- Kosttiltak er grunnpilaren i behandling av svangerskapsdiabetes.
- Det foreslås at første kontroll hos fastlege eller annen behandlingsansvarlig gjøres etter ca 1-2 uker etter diagnosetidspunkt, deretter med 2-4 ukers mellomrom så sant egenmålingene er innenfor behandlingsmålene.
- Dersom flere egenmålinger (rundt 3) er over behandlingsmålene i løpet av en 14 dagers periode, bør kvinnen henvises til spesialisthelsetjenesten.
- Behandling med glukosesenkende legemidler ved svangerskapsdiabetes er en spesialistoppgave. HbA1c bør måles når kvinnen ikke oppnår behandlingsmålene.
- Postpartum oppfølging av kvinner med svangerskapsdiabetes bør planlegges i svangerskapet og ansvaret for dette avklares før fødsel. Det bør lages en plan for oppfølging etter fødsel som omfatter informasjon om forebyggende livsstilstiltak og testing med HbA1c.
Kvinner med fastende glukose 5,3-6,9 mmol/l og/eller 2 timers glukose 9,0-11,0 mmol/l etter glukosebelastning har svangerskapsdiabetes og bør få oppstart av behandling
Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Kontrollhyppighet
Etter at kvinnen har fått muntlig og skriftlige kostråd og opplæring i egenmåling, er det viktig å vurdere effekten på kvinnens glukosenivåer. Effekten av å gå over til en moderat lav GI kost kommer raskt, og bør kunne ses før det er gått en uke. Første påfølgende kontroll bør derfor gjennomføres raskt. Kvinnen vil også ofte ha behov for å få svar på spørsmål eller å få noen av rådene utdypet eller gjentatt. Når kvinnen føler seg trygg på hvilken kost hun bør bruke, og kan vurdere om egenmålingene er innenfor behandlingsmålene, kan intervallet økes etter en individuell vurdering. Evidensen for effekt av behandling er særlig knyttet til effekten av den samlede behandlingspakken som omfatter kostholdsendring, råd om daglig fysisk aktivitet og egenmåling av glukose, samt insulinbehandling når behandlingsmålene ikke oppnås med livsstilstiltak alene.
Henvisning
Det foreslås at kvinner med svangerskapsdiabetes som behandles med livsstilsintervensjon i primærhelsetjenesten henvises til ultralydundersøkelse ved fødepoliklinikk i uke 36, men dersom både fedme og svangerskapsdiabetes bør hun henvises ved diagnosetidspunkt. Det er viktig at kvinnen raskt henvises videre dersom hun ikke når behandlingsmålene etter 1-2 uker.
Dersom behandlingsmålene (fastende glukose: <5,3 mmol/l og glukose 2 timer etter måltidets start: <6,7mmol/l) ikke nås etter primæropplæring i egenmåling og kostråd i løpet av 1-2 uker, og der man ikke kan se at ytterligere kostendring vil gi verdier i normalområdet, er det naturlig å henvise til spesialist for vurdering av behandling med glukosesenkende legemidler. Dette vil være aktuelt for 20-50 % av kvinner med svangerskapsdiabetes.
I de fleste land er behandling av svangerskapsdiabetes en spesialistoppgave. Dette gjelder ikke minst vurdering av og gjennomføring av behandling med legemidler. Insulin har vært standardbehandling ved svangerskapsdiabetes når kostråd og andre livsstilstiltak ikke er tilstrekkelig til å holde fastende eller postprandialt glukosenivå under behandlingsmålene for glukose. Men nå anses også metformin som et alternativ (se egen anbefaling).
Kontrollhyppighet
Det er ikke foretatt en kunnskapsoppsummering for kontrollintervall. Endring av helserelatert atferd kan være utfordrende og kreve mye av den enkelte. Regelmessig oppfølging og støtte fra helsepersonell kan være avgjørende for at kvinnen mestrer den samlede behandlingen best mulig. Det vil være store individuelle forskjeller i hvor tett oppfølging den enkelte vil trenge.
Populasjon (P)
Gravide med svangerskapsdiabetes
Tiltak (I)
Kost- og mosjonsveiledning, glukosemonitorering, samt insulin ved behov
Sammenligning (C)
Ingen behandling
Utfall (O)
Overvekt eller fedme hos barn (over 85-percentilen), Diabetes hos barnet , IGT hos barnet, Stor for gestasjonsalder, Peri- og neonatal død, Small for gestational age (SGA), Preeklampsi, Keisersnitt, Depresjon som følge av diagnose , Fastsittenede skuldre, Makrosomi (fødselsvekt >4000g), Overføring nyfødtintensiv, Vektøkning hos mor, Angst som følge av diagnose/behandling , Angst som følge av diagnose/behandling
Beskrivelse av inkluderte studier
Vi har moderat tillit til effektestimatene for at behandling som beskrevet reduserer
- preeklampsi med 38%
- fastsittende skuldre med 58%
- makrosomi (fødselsvekt > 4000 g) med 50%
- LGA med 58%
Vi har lav tillit til effektestimatene for at behandling som beskrevet ikke reduserer
- SGA
- Sectio
- overflytting til nyfødtenhet
Vi har lav tillit til effektestimatene at behandling som beskrevet reduserer
- vektøkning hos mor
Vi har veldig lav tillit til effektestimatene for at behandling som beskrevet reduserer
- perinatal død (veldig få hendelser i nyere studier)
- senere fedme eller diabetes hos barnet
- senere diabetes hos mor
22. S Thangaratinam, E Rogozinska, K Jolly, S Glinkowski, T Roseboom, J W Tomlinson, R Kunz, B W Mol, A Coomarasamy, K S Khan. Effects of interventions in pregnancy on maternal weight and obstetric outcomes: meta-analysis of randomised evidence.. BMJ (British Medical Journal). 2012. 10.1136/bmj.e2088.
23. Lisa Hartling, Donna M Dryden, Alyssa Guthrie, Melanie Muise, Ben Vandermeer, Lois Donovan. Benefits and harms of treating gestational diabetes mellitus: a systematic review and meta-analysis for the U.S. Preventive Services Task Force and the National Institutes of Health Office of Medical Applications of Research.. Annals of Internal Medicine. 2013. 10.7326/0003-4819-159-2-201307160-00661.
24. Karl Horvath, Klaus Koch, Klaus Jeitler, Eva Matyas, Ralf Bender, Hilda Bastian, Stefan Lange, Andrea Siebenhofer. Effects of treatment in women with gestational diabetes mellitus: systematic review and meta-analysis.. BMJ (British Medical Journal). 2010. 10.1136/bmj.c1395.
25. Maicon Falavigna, Maria I Schmidt, Janet Trujillo, Luísia F Alves, Eliana R Wendland, Maria R Torloni, Stephen Colagiuri, Bruce B Duncan. Effectiveness of gestational diabetes treatment: a systematic review with quality of evidence assessment.. Diabetes Research and Clinical Practice. 2012. 10.1016/j.diabres.2012.09.002.
26. Gabriela J Prutsky, Juan Pablo Domecq, Zhen Wang, Barbara G Carranza Leon, Tarig Elraiyah, Mohammed Nabhan, Vishnu Sundaresh, Adrian Vella, Victor M Montori, M Hassan Murad. Glucose targets in pregnant women with diabetes: a systematic review and meta-analysis.. JCEM (The Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism). 2013. 10.1210/jc.2013-2461.
27. Heidi Porter, Sandra Lookinland, Michael A Belfort. Evaluation of a new real-time blood continuous glucose monitoring system in pregnant women without gestational diabetes. A pilot study.. The Journal of Perinatal & Neonatal Nursing. 2004.
Siste faglige endring: 25. juni 2018 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2019). Kvinner med fastende glukose 5,3-6,9 mmol/l og/eller 2 timers glukose 9,0-11,0 mmol/l etter glukosebelastning har svangerskapsdiabetes og bør få oppstart av behandling [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 25. juni 2018, lest 24. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/svangerskapsdiabetes/behandling-av-svangerskapsdiabetes/tilby-informasjon-kostrad-og-opplaering-i-egenmaling-av-glukose-ved-diagnosetidspunkt/kvinner-med-fastende-glukose-53-69-mmoll-ogeller-2-timers-glukose-90-110-mmoll-etter-glukosebelastning-har-svangerskapsdiabetes-og-bor-fa-oppstart-av-behandling
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no