2504728/">Nasjonal strategi for arbeidet mot virale leverbetennelser (hepatitter) (2016)</a>. <br> <br> I tråd med retningslinje for svangerskapsomsorgen fra 2005 spør helsepersonell gravide om de kjenner fosteraktivitet. Det er nå presisert at helsepersonell bør informere den gravide om fosteraktiviteten.<br> <br> For pasientrettet informasjon, se <a href="https://helsenorge.no/gravid">helsenorge.no</a>./retningslinjer/svangerskapsomsorgen/seksjon?Tittel=levevaner-hos-gravide-tidlig-20014666
Graviditet og psykisk helsehttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=4982Graviditet og psykisk helseSvangerskapsomsorgenRetningslinjeseksjon1FalseSvangerskapsomsorgenNasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen (IS-2660) erstatter versjonen IS-1179 utgitt av Sosial- og helsedirektoratet i 2005. Anbefalinger om svangerskapsomsorgen fra ulike retningslinjer publisert av Helsedirektoratet de senere årene er samlet i denne oppdaterte versjonen.<br> <br> Retningslinjen anbefaler et basisprogram for å fremme helse og mestring hos den gravide. Programmet skal bidra til å forebygge sykdom og identifisere gravide med behov for utvidet støtte, behandling og hjelp. Anbefalingene gjelder for friske gravide. Retningslinjen og Helsekort for gravide utfyller hverandre og gir en helhetlig oppfølging i svangerskapet.<br> <br> Svangerskapsomsorgen er en tradisjonsrik tjeneste som er godt innarbeidet i den kommunale helse - og omsorgstjenesten. De fleste gravide slutter opp om tilbudet. Fastleger og jordmødre følger anbefalingene i stor grad. Helsekort for gravide benyttes som journal i de fleste svangerskap og gir en god oversikt over svangerskapet og dokumenterer konsultasjonene. Når kvinnen skal føde, gir Helsekort for gravide jordmor og lege en status over forløpet slik at det er mulig å gi kvinnen nødvendig helsehjelp. <br> <br> <strong>Publikasjonsnummer</strong><br> IS-nummer: IS-2735<br> ISBN: 978-82-8081-526-2<br> <br> <strong>Målgrupper</strong><br> Retningslinjen gjelder for helsepersonell i svangerskapsomsorgen som tilbyr tjenester til gravide, samt for gravide og deres familie. Den kommunale svangerskaps- og barselomsorgstjenesten utøves av fastleger, jordmødre og helsesøstre i deler av barselomsorgen. Retningslinjen gjelder også for helsepersonell som yter svangerskapsomsorg til gravide i privat virksomhet. Andre målgrupper kan for eksempel være utdanningsinstitusjoner, barnevern, psykologer, fysioterapeuter, ernæringsfysiologer, frisklivssentraler og andre som yter tjenester til gravide.<br> <br> <strong>Hensikt</strong><br> Målet med retningslinjen er at anbefalingene bidrar til: <ul> <li>at gravide opplever svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen som helhetlig og trygg</li> <li>et faglig forsvarlig tilbud</li> <li>riktige prioriteringer</li> <li>mindre uønsket variasjon</li> </ul> <br> Retningslinjen setter en standard for et faglig forsvarlig tilbud til gravide uten komplikasjoner og risiko. Nasjonale faglige retningslinjer er ikke rettslig bindende, men normerende og retningsgivende. Dersom helsepersonell velger tiltak som avviker fra gjeldende retningslinjer, skal dette dokumenteres i pasientens journal ifølge <a href="https://lovdata.no/forskrift/2000-12-21-1385/%c2%a78">pasientjournalforskriften § 8 h (lovdata.no)</a>.<br> <br> <strong>Arbeidsprosess, organisering og metode</strong><br> Arbeidet har vært prosjektorganisert med en intern styringsgruppe og en arbeidsgruppe i Helsedirektoratet fra mars 2017. Arbeidsgruppen har hatt en bred representasjon fra direktoratet og Folkehelseinstituttet. Mandatet til arbeidsgruppen var å digitalisere retningslinjen, utarbeide kortfattede tekster, redusere antall anbefalinger og inkludere relevante anbefalinger fra andre publiserte produkter fra direktoratet. Retningslinjen bygger på kunnskapsgrunnlaget og anbefalingene fra den tidligere versjonen, IS-1179, og på samsvaret med retningslinjer fra andre land.   <br> <br> Nasjonale faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen IS-1179 fra 2005 var utarbeidet etter en enhetlig metode med vekt på forskningsbasert kunnskap, brukermedvirkning, tverrfaglighet, tydelig og tilgjengelig dokumentasjon og erfaring fra praksis. Flere av anbefalingene videreføres. Andre er godt implementert i praksis og trenger ikke lenger å synliggjøres som egne anbefalinger. Arbeidsgruppen har sett til retningslinjer fra andre land. Svangerskapsomsorgen i Norge praktiseres i stor grad som i land vi vanligvis sammenlikner oss med:  <ul> <li>Verdens helseorganisasjon: <a href="http://www.who.int/reproductivehealth/publications/maternal_perinatal_health/anc-positive-pregnancy-experience/en/">WHO recommendations on antenatal care for a positive pregnancy experience (who.org)</a></li> <li>Danmark: <a href="https://www.sst.dk/da/sundhed/~/media/D76304BDB11F48BBB1E83CBC8E0AD85B.ashx">Anbefalinger for svangreomsorgen (sundhedsstyrelsen.dk) </a></li> <li>Sverige: <a href="http://www.barnmorskeforbundet.se/wp-content/uploads/2016/12/Modrahalsovard-Sexuell-och-Reproduktiv-Halsa-2016-Rev.-Bla-Bok.pdf">Mödrahälsovård, Sexuell och Reproduktiv Hälsa (barnmorskeforbundet.se)</a></li> <li>Storbritannia: <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg62">Antenatal care - routine care for the healthy pregnant woman (nice.org.uk)</a></li> </ul> <br> Følgende områder fra andre publiserte produkter fra direktoratet er inkludert i retningslinjen:  <ul> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet">Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsekort-for-gravide-kontinuasjonsark-veileder-og-plastlomme">Helsekort for gravide med veiledning for utfylling (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="http://www.antibiotikaiallmennpraksis.no/index.php?action=showtopic&topic=FhaQ5szT&j=1">Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Asymptomatisk bakteriuri (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/svangerskapsdiabetes">Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes (helsedirektoratet.no)</a></li> <li>Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen - hvordan avdekke vold. IS-2181. Helsedirektoratet, 2014. </li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/folkehelse/graviditet-fodsel-og-barsel/graviditet-og-svangerskap/overtidige-svangerskap">Overtid i svangerskapet (helsedirektoratet.no)</a></li> <li>RhD-testing av gravide og profylakse til kvinner med Rh-positivt foster. Helsedirektoratet, 2017.</li> </ul> <br> <strong>Anbefalingene er merket som sterke, svake eller krav i lov eller forskrift</strong> <ul> <li>Svake anbefalinger benytter «kan» eller «foreslås». En svak anbefaling indikerer at ulike valg kan være riktig for ulike brukere. Helse- og omsorgspersonell må vurdere sammen med brukeren/pasienten hva som er riktig å gjøre i den enkelte situasjon. Det blir tatt hensyn til den enkelte brukers verdier og preferanser.</li> <li>En sterk anbefaling benytter "bør" eller "anbefales" og indikerer at fordelene veier opp for ulempene. Det innebærer at brukere og helse- og omsorgspersonell i de fleste situasjoner vil mene at det er riktig å følge anbefalingen.  <ul> <li>Hjelpeverbene «skal» eller «må» kan brukes der det vil være faglig uforsvarlig å gjøre noe annet enn anbefalt tiltak. </li> </ul> </li> <li>Formuleringer med hjelpeverb «skal» eller «må» brukes på områder som er begrunnet ut fra lov eller forskrift, og er merket «Krav i lov eller forskrift».</li> </ul> <br> <strong>Videreføring</strong><br> Det viktigste å videreføre er en svangerskapsomsorg som fortsatt er preget av helhet og kontinuitet med forutsigbare pasientforløp. Utover basisprogrammet med åtte konsultasjoner, er tilbudet til gravide behovsprøvd slik at kvinner som trenger det får individuell og målrettet oppfølging. Oppfølging og faglig vurdering gjøres i samarbeid mellom fastlege, jordmor og/eller personell med annen kompetanse. Gravide skal oppleve lave terskler for kontakt med helsetjenesten. Den gravide og hennes partner skal vite hvem som har ansvar for henne i svangerskap, fødsel og barseltid, og hvem de kan kontakte når det oppstår behov for hjelp.<br> <br> <strong>Nytt i denne versjonen</strong><br> Retningslinjen er mindre detaljert og har færre anbefalinger. Det er større oppmerksomhet på levevaner hos gravide. Det er anbefalt mer veiledning og oppfølging i svangerskapet til de som trenger det. På denne bakgrunn er det er ønskelig at gravide kommer tidlig til første konsultasjon. Fastlege og/eller jordmor bør derfor tilby første konsultasjon innen en uke etter at gravide har tatt kontakt med legekontor eller helsestasjon.<br> <br> Retningslinjen har lagt <a href="http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/nye-nordiske-ernaeringsanbefalinger-e-bok-e-kapitler-paa-nettet-naa">Nye Nordiske ernæringsanbefalinger (norden.se) </a>til grunn for anbefalinger om ernæring og fysisk aktivitet. På denne bakgrunn er det anbefaling om jerntilskudd etter måling av serumferritin.<span style="color:rgb(255, 255, 0);"> </span><br> <br> Anbefalinger fra Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes (2017) er inkludert. Flere kvinner vil få tilbud om glukosebelastning for å avdekke svangerskapsdiabetes hos førstegangsgravide eldre enn 25 år. For å avdekke udiagnostisert diabetes/hyperglykemi bør gravide ut fra visse kriterier få tilbud om en blodprøve for å måle langtidsblodsukkeret (glykosylert hemoglobin A, HbA1c) tidlig i svangerskapet.<br> <br> RhD-negative gravide får oppfølging for å forebygge RhD-immunisering og komplikasjoner hos foster/barn. I svangerskapsuke 24 får RhD-negative gravide tilbud om å ta blodprøve til foster RHD-typing og ny screening for blodtypeantistoff. I svangerskapsuke 28 tilbys alle RhD-negative gravide som ikke er RhD-immuniserte og som bærer et RhD positivt foster, rutinemessig anti-D profylakse.<br> <br> Alle gravide får tilbud om blodprøve for hepatitt B-undersøkelse som et ledd i <a href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonal-strategi-for-arbeidet-mot-virale-leverbetennelser-hepatitter/id2504728/">Nasjonal strategi for arbeidet mot virale leverbetennelser (hepatitter) (2016)</a>. <br> <br> I tråd med retningslinje for svangerskapsomsorgen fra 2005 spør helsepersonell gravide om de kjenner fosteraktivitet. Det er nå presisert at helsepersonell bør informere den gravide om fosteraktiviteten.<br> <br> For pasientrettet informasjon, se <a href="https://helsenorge.no/gravid">helsenorge.no</a>./retningslinjer/svangerskapsomsorgen/seksjon?Tittel=graviditet-og-psykisk-helse-20014669
Rutinemålinger i blodet til gravidehttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=4983Rutinemålinger i blodet til gravideSvangerskapsomsorgenRetningslinjeseksjon3FalseSvangerskapsomsorgenNasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen (IS-2660) erstatter versjonen IS-1179 utgitt av Sosial- og helsedirektoratet i 2005. Anbefalinger om svangerskapsomsorgen fra ulike retningslinjer publisert av Helsedirektoratet de senere årene er samlet i denne oppdaterte versjonen.<br> <br> Retningslinjen anbefaler et basisprogram for å fremme helse og mestring hos den gravide. Programmet skal bidra til å forebygge sykdom og identifisere gravide med behov for utvidet støtte, behandling og hjelp. Anbefalingene gjelder for friske gravide. Retningslinjen og Helsekort for gravide utfyller hverandre og gir en helhetlig oppfølging i svangerskapet.<br> <br> Svangerskapsomsorgen er en tradisjonsrik tjeneste som er godt innarbeidet i den kommunale helse - og omsorgstjenesten. De fleste gravide slutter opp om tilbudet. Fastleger og jordmødre følger anbefalingene i stor grad. Helsekort for gravide benyttes som journal i de fleste svangerskap og gir en god oversikt over svangerskapet og dokumenterer konsultasjonene. Når kvinnen skal føde, gir Helsekort for gravide jordmor og lege en status over forløpet slik at det er mulig å gi kvinnen nødvendig helsehjelp. <br> <br> <strong>Publikasjonsnummer</strong><br> IS-nummer: IS-2735<br> ISBN: 978-82-8081-526-2<br> <br> <strong>Målgrupper</strong><br> Retningslinjen gjelder for helsepersonell i svangerskapsomsorgen som tilbyr tjenester til gravide, samt for gravide og deres familie. Den kommunale svangerskaps- og barselomsorgstjenesten utøves av fastleger, jordmødre og helsesøstre i deler av barselomsorgen. Retningslinjen gjelder også for helsepersonell som yter svangerskapsomsorg til gravide i privat virksomhet. Andre målgrupper kan for eksempel være utdanningsinstitusjoner, barnevern, psykologer, fysioterapeuter, ernæringsfysiologer, frisklivssentraler og andre som yter tjenester til gravide.<br> <br> <strong>Hensikt</strong><br> Målet med retningslinjen er at anbefalingene bidrar til: <ul> <li>at gravide opplever svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen som helhetlig og trygg</li> <li>et faglig forsvarlig tilbud</li> <li>riktige prioriteringer</li> <li>mindre uønsket variasjon</li> </ul> <br> Retningslinjen setter en standard for et faglig forsvarlig tilbud til gravide uten komplikasjoner og risiko. Nasjonale faglige retningslinjer er ikke rettslig bindende, men normerende og retningsgivende. Dersom helsepersonell velger tiltak som avviker fra gjeldende retningslinjer, skal dette dokumenteres i pasientens journal ifølge <a href="https://lovdata.no/forskrift/2000-12-21-1385/%c2%a78">pasientjournalforskriften § 8 h (lovdata.no)</a>.<br> <br> <strong>Arbeidsprosess, organisering og metode</strong><br> Arbeidet har vært prosjektorganisert med en intern styringsgruppe og en arbeidsgruppe i Helsedirektoratet fra mars 2017. Arbeidsgruppen har hatt en bred representasjon fra direktoratet og Folkehelseinstituttet. Mandatet til arbeidsgruppen var å digitalisere retningslinjen, utarbeide kortfattede tekster, redusere antall anbefalinger og inkludere relevante anbefalinger fra andre publiserte produkter fra direktoratet. Retningslinjen bygger på kunnskapsgrunnlaget og anbefalingene fra den tidligere versjonen, IS-1179, og på samsvaret med retningslinjer fra andre land.   <br> <br> Nasjonale faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen IS-1179 fra 2005 var utarbeidet etter en enhetlig metode med vekt på forskningsbasert kunnskap, brukermedvirkning, tverrfaglighet, tydelig og tilgjengelig dokumentasjon og erfaring fra praksis. Flere av anbefalingene videreføres. Andre er godt implementert i praksis og trenger ikke lenger å synliggjøres som egne anbefalinger. Arbeidsgruppen har sett til retningslinjer fra andre land. Svangerskapsomsorgen i Norge praktiseres i stor grad som i land vi vanligvis sammenlikner oss med:  <ul> <li>Verdens helseorganisasjon: <a href="http://www.who.int/reproductivehealth/publications/maternal_perinatal_health/anc-positive-pregnancy-experience/en/">WHO recommendations on antenatal care for a positive pregnancy experience (who.org)</a></li> <li>Danmark: <a href="https://www.sst.dk/da/sundhed/~/media/D76304BDB11F48BBB1E83CBC8E0AD85B.ashx">Anbefalinger for svangreomsorgen (sundhedsstyrelsen.dk) </a></li> <li>Sverige: <a href="http://www.barnmorskeforbundet.se/wp-content/uploads/2016/12/Modrahalsovard-Sexuell-och-Reproduktiv-Halsa-2016-Rev.-Bla-Bok.pdf">Mödrahälsovård, Sexuell och Reproduktiv Hälsa (barnmorskeforbundet.se)</a></li> <li>Storbritannia: <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg62">Antenatal care - routine care for the healthy pregnant woman (nice.org.uk)</a></li> </ul> <br> Følgende områder fra andre publiserte produkter fra direktoratet er inkludert i retningslinjen:  <ul> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet">Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsekort-for-gravide-kontinuasjonsark-veileder-og-plastlomme">Helsekort for gravide med veiledning for utfylling (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="http://www.antibiotikaiallmennpraksis.no/index.php?action=showtopic&topic=FhaQ5szT&j=1">Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Asymptomatisk bakteriuri (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/svangerskapsdiabetes">Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes (helsedirektoratet.no)</a></li> <li>Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen - hvordan avdekke vold. IS-2181. Helsedirektoratet, 2014. </li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/folkehelse/graviditet-fodsel-og-barsel/graviditet-og-svangerskap/overtidige-svangerskap">Overtid i svangerskapet (helsedirektoratet.no)</a></li> <li>RhD-testing av gravide og profylakse til kvinner med Rh-positivt foster. Helsedirektoratet, 2017.</li> </ul> <br> <strong>Anbefalingene er merket som sterke, svake eller krav i lov eller forskrift</strong> <ul> <li>Svake anbefalinger benytter «kan» eller «foreslås». En svak anbefaling indikerer at ulike valg kan være riktig for ulike brukere. Helse- og omsorgspersonell må vurdere sammen med brukeren/pasienten hva som er riktig å gjøre i den enkelte situasjon. Det blir tatt hensyn til den enkelte brukers verdier og preferanser.</li> <li>En sterk anbefaling benytter "bør" eller "anbefales" og indikerer at fordelene veier opp for ulempene. Det innebærer at brukere og helse- og omsorgspersonell i de fleste situasjoner vil mene at det er riktig å følge anbefalingen.  <ul> <li>Hjelpeverbene «skal» eller «må» kan brukes der det vil være faglig uforsvarlig å gjøre noe annet enn anbefalt tiltak. </li> </ul> </li> <li>Formuleringer med hjelpeverb «skal» eller «må» brukes på områder som er begrunnet ut fra lov eller forskrift, og er merket «Krav i lov eller forskrift».</li> </ul> <br> <strong>Videreføring</strong><br> Det viktigste å videreføre er en svangerskapsomsorg som fortsatt er preget av helhet og kontinuitet med forutsigbare pasientforløp. Utover basisprogrammet med åtte konsultasjoner, er tilbudet til gravide behovsprøvd slik at kvinner som trenger det får individuell og målrettet oppfølging. Oppfølging og faglig vurdering gjøres i samarbeid mellom fastlege, jordmor og/eller personell med annen kompetanse. Gravide skal oppleve lave terskler for kontakt med helsetjenesten. Den gravide og hennes partner skal vite hvem som har ansvar for henne i svangerskap, fødsel og barseltid, og hvem de kan kontakte når det oppstår behov for hjelp.<br> <br> <strong>Nytt i denne versjonen</strong><br> Retningslinjen er mindre detaljert og har færre anbefalinger. Det er større oppmerksomhet på levevaner hos gravide. Det er anbefalt mer veiledning og oppfølging i svangerskapet til de som trenger det. På denne bakgrunn er det er ønskelig at gravide kommer tidlig til første konsultasjon. Fastlege og/eller jordmor bør derfor tilby første konsultasjon innen en uke etter at gravide har tatt kontakt med legekontor eller helsestasjon.<br> <br> Retningslinjen har lagt <a href="http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/nye-nordiske-ernaeringsanbefalinger-e-bok-e-kapitler-paa-nettet-naa">Nye Nordiske ernæringsanbefalinger (norden.se) </a>til grunn for anbefalinger om ernæring og fysisk aktivitet. På denne bakgrunn er det anbefaling om jerntilskudd etter måling av serumferritin.<span style="color:rgb(255, 255, 0);"> </span><br> <br> Anbefalinger fra Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes (2017) er inkludert. Flere kvinner vil få tilbud om glukosebelastning for å avdekke svangerskapsdiabetes hos førstegangsgravide eldre enn 25 år. For å avdekke udiagnostisert diabetes/hyperglykemi bør gravide ut fra visse kriterier få tilbud om en blodprøve for å måle langtidsblodsukkeret (glykosylert hemoglobin A, HbA1c) tidlig i svangerskapet.<br> <br> RhD-negative gravide får oppfølging for å forebygge RhD-immunisering og komplikasjoner hos foster/barn. I svangerskapsuke 24 får RhD-negative gravide tilbud om å ta blodprøve til foster RHD-typing og ny screening for blodtypeantistoff. I svangerskapsuke 28 tilbys alle RhD-negative gravide som ikke er RhD-immuniserte og som bærer et RhD positivt foster, rutinemessig anti-D profylakse.<br> <br> Alle gravide får tilbud om blodprøve for hepatitt B-undersøkelse som et ledd i <a href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonal-strategi-for-arbeidet-mot-virale-leverbetennelser-hepatitter/id2504728/">Nasjonal strategi for arbeidet mot virale leverbetennelser (hepatitter) (2016)</a>. <br> <br> I tråd med retningslinje for svangerskapsomsorgen fra 2005 spør helsepersonell gravide om de kjenner fosteraktivitet. Det er nå presisert at helsepersonell bør informere den gravide om fosteraktiviteten.<br> <br> For pasientrettet informasjon, se <a href="https://helsenorge.no/gravid">helsenorge.no</a>./retningslinjer/svangerskapsomsorgen/seksjon?Tittel=rutinemalinger-i-blodet-til-20014673
Forebygging av smittsomme sykdommer og screening for infeksjoner hos gravidehttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=4984Forebygging av smittsomme sykdommer og screening for infeksjoner hos gravideSvangerskapsomsorgenRetningslinjeseksjon4FalseSvangerskapsomsorgenNasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen (IS-2660) erstatter versjonen IS-1179 utgitt av Sosial- og helsedirektoratet i 2005. Anbefalinger om svangerskapsomsorgen fra ulike retningslinjer publisert av Helsedirektoratet de senere årene er samlet i denne oppdaterte versjonen.<br> <br> Retningslinjen anbefaler et basisprogram for å fremme helse og mestring hos den gravide. Programmet skal bidra til å forebygge sykdom og identifisere gravide med behov for utvidet støtte, behandling og hjelp. Anbefalingene gjelder for friske gravide. Retningslinjen og Helsekort for gravide utfyller hverandre og gir en helhetlig oppfølging i svangerskapet.<br> <br> Svangerskapsomsorgen er en tradisjonsrik tjeneste som er godt innarbeidet i den kommunale helse - og omsorgstjenesten. De fleste gravide slutter opp om tilbudet. Fastleger og jordmødre følger anbefalingene i stor grad. Helsekort for gravide benyttes som journal i de fleste svangerskap og gir en god oversikt over svangerskapet og dokumenterer konsultasjonene. Når kvinnen skal føde, gir Helsekort for gravide jordmor og lege en status over forløpet slik at det er mulig å gi kvinnen nødvendig helsehjelp. <br> <br> <strong>Publikasjonsnummer</strong><br> IS-nummer: IS-2735<br> ISBN: 978-82-8081-526-2<br> <br> <strong>Målgrupper</strong><br> Retningslinjen gjelder for helsepersonell i svangerskapsomsorgen som tilbyr tjenester til gravide, samt for gravide og deres familie. Den kommunale svangerskaps- og barselomsorgstjenesten utøves av fastleger, jordmødre og helsesøstre i deler av barselomsorgen. Retningslinjen gjelder også for helsepersonell som yter svangerskapsomsorg til gravide i privat virksomhet. Andre målgrupper kan for eksempel være utdanningsinstitusjoner, barnevern, psykologer, fysioterapeuter, ernæringsfysiologer, frisklivssentraler og andre som yter tjenester til gravide.<br> <br> <strong>Hensikt</strong><br> Målet med retningslinjen er at anbefalingene bidrar til: <ul> <li>at gravide opplever svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen som helhetlig og trygg</li> <li>et faglig forsvarlig tilbud</li> <li>riktige prioriteringer</li> <li>mindre uønsket variasjon</li> </ul> <br> Retningslinjen setter en standard for et faglig forsvarlig tilbud til gravide uten komplikasjoner og risiko. Nasjonale faglige retningslinjer er ikke rettslig bindende, men normerende og retningsgivende. Dersom helsepersonell velger tiltak som avviker fra gjeldende retningslinjer, skal dette dokumenteres i pasientens journal ifølge <a href="https://lovdata.no/forskrift/2000-12-21-1385/%c2%a78">pasientjournalforskriften § 8 h (lovdata.no)</a>.<br> <br> <strong>Arbeidsprosess, organisering og metode</strong><br> Arbeidet har vært prosjektorganisert med en intern styringsgruppe og en arbeidsgruppe i Helsedirektoratet fra mars 2017. Arbeidsgruppen har hatt en bred representasjon fra direktoratet og Folkehelseinstituttet. Mandatet til arbeidsgruppen var å digitalisere retningslinjen, utarbeide kortfattede tekster, redusere antall anbefalinger og inkludere relevante anbefalinger fra andre publiserte produkter fra direktoratet. Retningslinjen bygger på kunnskapsgrunnlaget og anbefalingene fra den tidligere versjonen, IS-1179, og på samsvaret med retningslinjer fra andre land.   <br> <br> Nasjonale faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen IS-1179 fra 2005 var utarbeidet etter en enhetlig metode med vekt på forskningsbasert kunnskap, brukermedvirkning, tverrfaglighet, tydelig og tilgjengelig dokumentasjon og erfaring fra praksis. Flere av anbefalingene videreføres. Andre er godt implementert i praksis og trenger ikke lenger å synliggjøres som egne anbefalinger. Arbeidsgruppen har sett til retningslinjer fra andre land. Svangerskapsomsorgen i Norge praktiseres i stor grad som i land vi vanligvis sammenlikner oss med:  <ul> <li>Verdens helseorganisasjon: <a href="http://www.who.int/reproductivehealth/publications/maternal_perinatal_health/anc-positive-pregnancy-experience/en/">WHO recommendations on antenatal care for a positive pregnancy experience (who.org)</a></li> <li>Danmark: <a href="https://www.sst.dk/da/sundhed/~/media/D76304BDB11F48BBB1E83CBC8E0AD85B.ashx">Anbefalinger for svangreomsorgen (sundhedsstyrelsen.dk) </a></li> <li>Sverige: <a href="http://www.barnmorskeforbundet.se/wp-content/uploads/2016/12/Modrahalsovard-Sexuell-och-Reproduktiv-Halsa-2016-Rev.-Bla-Bok.pdf">Mödrahälsovård, Sexuell och Reproduktiv Hälsa (barnmorskeforbundet.se)</a></li> <li>Storbritannia: <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg62">Antenatal care - routine care for the healthy pregnant woman (nice.org.uk)</a></li> </ul> <br> Følgende områder fra andre publiserte produkter fra direktoratet er inkludert i retningslinjen:  <ul> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet">Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsekort-for-gravide-kontinuasjonsark-veileder-og-plastlomme">Helsekort for gravide med veiledning for utfylling (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="http://www.antibiotikaiallmennpraksis.no/index.php?action=showtopic&topic=FhaQ5szT&j=1">Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Asymptomatisk bakteriuri (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/svangerskapsdiabetes">Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes (helsedirektoratet.no)</a></li> <li>Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen - hvordan avdekke vold. IS-2181. Helsedirektoratet, 2014. </li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/folkehelse/graviditet-fodsel-og-barsel/graviditet-og-svangerskap/overtidige-svangerskap">Overtid i svangerskapet (helsedirektoratet.no)</a></li> <li>RhD-testing av gravide og profylakse til kvinner med Rh-positivt foster. Helsedirektoratet, 2017.</li> </ul> <br> <strong>Anbefalingene er merket som sterke, svake eller krav i lov eller forskrift</strong> <ul> <li>Svake anbefalinger benytter «kan» eller «foreslås». En svak anbefaling indikerer at ulike valg kan være riktig for ulike brukere. Helse- og omsorgspersonell må vurdere sammen med brukeren/pasienten hva som er riktig å gjøre i den enkelte situasjon. Det blir tatt hensyn til den enkelte brukers verdier og preferanser.</li> <li>En sterk anbefaling benytter "bør" eller "anbefales" og indikerer at fordelene veier opp for ulempene. Det innebærer at brukere og helse- og omsorgspersonell i de fleste situasjoner vil mene at det er riktig å følge anbefalingen.  <ul> <li>Hjelpeverbene «skal» eller «må» kan brukes der det vil være faglig uforsvarlig å gjøre noe annet enn anbefalt tiltak. </li> </ul> </li> <li>Formuleringer med hjelpeverb «skal» eller «må» brukes på områder som er begrunnet ut fra lov eller forskrift, og er merket «Krav i lov eller forskrift».</li> </ul> <br> <strong>Videreføring</strong><br> Det viktigste å videreføre er en svangerskapsomsorg som fortsatt er preget av helhet og kontinuitet med forutsigbare pasientforløp. Utover basisprogrammet med åtte konsultasjoner, er tilbudet til gravide behovsprøvd slik at kvinner som trenger det får individuell og målrettet oppfølging. Oppfølging og faglig vurdering gjøres i samarbeid mellom fastlege, jordmor og/eller personell med annen kompetanse. Gravide skal oppleve lave terskler for kontakt med helsetjenesten. Den gravide og hennes partner skal vite hvem som har ansvar for henne i svangerskap, fødsel og barseltid, og hvem de kan kontakte når det oppstår behov for hjelp.<br> <br> <strong>Nytt i denne versjonen</strong><br> Retningslinjen er mindre detaljert og har færre anbefalinger. Det er større oppmerksomhet på levevaner hos gravide. Det er anbefalt mer veiledning og oppfølging i svangerskapet til de som trenger det. På denne bakgrunn er det er ønskelig at gravide kommer tidlig til første konsultasjon. Fastlege og/eller jordmor bør derfor tilby første konsultasjon innen en uke etter at gravide har tatt kontakt med legekontor eller helsestasjon.<br> <br> Retningslinjen har lagt <a href="http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/nye-nordiske-ernaeringsanbefalinger-e-bok-e-kapitler-paa-nettet-naa">Nye Nordiske ernæringsanbefalinger (norden.se) </a>til grunn for anbefalinger om ernæring og fysisk aktivitet. På denne bakgrunn er det anbefaling om jerntilskudd etter måling av serumferritin.<span style="color:rgb(255, 255, 0);"> </span><br> <br> Anbefalinger fra Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes (2017) er inkludert. Flere kvinner vil få tilbud om glukosebelastning for å avdekke svangerskapsdiabetes hos førstegangsgravide eldre enn 25 år. For å avdekke udiagnostisert diabetes/hyperglykemi bør gravide ut fra visse kriterier få tilbud om en blodprøve for å måle langtidsblodsukkeret (glykosylert hemoglobin A, HbA1c) tidlig i svangerskapet.<br> <br> RhD-negative gravide får oppfølging for å forebygge RhD-immunisering og komplikasjoner hos foster/barn. I svangerskapsuke 24 får RhD-negative gravide tilbud om å ta blodprøve til foster RHD-typing og ny screening for blodtypeantistoff. I svangerskapsuke 28 tilbys alle RhD-negative gravide som ikke er RhD-immuniserte og som bærer et RhD positivt foster, rutinemessig anti-D profylakse.<br> <br> Alle gravide får tilbud om blodprøve for hepatitt B-undersøkelse som et ledd i <a href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonal-strategi-for-arbeidet-mot-virale-leverbetennelser-hepatitter/id2504728/">Nasjonal strategi for arbeidet mot virale leverbetennelser (hepatitter) (2016)</a>. <br> <br> I tråd med retningslinje for svangerskapsomsorgen fra 2005 spør helsepersonell gravide om de kjenner fosteraktivitet. Det er nå presisert at helsepersonell bør informere den gravide om fosteraktiviteten.<br> <br> For pasientrettet informasjon, se <a href="https://helsenorge.no/gravid">helsenorge.no</a>./retningslinjer/svangerskapsomsorgen/seksjon?Tittel=forebygging-av-smittsomme-sykdommer-20014682
Vold i nære relasjoner og kjønnslemlestelse hos gravidehttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=4985Vold i nære relasjoner og kjønnslemlestelse hos gravideSvangerskapsomsorgenRetningslinjeseksjon2FalseSvangerskapsomsorgenNasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen (IS-2660) erstatter versjonen IS-1179 utgitt av Sosial- og helsedirektoratet i 2005. Anbefalinger om svangerskapsomsorgen fra ulike retningslinjer publisert av Helsedirektoratet de senere årene er samlet i denne oppdaterte versjonen.<br> <br> Retningslinjen anbefaler et basisprogram for å fremme helse og mestring hos den gravide. Programmet skal bidra til å forebygge sykdom og identifisere gravide med behov for utvidet støtte, behandling og hjelp. Anbefalingene gjelder for friske gravide. Retningslinjen og Helsekort for gravide utfyller hverandre og gir en helhetlig oppfølging i svangerskapet.<br> <br> Svangerskapsomsorgen er en tradisjonsrik tjeneste som er godt innarbeidet i den kommunale helse - og omsorgstjenesten. De fleste gravide slutter opp om tilbudet. Fastleger og jordmødre følger anbefalingene i stor grad. Helsekort for gravide benyttes som journal i de fleste svangerskap og gir en god oversikt over svangerskapet og dokumenterer konsultasjonene. Når kvinnen skal føde, gir Helsekort for gravide jordmor og lege en status over forløpet slik at det er mulig å gi kvinnen nødvendig helsehjelp. <br> <br> <strong>Publikasjonsnummer</strong><br> IS-nummer: IS-2735<br> ISBN: 978-82-8081-526-2<br> <br> <strong>Målgrupper</strong><br> Retningslinjen gjelder for helsepersonell i svangerskapsomsorgen som tilbyr tjenester til gravide, samt for gravide og deres familie. Den kommunale svangerskaps- og barselomsorgstjenesten utøves av fastleger, jordmødre og helsesøstre i deler av barselomsorgen. Retningslinjen gjelder også for helsepersonell som yter svangerskapsomsorg til gravide i privat virksomhet. Andre målgrupper kan for eksempel være utdanningsinstitusjoner, barnevern, psykologer, fysioterapeuter, ernæringsfysiologer, frisklivssentraler og andre som yter tjenester til gravide.<br> <br> <strong>Hensikt</strong><br> Målet med retningslinjen er at anbefalingene bidrar til: <ul> <li>at gravide opplever svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen som helhetlig og trygg</li> <li>et faglig forsvarlig tilbud</li> <li>riktige prioriteringer</li> <li>mindre uønsket variasjon</li> </ul> <br> Retningslinjen setter en standard for et faglig forsvarlig tilbud til gravide uten komplikasjoner og risiko. Nasjonale faglige retningslinjer er ikke rettslig bindende, men normerende og retningsgivende. Dersom helsepersonell velger tiltak som avviker fra gjeldende retningslinjer, skal dette dokumenteres i pasientens journal ifølge <a href="https://lovdata.no/forskrift/2000-12-21-1385/%c2%a78">pasientjournalforskriften § 8 h (lovdata.no)</a>.<br> <br> <strong>Arbeidsprosess, organisering og metode</strong><br> Arbeidet har vært prosjektorganisert med en intern styringsgruppe og en arbeidsgruppe i Helsedirektoratet fra mars 2017. Arbeidsgruppen har hatt en bred representasjon fra direktoratet og Folkehelseinstituttet. Mandatet til arbeidsgruppen var å digitalisere retningslinjen, utarbeide kortfattede tekster, redusere antall anbefalinger og inkludere relevante anbefalinger fra andre publiserte produkter fra direktoratet. Retningslinjen bygger på kunnskapsgrunnlaget og anbefalingene fra den tidligere versjonen, IS-1179, og på samsvaret med retningslinjer fra andre land.   <br> <br> Nasjonale faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen IS-1179 fra 2005 var utarbeidet etter en enhetlig metode med vekt på forskningsbasert kunnskap, brukermedvirkning, tverrfaglighet, tydelig og tilgjengelig dokumentasjon og erfaring fra praksis. Flere av anbefalingene videreføres. Andre er godt implementert i praksis og trenger ikke lenger å synliggjøres som egne anbefalinger. Arbeidsgruppen har sett til retningslinjer fra andre land. Svangerskapsomsorgen i Norge praktiseres i stor grad som i land vi vanligvis sammenlikner oss med:  <ul> <li>Verdens helseorganisasjon: <a href="http://www.who.int/reproductivehealth/publications/maternal_perinatal_health/anc-positive-pregnancy-experience/en/">WHO recommendations on antenatal care for a positive pregnancy experience (who.org)</a></li> <li>Danmark: <a href="https://www.sst.dk/da/sundhed/~/media/D76304BDB11F48BBB1E83CBC8E0AD85B.ashx">Anbefalinger for svangreomsorgen (sundhedsstyrelsen.dk) </a></li> <li>Sverige: <a href="http://www.barnmorskeforbundet.se/wp-content/uploads/2016/12/Modrahalsovard-Sexuell-och-Reproduktiv-Halsa-2016-Rev.-Bla-Bok.pdf">Mödrahälsovård, Sexuell och Reproduktiv Hälsa (barnmorskeforbundet.se)</a></li> <li>Storbritannia: <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg62">Antenatal care - routine care for the healthy pregnant woman (nice.org.uk)</a></li> </ul> <br> Følgende områder fra andre publiserte produkter fra direktoratet er inkludert i retningslinjen:  <ul> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet">Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsekort-for-gravide-kontinuasjonsark-veileder-og-plastlomme">Helsekort for gravide med veiledning for utfylling (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="http://www.antibiotikaiallmennpraksis.no/index.php?action=showtopic&topic=FhaQ5szT&j=1">Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Asymptomatisk bakteriuri (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/svangerskapsdiabetes">Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes (helsedirektoratet.no)</a></li> <li>Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen - hvordan avdekke vold. IS-2181. Helsedirektoratet, 2014. </li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/folkehelse/graviditet-fodsel-og-barsel/graviditet-og-svangerskap/overtidige-svangerskap">Overtid i svangerskapet (helsedirektoratet.no)</a></li> <li>RhD-testing av gravide og profylakse til kvinner med Rh-positivt foster. Helsedirektoratet, 2017.</li> </ul> <br> <strong>Anbefalingene er merket som sterke, svake eller krav i lov eller forskrift</strong> <ul> <li>Svake anbefalinger benytter «kan» eller «foreslås». En svak anbefaling indikerer at ulike valg kan være riktig for ulike brukere. Helse- og omsorgspersonell må vurdere sammen med brukeren/pasienten hva som er riktig å gjøre i den enkelte situasjon. Det blir tatt hensyn til den enkelte brukers verdier og preferanser.</li> <li>En sterk anbefaling benytter "bør" eller "anbefales" og indikerer at fordelene veier opp for ulempene. Det innebærer at brukere og helse- og omsorgspersonell i de fleste situasjoner vil mene at det er riktig å følge anbefalingen.  <ul> <li>Hjelpeverbene «skal» eller «må» kan brukes der det vil være faglig uforsvarlig å gjøre noe annet enn anbefalt tiltak. </li> </ul> </li> <li>Formuleringer med hjelpeverb «skal» eller «må» brukes på områder som er begrunnet ut fra lov eller forskrift, og er merket «Krav i lov eller forskrift».</li> </ul> <br> <strong>Videreføring</strong><br> Det viktigste å videreføre er en svangerskapsomsorg som fortsatt er preget av helhet og kontinuitet med forutsigbare pasientforløp. Utover basisprogrammet med åtte konsultasjoner, er tilbudet til gravide behovsprøvd slik at kvinner som trenger det får individuell og målrettet oppfølging. Oppfølging og faglig vurdering gjøres i samarbeid mellom fastlege, jordmor og/eller personell med annen kompetanse. Gravide skal oppleve lave terskler for kontakt med helsetjenesten. Den gravide og hennes partner skal vite hvem som har ansvar for henne i svangerskap, fødsel og barseltid, og hvem de kan kontakte når det oppstår behov for hjelp.<br> <br> <strong>Nytt i denne versjonen</strong><br> Retningslinjen er mindre detaljert og har færre anbefalinger. Det er større oppmerksomhet på levevaner hos gravide. Det er anbefalt mer veiledning og oppfølging i svangerskapet til de som trenger det. På denne bakgrunn er det er ønskelig at gravide kommer tidlig til første konsultasjon. Fastlege og/eller jordmor bør derfor tilby første konsultasjon innen en uke etter at gravide har tatt kontakt med legekontor eller helsestasjon.<br> <br> Retningslinjen har lagt <a href="http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/nye-nordiske-ernaeringsanbefalinger-e-bok-e-kapitler-paa-nettet-naa">Nye Nordiske ernæringsanbefalinger (norden.se) </a>til grunn for anbefalinger om ernæring og fysisk aktivitet. På denne bakgrunn er det anbefaling om jerntilskudd etter måling av serumferritin.<span style="color:rgb(255, 255, 0);"> </span><br> <br> Anbefalinger fra Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes (2017) er inkludert. Flere kvinner vil få tilbud om glukosebelastning for å avdekke svangerskapsdiabetes hos førstegangsgravide eldre enn 25 år. For å avdekke udiagnostisert diabetes/hyperglykemi bør gravide ut fra visse kriterier få tilbud om en blodprøve for å måle langtidsblodsukkeret (glykosylert hemoglobin A, HbA1c) tidlig i svangerskapet.<br> <br> RhD-negative gravide får oppfølging for å forebygge RhD-immunisering og komplikasjoner hos foster/barn. I svangerskapsuke 24 får RhD-negative gravide tilbud om å ta blodprøve til foster RHD-typing og ny screening for blodtypeantistoff. I svangerskapsuke 28 tilbys alle RhD-negative gravide som ikke er RhD-immuniserte og som bærer et RhD positivt foster, rutinemessig anti-D profylakse.<br> <br> Alle gravide får tilbud om blodprøve for hepatitt B-undersøkelse som et ledd i <a href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonal-strategi-for-arbeidet-mot-virale-leverbetennelser-hepatitter/id2504728/">Nasjonal strategi for arbeidet mot virale leverbetennelser (hepatitter) (2016)</a>. <br> <br> I tråd med retningslinje for svangerskapsomsorgen fra 2005 spør helsepersonell gravide om de kjenner fosteraktivitet. Det er nå presisert at helsepersonell bør informere den gravide om fosteraktiviteten.<br> <br> For pasientrettet informasjon, se <a href="https://helsenorge.no/gravid">helsenorge.no</a>./retningslinjer/svangerskapsomsorgen/seksjon?Tittel=vold-i-nere-relasjoner-20014688
Preeklampsihttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=4986PreeklampsiSvangerskapsomsorgenRetningslinjeseksjon2FalseSvangerskapsomsorgenNasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen (IS-2660) erstatter versjonen IS-1179 utgitt av Sosial- og helsedirektoratet i 2005. Anbefalinger om svangerskapsomsorgen fra ulike retningslinjer publisert av Helsedirektoratet de senere årene er samlet i denne oppdaterte versjonen.<br> <br> Retningslinjen anbefaler et basisprogram for å fremme helse og mestring hos den gravide. Programmet skal bidra til å forebygge sykdom og identifisere gravide med behov for utvidet støtte, behandling og hjelp. Anbefalingene gjelder for friske gravide. Retningslinjen og Helsekort for gravide utfyller hverandre og gir en helhetlig oppfølging i svangerskapet.<br> <br> Svangerskapsomsorgen er en tradisjonsrik tjeneste som er godt innarbeidet i den kommunale helse - og omsorgstjenesten. De fleste gravide slutter opp om tilbudet. Fastleger og jordmødre følger anbefalingene i stor grad. Helsekort for gravide benyttes som journal i de fleste svangerskap og gir en god oversikt over svangerskapet og dokumenterer konsultasjonene. Når kvinnen skal føde, gir Helsekort for gravide jordmor og lege en status over forløpet slik at det er mulig å gi kvinnen nødvendig helsehjelp. <br> <br> <strong>Publikasjonsnummer</strong><br> IS-nummer: IS-2735<br> ISBN: 978-82-8081-526-2<br> <br> <strong>Målgrupper</strong><br> Retningslinjen gjelder for helsepersonell i svangerskapsomsorgen som tilbyr tjenester til gravide, samt for gravide og deres familie. Den kommunale svangerskaps- og barselomsorgstjenesten utøves av fastleger, jordmødre og helsesøstre i deler av barselomsorgen. Retningslinjen gjelder også for helsepersonell som yter svangerskapsomsorg til gravide i privat virksomhet. Andre målgrupper kan for eksempel være utdanningsinstitusjoner, barnevern, psykologer, fysioterapeuter, ernæringsfysiologer, frisklivssentraler og andre som yter tjenester til gravide.<br> <br> <strong>Hensikt</strong><br> Målet med retningslinjen er at anbefalingene bidrar til: <ul> <li>at gravide opplever svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen som helhetlig og trygg</li> <li>et faglig forsvarlig tilbud</li> <li>riktige prioriteringer</li> <li>mindre uønsket variasjon</li> </ul> <br> Retningslinjen setter en standard for et faglig forsvarlig tilbud til gravide uten komplikasjoner og risiko. Nasjonale faglige retningslinjer er ikke rettslig bindende, men normerende og retningsgivende. Dersom helsepersonell velger tiltak som avviker fra gjeldende retningslinjer, skal dette dokumenteres i pasientens journal ifølge <a href="https://lovdata.no/forskrift/2000-12-21-1385/%c2%a78">pasientjournalforskriften § 8 h (lovdata.no)</a>.<br> <br> <strong>Arbeidsprosess, organisering og metode</strong><br> Arbeidet har vært prosjektorganisert med en intern styringsgruppe og en arbeidsgruppe i Helsedirektoratet fra mars 2017. Arbeidsgruppen har hatt en bred representasjon fra direktoratet og Folkehelseinstituttet. Mandatet til arbeidsgruppen var å digitalisere retningslinjen, utarbeide kortfattede tekster, redusere antall anbefalinger og inkludere relevante anbefalinger fra andre publiserte produkter fra direktoratet. Retningslinjen bygger på kunnskapsgrunnlaget og anbefalingene fra den tidligere versjonen, IS-1179, og på samsvaret med retningslinjer fra andre land.   <br> <br> Nasjonale faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen IS-1179 fra 2005 var utarbeidet etter en enhetlig metode med vekt på forskningsbasert kunnskap, brukermedvirkning, tverrfaglighet, tydelig og tilgjengelig dokumentasjon og erfaring fra praksis. Flere av anbefalingene videreføres. Andre er godt implementert i praksis og trenger ikke lenger å synliggjøres som egne anbefalinger. Arbeidsgruppen har sett til retningslinjer fra andre land. Svangerskapsomsorgen i Norge praktiseres i stor grad som i land vi vanligvis sammenlikner oss med:  <ul> <li>Verdens helseorganisasjon: <a href="http://www.who.int/reproductivehealth/publications/maternal_perinatal_health/anc-positive-pregnancy-experience/en/">WHO recommendations on antenatal care for a positive pregnancy experience (who.org)</a></li> <li>Danmark: <a href="https://www.sst.dk/da/sundhed/~/media/D76304BDB11F48BBB1E83CBC8E0AD85B.ashx">Anbefalinger for svangreomsorgen (sundhedsstyrelsen.dk) </a></li> <li>Sverige: <a href="http://www.barnmorskeforbundet.se/wp-content/uploads/2016/12/Modrahalsovard-Sexuell-och-Reproduktiv-Halsa-2016-Rev.-Bla-Bok.pdf">Mödrahälsovård, Sexuell och Reproduktiv Hälsa (barnmorskeforbundet.se)</a></li> <li>Storbritannia: <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg62">Antenatal care - routine care for the healthy pregnant woman (nice.org.uk)</a></li> </ul> <br> Følgende områder fra andre publiserte produkter fra direktoratet er inkludert i retningslinjen:  <ul> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet">Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsekort-for-gravide-kontinuasjonsark-veileder-og-plastlomme">Helsekort for gravide med veiledning for utfylling (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="http://www.antibiotikaiallmennpraksis.no/index.php?action=showtopic&topic=FhaQ5szT&j=1">Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Asymptomatisk bakteriuri (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/svangerskapsdiabetes">Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes (helsedirektoratet.no)</a></li> <li>Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen - hvordan avdekke vold. IS-2181. Helsedirektoratet, 2014. </li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/folkehelse/graviditet-fodsel-og-barsel/graviditet-og-svangerskap/overtidige-svangerskap">Overtid i svangerskapet (helsedirektoratet.no)</a></li> <li>RhD-testing av gravide og profylakse til kvinner med Rh-positivt foster. Helsedirektoratet, 2017.</li> </ul> <br> <strong>Anbefalingene er merket som sterke, svake eller krav i lov eller forskrift</strong> <ul> <li>Svake anbefalinger benytter «kan» eller «foreslås». En svak anbefaling indikerer at ulike valg kan være riktig for ulike brukere. Helse- og omsorgspersonell må vurdere sammen med brukeren/pasienten hva som er riktig å gjøre i den enkelte situasjon. Det blir tatt hensyn til den enkelte brukers verdier og preferanser.</li> <li>En sterk anbefaling benytter "bør" eller "anbefales" og indikerer at fordelene veier opp for ulempene. Det innebærer at brukere og helse- og omsorgspersonell i de fleste situasjoner vil mene at det er riktig å følge anbefalingen.  <ul> <li>Hjelpeverbene «skal» eller «må» kan brukes der det vil være faglig uforsvarlig å gjøre noe annet enn anbefalt tiltak. </li> </ul> </li> <li>Formuleringer med hjelpeverb «skal» eller «må» brukes på områder som er begrunnet ut fra lov eller forskrift, og er merket «Krav i lov eller forskrift».</li> </ul> <br> <strong>Videreføring</strong><br> Det viktigste å videreføre er en svangerskapsomsorg som fortsatt er preget av helhet og kontinuitet med forutsigbare pasientforløp. Utover basisprogrammet med åtte konsultasjoner, er tilbudet til gravide behovsprøvd slik at kvinner som trenger det får individuell og målrettet oppfølging. Oppfølging og faglig vurdering gjøres i samarbeid mellom fastlege, jordmor og/eller personell med annen kompetanse. Gravide skal oppleve lave terskler for kontakt med helsetjenesten. Den gravide og hennes partner skal vite hvem som har ansvar for henne i svangerskap, fødsel og barseltid, og hvem de kan kontakte når det oppstår behov for hjelp.<br> <br> <strong>Nytt i denne versjonen</strong><br> Retningslinjen er mindre detaljert og har færre anbefalinger. Det er større oppmerksomhet på levevaner hos gravide. Det er anbefalt mer veiledning og oppfølging i svangerskapet til de som trenger det. På denne bakgrunn er det er ønskelig at gravide kommer tidlig til første konsultasjon. Fastlege og/eller jordmor bør derfor tilby første konsultasjon innen en uke etter at gravide har tatt kontakt med legekontor eller helsestasjon.<br> <br> Retningslinjen har lagt <a href="http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/nye-nordiske-ernaeringsanbefalinger-e-bok-e-kapitler-paa-nettet-naa">Nye Nordiske ernæringsanbefalinger (norden.se) </a>til grunn for anbefalinger om ernæring og fysisk aktivitet. På denne bakgrunn er det anbefaling om jerntilskudd etter måling av serumferritin.<span style="color:rgb(255, 255, 0);"> </span><br> <br> Anbefalinger fra Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes (2017) er inkludert. Flere kvinner vil få tilbud om glukosebelastning for å avdekke svangerskapsdiabetes hos førstegangsgravide eldre enn 25 år. For å avdekke udiagnostisert diabetes/hyperglykemi bør gravide ut fra visse kriterier få tilbud om en blodprøve for å måle langtidsblodsukkeret (glykosylert hemoglobin A, HbA1c) tidlig i svangerskapet.<br> <br> RhD-negative gravide får oppfølging for å forebygge RhD-immunisering og komplikasjoner hos foster/barn. I svangerskapsuke 24 får RhD-negative gravide tilbud om å ta blodprøve til foster RHD-typing og ny screening for blodtypeantistoff. I svangerskapsuke 28 tilbys alle RhD-negative gravide som ikke er RhD-immuniserte og som bærer et RhD positivt foster, rutinemessig anti-D profylakse.<br> <br> Alle gravide får tilbud om blodprøve for hepatitt B-undersøkelse som et ledd i <a href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonal-strategi-for-arbeidet-mot-virale-leverbetennelser-hepatitter/id2504728/">Nasjonal strategi for arbeidet mot virale leverbetennelser (hepatitter) (2016)</a>. <br> <br> I tråd med retningslinje for svangerskapsomsorgen fra 2005 spør helsepersonell gravide om de kjenner fosteraktivitet. Det er nå presisert at helsepersonell bør informere den gravide om fosteraktiviteten.<br> <br> For pasientrettet informasjon, se <a href="https://helsenorge.no/gravid">helsenorge.no</a>./retningslinjer/svangerskapsomsorgen/seksjon?Tittel=preeklampsi-20014691
Svangerskapsdiabeteshttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=4987SvangerskapsdiabetesSvangerskapsomsorgenRetningslinjeseksjon2FalseSvangerskapsomsorgenNasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen (IS-2660) erstatter versjonen IS-1179 utgitt av Sosial- og helsedirektoratet i 2005. Anbefalinger om svangerskapsomsorgen fra ulike retningslinjer publisert av Helsedirektoratet de senere årene er samlet i denne oppdaterte versjonen.<br> <br> Retningslinjen anbefaler et basisprogram for å fremme helse og mestring hos den gravide. Programmet skal bidra til å forebygge sykdom og identifisere gravide med behov for utvidet støtte, behandling og hjelp. Anbefalingene gjelder for friske gravide. Retningslinjen og Helsekort for gravide utfyller hverandre og gir en helhetlig oppfølging i svangerskapet.<br> <br> Svangerskapsomsorgen er en tradisjonsrik tjeneste som er godt innarbeidet i den kommunale helse - og omsorgstjenesten. De fleste gravide slutter opp om tilbudet. Fastleger og jordmødre følger anbefalingene i stor grad. Helsekort for gravide benyttes som journal i de fleste svangerskap og gir en god oversikt over svangerskapet og dokumenterer konsultasjonene. Når kvinnen skal føde, gir Helsekort for gravide jordmor og lege en status over forløpet slik at det er mulig å gi kvinnen nødvendig helsehjelp. <br> <br> <strong>Publikasjonsnummer</strong><br> IS-nummer: IS-2735<br> ISBN: 978-82-8081-526-2<br> <br> <strong>Målgrupper</strong><br> Retningslinjen gjelder for helsepersonell i svangerskapsomsorgen som tilbyr tjenester til gravide, samt for gravide og deres familie. Den kommunale svangerskaps- og barselomsorgstjenesten utøves av fastleger, jordmødre og helsesøstre i deler av barselomsorgen. Retningslinjen gjelder også for helsepersonell som yter svangerskapsomsorg til gravide i privat virksomhet. Andre målgrupper kan for eksempel være utdanningsinstitusjoner, barnevern, psykologer, fysioterapeuter, ernæringsfysiologer, frisklivssentraler og andre som yter tjenester til gravide.<br> <br> <strong>Hensikt</strong><br> Målet med retningslinjen er at anbefalingene bidrar til: <ul> <li>at gravide opplever svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen som helhetlig og trygg</li> <li>et faglig forsvarlig tilbud</li> <li>riktige prioriteringer</li> <li>mindre uønsket variasjon</li> </ul> <br> Retningslinjen setter en standard for et faglig forsvarlig tilbud til gravide uten komplikasjoner og risiko. Nasjonale faglige retningslinjer er ikke rettslig bindende, men normerende og retningsgivende. Dersom helsepersonell velger tiltak som avviker fra gjeldende retningslinjer, skal dette dokumenteres i pasientens journal ifølge <a href="https://lovdata.no/forskrift/2000-12-21-1385/%c2%a78">pasientjournalforskriften § 8 h (lovdata.no)</a>.<br> <br> <strong>Arbeidsprosess, organisering og metode</strong><br> Arbeidet har vært prosjektorganisert med en intern styringsgruppe og en arbeidsgruppe i Helsedirektoratet fra mars 2017. Arbeidsgruppen har hatt en bred representasjon fra direktoratet og Folkehelseinstituttet. Mandatet til arbeidsgruppen var å digitalisere retningslinjen, utarbeide kortfattede tekster, redusere antall anbefalinger og inkludere relevante anbefalinger fra andre publiserte produkter fra direktoratet. Retningslinjen bygger på kunnskapsgrunnlaget og anbefalingene fra den tidligere versjonen, IS-1179, og på samsvaret med retningslinjer fra andre land.   <br> <br> Nasjonale faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen IS-1179 fra 2005 var utarbeidet etter en enhetlig metode med vekt på forskningsbasert kunnskap, brukermedvirkning, tverrfaglighet, tydelig og tilgjengelig dokumentasjon og erfaring fra praksis. Flere av anbefalingene videreføres. Andre er godt implementert i praksis og trenger ikke lenger å synliggjøres som egne anbefalinger. Arbeidsgruppen har sett til retningslinjer fra andre land. Svangerskapsomsorgen i Norge praktiseres i stor grad som i land vi vanligvis sammenlikner oss med:  <ul> <li>Verdens helseorganisasjon: <a href="http://www.who.int/reproductivehealth/publications/maternal_perinatal_health/anc-positive-pregnancy-experience/en/">WHO recommendations on antenatal care for a positive pregnancy experience (who.org)</a></li> <li>Danmark: <a href="https://www.sst.dk/da/sundhed/~/media/D76304BDB11F48BBB1E83CBC8E0AD85B.ashx">Anbefalinger for svangreomsorgen (sundhedsstyrelsen.dk) </a></li> <li>Sverige: <a href="http://www.barnmorskeforbundet.se/wp-content/uploads/2016/12/Modrahalsovard-Sexuell-och-Reproduktiv-Halsa-2016-Rev.-Bla-Bok.pdf">Mödrahälsovård, Sexuell och Reproduktiv Hälsa (barnmorskeforbundet.se)</a></li> <li>Storbritannia: <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg62">Antenatal care - routine care for the healthy pregnant woman (nice.org.uk)</a></li> </ul> <br> Følgende områder fra andre publiserte produkter fra direktoratet er inkludert i retningslinjen:  <ul> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet">Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsekort-for-gravide-kontinuasjonsark-veileder-og-plastlomme">Helsekort for gravide med veiledning for utfylling (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="http://www.antibiotikaiallmennpraksis.no/index.php?action=showtopic&topic=FhaQ5szT&j=1">Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Asymptomatisk bakteriuri (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/svangerskapsdiabetes">Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes (helsedirektoratet.no)</a></li> <li>Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen - hvordan avdekke vold. IS-2181. Helsedirektoratet, 2014. </li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/folkehelse/graviditet-fodsel-og-barsel/graviditet-og-svangerskap/overtidige-svangerskap">Overtid i svangerskapet (helsedirektoratet.no)</a></li> <li>RhD-testing av gravide og profylakse til kvinner med Rh-positivt foster. Helsedirektoratet, 2017.</li> </ul> <br> <strong>Anbefalingene er merket som sterke, svake eller krav i lov eller forskrift</strong> <ul> <li>Svake anbefalinger benytter «kan» eller «foreslås». En svak anbefaling indikerer at ulike valg kan være riktig for ulike brukere. Helse- og omsorgspersonell må vurdere sammen med brukeren/pasienten hva som er riktig å gjøre i den enkelte situasjon. Det blir tatt hensyn til den enkelte brukers verdier og preferanser.</li> <li>En sterk anbefaling benytter "bør" eller "anbefales" og indikerer at fordelene veier opp for ulempene. Det innebærer at brukere og helse- og omsorgspersonell i de fleste situasjoner vil mene at det er riktig å følge anbefalingen.  <ul> <li>Hjelpeverbene «skal» eller «må» kan brukes der det vil være faglig uforsvarlig å gjøre noe annet enn anbefalt tiltak. </li> </ul> </li> <li>Formuleringer med hjelpeverb «skal» eller «må» brukes på områder som er begrunnet ut fra lov eller forskrift, og er merket «Krav i lov eller forskrift».</li> </ul> <br> <strong>Videreføring</strong><br> Det viktigste å videreføre er en svangerskapsomsorg som fortsatt er preget av helhet og kontinuitet med forutsigbare pasientforløp. Utover basisprogrammet med åtte konsultasjoner, er tilbudet til gravide behovsprøvd slik at kvinner som trenger det får individuell og målrettet oppfølging. Oppfølging og faglig vurdering gjøres i samarbeid mellom fastlege, jordmor og/eller personell med annen kompetanse. Gravide skal oppleve lave terskler for kontakt med helsetjenesten. Den gravide og hennes partner skal vite hvem som har ansvar for henne i svangerskap, fødsel og barseltid, og hvem de kan kontakte når det oppstår behov for hjelp.<br> <br> <strong>Nytt i denne versjonen</strong><br> Retningslinjen er mindre detaljert og har færre anbefalinger. Det er større oppmerksomhet på levevaner hos gravide. Det er anbefalt mer veiledning og oppfølging i svangerskapet til de som trenger det. På denne bakgrunn er det er ønskelig at gravide kommer tidlig til første konsultasjon. Fastlege og/eller jordmor bør derfor tilby første konsultasjon innen en uke etter at gravide har tatt kontakt med legekontor eller helsestasjon.<br> <br> Retningslinjen har lagt <a href="http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/nye-nordiske-ernaeringsanbefalinger-e-bok-e-kapitler-paa-nettet-naa">Nye Nordiske ernæringsanbefalinger (norden.se) </a>til grunn for anbefalinger om ernæring og fysisk aktivitet. På denne bakgrunn er det anbefaling om jerntilskudd etter måling av serumferritin.<span style="color:rgb(255, 255, 0);"> </span><br> <br> Anbefalinger fra Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes (2017) er inkludert. Flere kvinner vil få tilbud om glukosebelastning for å avdekke svangerskapsdiabetes hos førstegangsgravide eldre enn 25 år. For å avdekke udiagnostisert diabetes/hyperglykemi bør gravide ut fra visse kriterier få tilbud om en blodprøve for å måle langtidsblodsukkeret (glykosylert hemoglobin A, HbA1c) tidlig i svangerskapet.<br> <br> RhD-negative gravide får oppfølging for å forebygge RhD-immunisering og komplikasjoner hos foster/barn. I svangerskapsuke 24 får RhD-negative gravide tilbud om å ta blodprøve til foster RHD-typing og ny screening for blodtypeantistoff. I svangerskapsuke 28 tilbys alle RhD-negative gravide som ikke er RhD-immuniserte og som bærer et RhD positivt foster, rutinemessig anti-D profylakse.<br> <br> Alle gravide får tilbud om blodprøve for hepatitt B-undersøkelse som et ledd i <a href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonal-strategi-for-arbeidet-mot-virale-leverbetennelser-hepatitter/id2504728/">Nasjonal strategi for arbeidet mot virale leverbetennelser (hepatitter) (2016)</a>. <br> <br> I tråd med retningslinje for svangerskapsomsorgen fra 2005 spør helsepersonell gravide om de kjenner fosteraktivitet. Det er nå presisert at helsepersonell bør informere den gravide om fosteraktiviteten.<br> <br> For pasientrettet informasjon, se <a href="https://helsenorge.no/gravid">helsenorge.no</a>./retningslinjer/svangerskapsomsorgen/seksjon?Tittel=svangerskapsdiabetes-20014694
Fosteraktivitethttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=4988FosteraktivitetSvangerskapsomsorgenRetningslinjeseksjon1FalseSvangerskapsomsorgenNasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen (IS-2660) erstatter versjonen IS-1179 utgitt av Sosial- og helsedirektoratet i 2005. Anbefalinger om svangerskapsomsorgen fra ulike retningslinjer publisert av Helsedirektoratet de senere årene er samlet i denne oppdaterte versjonen.<br> <br> Retningslinjen anbefaler et basisprogram for å fremme helse og mestring hos den gravide. Programmet skal bidra til å forebygge sykdom og identifisere gravide med behov for utvidet støtte, behandling og hjelp. Anbefalingene gjelder for friske gravide. Retningslinjen og Helsekort for gravide utfyller hverandre og gir en helhetlig oppfølging i svangerskapet.<br> <br> Svangerskapsomsorgen er en tradisjonsrik tjeneste som er godt innarbeidet i den kommunale helse - og omsorgstjenesten. De fleste gravide slutter opp om tilbudet. Fastleger og jordmødre følger anbefalingene i stor grad. Helsekort for gravide benyttes som journal i de fleste svangerskap og gir en god oversikt over svangerskapet og dokumenterer konsultasjonene. Når kvinnen skal føde, gir Helsekort for gravide jordmor og lege en status over forløpet slik at det er mulig å gi kvinnen nødvendig helsehjelp. <br> <br> <strong>Publikasjonsnummer</strong><br> IS-nummer: IS-2735<br> ISBN: 978-82-8081-526-2<br> <br> <strong>Målgrupper</strong><br> Retningslinjen gjelder for helsepersonell i svangerskapsomsorgen som tilbyr tjenester til gravide, samt for gravide og deres familie. Den kommunale svangerskaps- og barselomsorgstjenesten utøves av fastleger, jordmødre og helsesøstre i deler av barselomsorgen. Retningslinjen gjelder også for helsepersonell som yter svangerskapsomsorg til gravide i privat virksomhet. Andre målgrupper kan for eksempel være utdanningsinstitusjoner, barnevern, psykologer, fysioterapeuter, ernæringsfysiologer, frisklivssentraler og andre som yter tjenester til gravide.<br> <br> <strong>Hensikt</strong><br> Målet med retningslinjen er at anbefalingene bidrar til: <ul> <li>at gravide opplever svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen som helhetlig og trygg</li> <li>et faglig forsvarlig tilbud</li> <li>riktige prioriteringer</li> <li>mindre uønsket variasjon</li> </ul> <br> Retningslinjen setter en standard for et faglig forsvarlig tilbud til gravide uten komplikasjoner og risiko. Nasjonale faglige retningslinjer er ikke rettslig bindende, men normerende og retningsgivende. Dersom helsepersonell velger tiltak som avviker fra gjeldende retningslinjer, skal dette dokumenteres i pasientens journal ifølge <a href="https://lovdata.no/forskrift/2000-12-21-1385/%c2%a78">pasientjournalforskriften § 8 h (lovdata.no)</a>.<br> <br> <strong>Arbeidsprosess, organisering og metode</strong><br> Arbeidet har vært prosjektorganisert med en intern styringsgruppe og en arbeidsgruppe i Helsedirektoratet fra mars 2017. Arbeidsgruppen har hatt en bred representasjon fra direktoratet og Folkehelseinstituttet. Mandatet til arbeidsgruppen var å digitalisere retningslinjen, utarbeide kortfattede tekster, redusere antall anbefalinger og inkludere relevante anbefalinger fra andre publiserte produkter fra direktoratet. Retningslinjen bygger på kunnskapsgrunnlaget og anbefalingene fra den tidligere versjonen, IS-1179, og på samsvaret med retningslinjer fra andre land.   <br> <br> Nasjonale faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen IS-1179 fra 2005 var utarbeidet etter en enhetlig metode med vekt på forskningsbasert kunnskap, brukermedvirkning, tverrfaglighet, tydelig og tilgjengelig dokumentasjon og erfaring fra praksis. Flere av anbefalingene videreføres. Andre er godt implementert i praksis og trenger ikke lenger å synliggjøres som egne anbefalinger. Arbeidsgruppen har sett til retningslinjer fra andre land. Svangerskapsomsorgen i Norge praktiseres i stor grad som i land vi vanligvis sammenlikner oss med:  <ul> <li>Verdens helseorganisasjon: <a href="http://www.who.int/reproductivehealth/publications/maternal_perinatal_health/anc-positive-pregnancy-experience/en/">WHO recommendations on antenatal care for a positive pregnancy experience (who.org)</a></li> <li>Danmark: <a href="https://www.sst.dk/da/sundhed/~/media/D76304BDB11F48BBB1E83CBC8E0AD85B.ashx">Anbefalinger for svangreomsorgen (sundhedsstyrelsen.dk) </a></li> <li>Sverige: <a href="http://www.barnmorskeforbundet.se/wp-content/uploads/2016/12/Modrahalsovard-Sexuell-och-Reproduktiv-Halsa-2016-Rev.-Bla-Bok.pdf">Mödrahälsovård, Sexuell och Reproduktiv Hälsa (barnmorskeforbundet.se)</a></li> <li>Storbritannia: <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg62">Antenatal care - routine care for the healthy pregnant woman (nice.org.uk)</a></li> </ul> <br> Følgende områder fra andre publiserte produkter fra direktoratet er inkludert i retningslinjen:  <ul> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet">Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsekort-for-gravide-kontinuasjonsark-veileder-og-plastlomme">Helsekort for gravide med veiledning for utfylling (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="http://www.antibiotikaiallmennpraksis.no/index.php?action=showtopic&topic=FhaQ5szT&j=1">Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Asymptomatisk bakteriuri (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/svangerskapsdiabetes">Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes (helsedirektoratet.no)</a></li> <li>Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen - hvordan avdekke vold. IS-2181. Helsedirektoratet, 2014. </li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/folkehelse/graviditet-fodsel-og-barsel/graviditet-og-svangerskap/overtidige-svangerskap">Overtid i svangerskapet (helsedirektoratet.no)</a></li> <li>RhD-testing av gravide og profylakse til kvinner med Rh-positivt foster. Helsedirektoratet, 2017.</li> </ul> <br> <strong>Anbefalingene er merket som sterke, svake eller krav i lov eller forskrift</strong> <ul> <li>Svake anbefalinger benytter «kan» eller «foreslås». En svak anbefaling indikerer at ulike valg kan være riktig for ulike brukere. Helse- og omsorgspersonell må vurdere sammen med brukeren/pasienten hva som er riktig å gjøre i den enkelte situasjon. Det blir tatt hensyn til den enkelte brukers verdier og preferanser.</li> <li>En sterk anbefaling benytter "bør" eller "anbefales" og indikerer at fordelene veier opp for ulempene. Det innebærer at brukere og helse- og omsorgspersonell i de fleste situasjoner vil mene at det er riktig å følge anbefalingen.  <ul> <li>Hjelpeverbene «skal» eller «må» kan brukes der det vil være faglig uforsvarlig å gjøre noe annet enn anbefalt tiltak. </li> </ul> </li> <li>Formuleringer med hjelpeverb «skal» eller «må» brukes på områder som er begrunnet ut fra lov eller forskrift, og er merket «Krav i lov eller forskrift».</li> </ul> <br> <strong>Videreføring</strong><br> Det viktigste å videreføre er en svangerskapsomsorg som fortsatt er preget av helhet og kontinuitet med forutsigbare pasientforløp. Utover basisprogrammet med åtte konsultasjoner, er tilbudet til gravide behovsprøvd slik at kvinner som trenger det får individuell og målrettet oppfølging. Oppfølging og faglig vurdering gjøres i samarbeid mellom fastlege, jordmor og/eller personell med annen kompetanse. Gravide skal oppleve lave terskler for kontakt med helsetjenesten. Den gravide og hennes partner skal vite hvem som har ansvar for henne i svangerskap, fødsel og barseltid, og hvem de kan kontakte når det oppstår behov for hjelp.<br> <br> <strong>Nytt i denne versjonen</strong><br> Retningslinjen er mindre detaljert og har færre anbefalinger. Det er større oppmerksomhet på levevaner hos gravide. Det er anbefalt mer veiledning og oppfølging i svangerskapet til de som trenger det. På denne bakgrunn er det er ønskelig at gravide kommer tidlig til første konsultasjon. Fastlege og/eller jordmor bør derfor tilby første konsultasjon innen en uke etter at gravide har tatt kontakt med legekontor eller helsestasjon.<br> <br> Retningslinjen har lagt <a href="http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/nye-nordiske-ernaeringsanbefalinger-e-bok-e-kapitler-paa-nettet-naa">Nye Nordiske ernæringsanbefalinger (norden.se) </a>til grunn for anbefalinger om ernæring og fysisk aktivitet. På denne bakgrunn er det anbefaling om jerntilskudd etter måling av serumferritin.<span style="color:rgb(255, 255, 0);"> </span><br> <br> Anbefalinger fra Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes (2017) er inkludert. Flere kvinner vil få tilbud om glukosebelastning for å avdekke svangerskapsdiabetes hos førstegangsgravide eldre enn 25 år. For å avdekke udiagnostisert diabetes/hyperglykemi bør gravide ut fra visse kriterier få tilbud om en blodprøve for å måle langtidsblodsukkeret (glykosylert hemoglobin A, HbA1c) tidlig i svangerskapet.<br> <br> RhD-negative gravide får oppfølging for å forebygge RhD-immunisering og komplikasjoner hos foster/barn. I svangerskapsuke 24 får RhD-negative gravide tilbud om å ta blodprøve til foster RHD-typing og ny screening for blodtypeantistoff. I svangerskapsuke 28 tilbys alle RhD-negative gravide som ikke er RhD-immuniserte og som bærer et RhD positivt foster, rutinemessig anti-D profylakse.<br> <br> Alle gravide får tilbud om blodprøve for hepatitt B-undersøkelse som et ledd i <a href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonal-strategi-for-arbeidet-mot-virale-leverbetennelser-hepatitter/id2504728/">Nasjonal strategi for arbeidet mot virale leverbetennelser (hepatitter) (2016)</a>. <br> <br> I tråd med retningslinje for svangerskapsomsorgen fra 2005 spør helsepersonell gravide om de kjenner fosteraktivitet. Det er nå presisert at helsepersonell bør informere den gravide om fosteraktiviteten.<br> <br> For pasientrettet informasjon, se <a href="https://helsenorge.no/gravid">helsenorge.no</a>./retningslinjer/svangerskapsomsorgen/seksjon?Tittel=fosteraktivitet-20014697
Overtidig svangerskaphttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=4989Overtidig svangerskapSvangerskapsomsorgenRetningslinjeseksjon1FalseSvangerskapsomsorgenNasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen (IS-2660) erstatter versjonen IS-1179 utgitt av Sosial- og helsedirektoratet i 2005. Anbefalinger om svangerskapsomsorgen fra ulike retningslinjer publisert av Helsedirektoratet de senere årene er samlet i denne oppdaterte versjonen.<br> <br> Retningslinjen anbefaler et basisprogram for å fremme helse og mestring hos den gravide. Programmet skal bidra til å forebygge sykdom og identifisere gravide med behov for utvidet støtte, behandling og hjelp. Anbefalingene gjelder for friske gravide. Retningslinjen og Helsekort for gravide utfyller hverandre og gir en helhetlig oppfølging i svangerskapet.<br> <br> Svangerskapsomsorgen er en tradisjonsrik tjeneste som er godt innarbeidet i den kommunale helse - og omsorgstjenesten. De fleste gravide slutter opp om tilbudet. Fastleger og jordmødre følger anbefalingene i stor grad. Helsekort for gravide benyttes som journal i de fleste svangerskap og gir en god oversikt over svangerskapet og dokumenterer konsultasjonene. Når kvinnen skal føde, gir Helsekort for gravide jordmor og lege en status over forløpet slik at det er mulig å gi kvinnen nødvendig helsehjelp. <br> <br> <strong>Publikasjonsnummer</strong><br> IS-nummer: IS-2735<br> ISBN: 978-82-8081-526-2<br> <br> <strong>Målgrupper</strong><br> Retningslinjen gjelder for helsepersonell i svangerskapsomsorgen som tilbyr tjenester til gravide, samt for gravide og deres familie. Den kommunale svangerskaps- og barselomsorgstjenesten utøves av fastleger, jordmødre og helsesøstre i deler av barselomsorgen. Retningslinjen gjelder også for helsepersonell som yter svangerskapsomsorg til gravide i privat virksomhet. Andre målgrupper kan for eksempel være utdanningsinstitusjoner, barnevern, psykologer, fysioterapeuter, ernæringsfysiologer, frisklivssentraler og andre som yter tjenester til gravide.<br> <br> <strong>Hensikt</strong><br> Målet med retningslinjen er at anbefalingene bidrar til: <ul> <li>at gravide opplever svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen som helhetlig og trygg</li> <li>et faglig forsvarlig tilbud</li> <li>riktige prioriteringer</li> <li>mindre uønsket variasjon</li> </ul> <br> Retningslinjen setter en standard for et faglig forsvarlig tilbud til gravide uten komplikasjoner og risiko. Nasjonale faglige retningslinjer er ikke rettslig bindende, men normerende og retningsgivende. Dersom helsepersonell velger tiltak som avviker fra gjeldende retningslinjer, skal dette dokumenteres i pasientens journal ifølge <a href="https://lovdata.no/forskrift/2000-12-21-1385/%c2%a78">pasientjournalforskriften § 8 h (lovdata.no)</a>.<br> <br> <strong>Arbeidsprosess, organisering og metode</strong><br> Arbeidet har vært prosjektorganisert med en intern styringsgruppe og en arbeidsgruppe i Helsedirektoratet fra mars 2017. Arbeidsgruppen har hatt en bred representasjon fra direktoratet og Folkehelseinstituttet. Mandatet til arbeidsgruppen var å digitalisere retningslinjen, utarbeide kortfattede tekster, redusere antall anbefalinger og inkludere relevante anbefalinger fra andre publiserte produkter fra direktoratet. Retningslinjen bygger på kunnskapsgrunnlaget og anbefalingene fra den tidligere versjonen, IS-1179, og på samsvaret med retningslinjer fra andre land.   <br> <br> Nasjonale faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen IS-1179 fra 2005 var utarbeidet etter en enhetlig metode med vekt på forskningsbasert kunnskap, brukermedvirkning, tverrfaglighet, tydelig og tilgjengelig dokumentasjon og erfaring fra praksis. Flere av anbefalingene videreføres. Andre er godt implementert i praksis og trenger ikke lenger å synliggjøres som egne anbefalinger. Arbeidsgruppen har sett til retningslinjer fra andre land. Svangerskapsomsorgen i Norge praktiseres i stor grad som i land vi vanligvis sammenlikner oss med:  <ul> <li>Verdens helseorganisasjon: <a href="http://www.who.int/reproductivehealth/publications/maternal_perinatal_health/anc-positive-pregnancy-experience/en/">WHO recommendations on antenatal care for a positive pregnancy experience (who.org)</a></li> <li>Danmark: <a href="https://www.sst.dk/da/sundhed/~/media/D76304BDB11F48BBB1E83CBC8E0AD85B.ashx">Anbefalinger for svangreomsorgen (sundhedsstyrelsen.dk) </a></li> <li>Sverige: <a href="http://www.barnmorskeforbundet.se/wp-content/uploads/2016/12/Modrahalsovard-Sexuell-och-Reproduktiv-Halsa-2016-Rev.-Bla-Bok.pdf">Mödrahälsovård, Sexuell och Reproduktiv Hälsa (barnmorskeforbundet.se)</a></li> <li>Storbritannia: <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg62">Antenatal care - routine care for the healthy pregnant woman (nice.org.uk)</a></li> </ul> <br> Følgende områder fra andre publiserte produkter fra direktoratet er inkludert i retningslinjen:  <ul> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet">Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsekort-for-gravide-kontinuasjonsark-veileder-og-plastlomme">Helsekort for gravide med veiledning for utfylling (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="http://www.antibiotikaiallmennpraksis.no/index.php?action=showtopic&topic=FhaQ5szT&j=1">Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Asymptomatisk bakteriuri (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/svangerskapsdiabetes">Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes (helsedirektoratet.no)</a></li> <li>Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen - hvordan avdekke vold. IS-2181. Helsedirektoratet, 2014. </li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/folkehelse/graviditet-fodsel-og-barsel/graviditet-og-svangerskap/overtidige-svangerskap">Overtid i svangerskapet (helsedirektoratet.no)</a></li> <li>RhD-testing av gravide og profylakse til kvinner med Rh-positivt foster. Helsedirektoratet, 2017.</li> </ul> <br> <strong>Anbefalingene er merket som sterke, svake eller krav i lov eller forskrift</strong> <ul> <li>Svake anbefalinger benytter «kan» eller «foreslås». En svak anbefaling indikerer at ulike valg kan være riktig for ulike brukere. Helse- og omsorgspersonell må vurdere sammen med brukeren/pasienten hva som er riktig å gjøre i den enkelte situasjon. Det blir tatt hensyn til den enkelte brukers verdier og preferanser.</li> <li>En sterk anbefaling benytter "bør" eller "anbefales" og indikerer at fordelene veier opp for ulempene. Det innebærer at brukere og helse- og omsorgspersonell i de fleste situasjoner vil mene at det er riktig å følge anbefalingen.  <ul> <li>Hjelpeverbene «skal» eller «må» kan brukes der det vil være faglig uforsvarlig å gjøre noe annet enn anbefalt tiltak. </li> </ul> </li> <li>Formuleringer med hjelpeverb «skal» eller «må» brukes på områder som er begrunnet ut fra lov eller forskrift, og er merket «Krav i lov eller forskrift».</li> </ul> <br> <strong>Videreføring</strong><br> Det viktigste å videreføre er en svangerskapsomsorg som fortsatt er preget av helhet og kontinuitet med forutsigbare pasientforløp. Utover basisprogrammet med åtte konsultasjoner, er tilbudet til gravide behovsprøvd slik at kvinner som trenger det får individuell og målrettet oppfølging. Oppfølging og faglig vurdering gjøres i samarbeid mellom fastlege, jordmor og/eller personell med annen kompetanse. Gravide skal oppleve lave terskler for kontakt med helsetjenesten. Den gravide og hennes partner skal vite hvem som har ansvar for henne i svangerskap, fødsel og barseltid, og hvem de kan kontakte når det oppstår behov for hjelp.<br> <br> <strong>Nytt i denne versjonen</strong><br> Retningslinjen er mindre detaljert og har færre anbefalinger. Det er større oppmerksomhet på levevaner hos gravide. Det er anbefalt mer veiledning og oppfølging i svangerskapet til de som trenger det. På denne bakgrunn er det er ønskelig at gravide kommer tidlig til første konsultasjon. Fastlege og/eller jordmor bør derfor tilby første konsultasjon innen en uke etter at gravide har tatt kontakt med legekontor eller helsestasjon.<br> <br> Retningslinjen har lagt <a href="http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/nye-nordiske-ernaeringsanbefalinger-e-bok-e-kapitler-paa-nettet-naa">Nye Nordiske ernæringsanbefalinger (norden.se) </a>til grunn for anbefalinger om ernæring og fysisk aktivitet. På denne bakgrunn er det anbefaling om jerntilskudd etter måling av serumferritin.<span style="color:rgb(255, 255, 0);"> </span><br> <br> Anbefalinger fra Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes (2017) er inkludert. Flere kvinner vil få tilbud om glukosebelastning for å avdekke svangerskapsdiabetes hos førstegangsgravide eldre enn 25 år. For å avdekke udiagnostisert diabetes/hyperglykemi bør gravide ut fra visse kriterier få tilbud om en blodprøve for å måle langtidsblodsukkeret (glykosylert hemoglobin A, HbA1c) tidlig i svangerskapet.<br> <br> RhD-negative gravide får oppfølging for å forebygge RhD-immunisering og komplikasjoner hos foster/barn. I svangerskapsuke 24 får RhD-negative gravide tilbud om å ta blodprøve til foster RHD-typing og ny screening for blodtypeantistoff. I svangerskapsuke 28 tilbys alle RhD-negative gravide som ikke er RhD-immuniserte og som bærer et RhD positivt foster, rutinemessig anti-D profylakse.<br> <br> Alle gravide får tilbud om blodprøve for hepatitt B-undersøkelse som et ledd i <a href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonal-strategi-for-arbeidet-mot-virale-leverbetennelser-hepatitter/id2504728/">Nasjonal strategi for arbeidet mot virale leverbetennelser (hepatitter) (2016)</a>. <br> <br> I tråd med retningslinje for svangerskapsomsorgen fra 2005 spør helsepersonell gravide om de kjenner fosteraktivitet. Det er nå presisert at helsepersonell bør informere den gravide om fosteraktiviteten.<br> <br> For pasientrettet informasjon, se <a href="https://helsenorge.no/gravid">helsenorge.no</a>./retningslinjer/svangerskapsomsorgen/seksjon?Tittel=overtidig-svangerskap-20014700